Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juni

2024

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

rettspraksis.no

Det er kommet et nytt nettsted Rettspraksis.no som blant annet har dommer som tidligere har ligget bak betalingsmuren til Lovdata. Ikke alle er like begeistret for nettstedet,[1][2] men selv mener jeg at søk og erstatt på navn og påsetting av sidetall ikke er tilstrekkelig til å utløse opphavsrett. Noen sentrale sider hos nettstedet er Om-siden, OSS-siden, opphavsrett, og personvern.

Det er også verd å merke seg åndsverksloven §9, «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.» Jeg mener «offisielle oversettelser» dekker formatskifter og korrektur, men andre kan nok være uenige med meg om dette.

Det kan være et problem med databasevernet, men hvis det er skapt en monopolsituasjon på materiale som skulle vært fritt tilgjengelig, så kan nok også dette bli vanskelig å forfølge. Jeg tror vel databasevernet er det mest problematiske for nettstedet.

Vi har over 3000 lenker til Lovdata, men det er nok ikke så mye som gjelder domsslutninger. Et søk på intitle:saken(søk) gir et nokså begrenset antall treff. Det er i hovedsak domsslutninger som ligger på Rettspraksis.no. Fordi det kan komme flere domsslutninger i en sak, så mener jeg dette er best beskrevet med beskrevet i kilde (P1343) inne på Wikidata, og så referanse-URL (P854) for å peke på den enkelte domsslutningen. Generering av lenker via citoid fungerer ikke som forventet, men det fremgår av spesialsiden «siteringshjelp» hvordan de ønsker å bli referert. Jeg kan gi dem beskjed om at noe skaper problemer med citoid.

Jeg mener vi nokså trygt kan lenke til nettstedet, men blir det problemer så fjerner vi lenkene. Det er vel nokså likt situasjonen vi har nå med YouTube. Tidligere var nok også situasjonen med Kartverket nokså likt den vi har nå med Lovdata. — Jeblad 25. mai 2018 kl. 12:30 (CEST)

Dommene er jo anonymisert på navn og fødselsdato. Dermed blir det umulig å lenke en person til en dom. Denne dommen https://rettspraksis.no/wiki/HR-1988-00099k er jo mot en :minister i Quislings regjering. men jeg mener den ikke kan brukes i en artikkel på wikipedia. Mvh Pmt (diskusjon) 25. mai 2018 kl. 22:52 (CEST)

Dommer er stort sett anonymisert, det gjelder også på Lovdata. Dommene kan likevel gjenfinnes utfra deres innhold og tidspunkt. — Jeblad 26. mai 2018 kl. 11:57 (CEST)

Da har Lovdata fått en midlertidig forføyning mot Rettspraksis med grunnlag i databasevernet.[3] — Jeblad 1. jun. 2018 kl. 15:52 (CEST)

Nobelpris-emblemet, igjen

I mars hadde vi en tråd om nobelpris-emblemet, men etter å ha sett på artikkel om Sigrid Undset ser det ut som lite har skjedd? Det synes å være almen enighet om at slik det er nå, kan vi ikke ha det. Er det mulig å få på plass et oppsett som ser bedre ut? Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:41 (CEST)

Det er kanskje et spørsmål om hvor ofte slikt skal nevnes. Det står i ingressen og i infoboksen. Holder ikke det? Hilsen GAD (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 18:18 (CEST)

For min del må gjerne emblemet fjernes. Det er også flere språkversjoner av Wikipedia som ikke har noe slikt emblem, se Sigrid Undset på engelskspråklig Wikipedia, og Sigrid Undset på franskspråklig Wikipedia. Hvis ingen motsetter seg det kan jeg godt gå gjennom artikler til alle som har fått nobelpris og fjerne emblemet. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 19:22 (CEST)

Enig, ikke pent slik det står klemt ved infoboksen, i alle fall ikke slik det vise på min stor skjerm. Det er jo en seksjon som heter utmerkelser (for Undset i alle fall), kanskje flytte dit om mulig? --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mai 2018 kl. 23:27 (CEST)

Eksempel på hvordan utlegget vil bli, med Nobelprisen over resten av lista.

Selvfølgelig kan vi ha det slik, det er ikke verdens undergang om noen ikke liker designet. Raden for utmerkelser i infoboksen har vært utsatt for nokså mye kritikk, og det virker ikke lurt å støtte seg på denne før denne er gitt en bedre utforming. Utmerkelser i infoboksen bør nok diskuteres før en gjør noe med Nobelpris-merket, og da ender en opp med å diskutere hvordan lista skal ordnes. [Ordning av heterogene lister er et ikke-trivielt problem. For eksempel; hvor plasseres Kongens fortjenstmedalje i en liste av St. Olavs Orden (enkelt, for de er alle norske), og hvor går Svärdsorden (hopla, den er svensk)…] — Jeblad 29. mai 2018 kl. 11:47 (CEST)

Til Erik d.y.: Jeg synes emblemet bør fjernes helt. I artiklene er det nevnt i ingressen, i selve artikkelen, i infoboksen og nederst i artikkelen, ved én eller flere kategorier. Det må være mer enn nok. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 11:50 (CEST)

Såvidt jeg husker fra forrige diskusjon var et argument at det kanskje ikke er riktig å fremheve en pris på denne måten. Nobelprisen henger høyt, men det gjør også en del andre priser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mai 2018 kl. 23:23 (CEST)

Til Jeblad: Vi snakker ikke om verdens undergang, men en liten forbedring av noen av våre artikler. Malen passer dårlig inn, og i og med at prisen nevnes et antall ganger i artiklene er det ikke noe behov for å ha den der. Følgelig bør den fjernes, og det kan jeg godt ta på meg, om ingen motsetter seg det. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 13:00 (CEST)

Fjern heller hele emblemet.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 13:08 (CEST)

Jeg liker den. --- Løken (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 13:20 (CEST)

En slags middelvei kan være å legge på medaljemerker på noen utvalgte utmerkelser i infoboksen, og så sortere de fremst i lista. Det gjør at de vil bli naturlig fremhevet. Dernest er det vel et spørsmål om sorteringen bør være kronologisk eller ordnet på annet vis. [I bildet til høyre er det vist et eksempel. Hvis de ligger i løpende tekst så kan de være større enn om de ligger i en ordnet liste. Det er uansett begrenset hvor store disse emblemene kan være, så de må være sterkt stiliserte.] — Jeblad 30. mai 2018 kl. 18:11 (CEST)

Det virker ikke som det er noen interesse for denne løsningen. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 11:26 (CEST)

Globale brukerinnstillinger

Det kommer et valg for å slå på «globale brukerinstillinger» under «grunnleggende informasjon» på brukerdata. Beskjeden på Wikipedia:Notiser/Arkiv/2018/mai#Tech News: 2018-22 sier at det er påslått, men det kommer nok med utrullingen på torsdag eller fredag. Det er mer info på mw:Help:Extension:GlobalPreferences. — Jeblad 29. mai 2018 kl. 16:17 (CEST)

Ser ut som om dette har gått i baill… — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 19:14 (CEST)

Drabantby

Drabantby er koblet til en:Satellite town, noen som har greie på dette og kan sjekke om det er riktig kobling?? --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jun. 2018 kl. 15:55 (CEST)

Spesielt greie på det har jeg ikke, men jeg synes det kommer ganske klart frem tidlig i de respektive artiklene at det er forskjellige konsepter. Drabantbyer anlegges som en del av byplanleggingen, men satellite towns fantes fra før og planlegger seg selv. Ters (diskusjon) 1. jun. 2018 kl. 17:36 (CEST)

Det er vel egentlig glidende overganger her, og kanskje vel så mye et spørsmål om konnotasjon som direkte én-til-én-oversettelse. Personlig syns jeg «Satellite town» er en grei lenke, en drabant er jo på en måte en satellitt. Et alternativ er kanskje en:Housing estate, som vanligvis kare kalles estate, men det har en litt negativ (sosial) bismak, ihvertfall på britisk-engelsk. På den annen side gjelder (eller gjaldt?) det kanskje også det norske begrepet «drabantby»? Asav (diskusjon) 1. jun. 2018 kl. 17:52 (CEST)

De drabantbyene som listes opp i vår artikkel om drabantbyer er ikke selvstendige byer. Lambertseter og Groruddalen styres fra Oslo rådhus, om enn med litt grad av selvstyre slik Oslo gir sine bydeler. En satellite town derimot er klart definert som fullstendig politisk/administrativt selvstendig fra byen de er satellitt til, og med bystatus fra gammelt av. I Oslo-området er de stedene som passer best til begrepet satellite towns Drammen, Hønefoss og byene nedover i Østfold og Vestfold. Asker, Sandvika, Lillestrøm og Ski ser ut til å passe beskrivelsen en:Edge city, siden bystatusen er av nyere dato. en:Suburb har en or i definisjonen sin (vel, den har to, men det er den andre jeg referer til, siden den første virker å være inni venstresiden til den andre), og synes det norske begrepet drabantby passer med det som står til venstre og forstad med det til høyre. Forstad kan riktignok også overlappe med edge city. Housing estate virker som noe i spekteret byggefelt til drabantby, siden det er lagd av én eiendom og utbygd av én utbygger. Men det er godt mulig at disse artiklene ikke burde vært koblet til samme Wikidata-element i det hele tatt, fordi det strengt talt ikke er det samme konseptet, og at man burde hatt egne artikler på norsk om disse fenomenene beskrevet på engelsk Wikipedia, som kanskje ikke finnes i Norge fordi befolkningsgrunnlaget er for lite. Ters (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 14:09 (CEST)

Temaet diskuteres også i Aftenposten https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/7lAO8W/Men-de-er-ikke-drabantbyer-noen-av-dem-Ingen--Lars-Thue

Kategorisering av avvik mot Wikidata

Under Kategori:Artikler hvor elementer avviker er det kategorier for å spore hvor det er avvik mot Wikidata. Disse avvikene indikerer at enten vi, eller Wikidata, har gjort noe som gjør verdiene ulike. Svært ofte er dette en indikasjon på at noe er feil hos oss eller hos Wikidata, men avviket kan også være ekstra fritekst i feltene. Tidligere var mengden false positive i disse kategoriene svært høy, men jeg tror den skal være mindre nå.

Endringene utløser veldig mye aktivitet på serverne, nesten alle biografier blir berørt, så det kan nok gå et døgn eller mer før alle oppføringer er korrigert. Har satt en bot til å sparke til artikler med kjente avvik, men det er over 30k artikler. — Jeblad 1. jun. 2018 kl. 20:23 (CEST)

Kjøringen er ferdig, men de to kategoriene Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata og Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata‎ inneholder fortsatt svært mange avvik. Den første får mange avvik fordi egenskapen i elementet ofte har flere oppføringer, og fordi vår lokalt påførte verdi ofte er en generalisering. Den andre får mange avvik fordi vi ikke har ryddet opp i lokale bilder, muligens fordi vi har prioritert å ha en billedtekst i infoboksen. Resten av kategoriene ser ut til å ha fått rundt 40% færre oppføringer. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 11:23 (CEST)

At wikipedia på norsk har et annet bilde for å illustrere i en infoboks, trenger jo ikke være negativt (for en artikkel på norsk). Bildet i motsetning til f.eks en fødselsdato trenger jo ikke å være statisk. Mvh Pmt (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 11:41 (CEST)

Uttrykket «ryddet opp i lokale bilder» er kanskje litt uheldig. Mange av bildene vi har valgt å bruke lokalt er bedre enn de som er lenket på Wikidata. Et tilhørende problem er hvordan vi lager en billedtekst til et bilde hvis det hentes fra Wikidata. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 15:11 (CEST)

Bildetekst til bilder hentet fra wikidata hentes med å bruke bildetekst (P2096) som kvalifikator på bilde (P18) og språk bokmål lenking liten tekst (small) i ev bildetekst virker også. Se Søren Jaabæk (Q2067917) Søren Jaabæk Mvh Pmt (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 15:38 (CEST)

Såvidt jeg vet er dette brukt helt unntaksvis. I det aktuelle eksempelet er det brukt html- og wikiformatering i billedteksten, og dette er det en del som ikke ønsker pga sikkerhetsproblemene det utløser. Hvorvidt vi skal eller ikke skal lagre billedtekst på Wikidata er en interessant diskusjon, men hører nok hjemme i en ny tråd. (Jeg er for billedtekst på Wikidata, men ikke med html-kode.) — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 17:03 (CEST)

Odin-relasjoner

Hei jeg ser at det nylig er opprettet en artikkel om Son of odin norge med en ekstern lenke i teksten til en bloggside som ble opprettet i går med et innlegg. Men siden navnelikheten til den tidligere opprettede artikkelen om Odins soldater men som ikke sier noe om at den er oppløst noe som kan se ut som hevdes i denne NRK-artikkelen – Odins soldater er lagt ned, datert 6. januar 2017. Noen sammenheng mellom disse organisasjonene og er den sist opprettede en egen eller bare en etterfølger for den første med noe omskriving av navnet. er det en etterfølger er det vel greit og oppdaterer den gamle artikkelen, hvis ikke så er det vel en klar hurtigslett-kandidat. Ps. angående navnet på den sist opprettede artikkelen så er det et musikkalbumartikkel med samme navn og en oversikt over Odins sønner på en:wp. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 19:09 (CEST)

Avanserte søk med deepcategory

Det finnes en parameter deepcategory som kan brukes under søk. Dette tar med artikler nokså dypt nede under en rotkategori. Tidligere fungerte ikke denne som den skulle for nowiki, men dette problemet er blitt fikset. Et eksempel på et slikt søk er deepcategory:"Verneområder i Norge" incategory:"Verneområder opprettet i 1990"(søk) Dette søket vil inkludere alle kategorier under «Verneområder i Norge» og så trekke ut alle «Verneområder opprettet i 1990».

Oppslaget på deepcategory går ned fem kategorier, og det er dermed ganske tungt hvis det inkluderer store kategorier. Den vil også begrenses hvis søket ekspanderer til mer enn 256 kategorier totalt. Det er mer om slike avanserte søk på mw:Help:CirrusSearch. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 20:33 (CEST)

Personer kjent for kriminelle forhold eller lignende

Temaet har vært opp før, men jeg vil gjerne gjøre folket oppmerksom på Geir Spanien som jeg er sterkt i tvil om WP skal ha. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 13:36 (CEST)

Tja, det står i ingressen at han er kampsportutøver men ikke av hvilken type eller hvilke meritter vedkommende har fått innenfor sin kampsport. Det kan jo være en inklusjonsgrunn liggende der som ikke er belyst, og mulig aktuell aktiv karriere som kampsport utøver kan nok være i perioden 1980-1995, før internettet ordentlig skjøt fart. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 13:43 (CEST) ; utdyping -- 3. jun. 2018 kl. 13:47 (CEST)

Om han vant noen vesentlige mesterskap kan det være grunn til inkludering, men jeg er mer i tvil om disse gråsoneaktiviteten han var involvert i, selv om det er omtalt i media er jeg tvil. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 14:12 (CEST)

Inklusjon pga mengden medieomtale. — Jeblad 3. jun. 2018 kl. 23:32 (CEST)

Artikkelen er slettenominert, t.o. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2018 kl. 16:51 (CEST)

Den var satt opp for hurtigsletting, noe jeg ikke kan se det var grunnlag for, så satte den opp for ordinær sletting.

Jeg lurer på om det burde finnes kriterier for yrkeskriminelle. Det er en del av dem, og det er ikke særlig vanskelig å finne dem iom at de er gjengangere i nettavisene. — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 21:30 (CEST)

Kirkesøk

Nettstedet Kirkesøk er oppdatert, åpenbart med et nytt publiseringssystem. Ingen av de gamle lenkene går til riktig kirkeoppslag. I stedet blir de omdirigert til forsiden. De nye oppslagene har adresser med nisifrede tall. Er det noen som kjenner til tabeller og metoder som kan brukes for å endre dette uten å måtte oppdatere hver enkelt lenke manuelt? Vinguru (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 09:35 (CEST)

Nettstedet har ikke engang en fungerende robots.txt, og dermed ingen henvisning til en sitemap. Virker igrunnen som om disse folka forsøker å unngå bruk av sidene. Sjekket sider for noen kirker, og det virker ikke som søkemotorer finner dem. Skriver om løsningen for leksikonoppslaget, den vil finne frem i slikt, men vet ikke når den blir ferdig. Det må settes opp siteid for disse søkene, og det tar en uke eller to. [Deler av siden laster fra usikre kilder, så enkelte nettlesere kommer til å blokkere nettstedet i løpet av sommeren.] — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 10:48 (CEST)

Posta en request for en ny siteid; d:Wikidata:Property proposal/Church of Norway building ID. Som vanlig trenger denne support for å gå gjennom. — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 12:25 (CEST)

Samme skjedde hos Arkivverket, såvidt jeg husker. Lite gjennomtenkt, spør du meg. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2018 kl. 00:47 (CEST)

Gjenbruk av artikler fra Store norske leksikon

Vi har noen artikler som er kopiert fra Store norske leksikon (SNL), og merket på diskusjonssiden for de, se f.eks Daniellcellen. Men når vi ser på SNLs lisens, som påstås å være CC-BY-SA-3.0 så står det følgende:

«Merk at lisensen gjelder for enkeltartikler. Du finner informasjon om lisens i bunnen av hver artikkel. Lisensen gjelder IKKE for hele verk, for eksempel Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon eller Store medisinske leksikon. Du kan altså ikke laste ned og gjenbruke alle artikler med fri lisens fordi dette du da vil gjengi en stor del av et verk.»

Hvordan kan et distribuert leksikon som Wikipedia ha kontroll på det? I praksis synes jeg det peker mot at vi bør la vær å bruke slike artikler, hvis ikke kan vi kanskje en gang risikere at SNL tar en sjekk og finner ut at vi har kopiert x antall artikler og at det er et brudd på lisensen. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 11:09 (CEST)

Personlig syns jeg kopipasta er verdiløst. - Soulkeeper (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 11:17 (CEST)

Lisensen de påfører er for enkeltartikler, og gjelder ikke for samleverket. Samleverket har også et databasevern, og det er muligens det Store norske viser til. Det sagt så er jeg veldig usikker på om de kan bruke CC-by-sa på artiklene og så hevde en annen lisens for samleverket. Det betyr at helt ned i to artikler kan en bli møtt med et krav om at kopieringen er et lisensbrudd, noe som gjør gjenbruk svært vanskelig, hvis ikke umulig. Hvis det kun er databasevernet de viser til så vil jeg tro de får problemer med å bruke dette på fritt lisensierte artikler. — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 12:10 (CEST)

Postet en tweet om tilleggsteksten til lisensieringen av frie artikler hos Store norske, og Olav Torvund og Store norske svarte. Torvund sier at formuleringen til Store norske er merkelig, men «[o]m artiklene er CC-lisensiert, så kan nok likevel databasevernet verne det redaksjonelle.»[4] Store norske sier «Meningen med denne teksten er å verne hele leksikonet mot kopiering, men åpne for fri bruk iht. lisensteksten for av enkeltartikler. Vi har ikke definert noen grense for antall artikler.»[5] Det kan virke som de støtter seg på databasevernet, men jeg tror de vil få problemer med å argumentere for dette samtidig som de viser til en CC-lisens. — Jeblad 4. jun. 2018 kl. 23:44 (CEST)

Store norske mener at kreditering på Wikipedia ikke er tilstrekkelig, «Det er også verd å merke at siden lisensen vår krever navngivelse (både av SNL og forfatter), kan ikke artikler kopieres til Wikipedia, fordi krediteringen da blir borte.»[6] Jeg er ikke overbevist om at dette er riktig, men for å få til mer ryddig kreditering har jeg foreslått en endring av historikk-siden, It should be possible to add annotations to a revision, especially for its external provenance. — Jeblad 5. jun. 2018 kl. 00:43 (CEST)

Ny rekord?

Det er postet en artikkel Konsekvenser av global oppvarming, på 222 553 bytes i ett eneste tastetrykk! Den er skrevet av Frankemann. Det må vel være rekord - på en gang? For en prestasjon. Gratulerer! --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 23:12 (CEST)

Imponerende, men jeg er mer opptatt av vinklingen. Den er tydeligvis skrevet av en som har veldig tro på dommedagsscenarioene knyttet opp til denne globale oppvarmingen. Dette er ikke eksakt vitenskap. Det er temmelig komplekse greier med en drøss med faktorer som spiller inn.--Ezzex (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 23:32 (CEST)

Ja, 222 553 bytes med faktorer! God lesning! --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 23:48 (CEST)

Til Ezzex: Om du leser artikkelens ingress så går det klart frem at det er usikkerhet om konsekvensene. Det er forøvrig tilsvarende lange artikler på engelsk- og tyskspråklig Wikipedia, sistnevnte er også utmerket artikkel. Stor takk til Frankemann som har lagt ned mye arbeid i å skrive denne artikkelen! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 08:49 (CEST)

Ja enig. Imponerende arbeid.--Ezzex (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 13:24 (CEST)

Ny stjerne i margen til Frankemann, det er imponerende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2018 kl. 11:18 (CEST)

Takker for hyggelige ord! Og, ja det har vært mye arbeid. Oversatte først den tyske artikkelen til norsk, men ble skuffet over da jeg fikk lese den grundig. Oversatte så den engelske og ble skuffet over den også. Det var nemlig mye utdatert stoff, og en måte å vinkle ting på som kanskje var greit for WP for mange år siden. Blant annet syntes jeg den den tyske artikkelen inneholdt mye «ufordøyd» informasjon som leserne selv måtte trekke konklusjoner ut av. Så da startet jeg helt på nytt, og beholdt bare noen få brokker av informasjon fra den engelske og tyske.
Må si jeg også ble imponert over innsatsen her i WP. Kort tid etter at jeg trykket «publiser endringer» så har flinke folk som Tholme, Soulkeeper og Ordensherre kastet seg over korrekturlesningen. Meget bra! Skriv gjerne på diskusjonssiden om dere har noen tanker om artikkelen. Blant annet ser jeg at det mangler lenker til eksterne nettsider. Dessuten kan sikkert ingressen forbedres en hel del. Dessuten tror jeg den tåler enda ett avsnitt.
Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 19:40 (CEST)

Tomme referanseseksjoner

Jeg har lagt merke til at det er lagt inn tomme referanseseksjoner i flere artikler. Hensikten er kanskje er å fylle dem med innhold seinere, men hvorfor ikke vente til referansene blir lagt inn? Kaitil (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 09:49 (CEST)

Jeg pleier å fjerne dem. Enkelte har nok inneholdt referanser, men disse har blitt slettet av ulike årsaker. - 4ing (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 10:15 (CEST)

Jeg pleier å legge til slike seksjoner. Tanken bak det er at om seksjonen er der, så er det lettere for andre å legge inn en referanse. Om dette ikke er ønskelig synes jeg det eventuelt bør lages en bot som kan plukke opp slike sider, dvs. med referanser, men uten seksjonen. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 11:05 (CEST)

Jeg lurer på om en bot har lagt ut slike overskrifter, åpenbart andre også. De står litt uforklart og merkelig i artikkelen, synes jeg. Det er ikke så mange som setter referanser som ikke forstår at det skal være med en slik overskrift. Det kan - som nesten alt - enklest gjøres i Visual Editor, redigeringsverktøyet for moderne mennesker. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 12:13 (CEST)

Det ble lagt inn noen slike seksjoner ifm referanser i infoboksene, men mesteparten kommer fra faste artikkelmaler folk setter inn og så glemmer de å påføre referanser slik at seksjonene får innhold. Fordi det brukes noen maler som konstruerer referanser så er det vanskelig å påvise hvor det finnes tomme referanseseksjoner. Et søk som nok vil gi en del false positives er insource:"Referanser" insource:/\<references/ -insource:/\<ref[^e]/ -hastemplate:Sfn(søk) — Jeblad 6. jun. 2018 kl. 12:31 (CEST)

Jeg leser det slik at det bare er å fjerne dem dersom det ikke er noen grunn til at de er der. Kaitil (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 13:34 (CEST)

Nedetid 13. juni

Dette prosjektet, og flere andre, vil være kun for lesing 13. juni kl. 0800 til 0830. Hvis noe ikke-planlagt skjer så kan det gi lengre nedetid. I praksis betyr dette at du ikke kan redigere i dette tidsrommet. — Jeblad 6. jun. 2018 kl. 11:30 (CEST)

Dato i infoboksene

Har gjort noen endringer i Modul:WikidataDato, men disse skal ikke gi endret presentasjon av datoer noe sted. Hvis noen ser at ting blir annerledes, så si ifra, da har jeg nok køla til noe. — Jeblad 6. jun. 2018 kl. 21:00 (CEST)

Kildeløse artikler

Jeg var én av kritikerne da Jeblad hadde en botkjøring for å merke kildeløse artikler. I ettertid mener jeg det var rett. Dels må våre artikler ha kilder, og dels mener jeg malen på toppen av artikkelen bidrar til at jeg sjekker for å finne minst én kilde, så malen kan fjernes.

Ut fra dette mener jeg botkjøringen bør fortsette, så alle artikler som ikke har en eller annen kilde, bør merkes med malen kildeløs. I tillegg bør det legges inn en lenke til disse artiklene på vedlikeholdsportalen, det er ingen slik lenke der i dag. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 11:26 (CEST)

Merkingen gir et signal til leseren om at «vi bryr oss», selv om artiklene som oftest ikke inneholder feil. Dersom man fjerner merkingen, bør artikkelen utstyres med et passende antall ^{[trenger referanse]} på de steder hvor det «mangler» en referanse. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 12:17 (CEST)

Joa, vi bryr oss, sikkert. Godt det er noen som trur det. Men folk reagerer med "hvor domme trur wikifolka at vi er?" og "regner med at dem sjøl ikke veit bedre siden dem legger inn sånn merking over alt". Ikke alltid moro å jobbe i skolene, bedre å bruke snl og tie om at jeg driver med wiki innimellom. 213.236.222.243 6. jun. 2018 kl. 16:12 (CEST)

Vi gjør alle våre valg. Jeg bare videreformidler de reaksjonene jeg selv har notert meg. Merkingen er jo uttrykk for et ønske om å formidle kildebasert kunnskap, slik at leseren kan gå videre, som Jimmy Wales uttrykte det en gang. En artikkel med kilder er i et slikt perspektiv alltid bedre enn en tilsvarende tekst uten kildehenvisninger. Det er slik jeg ser det ihvertfall.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 17:42 (CEST)

Enig med Ulf Larsen og Trygve Nodeland om at disse merkene på kildeløse artikler (eller artikler uten referanser, men med litteraturliste) er viktige! Har spurt litt blant folk, og har inntrykk av at de enten ikke legger mere til dette banneret, eller synes det er greit med en «advarsel». Det må være greit å sende ut signaler om at vi bryr oss! På sikt blir slike artikler fikset opp. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 19:46 (CEST)

Jeg er både enig og uenig. Botkjøringen har vært et fint tiltak for å gjøre både leser og bidragyter oppmerksom på viktigheten med god kildebruk. Jeg har nok selv blitt litt flinkere til å sette inn kilder, enn jeg var tidligere. Jeg er derimot skeptisk til at vi skal bruke ennå mere tid på å klistre opp maler i forskjellige artikler. Vi burde heller bruke litt mer tid på å finne den manglende referanse, enn å sette inn enda en ^{[trenger referanse]}, spesielt i opplysningen som ikke er spesielt kontroversielle. Dette vil gjøre artiklene mer lettleste og gi bidragsyter en følelse av en hjelpende hånd, heller enn en pekefinger. Lillingen (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 14:52 (CEST)

Til Lillingen: Mitt forslag gjelder artikler som er helt uten kilder, og de mener jeg vi må få vekk ved å finne minst én kilde. Dette er stort sett veldig fort å ordne, og det har stor betydning, se f.eks artikkel om Youngplanen. Før jeg la inn kilden var det ikke noe som en leser raskt kunne sjekke artikkelen mot, etter et par minutters arbeid så er det der.

Innlegging av malen {{tr}} er jeg derimot svært skeptisk til. Dels har den mindre betydning, i motsetning til hele artikkelen er det kun en setning eller et avsnitt, og dels mener jeg det både er vilkårlig hvordan den legges til og fjernes. Når jeg kommer over slike maler så ser jeg stort sett vekk fra de, om jeg i det hele tatt tenker over det er at om noen mener det trengs en referanse der, vel, da får de finne den. I beste fall tror jeg malen {{tr}} ikke har noen betydning, men jeg mistenker at betydningen er negativ.

Så min oppfordring er: kommer du over en artikkel uten en eneste kilde, så finn den og legg den inn, enten den er merket med mal kildeløs eller ei. Hvis du kommer over et utsagn du er skeptisk til, så ta det vekk, legg en melding på diskusjonssiden eller begge deler, ikke bruk malen {{tr}}. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 15:29 (CEST)

Da tror jeg at vi er ganske enig, hvis jeg forstår deg rett. Lillingen (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 17:28 (CEST)

Selv forsøker jeg bruke {{tr}} målrettet ved å tagge opplysninger som åpenbart ikke har kilde angitt og som helt klart trenger kilde, feks personlige opplysninger eller opplysninger som ikke er trivielle/allmennkunnskap. Alternativet er å fjerne opplysningen eller å finne referanse, dette siste er det ideelle men kan være arbeidskrevende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2018 kl. 23:07 (CEST)

Om rang i utsagn på Wikidata

De enkelte utsagnene for elementer inne på Wikidata har rang, og settes de til «avskrevet» vil de forsvinne fra infoboksene. Det virker som enkelte (uten å nevne navn) tror at dette er formålet med rang, og setter den til «avskrevet» for å passe en eller annen idé om hva som skal i infoboksen på nowiki. Dette er feil bruk av rang. Riktig bruk er å angi noe som tidligere var riktig, men som nå er påvist å være feil. Rang skal derfor alltid følges av felt som viser hva som er rett. En annen indikasjon på at bruk av rang er feil er når det ikke kan oppgis når og hvorfor noe gikk fra å være riktig og til å bli avskrevet. For eksempel er Pluto (Q339) en dvergplanet (Q2199), og er avskrevet som planet (Q634). — Jeblad 7. jun. 2018 kl. 14:34 (CEST)

Dersom noe er feil, hvorfor skal det da stå i Wikidata, er det ikke bare å fjerne det? Når det fremgår et bilde av en person i WD, men jeg ønsker et annet i infoboksen, setter jeg inn det ønskede bildet. Deretter gir jeg dette bildet «foretrukket rang». Det første bildet er ikke «feil», så jeg fjerner det ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 14:59 (CEST)

Det står litt om det på d:Help:Deprecation. - Soulkeeper (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 15:42 (CEST)

Verdiene «foretrukket» og «avskrevet» er ikke [graderbare] antonymer, selv om de ofte forstås slik. Kanskje det er grunnen til at de så ofte brukes feil. Hvis du tenker at «denne tingen vil jeg heller bruke enn den tingen» så er det et «foretrukket» valg. Hvis du tenker «den tingen trodde vi før, men det er jo ikke lengre rett» så er det en «avskrevet» verdi. Var det opp til meg så ville valgmulighetene kun vært «normal» og «avskrevet», for hva som er «foretrukket» er kontekstavhengig og en god del mer komplekst enn dette overforenklede valget. — Jeblad 7. jun. 2018 kl. 15:59 (CEST)

Jeg merker jeg faller av med en eneste gang når jeg går i gang med å lese det gode forslag fra Soulkeeper. Noen gode mennesker burde oversette dette. Men når det gjelder bildeeksemplet ovenfor, har jeg vel da valgt rett. Men dersom Peder von Løvenstiert har skiftet navn til Ås, setter jeg opp Ås og så avskriver jeg Løvenstiert?--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 19:22 (CEST)

No milk today - hvor er administratorene

Nesten hele artikkelen er referat av en TINE-reklame. Artikkelen burde vært strippet for dette, og da stod det lite igjen. Kanskje hadde det likevel vært det beste - så kunne andre skrevet noe relevant om selve sangen. --BLÆGG (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 00:39 (CEST)

Hvem som helst kan forbedre artikler, ikke bare admin. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2018 kl. 02:26 (CEST)

Det betyr at også du kan gjøre det, Erik. 213.236.222.243 6. jun. 2018 kl. 16:07 (CEST)

Ja, hvem som helst kan gjøre det. Er det ikke flott? - Soulkeeper (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 16:14 (CEST)

Ikke bare kunne han gjøre det, han gjorde det også. Takk, Erik. - 4ing (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 18:19 (CEST)

Bare undres, når han kunne gjøre det, hva for nytte hadde da den oppdragende kommentaren han kom med til Blægg? Hva er vitsen med slike kommentarer? Ikke videre brukervennlige. Sjekk tråden om det. 109.247.52.67 7. jun. 2018 kl. 00:10 (CEST)

Hvorfor ba læreren min meg om å legge sammen 5 og 7? Hun var jo helt klart i stand om å gjøre det selv. Ters (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 07:29 (CEST)

Du er tydeligvis i barneskolemodus på Wikipedia Ters. Det var trist. Da får noen andre forklare deg hva som er skrudd med tankegangen, er ikke vant med så unge folk. 109.247.52.67 9. jun. 2018 kl. 00:11 (CEST)

Det er ikke lett med denne nymotens elektroniske og tekstlige kommunikasjonen «ungdommen» bruker i dag. Det er lett å tolke alt som står skrevet på feil måte, og ordlegge seg slik at man lett blir tolket slik. Ters (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 00:24 (CEST)

Om Store norske leksikon på Dagens Næringsliv

Avisen Dagens Næringsliv har i dag et innlegg om Store norske leksikon (SNL) av Nils Christian Stenseth. Overskriften er Norsk leksikon ble europamester mot alle odds. Det får meg til å tenke på ordtaket: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest.». Bakgrunnen for innlegget er denne rapporten til Europaparlamentet: «Europe's online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest?».

Innlegget går fra det ene høydepunktet til det andre, én av de er at SNL har hele to millioner lesere i måneden! Ikke dårlig, men om vi kan stole på dette sammendraget har Wikipedia på bokmål over 30 millioner, dvs. over 15 ganger så mange. Og det er - dessverre for både SNL og oss - bare halve sannheten. Wikipedia på engelsk leses av omtrent like mange fra Norge.

En kan være fristet til å spørre om hvorfor SNL ikke blir mer brukt, i og med at det blir så fremsnakket som det blir, mens Wikipedia tilnærmet er forbudt brukt i skoleverket. Samtidig viser forskning at Wikipedia brukes massivt både av elever og studenter.

Den triste virkeligheten for kunnskap formidlet på norsk er at hverken SNL eller Wikipedia på nynorsk eller bokmål klarer å fylle behovet. Derfor går våre brukere til Wikipedia på engelsk, og til sosiale nettsteder som Facebook og Youtube. For de som behersker engelsk eller er heldig og finner videoer eller stoff på Facebook og andre nettsteder som ikke er villedende, utdatert eller falske nyheter, fungerer det greit. For resten bidrar det til at Grunnlovens paragraf 100, «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» neppe kan sies å være oppfylt. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 10:25 (CEST)

I 2015 hadde SNL 52 millioner sidevisninger. Det gir 4.3 mill i måneden, det kan bety at to millioner sesjoner i måneden er riktig. Sesjoner er ikke det samme som antall lesere, og absolutt ikke det samme som unike lesere. Ved siste gjennomgang fant jeg at vi har noe over syv ganger så mange sidevisninger, og tidligere har jeg funnet at lengde på sesjoner er noe større (~2x). På sentrale tema er trafikken omtrent like stor, men det kan virke som halen faller raskere og er kortere på SNL. Jeg lurer på om det kan ha noe med at lærere sluser elever inn på bestemte artikler.

Bør vel ta med at jeg tester en tilleggsfunksjon for å sette opp koblinger til SNL sine artikler på Wikidata, og at denne nok vil øke trafikken hos dem. Dette er ikke reell trafikk slik jeg ser det. — Jeblad 29. mai 2018 kl. 13:23 (CEST)

Rapporten skriver at SNL ikke vil konkurrere med Wikipedia innen pop-kultur og sport - så det ansvaret ligger helt klart på Wikipedia. Jeg liker at SNL overlever, og har ingenting imot at skolebarn stoler mer på SNL enn på "oss", Universitetene et ansvar for kunnskapsformidling som SNL er med på å ivareta, og det hadde vært vanskeligere å vise til hvis alt ble publisert i Wikipedia, selv med tillegsfunksjoner. Min frykt er sider som "Metapedia", som ligner på leksikon men er propagandakanaler. Jeg hører normalt både politisk kvarter og dagsnytt 18, og "åpen og opplyst offentlig samtale" blir nok tolket som "åpen og opphetet offentlig samtale" av mange av våre politikere. Når politikere anklager hverandre for å ta feil er det nesten aldri noen som stopper opp for å klargjøre faktum. Markuswestermoen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 15:51 (CEST)

I likhet med de fleste andre her mener jeg Norge har behov både for et åpent og et fagfellevurdert leksikon, altså hhv. Wikipedia og SNL. Beklageligvis svikter SNL alt for hyppig på det rent faglige, som synes å bli oppfattet som godt betalt venstrehånds slurvearbeide av endel fagansvarlige. Det ser man blant ved at bidrag fra utenforstående tydeligvis blir godkjent uten at fagansvarlig i det hele tatt har brydd seg om å lese dem. Rent bortsett fra at slikt er til skade for SNL, er det også skadelig for Wikipedia, som bruker SNL som referanse rett som det er. Asav (diskusjon) 31. mai 2018 kl. 09:25 (CEST)

SNL er ikke fagfellevurdert (peer review), det er skrevet av det som omtales som utvalgte fagfolk. Forskjellen er nokså stor. På både SNL og Wikipedia har lesere mulighet til å komme med innspill til artikler, og på Wikipedia også rette i dem, og dette fungerer som en slags forenklet fagfellevurdering. Ulempen med denne løsningen er at vurderingen ikke gjøres av fagfolk, og dermed vil en tendere mot populære tolkinger og misforståelser istedenfor hva som er faktuelt korrekt. — Jeblad 2. jun. 2018 kl. 11:34 (CEST)

Ja, det var selvsagt det jeg mente. My bad! Men et konkret eksempel er en bidragsyder her på Wikipedia som ikke har fått gjennomslag for sine forsøk på å endre innholdet i en artikkel (som nå er klassifisert som utmerket) fordi vedkommende helt åpenbart har en klar nasjonalistisk-politisk agenda. Samme skribent har imidlertid simpelthen begynt å skrive for SNL og der fått godkjent sine bidrag av «fagansvarlig». Inklusive helt elementære stavefeil – hva jeg personlig tar som et tegn på at bidragene i det hele tatt ikke blir lest før de blir godkjent. Det er som sagt åpenbart noen blant SNLs fagansvarlige som bare oppfatter vervet som easy money. Asav (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 12:30 (CEST)

Hva gjør vi/dere med nykommere - og hva gjør det med nykommerne?

En interessant artikkel - om et kjent tema. Jeg håper dere får den opp. Jeg ser det står "NTNU" øverst t.h. på min skjerm når jeg åpner den (uten VPN), men jeg tror den er åpent tilgjengelig: http://abs.sagepub.com/content/early/2012/12/26/0002764212469365.abstract mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 13:57 (CET)

Denne er lenket to ganger tidligere,[7][8] og brukt på Wikipedia:Etiketter/Om. — Jeblad 3. jun. 2018 kl. 23:42 (CEST)

Hva er hensikten med et nynorsk- og et bokmålsnettsted? La de beste artiklene samles i et felles norsk. Sjekk f eks fysikeren Papin, som har har henvisning nå, på begge målformer.. Ola flack

Noen gullkorn som kan siteres uten Copyvio:

«For instance, one study found that only 9% of edits are made by female editors and that articles of particular interest to women are shorter than articles of interest to men (Lam et al., 2011).»
Om boter og automatikk: «Overall, we suspect that this impersonal, noncommunicative nature of interaction has other, possibly more-difficult-to-measure, implications that are exacerbating the effect of rejection on retention.»
«We also found that across the lifetime of Wikipedia, the probability that contributions made by desirable newcomers are rejected has increased. Our impression from the qualitative hand-coding of newcomer quality is that the majority of the time, these rejections were attributable to misunderstandings about the norms of the community. This result suggests that “unwanted” but not intentionally damaging contributions may have been handled differently in the past. One such way of dealing with imperfect contributions without sacrificing quality is to “massage” them into a form that is valuable for an article.»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 01:58 (CEST)

Er det en spesiell grunn til at denne tråden er på diskusjonssida til Torget og ikke på Torget? Det er jo ikke Torget som er det det snakkes om. 109.247.52.67 3. jun. 2018 kl. 02:16 (CEST)

Jeg får ikke opp noe med enn et sammendrag. Hvis de tre sitatene er representative for studien(e), så er det skuffende. Det første er et tall som fremstilles som negativt, men uten å ta stilling til hvorfor eller hvordan det står i forhold til andre ting. Er det Wikipedia som frastøter seg kvinner, eller er det verden generelt som gjør at menn tilbringer mer tid foran skjermen eller bruker skjermen til andre ting enn kvinner? Har notable kvinner opp gjennom historien gjort like mye som menn, eller representerer skjevheten på Wikipedia en faktisk skjevhet i verdenshistorien? Det andre sitatet er synsing om at noe kanskje er negativt. Det tredje sier noe vi vel har visst i årevis, og løsningsforslaget er overfladisk. Det vi trenger en studie på er hvordan oppfordre frivillige bidragsytere til å bruke tid på det merarbeidet det medfører. Jeg har prøvd på denne løsningen, men av det som dukker opp på min overvåkningsliste, så er det lite som kommer inn som jeg vet kan beholdes bare det tilpasses litt. Men så holder jeg meg også langt unna kontroversielle artikler da jeg vet at mine egne evner til å kommunisere er dårlige, og jeg synes også dette gjelder flere. Ters (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 15:28 (CEST)

Selv synes jeg det er mest givende å jobbe med kontroversielle tema. Der er det viktig å få frem informasjon på en mest mulig nøktern måte, samtidig er det fare for at WP blir misbrukt til å fremme et syn. Jeg har derfor brukt mye tid på Benes-dekretene, Folkemordet på armenerne, Holocaust og Kosovo-krigen. Dessuten er dette viktige hendelser i vår mer eller mindre nære fortid. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 17:28 (CEST)

Kvinner vs menn: Min gjetning er at flere menn liker WPs relativt høye nerde-faktor, og bidragsytere har vel en tendens til å skrive mest om ting de er interessert i. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 17:37 (CEST)

Undersøkelsen gjelder EN WP og min erfaring er at EN WP er klart strengere enn NO WP, både når det gjelder hvilke tema som er relevante for egen artikkel og hvilket innhold som er relevant i den enkelte artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2018 kl. 17:35 (CEST)

Om de tre punktene Erik d.y. nevner over: Når det gjelder det første punktet tror jeg endel kommer av Kjersti-effekten (kjapt oppkalt etter Kjersti L.). Kjersti-effekten er at en person, både utdannet som arkitekt og bibliotekar, er usikker på om en har nok kompetanse til å bidra, mens en enkel styrmann (undertegnede) ikke ser noe problem med å delta her.

Vedrørende de andre punktet, jeg mistenker det samme.

Det tredje punktet er enkelt. Det dreier seg om å ta bedre vare på nye bidragsytere. I praksis viser det seg at det ikke er noen interesse for det. Og til Ters, du kan gjerne studere til du har grunnlag til en doktorgrad på dette, men jeg kan gi deg svaret her og nå. Men når det ikke er noen vilje og interesse til å gjøre de minste forsøk i denne retningen blir situasjonen som den er. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 23:55 (CEST)

Jeg har ikke tenkt å ta noen doktorgrad i hvordan motivere folk. Det er overhodet ikke et felt som passer meg. Men jeg synes folk kan slutte å ta doktorgrader, eller hva det nå enn er, i «hva er galt på Wikipedia», for svaret på det er velkjent. Akkurat som fysikere har sluttet å konstatere at en fjær og en hammer faller like fort i lufttomt rom. De må se på hvorfor. Denne såkalte Kjersti-effekten forklarer ikke hvorfor kvinner er underrepresentert, med mindre kvinner i all hovedsak er høyt utdannet og menn i hovedsak ikke. Jeg er ikke kjent ved at dette er tilfellet. Ters (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 08:26 (CEST)

Kjersti-effekten er et forsøk på å beskrive at menn anser seg som gode nok (selv om de kanskje har begrenset å bidra med), mens kvinner antar de må kunne mer (selv om de er godt utdannet).

Når det gjelder å ta vare på nye bidragsytere så er det hva vi må gjøre, om vi ønsker flere deltakere til vår kunnskapsdugnad. Sentralt er at vi må være åpne for å prøve nye saker, noe vi ikke er i dag. Selv små forslag stoppes, i praksis er endringer tilnærmet umulig. Dette står i skrikende kontrast til hvordan Wikipedia ble til.

Jeg har kun ett forslag til å løse dette: Delegering. En gruppe får delegert ansvar for å gjøre endringer, innenfor de generelle regler som Wikimedia Foundation (WMF) setter. Da slipper vi uendelige diskusjoner om detaljer, som uansett ikke fører til noe, og vi andre som ikke er med i gruppen kan enten komme med innspill til den, eller fortsette å bidra til artikler som interesserer oss. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 10:17 (CEST)

Vel tilbake fra ferie del 1, oppdager jeg at jeg har gitt navn til en effekt, eller egentlig at Ulf Larsen har forbundet mitt navn med en effekt: «Kjersti-effekten». Ved første øyekast så det litt ærefullt ut, men ved nærmere lesning: Det er litt spesielt å få sitt navn knyttet til manglende selvtillit. :) Jeg lurer på om Ulf har misforstått meg en eller annen gang: Jeg har opplevd, flere ganger, at kvinner (siv.ing.er o.a.) sier de kunne tenke seg å bidra, men de føler ikke de har nok kunnskap om ett eller flere emner. Jeg trøster og forklarer, men tror dessverre ikke det har hatt noen særlig virkning. Jeg har ikke opplevd det samme med menn, på kurs eller i samtaler, men det finnes helt sikkert herrer også, som tviler på sine evner som encyklopedister.

Det er altså ikke primært undertegnede som tror jeg ikke kan nok. Jeg vet jeg ikke kan nok. Det er delvis derfor jeg skriver. Jeg kunne f.eks. ingenting om tautersauen, da jeg ble interessert i den og dens opphav. Spennende å forske og grave, finne ut, sammendra og formulere – og finne illustrasjoner. Jeg skriver selvsagt også om emner jeg har en viss peiling på, men altså «Kjersti-effekten» er et litt misvisende navn, ettersom jeg skriver, selv om jeg ikke er ekspert. Skrekken for å bidra pga manglende kunnskap gjelder flere andre kvinner jeg har møtt på min Wikipedia-vei. Jeg skriver læll, bl.a. for å få kunnskap, og samtidig kunne dele den. Strålende og meningsfylt! Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 13:25 (CEST)

Til Kjersti L.: Tydeligvis jeg som har misforstått, beklager og vi begraver herved navnet, men fenomenet synes å bestå. Det trenger forsåvidt ikke noe navn, bare vi vet om det. I den opprinnelige posten forsøkte jeg også å harselere over meg selv, ved å påpeke at svært godt utdannede kvinner var usikre på om de visste nok, mens uvitende 60+ menn ikke så det som noe problem.

Utfordringen som ikke er løst er hvordan få med flere på vår kunnskapsdugnad. Vi vet vi har et godt produkt (for de som bidrar er det som regel svært givende, både fordi man hele tiden lærer mer, men også fordi svært mange leser det man bidrar med), men vi burde vært minst ti ganger så mange. Vi trenger å ta bedre vare på nye bidragsytere og vi trenger å prøve ut saker - og alle diskusjoner rundt dette tar uendelig tid og fører knapt til noe.

Følgelig trenger vi en liten, valgt, gruppe, som kan jobbe med dette, og som har myndighet til å gjennomføre endringer. Så når en slik tenkt gruppe etter undersøkelser og intern diskusjon melder at nå skal vi begynne å bruke maler slik-og-så, eller at forsiden endres, eller noe annet, så blir det slik. I og med at vi har valgt gruppen så har den et flertallsgrunnlag, så lenge den forholder seg innenfor Wikipedias og Wikimedia Foundations overordnede regler, så kan den bestemme hva den vil. Og for ordens skyld, jeg har hverken interesse for eller anser meg passende for å sitte i en slik gruppe. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 10:13 (CEST)

Alder i infoboks

Jeg sjekket noen som fylte runde år i går. Alder i infoboks viser rett dato, men feil alder. Se Sondre Kåfjord, Anne Lise Ryel, Jakob Margido Esp og Knut Olav Bjørlykke. Små detaljer bør være rette. Hva kan grunnen være? --Harald Haugland (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 22:31 (CEST)

Jeg informerte om at dette ville skje når denne koden ble satt opp, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-20#Aldersberegning i infobokser. Grunnen er at på et vilkårlig tidspunkt før fødselsdagen så blir siden oppfrisket, og deretter vil siden mellomlagres i inntil 90 dager før den igjen gjenoppfriskes automatisk. Noe rundt 10% av biografiene for levende personer er feil til enhver tid. Vi har ingen mekanisme for å utløse gjenoppfrisking på bestemte datoer, men det kan lages et hack for å få det til. Det står litt mer om problemet på Wikipedia:Problemet med beregning av alder. — Jeblad 8. jun. 2018 kl. 22:52 (CEST)

På Setesdalswiki fungerer det helt greitt, men der er det en annen måte å beregne dette på, tror jeg. :-) --Harald Haugland (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 23:25 (CEST)

Sjansen er nok stor for at dere ikke bruker mellomlagring (caching), og da er ikke dette noe problem. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 02:19 (CEST)

Det kan virke som om anslaget på 10 % feil er altfor høyt i forhold til reell situasjon. Jeg fant at i overkant av 50 % av tilfellene med fødselsdag 8. juni ikke var oppdatert ved midnatt, mens tallet var rundt 25 % for fødte 7. juni. For fødsler tidligere i juni var tallet null for det begrensede utvalget jeg så på (totalt noen titalls artikler). Det gir en estimert feilrate på godt under 1 %. - 4ing (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 06:38 (CEST)

Dette gjelder levende personer. Perioden med mellomlagring er på 90 dager, året er på 360-ish dager, som gir at 1/4 er i risikosonen. Av disse er halvparten i middel oppdatert. Aktivitet kan redusere andelen, mens manglende aktivitet gjør at andelen går mot 1/8. Fordi vi har en ekstrem lang hale med liten aktivitet så er andelen nokså tett på 1/8, eller 10%. For noen dager siden gjorde jeg en del endringer [9][10] som utløste oppdatering (automatisk purge) av en god del biografier, det vil si at det tidligere i mai og juni var det aktivitet som drev ned feilraten i disse artiklene. Det gjør at en ikke vil se feil om en går noen dager tilbake i tid, men mine redigeringer i modulene representerer ikke normal aktivitet. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 08:05 (CEST)

[Halv]automatisk skapte ordlister

Gjorde et forsøk på å lage ordlister ut av materiale på Wikidata, og med Ordliste for matematikk som eksempel. Mesteparten av oppføringene er blå, men likevel på engelsk, fordi det ikke finnes bokmåltekster i i disse oppføringene. Til sammenligning får w:nn:Ordliste for matematikk nesten bare blå tekst fordi der går lenkene til spesialsida for manglende oppføringer. Det som ser ut som overskrift er et dt-element, men er lagd slik at ei fragmentlenke Ordliste for matematikk#P fungerer. Det same gjør ei fragmentlenke Ordliste for matematikk#Aritmetikk. Slik denne siden fungerer nå så er det ingen begrensing på antall termer, den har i praksis last på «1» og kan ha inntil «400». Om det skal legges på mer informasjon, for eksempel flagg i ei sportsliste eller kommunevåpen i ei kommuneliste, så vil det bli ei hard grense på 400 oppføringer. Dette skjer fordi det må brukes et ekstra kall getEntity() som gir høy last. (Den ekstra omvegen om loadData() er ikke nødvendig, det var et eksperiment.)

Foreløpig er dette berre et eksperiment, og det fungerer nok kun på denne ene siden. Det er nokså enkelt og raskt å sette opp slike sider, og det fine med det er at har en gjort grunnarbeidet på et språk så er det raskt å få opp noe på andre språk. Det vil si, en må fortsatt oversette tekstene, men selv om de mangler så får en opp noe en kan jobbe videre med. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 08:26 (CEST)

Alle ordene i ordlisten er hentet fra wikidata dersom de har kategorien matematikk eller en underkategori (?). For at det skal komme et norsk ord i stedet for det engelske i ordlisten må emnet ha en etikett på norsk og beskrivelse på norsk i wikidata. På nynorsk wikipedia er det lenket til en spesialside som henter opplysninger om emnet fra wikidata selv om ordet ikke er beskrevet i en artikkel på nynorsk wikipedia. Bruker:Jeblad har beskrevet disse spesialsidene tidligere på Tinget, og som jeg mener burde være laget til på wikipedia på bokmål også. @Jeblad: når og hvor? Mvh Pmt (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 14:36 (CEST)

Siden Ordliste for matematikk bruker elementet ordliste for emner innen matematikk (Q5571725), og der er det brukt en egenskap har bestanddel (P527). Det er en nokså lang harang av emner (over 350) som definerer innholdet på siden.[11] Materialiseringen gjør at det kun trengs ett oppslag med getEntity(), oppslaget som gir høy last, all ekstra informasjon hentes inn med getLabel(), getDescription(), og getSitelink(), og dermed blir lastregnskapet lavt. Koden for formatering av den innledende lenka er litt forskjellig i koden på nynorsk og bokmål, der brukes spesialsiden «AboutTopic» og med farger som for interwiki, mens her brukes kun en sort tekst når lenka mangler. Det er flere tråder om å slå på denne spesialsiden hos oss, den siste på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2018/mai#Forslag: Slå på spesialsiden «AboutTopic», og med en task på Configure ArticlePlaceholder for nowiki. Vær klar over at det gjennomgående er veldig lite info i disse matte-elementene, og dermed er det veldig lite på sidene inne på nynorskutgaven. Typisk er det bare ett eller et par utsagn som brukes. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 15:14 (CEST)

Noen som kan transkribere tysk tekst?

Som en del av Bodil Biørn-prosjektet Wikimedia Norge gjør med Riksarkivet gjenstår det 20 bilder med tysk bildetekst. Tekstene er lengre enn vanlig bildetekst, på ett eller to avsnitt. Håndskriften er ganske tydelig. Er det noen som kan hjelpe oss med å transkribere tysk tekst? Jeg har en fil med bilder og tekst jeg kan dele, om noen er interesserte. Ta kontakt med meg, astrid@wikimedia.no. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 14:20 (CEST)

Om det er kurrentskrift du mener, så kan jeg lese den, forutsatt at det er noenlunde pent skrevet. (Slurvete kurrent er vanskelig å dechiffrere.) Fraktur kan jeg også lese. Du kan evt. sende meg filene pr. e-post, men det kan ta litt tid, siden jeg har endel å gjøre for tiden. Asav (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 11:58 (CEST)

Jeg aner ikke hvilken type skrift det er. Sender deg filen per e-post, så kan du ta en titt. Tusen takk!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 15:15 (CEST)

Referanser i ingress

Jeg har forstått det slik at det ikke brukes referanser i ingressen, men at de først kommer i det avsnittet der saken omhandles. Stemmer dette eller Er dette noe som jeg har funnet på av meg selv? Mvh pmt

Hvis det er ingress så skal det i hovedsak ikke være referanser der. Grunnen er ganske enkel og logisk. Ingressen er en sammenfatning av det som står i selve artikkelen, følgelig vil referansene allerede være der. Det er selvfølgelig en god del ingresser hvor det fremdeles er referanser, grunnen til det er at artikler utvikler seg over tid. En artikkel begynner kanskje med et par-tre linjer, og det kan ta en del bidrag før det kommer en ingress. Som ellers i Wikipedia bør vi bruke godt skjønn, jeg har f.eks lagt inn en note i ingressen til artikkel om første verdenskrig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 10:47 (CEST)

Slik har jeg også forstått det, Ulf og Pmt, men det ser ut til at en del brukere mener det skal være også der og handler deretter. For min del er det ett unntak, når noen dør. Slike data må referansebelegges på ett eller annet vis for å unngå at idiot"humor" blir akseptert, men hva som senere skjer med disse er uklart for meg. Mvh Noorse 9. jun. 2018 kl. 18:22 (CEST)

Jeg vil betrakte dette som en veiledende retningslinje som i mange tilfeller bør følges. Det viktigste formålet med denne regelen er å gjøre ingressen god som sammendrag. En ref-fri ingress har liten verdi i seg selv, men det kan være en god indikator på at ingressen gjør jobben sin: som er å være et sammendrag av de viktigste punktene fra brødteksten.

Det finnes også flere unntak fra regelen:

For det første forutsetter det at vi snakker om en såvidt lang artikkel at den har en egentlig ingress som sammenfatter den øvrige teksten. Artikkelen Lars Olsen er for kort til at vi kan snakke om en egentlig ingress, mens Elsa Laula Renberg er langt nok, og har en ingress.
Så kommer den situasjonen som Noorse peker på: å dokumentere dødsdato; eller generelt: å kildebelegge levetid og -steder. (Se f.eks. John Eliassen Boere)
I kategorien for gyldige unntak kommer også det å kildebelegge definisjoner - en type opplysning som logisk hører hjemme i ingressen. (jfr artikkelen sørsamer), og å kildebelegge sitat (sørsamer igjen)
I tillegg kan det tenkes situasjoner hvor du ønsker å introdusere gjennomgående, viktig kilder allerede ved den første, definerende setningen eller i det første avsnittet. (Se på Overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811 hvor dette er praktisert nesten i meste laget)

Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 18:57 (CEST)

Det ble av meg flagget et ønske om å unngå referanser i ingressen fordi det skapte problemer med portaler og et par andre typer sider. Hvis vi skal gjøre noe med portaler så finnes det andre løsninger som gir færre problemer, ikke minst med referanser. Ellers virker det som om dette er greit oppsummert. — Jeblad 9. jun. 2018 kl. 21:38 (CEST)

Når det gjelder fødsel og død så må det selvfølgelig belegges med referanser, men det går jo greit å ha dette i selve artikkelen, se eksempelvis Kai Holst. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 00:42 (CEST)

Etterhvert går det an å legge referanser på dødsfall annet sted enn i ingressen, men det gjelder ikke for en nylig avdød. Der er det viktig at det står i ingressen, og at det fjernes hvis det ikke er referansebelagt. Dette som ren vandalismebekjempelse. Så når det hele har roet seg etter noen dager/uker, kan referansene flyttes til der det måtte være naturlig i teksten. Men for en første redigering med dødsfall må det ikke forlanges at en som sjekker skal lete gjennom hele teksten før man evt. finner referansen.

Forøvrig - dødsdato skal inn på Wikidata også, og der også er referanse helt essensiell. Haros (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 01:32 (CEST)

Til Haros: Høres rimelig ut at kilder (referanser) er essensielt på Wikidata. Men hvordan gjør man det? Jeg har ennå ikke klart å finne noen enkel forklaring på det. Tok en ekstra sjekk nå. Som en start er det fremdeles ikke noen hjelpetekst på dette prosjektet om Wikidata. Noen vil da kanskje si at det er unødvendig, for den skal ligge på Wikidata. Men om den allerede ligger på Wikidata, hva er da problemet med å ha en kopi her?

Så til Wikidata for å prøve å finne hjelpesiden der, og for kilder fant jeg denne. Vi har altså et nytt felt, som 60+ inviteres inn i og størstedelen av hjelpetekstene synes å være på engelsk. Det er et problem, for å si det forsiktig. Ulf Larsen (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 01:56 (CEST)

Referanser på Wikidata er ikke noe nytt felt, det var en del av datamodellen fra dag én i utviklingen. Vi har også diskutert referanser fra Wikidata gjentatte ganger, og også brukt referanser fra Wikidata på dette prosjektet. Det kan være lurt å lese gjennom Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/mai#Referanser i infobokser for å få en idé om hva som er mulig og hvor ting stopper. For de som vil sjekke alt av tråder om Wikidata og referanser, så kan de søkes opp med et søk ala ("referanser wikidata"~8 OR "wikidata referanser"~8) prefix:wikipedia:t(søk)

Hjelpesider blir mer og mer sentralisert, hvor noen havner på Mediawiki, noen på Meta, og noen på Wikidata og Commons. Disse sidene blir flerspråklige, og etter hvert vil de bli enklere å lenke til og bruke. Det siste som har kommet på plass er popuptekster for sider som er flerspråkelige.

Fordelene med å sentralisere hjelpesidene er mange, ikke minst at sidene blir oppdatert og at informasjon om viktige endringer blir lagt inn. Ovenfor har jeg skrevet et søk som bruker en nærhetsoperator og et prefiks. På vår lokale side om søk (som jeg har skrevet mesteparten av) så har jeg nevnt nærhetsoperatoren, men ikke prefiksfunksjonen. Vi hadde ingen prefiksfunksjon når siden ble skrevet. Fordi siden er lokal og vi mangler mekanismer for å se at siden skulle vært oppdatert, så har aldri denne informasjonen blitt lagt inn. Den sentrale siden mw:Special:MyLanguage/Help:CirrusSearch har derimot beskrivelse av både nærhetsoperatoren og prefiksfunksjonen.

Hvis det er veldig viktig å få hjelpesidene lokalt på dette prosjektet, så vil jeg foreslå at phab:T103232 gis litt oppmerksomhet. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 13:23 (CEST)

Det er ikke veldig viktig at hjelpesidene er på dette prosjektet, men det hadde hjulpet med en enkel innføring, tror jeg. Hva som derimot er viktig, om man ønsker å forbedre og utvide Wikipedia på norsk, er at hjelpesidene også er på norsk. I tillegg bør det også være korte videoer som dekker de enkleste sakene, dvs. det som 9 av 10 bruker. Ulf Larsen (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 15:36 (CEST)

Skal starte på en oversettelse av d:Special:MyLanguage/Help:Sources, da er det enklere for andre å fortsette. [Det står [oversett] istedenfor [rediger] på disse sidene.] — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 17:00 (CEST)

Rent praktisk bør ikke referanser fjernes fra ingress før man har forsikret seg om at opplysningen er referansebelagt annet sted i artikkelen. For noen lange, men lite gjennomarbeidede artikler er det mange opplysninger som bare står i ingressen - løsningen blir da å ordne stoffet i seksjoner og deretter kopiere hovedpoenget tilbake til ingress. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2018 kl. 15:09 (CEST)

Viktige hjelpesider på Wikidata

Skal en finne frem i helpesidene på Wikidata er ordboka et viktig startsted. Noen av sidene det vises til er nok bare delvis oversatt, og noen bruker et crappy mal-system istedenfor å bruke systemet for å støtte oversettelse. Jeg lister noen av de viktigste sidene nedenfor. Sidene som bruker malsystemet er vanskelige å oversette og vedlikeholde. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 23:02 (CEST)

Trenger hjelp med å få den Norske Wikivoyage godkjent og lansert på no.wikivoyage.org

Hei. Jeg har begynt å lagge en norsk versjon av Wikivoyage i Wikimedia Incubator (jeg synes dette er en god ide fordi vi nordmenn elsker å reise). Vennligst hjelp meg å få den Norske Wikivoyage godkjent og lansert på no.wikivoyage.org ved å skrive artikler på norsk om de reisedestinasjoner du er mest interessert i (De ville godkjenne og lanserte den Norske Wikivoyage på no.wikivoyage.org bare hvis flere personer er involvert i å skrive artikler). WikiJunkie (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 00:33 (CEST)

Stavkirke.info

Er det noen som vet hva som har skjedd med nettstedet stavkirke.info? Forsøk på å slå opp på det gir feilmeldingen "This site has been temporarily disabled, please try again later." Men er det permanent nedlagt? Resultatet er i alle fall at det er lagt inn arkivlenker for alle (?) henvisninger, og stort annet er det kanskje ikke å gjøre. Vinguru (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 08:04 (CEST)

Tidspunkt(er) fra kvalifikator i utsagnet

Som etterlyst i Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/februar#Mal:Infoboks biografi av Asav for Jim Marthinsen så har jeg gjort en mindre endring for å legge til verdier for tidspunkt (P585). Marthinsen hadde tidligere utmerkelser uten at det fremgikk noe tidspunkt.

Det er imidlertid en god del andre slike kvalifikatorer, og de burde nok håndteres på en litt mer entydig måte. Det er flere problemer som må løses. Noen av dem kommer i par, og bør presenteres som par. En normal fremvisning av par er med parentes, og med en n-dash (–) mellom tidspunktene. Noen av dem kommer som enkeltstående tidspunkt, og bør presenteres som det. Jeg har puttet disse i en parentes. Noen kan ha usikkerhet knyttet til seg, og det er ikke klart for meg hvordan slikt skal vises. Jeg har merket disse med en opphøyd asterix (*). Noen ønsker vi å vise på forenklet form, uten at det er klart hvor mye dato og tid kan forenkles. Et par bør nok ikke forenkles så mye at endepunktene blir like, slik det kan skje nå. Til slutt, skal vi vise fullform når vi bruker en forenklet form? Jeg har valgt å putte dette i title-attributt til et span-element.

Vi bruker tidspunkt (P585) for enkle tidspunkt, og startdato (P580) og sluttdato (P582) for par av tidspunkt sammen med tidligste dato (P1319) og seneste dato (P1326). Det er en god del andre som vi burde vurdere (det kan være flere)

Før det legges mer arbeid i dette må vi nok finne ut hvordan tidspunkt og tidsrom skal presenteres. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 16:57 (CEST)

Takk! Dette gjelder antageligvis også virksom fra (P2031)? (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 18:12 (CEST)

Ja, det kan være flere som jeg ikke fikk med meg. Kanskje lista burde ordnes som en tabell slik at det er lettere å orde hvem som hører sammen. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 18:48 (CEST)

Hva menes med "å putte dette i title-attributt til et span-element"? Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 22:18 (CEST)

@Pmt: Når du holder pekeren over årstallet så kommer det en liten boble som viser navnet på kvalifikatoren og fullform av datoen. Hvis du peker på årstallet og klikker med høyretasten vil du i nettleseren få opp et valg for å inspisere koden på dette stedet, og da vil du se at det er et span-element, og at informasjonen er i title-attributtet. — Jeblad 10. jun. 2018 kl. 23:09 (CEST)

Veldig bra, takker. Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 23:22 (CEST)

Kommentar Det blir brukt betegnelsen kvalifikator her, men det er jo også en del Verdier (Properties) i wikidata, og brukes som slike. Jeg har bare funnet tidligste dato (P1319), senest mulige dato (P2311) + gyldig fra (P3415), (med en veldig, veldig kjapp gjennomlesning) og dato for vitenskapelig beskrivelse (P574) som har egenskapsbegrensning (P2302) Wikidata-kvalifikator (Q15720608). Mvh Pmt (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 00:02 (CEST)

Som jeg skrev i Wikidata property related to time and duration så tviler jeg på at egenskapsbegrensinger er særlig gjennomarbeidet og konsekvent. Egenskapsbegrensinger kom flere år etter at Wikidata ble satt opp, og bruk av egenskapsbegrensinger er fortsatt mangelfullt implementert. Det er et verktøy som fortsatt er under utvikling. En egenskapsbegrensing som kvalifikator gir også at den kun kan brukes som kvalifikator og ikke noe annet, om ikke noe ekstra er anført. Kortversjonen er; ikke les høyere presisjon inn i egenskapsbeskrivelsene enn deres faktiske bruk, og ikke forvent at alle typer og avgrensinger er satt korrekt for egenskaper. — Jeblad 11. jun. 2018 kl. 14:49 (CEST)

Men egenskapsbegrensningene er jo satt på diskusjonssiden til verdien (property) og kan jo ikke brytes uten at egenskapsbegrensningen blir endret på diskusjonssiden. En advarsel om brudd på egenskapsbegrensningen vil jo også bli påsatt dersom man bruker en verdi (property) som kun kan brukes som kvalifikator. Jeg mener at man ikke bør bryte påsatte egenskapsbegrensninger, men at de bør diskuteres på diskusjonssiden til verdien (property) for å få den opphevet. Mvh Pmt (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 16:25 (CEST)

Nå er jeg ikke helt sikker på hva du mener, men denne tråden gjelder visning i infoboksen av påførte kvalifikatorer. Hvordan disse vises på nowiki påvirker ikke egenskapsbegrensinger på Wikidata, det er ingen overføring fra Wikipedia og til Wikidata på dette nivået. Inne på Wikidata vil forøvrig presentasjonen på diskusjonssiden oppdateres etter hvordan de enkelte egenskapene blir definert, det er ikke malen på diskusjonssiden som endrer definisjonen. — Jeblad 11. jun. 2018 kl. 16:53 (CEST)

Jeg oppdaget også nå at Infoboks biografi inkluderer fra/til-årstall på statsborgerskap (P27) dersom dette er lagt inn som kvalifikatorer i Wikidata. Jeg testet dette også for Infoboks skip, men her kommer ikke årstallene med for land (P17). Jeg klarte imidlertid ikke helt å forstå mekanismen bak denne nye funksjonen, er det noe veldig infløkt? ---- cavernia -- (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 23:32 (CEST)

La inn en endring i {{Infoboks skip}} [12] slik at flaggstat håndteres av WikidataListe. Tilsvarende la jeg inn noen endringer i SS «Norway» (Q546607)[13] (SS «France» (1961) på nowiki), men disse må sjekkes – de er bare hva jeg tror utfra teksten i vår artikkel. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 01:44 (CEST)

Kvalifikatorer for dato og tid

Legg til kvalifikatorer som mangler. Dobbeltsjekk hvilken som faktisk er i bruk som kvalifikatorer. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 01:35 (CEST)

Kvalifikator	Motsvarende	Kommentar
tidspunkt (P585)		Brukes av WikidataListe
startdato (P580)	sluttdato (P582)	Brukes av WikidataListe
sluttdato (P582)	startdato (P580)	Brukes av WikidataListe
tidligste dato (P1319)	seneste dato (P1326)	Brukes av WikidataListe
seneste dato (P1326)	tidligste dato (P1319)	Brukes av WikidataListe
avviklingsdato (P2669)
dato for etablering, fremstilling e.l. (P571)
utgivelsesdato (P577)
offisiell åpningsdato (P1619)
opphørsdato (P576)
tidligste nedtegnelse (P1249)		Brukes av WikidataListe
urfremføring (P1191)		Brukes av WikidataListe
tatt i bruk (P729)	utfaset (P730)	Brukes av WikidataListe
utfaset (P730)	tatt i bruk (P729)	Brukes av WikidataListe
tidssone (P421)
besøksdato (P813)		Brukes av WikidataListe
gyldig fra (P3415)	gyldig til (P3416)	Brukes av WikidataListe
gyldig til (P3416)	gyldig fra (P3415)	Brukes av WikidataListe
virksom til (P2032)	virksom fra (P2031)	Brukes av WikidataListe
virksom fra (P2031)	virksom til (P2032)	Brukes av WikidataListe
tidsepoke for begynnelse (P523)	tidsepoke for slutt (P524)	Brukes av WikidataListe
tidsepoke for slutt (P524)	tidsepoke for begynnelse (P523)	Brukes av WikidataListe
offisiell lukningsdato (P3999)		Brukes av WikidataListe
jomfruturdato (P606)		Brukes av WikidataListe
oppdagelse- eller oppfinnelsesdato (P575)		Brukes av WikidataListe
varighet (P2047)
tidsrom (P2348)
dato for vitenskapelig beskrivelse (P574)
gyldig i tidsrom (P1264)
tidsmerke (P4895)
virksom rundt (P1317)

Hvor mange bruker stavesjekk

Det er noe uklart hvor mange som bruker stavesjekk når de skriver artikler. De aller fleste nettleserne har stavesjekk for bokmål, men en må selv slå dem på. Vi kan få til ekstra sjekk av viktige tilfeller, men hvis ikke stavsjekk brukes i utgangspunktet så er det litt unødvendig å legge vekt på særtilfellene som slipper forbi ordinær stavesjekk.

Dette er en helt uhøytidelig opptelling for å få en viss idé om hvor stor andel som bruker stavesjekk, og det er ikke noe riktig svar. — Jeblad 18. mai 2018 kl. 15:39 (CEST)

Skulle gjerne sett at noen flere klargjorde om de bruker/bruker ikke stavesjekk, for det sier noe om vi faktisk kan ha nytte av interaktive verktøy i VisualEditor for å kontrollere innholdets form og språk. Jeg har en ørliten mistanke om at andelen som bruker stavesjekk er nokså lav, for mengden trivielle stavefeil er nokså høy. — Jeblad 23. mai 2018 kl. 12:04 (CEST)

Det er bare to tilfeller hvor jeg må tilbake til den gamle redigeringsruta, og det er for å gjøre null-edits og for å teste malendringer i artikler. Behovet for å gjøre null-edits er nesten helt borte, eneste som er igjen er ting knyttet til page-props. Behovet for å teste malendinger dukker opp nokså ofte, men ikke oftere enn at jeg slår på WikitextEditor når jeg kan. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 14:37 (CEST)

Tja, plagen med «stavesjekk» er at den slags «verktøy» for ofte gir meg latteranfall med sine forslag om «ord deling», apostrofer her og der, og andre alternative måter å skrive ord på. Det gir for mye ekstra jobb med korrekturlesing når det benyttes. Mvh Noorse 13. jun. 2018 kl. 14:49 (CEST)

Bruker stavesjekk

— Jeblad 18. mai 2018 kl. 15:39 (CEST)
--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2018 kl. 20:06 (CEST)
– Jærv (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 09:32 (CEST)
– Trurl (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 16:54 (CEST)
- Pmt (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 19:43 (CEST)
- Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 14:40 (CEST) Ike fårdi att jei trennger de, alså.

Bruker ikke stavesjekk

— gir for mye ekstra korrekturlesing :) Mvh Noorse 18. mai 2018 kl. 16:49 (CEST) (bruker heller ikke VE) Mvh Noorse 13. jun. 2018 kl. 12:45 (CEST)
— FiskFesk (diskusjon) 18. mai 2018 kl. 20:09 (CEST)
– Kjersti L. (diskusjon) 22. mai 2018 kl. 11:54 (CEST)
– Sam Vimes (diskusjon) 22. mai 2018 kl. 12:02 (CEST)
- Bruker heller ikke VE. --Harald Haugland (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 12:17 (CEST)
Blue Elf (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 13:46 (CEST)
- Kun for kunstige språk. - Soulkeeper (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 12:50 (CEST)
– og heller ikke VE. Mewasul (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 06:59 (CEST)
--TorbjørnS (ʦ) 6. jun. 2018 kl. 18:04 (CEST)

Lua getBestStatements

Dette er litt teknisk, men nokså viktig. I Lua finnes det en funksjon for å hente kun de beste utsagnene. Denne er slik at de forkastede utsagnene fjernes, og finnes det foretrukne utsagn så brukes kun disse. Noen av våre moduler bruker denne funksjonen eller løsninger som gjør det samme. PreferentialBot setter imidlertid rank til foretrukket utfra regler som er antatt å være universelle. Problemet er at det ikke er en enkelt tolking av hva som er foretrukket, for hva som er foretrukket kommer fra konteksten til det omtalte. For å ta et eksempel; hvis du spør hva som var flaggstatene til et skip så er alle like viktige, men om du spør hva som er flaggstatene til et skip så er det den siste som er viktig. Det botten gjør er å skrive inn en bestemt tolking i datasettet, og det gjør gjenbruk av akkurat denne informasjonen (hva som er foretrukket) vanskelig og ofte umulig.

Jeg kan ikke se noen annen løsning enn å slutte å filtrere på foretrukket, det vil si å slutte å bruke mw.wikibase.getBestStatements() og tilsvarende løsninger. [Det er en tråd på d:Wikidata:Project chat#Changes by PreferentialBot.] — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 11:05 (CEST)

Kan det filtreres på Normal rang? Mvh Pmt (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 16:52 (CEST)

Virker for meg som det enkleste er å bruke Lua og fjerne utsagn som er deprecated. Problemet blir mest påtrengende ved bruk av {{#property}} og {{#statements}}, disse bruker «best statements». For eksempel vil {{#statements:P17|from=Q546607}} (som er land (P17) fra SS «Norway» (Q546607)) gi «», mens det i virkeligheten er utsagn for to land (Norge og Frankrike) i elementet. Lista skal vel egentlig være Frankrike, Norge, Bahamas, og tilbake til Frankrike før skipet ble hogd? [Jeg vet egentlig ikke…] — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 17:26 (CEST)

Hvis du skal få til det siste må vel landene ha start og slutt, og Frankrike ha to tidsrom. Du kan se et eksempel i Elizabeth Taylor (Q34851). Hvis noen bruker deprecated til å fortelle at noe ikke lenger er tilfelle, så vil det selvsagt feile, men det bør vel egentlig feile. Vi må være liberale i å videreformidle det vi mottar fra Wikidata, men må nok som du sier betrakte deprecated som avskrevet. Det kan jo tenkes vi i realiteten trenger flere algoritmer å velge mellom. Tidslinje som i ditt og mitt eksempel er vel igrunnen greit. Skal det gjøres et utvalg, fx. av utmerkelser, er kanskje artikkel/ikke artikkel i det minste en tenkelig kandidat. Men det er ikke lett å komme opp med noen god spec. Haros (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 22:50 (CEST)

Finnes det en danske i huset? Hva er en «landmand»?

Nylig avdøde Ib Frederiksens yrke er oppgitt som «da:landmand», men et er et oppslagsord som bare finnes på danske Wikipedia. Jeg skjønner at det er en eller annen form for landbruker, men det skiller seg tydeligvis fra bonde(?). Hva er en bra norsk oversettelse? Foreløbig har jeg bare skrevet «landmann», men jeg det er vel noe de færreste skjønner. Skal man bare si «landbruker?» Asav (diskusjon)

Ifølge den danske artikkelen om bonde, er landmand det samme som bonde, men idag hyppigere brukt. Bonde er visstnok forbundet med en som er «dum og tilbakestående», som jeg trodde var begrenset til «bonderøv».--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 09:58 (CEST)

Danskene har en fantastisk ordbok https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=landmand nu kun: person, der driver (et større ell. mindre) landbrug ell. er kyndig i landbrug. https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=bonde person, der (ejer og) dyrker jorden. MvhPmt (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 10:12 (CEST)

Takk skal dere ha! Da er vi mao. enige om «landbruker»? Asav (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 12:09 (CEST)

«Landbruker» finnes verken i Bokmålsordboka eller i NAOB. Foreslår derfor å bruke det norske ordet gårdbruker i stedet for å finne opp et nytt ord. - 4ing (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 12:25 (CEST)

Ordet har vært brukt i norsk også, som i Norsk Landmandsforbund. Men jeg ville nok bare skrevet «bonde»i moderne norsk. Hilsen --Kjetil_r 14. jun. 2018 kl. 10:08 (CEST)

Landmand er på moderne dansk det vanlige ordet for det vi på moderne norsk vanligvis kaller en bonde eller evt. en gårdbruker. Ville selv bare oversatt det som bonde på norsk i denne sammenhengen. (Grunnen til at dagens dansker ikke liker «bonde»-ordet så godt er forklart i da:bonde: «Ordet har en gammeldags klang og bruges også nedsættende ...») --Bjerrebæk (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 12:34 (CEST)

Da ble det gårdbruker! Asav (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 12:42 (CEST)

«Nye filtre» tas ut av beta

Oppføringen «Nye filtre for å ettergå redigeringer» på beta-siden tas ut av beta og blir en ordinær funksjon. Dette vil skje 18. juni, eller for oss sannsynligvis rundt 21. juni. Vi kommer alltid noen dager etter de de som er først på lista. Når endringen skjer så kan funksjonen falle ut, og brukere må da selv slå den på igjen. — Jeblad 14. jun. 2018 kl. 15:20 (CEST)

Nettleserutvidelser for «Wikipedia Reading Lists»

Det er kommet noen nettleserutvidelser for leselister i Wikipedia. Dette er en funksjon slik at en skal kunne lage personlige leselister for viktige artikler, og som virker sammen med en tilsvarende funksjon i mobilappen for Wikipedia. Fra nettleseren kan en kun legge artikler til i leselista på mobilen. Funksjonen virker helt greit på en Android-mobil, men jeg får ikke nettleserutvidelsen til å fungere. (phab:T197241) [Reinstallering av mobilappen ser ut til å løse problemet.] — Jeblad 14. jun. 2018 kl. 16:48 (CEST)

Vi har forøvrig artikkel om leselist, men oppdager etterhvert at det ikke er det det dreier seg om. Haros (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 21:11 (CEST)

Referanse fra Bokhylla.no - fikset nå

12. mai var det en post på Torget om Referanse fra Bokhylla.no - gammelt og nytt grensesnitt. Nasjonalbiblioteket ga meg beskjed om at det skal være fikset nå. Gi meg gjerne beskjed om det ikke funker. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 10:55 (CEST)

Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/mai#Referanse fra Bokhylla.no - gammelt og nytt grensesnitt — Jeblad 15. jun. 2018 kl. 11:03 (CEST)

Veldig bra, takk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 01:16 (CEST)

Nå virker referansemalen som den skal igjen, denne har vært halvveis brukket siden den nye versjonen av bokhylla.no kom i mai(?) i fjor. Så det er bra, for den bruker jeg mye!

Mvh. Kjetil_r 16. jun. 2018 kl. 17:46 (CEST)

Beskjed til @Astrid Carlsen:: referansemalen virker fortsatt ikke helt - ikke alltid, i alle fall. Jeg la inn en referanse fra bokhylla.no (ny versjon) i dag, fra følgende verk: https://www.nb.no/items/347e3e087e765258075870bbe04371ef?page=73&searchText=peder griffenfeld - og da fikk jeg fortsatt bare "Nasjonalbiblioteket" opp i tittelfeltet når jeg skulle legge inn referanse ved hjelp av Visual Editor. Så vidt jeg husker nå (en time eller så senere), måtte jeg manuelt skrive inn/overskrive alt unntatt besøksdato på nytt. Annelingua (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 17:51 (CEST)

Den europeiske grense- og kystvakt

Det er noe surr med denne artikkelens interwikilenker (det heter vel fortsatt det). På svensk er temaet delt i to artikler. For de øvrige språkene har vi en artikkel. Artikkelen omhandler både ovennevnte organisasjon som er et EU-byrå og samarbeidet mellom dette byrået og samarbeidslandenes myndigheter. Det holder med en artikkel, mener jeg og den kan ta utgangspunkt i byrået. Vi har valgt ovennevnte tittel som brukes svært lite. Vi taler om Frontex tror jeg, når pressen skriver om dette. Artikkelen burde hete Frontex, men det er idag kun en omdirigeringsside. Et problem ligger i at et virker som om vår omdirigeringsside har lenker til andre språkvarianters artikler som i likhet med oss, har valgt et langt «artikkelnavn».--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:37 (CEST)

Lokalbeskrivelse Commons / Wikipedia

På denne lenken https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Norges_bank_2_131061.jpg?veaction=editsource dukker det opp to faner Rediger lokal beskrivelse og Rediger lokal beskrivelse for kilde. Hvordan skal dette brukes? Mvh Pmt (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 17:58 (CEST)

Legg merke til at den lenken viser til en side på no.wikipedia.org og ikke wikimedia.commons (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Norges_bank_2_131061.jpg). no.wikipedia.org skal jo ikke har liggende egne bilder siden vi ikke bruker fair use så beskrivelsen bør vel legges på wikimedia.commons og eller eventuelt i aktuelt wikidata-element som bildetekst. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:02 (CEST)

For mange funksjonskall

Til Sveits rundt 2018 hentes mye av innholdet fra wikidata. Det fører til Lua-feil og for mange funksjonskall (pleier å gå greit med syv etapper, men ni blir over grensen). Når rittet nå er avsluttet er det ikke nødvendig å hente fra wikidata, men er det noen måte jeg kan "subste" informasjonen slik at jeg slippe å skrive inn tabellene manuelt? --Pirker (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 18:31 (CEST)

Såvidt jeg vet finnes det ingen slik funksjon. Grunnen til at du får feil er at koden er for crappy, kort og greit er den for tung, ikke at antall innhentede entiteter er for mange. Det kan se ut som om koden baserer seg på omfattende bruk av if-tester istedenfor bruk av objekter og implisitt hashing, og veldig mye av if-testene er repeterte tester istedenfor konstruksjoner med elseif. Selve koden er forøvrig slik at den er svært vanskelig å teste og vedlikeholde tilfredsstillende, ref w:cyclomatic complexity. — Jeblad 17. jun. 2018 kl. 20:41 (CEST)

fr-wiki bruker den samme modulen som er brukt hos oss, men de ser ut til å klare seg uten å få lua-feil. Kanskje en idẽ å sjekke hva som er forskjellene på artiklene. I modulene er det ikke forskjeller som skulle være av betydning etter det jeg kan forstå, selv om det er ett sted den franske har +2500 hvor den norske har +2017 som jeg antar er et sluttårstall. Haros (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 21:07 (CEST)

Det må ha noe med antall å gjøre. Hvis jeg fjerner én {{cycling race}} får jeg ingen feilmelding. --Pirker (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 21:14 (CEST)

Ja, det er antallet kostbare funksjonskall som er Lua-feilen som gis. Det jeg spør om er igrunnen om det er like mange i den franske artikkelen som i den Norske, og his ikke hvorfor ikke. Haros (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 21:19 (CEST)

Og, ja det er antallet som er forskjellig. 502 kostbare kall hos oss, 492 i den franske. Grensen er 500. Haros (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 21:23 (CEST)

Merk at Expensive parser function count ikke er det samme som Number of Wikibase entities loaded, men at den siste ikke blir rapportert fordi den første feiler. Det eneste jeg vet om i farten som spores av Lua-kall er title-objektet og noen kall til frame-objektet. Det er {{sportslenker}} som utløser feilen, og jeg mistenker den står for noen av de tunge kallene. [Kallet mw.wikibase.getEntity() kaller incrementExpensiveFunctionCount, dvs at Expensive parser function count og Number of Wikibase entities loaded i praksis er det samme, og at antall entiteter nok er det som makser ut.] — Jeblad 17. jun. 2018 kl. 22:35 (CEST)

Jeg skjønner ikke så mye av det du skriver, men jeg tror ikke det er sportslenker som er problemet. Den feiler på den siste resultattabellen, med mindre man fjerner en av de foregående. --Pirker (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 23:08 (CEST)

Den kaster en feilmelding når budsjettet er oppbrukt, men hva parseren har vært innom før det skjer er ikke helt opplagt. Det er minst ti tunge kall på siden som ikke finnes på den franske, og disse bringer disse kallene over kritisk antall. Du kan igrunnen velge hva du vil fjerne for at siden skal tegnes riktig, eller du kan finne ut hva som er tyngre på dette prosjektet. — Jeblad 17. jun. 2018 kl. 23:29 (CEST)

Flytte listeartikler

Lurer på om vi bør flytte listeartikler fra oppslagsformen «Liste over ting» til «ting (liste)». Lemmalister får tilsvarende formen «ting (lemmaliste)». For eksempel vil «Liste over Edvard Griegs verker» flyttes til «Edvard Griegs verker (liste)». Det gjør at artiklene vil komme opp i søkeboksen når en søker på tingen, som nok er det de fleste forventer. Jeg tror ikke dette vil påvirke rankingen på eksterne søkemotorer, men muligens vil artiklene ranke bittelitt bedre etter endringen. — Jeblad 12. jun. 2018 kl. 16:10 (CEST)

Virker som et fornuftig forslag. Det er fint at ordet «verk[er]» brukes, for bruk av «komposisjon» i lister og kategorier er problematisk siden det strengt tatt utelukker arrangementer, omarbeidelser av andres verk, samlinger som inneholder egne og andres komposisjoner, for ikke å snakke om musikkteoretiske verk, lærebøker og lignende. «Verk[er]» vil omfatte alt dette og mere til, og det er grunnen til at det kalles «verkfortegnelse» og «samlede verk» også for musikere. Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 13:37 (CEST)

Merk at det gjelder alt av lister (Kategori:Lister) og ikke bare musikk. Jeg brukte Liste over Edvard Griegs verker kun som eksempel. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 13:48 (CEST)

Skjønner det, men det fikk meg straks opp på torgets såpekasse siden jeg har slitt litt med bruken av ordet «komposisjon» i lister og kategorier. Akkurat det kan alltids tas opp ved eit anna høve. Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 14:21 (CEST)

Er forøvrig enig mhp verk. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 14:29 (CEST)

Jeg synes også dette virker fornuftig. Blue Elf (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 14:50 (CEST)

Støttes. Mvh Pmt (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 16:48 (CEST)

Syns vi skal prøve å unngå oppslagsnavn med parantes. Fikser ikke omdirigeringer søkeproblemet? --- Løken (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 14:03 (CEST)

Parentesformen gjør at pipe-formen gir en bedre lenke, og at artiklene kommer opp i søkeboksen ved søk på det som er vesentlig (Edvard Grieg) og ikke det som er uvesentlig (liste). — Jeblad 14. jun. 2018 kl. 15:07 (CEST)

Da er vel omdirigeringer nok. --- Løken (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 16:04 (CEST)

Da vil fortsatt ikke artikkelen ligge på det brukere faktisk søker etter, som er «Edvard Griegs verker». Innledningen «Liste over ting» er tekststøy som er gitt en for vesentlig plassering. Den ble forøvrig lagt til fordi det var et ønske om å ha plass for samlebegrepet, men mer enn ti år etter så tror jeg at slike artikler kan telles på nær sagt én hånd. — Jeblad 14. jun. 2018 kl. 16:19 (CEST)

Jeg er ikke overbevist. Parantesformen brukes for å si noe om det som omtales, ikke formen på artikkelen. Dessuten er skillet mellom liste og vanlig artikkel flytende, det er derfor ikke gitt hva som er en liste. Mange lister ligger uten «Liste over»-formen, og for de fleste(?) andre kan man like gjerne droppe de to ordene. «Liste over komposisjoner av Sergej Rakhmaninov» bør heller erstattes av «Komposisjoner av Sergej Rakhmaninov» enn «Komposisjoner av Sergej Rakhmaninov (liste)». Vi har vel ikke behov for å skille den fra «Komposisjoner av Sergej Rakhmaninov (artikkel)»? --Avilena (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 22:03 (CEST)

Tror jeg ville foretrukket artikkelnavn med komponistens / forfatterens navn først, dvs Sergej Rakhmaninovs verk, uavhengig av om det skal være parentes eller ikke. Mvh Noorse 18. jun. 2018 kl. 16:44 (CEST)

Ideelt sett burde det kanskje vært Liste:Edvard Griegs verker hvis det bare er en liste og Edvard Griegs verker hvis det var mer en artikkel om verkene. Så skulle navnerommene hatt egne ikoner i søkeresultatene (og gjerne ellers), og forslagsboksen som spretter opp mens man skriver skulle hatt avhukingsbokser for de viktigste navnerommene for leserne (hoved, liste og kanskje kategori). Ulempen er kanskje da at det kan være forvirrende at man kan ha både artikkel og liste med samme navn. Men viktigst av alt for meg er at de Wikipediaene jeg bruker gjør det likt. For lesere så er Wikipedia Wikipedia. Ters (diskusjon) 19. jun. 2018 kl. 00:17 (CEST)

Bilder fra offentlige institusjoner

Det er ligger bilder ute på nettsider fra offentlige instutisjoner både statlige, fylkeskommunale, kommunale samt museer. Det ser ut til å være veldig tilfeldig hvordan disse er lisensiert. Utover det å kontakte bildeinnhaver for å be om en lisens som gjør det mulig å laste opp bilder på commons, er det noen som har en formening om andre muligheter? Har noen vært i kontakt med f.eks Stortinget, kommunene, fylkene, Riksantikvaren, Riksarkivaren, Nasjonalmuseet, Hoffet osv om lisenser? Mvh Pmt (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 17:07 (CEST)

Jeg har bare spurt museer ved et par anledninger og fått positiv respons ved at de har et endret enkeltbilde eller en gruppe av slike til fri lisens. Enig i din beskrivelse, og jeg har begynt på en liste jeg tenkte jeg skulle sende til Astrid med tanke på en felles henvendelse på vegne av Wikimedia som sådan, men andre ting har kommet i veien. For ting jeg jobber med, er det særlig Jernbanemuseet som har en restriktiv lisensiering for gamle bilder (de er sterkest representert antallsmessig). Jeg merker meg at Lokalhistoriewiki har en annen tilnærming til problemstillingen der, uten at jeg nødvendigvis mener at vi bør ta etter. Vinguru (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:10 (CEST)

Bra initiativ Pmt og Vinguru. Selv blar jeg flittig i Digitaltmuseum og skulle ønske å laste opp en del interessante bilder derifra. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 20:16 (CEST)

Generelt er veldig mye fra offentlige myndigheter uten vern (Torvund):

Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.
§ 9

Derfor har jeg blant annet lastet opp illustrasjoner etc fra Statens vegvesen når det gjelder planer og reguleringer av veianlegg. Se for eksempel E6 Biri-Otta-prosjektet. Så vidt jeg forstå Olav Torvund så går grensen ved «offentlig myndighetsutøvelse», kommuner driver en del offentlig myndighetsutøvelse, mens museer i liten grad gjør det. Dersom en kommune legger ut bilder i forbindelse med for eksempel planer for boligfelt eller skole, mener jeg disse bildene er uten vern fordi det er informasjon til befolkningen i forbindelse med kommunens myndighetsutøvelse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 19:19 (CEST)

Kanskje, men også offentlige organer kan begå opphavsrettsbrudd. Jeg har observert det fra f.eks. kommunale myndigheter en rekke ganger. Vinguru (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)

Absolutt, vi bør selv bruke en del teft, det er forbausende mange som ikke er klar over at alle foto i utgangspunktet er vernet, selv om det er tatt av en amatør og lagt åpen på en nettside. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 20:14 (CEST)

Jeg opplever også at dersom jeg spør direkte om et spesifikt bilde så får jeg svar, men må gjerne be om bekreftelse om lisens i tillegg. Institusjoner som riksantikvaren, riksarkivaren, kystverket, forsvaret og stortinget og nasjonalmuseet for eksempel burde jo kunne gi slike lisenser på generelt grunnlag innenfor gjeldende regelverk? @Vinguru: Kom gjerne med en liste på Torg eller Ting. Er det noen brukere som kan vise til instutisjoner som har "frie" lisenser på bildene sine? Har @Astrid Carlsen (WMNO): noen innspill? Mvh Pmt (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 20:50 (CEST)

Det er store forskjeller på hvordan institusjoner bruker frie lisenser. Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Riksantikvaren er flinke til å bruke frie lisenser når det er mulig på bildesamlinger. Kartverket har delt mye under fri lisens. Andre institusjoner har vi erfaring med at velger lisens litt vilkårlig, og er villig til å endre til en "fri" etter en prat, eller ti. Museum er ofte mer restriktive i valg av lisens, enn arkiv og bibliotek. NTNU Vitenskapsmuseet er et unntak. Vi jobber med å teste overføring fra Digitalt Museum til Commons sammen med Vestfoldmuseene, slik som Nordiska museet og Wikimedia Sverige har gjort. Jeg kontakter gjerne institusjoner om å endre til frie lisenser, generelt eller på deler av samlinger! Noen av dere har alt tatt kontakt om det, og jeg tror vi egentlig alltid har fått ja. Det hjelper ofte med en prat og å vise til noen eksempler på bruk på wiki og en ivrig wikipedianer som skriver om et tema og ønsker bilder. Jeg har begynt så smått på en oversikt her. Fyll gjerne på!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 18. jun. 2018 kl. 12:30 (CEST)

Noen eksempler på bilder som hadde vært helt supert å få frigitt og lastet opp på Commons:

Med unntak av flyfoto fra Vang er dette historiske bilder som det ellers er vanskelig å få tak i, men som har stor interesse som dokumentasjon. Den opprinnelige opphavsretten er dessuten utgått. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2018 kl. 14:40 (CEST)

Drister meg til å foreslå et par alternativer. For Stedje stavkirke er det gjengitt en akvarell fra 1869 i en Hauglid-bok fra 1969. Er ikke dette gammelt nok mtp. billedrettigheter? Ellers har vi et ni år eldre flybilde av Vang kirke fra nesten samme område (litt annen vinkel) som dessuten viser prestegårdstunet før det ble musikkhøyskole der. Vinguru (diskusjon) 18. jun. 2018 kl. 15:29 (CEST)

Takk for gode tips. Men har vi lov til å snappe bilder fra bokhylla.no eller må vi scanne fra boken selv for å være innafor? Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2018 kl. 15:45 (CEST)

Mest til eget bruk har jeg laget ei oversikt her over institusjoner og nettsteder som publiserer bilder med iallfall delvis akseptable lisenser. Lista er langt fra fullstendig, og det meste er fra andre land, men det er også en del norske. Merk at dette gjelder hva de selv opplyser - for denne listas del har jeg ikke prøvd å ta stilling til hva som faktisk måtte gjelde av status for opphavsrett. Blue Elf (diskusjon) 18. jun. 2018 kl. 16:21 (CEST)

Ønske om flytting 1. juni 2018

Siden Vokalgruppa fløyel ønskes flyttet til Vokalgruppa Fløyel

Begrunnelse: ønsker stor forbokstav på navnet FLØYEL

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Vokalgruppafløyel (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:08 (CEST)

Det er ordnet. Erik F. 18. jun. 2018 kl. 13:33 (CEST)

Kategoridiskusjon:Meieriprodukter

Kategori: Meieriprodukter ønskes endret til Melkeprodukter.

krg (diskusjon) 19. jun. 2018 kl. 00:56 (CEST)

Relevanskriterier for fylkestinget

I oversikten over anbefalte relevanskriterier for politikere er fylkesting bare nevnt som overskrift/kategori, men det blir ikke redegjort for hvorvidt medlemmer av fylkesting automatisk er relevante. Hva er sedvanen her? Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 11:16 (CEST)

Fylkestinget må ansees dekket av punktet "Kommuner over 25 000 innbyggere og fylker". Oversatt til fylkestingets titler vil kriteriene være:

Fylkesordførere og fylkesvaraordførere
Medlemmer av fylkesutvalget (medlemmer av fylkesrådet med parlamentarisk ordning)
Ledere i partienes fylkestingsgrupper, og ledere i partiets fylkesorganisasjoner (forutsatt at de har folkevalgte representanter)
Komitéledere (ikke nestledere)
Eventuelle andre folkevalgte heltidspolitikere

Den siste kan være litt ullen, men det gjelder heller ikke veldig mange som ikke allerede er omfattet av de andre kriteriene. Erik F. 11. jun. 2018 kl. 13:09 (CEST)

Her bør vi bruke litt skjønn ettersom regionreformen fører til færre fylkespolitikere i fremtiden. Det vil etter neste valg komme mange som er først til å ha ett eller annet verv, noe som kan være relevant, og dersom det kommer flere oppgaver til de nye regionene kan det tenkes at fylkespolitikerne blir viktigere. Viken ønsker parlamentarisme med 8 fylkesråd, og med parlamentarisme vil også opposisjonens mulige alternativer (f.eks. nestler i en komitè) kunne være relevante. I fylkesutvalg er opposisjonen representert, men ikke i fylkesråd. Wikipedia trenger ikke å være politisk balansert (bare nøytral), men kriteriene kan bidra til en skjev fordeling av hvilke partier omtalte fylkespolitikere kommer fra. Markuswestermoen (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 13:40 (CEST)

Grieg minutt for minutt

Jeg håper denne utrolige sendingen får plass på forsiden under "i dag" på fredag: Grieg minutt for minutt. Kjersti L. (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 13:28 (CEST)

Da må vi vel ha en ny minutt for minutt-artikkel? Noen av våre faste musikk-korrespondenter som føler seg kallet? Andreas, har du et minutt eller 1800? --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 15:10 (CEST)

Burde vi ha artikler om de viktigste? Det er en full oversikt på Liste over Edvard Griegs verker. — Jeblad 12. jun. 2018 kl. 15:40 (CEST)

Et øyeblikk fryktet jeg at vi hadde Griegs pianokonsert i a-moll på listen av artikler det er pinlig at vi ikke har. Men ja, verkene hans burde vært blå. Haros (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 16:02 (CEST)

«Tø» salmene, de er mine!--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 18:15 (CEST)

Det finnes engelske artikler om mange a disse - så det er hjelp å hente der. Særlig «Den forbudte symfoni», som Grieg forbød etter å ha hørt Johan Svendsens 1. symfoni , og som ble oppført første gang i 1981 av Moskva radios symfoniorkester, håper jeg noen kan lese seg opp på og skrive noe om. Markuswestermoen (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 13:51 (CEST)

Jeg laget en liste over det som finnes på Wikidata her Haros (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 19:03 (CEST)

Jeg tillater meg å legge til en tabell som også tar med andre stykker en bare komposisjoner Bruker:Pmt/testtabell Pmt (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 19:12 (CEST)

Takk for hintet. Haros (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 19:28 (CEST)

NRK bruker anførselstegn, men det er vel noe som i hht. stilmanualen i denne sammenhengen er forbeholdt enkeltstykker/satsbetegnelser o.l.? Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 13:45 (CEST)

Jeg lurte også på det, men under Stilmanual «Anførselstegn» står det at navn på kunst skal skrives i anførselstegn: «Sinnataggen». --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 18:35 (CEST)

Forsåvidt enig i at anførselstegn er på sin plass i denne sammenhengen siden vi nå snakker om petit four, og i egenskap av påstått «kunst» burde all kitsch skrives i anførselsetegn :) (rømmer straks landet) Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 19:28 (CEST)

Er det tekstforfatteren som er oppført i parantes for hver opus i Liste over Edvard Griegs verker? Var det da alltid slik at teksten kom først og musikken etterpå. Mvh Pmt (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 18:52 (CEST)

Det er nokså standard å oppgi tekstforfattere til kunstmusikksanger (lieder, romanser etc) med navnet på poeten i parentes. I de aktuelle sangformene kommer (nesten?) alltid diktet først og så gjør komponisten sitt beste til å framheve/forsterke stemningen med musikk. Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 19:04 (CEST)

Jaja, det står ihvertfall at mannen har bursdag i dag … Kjersti L. (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 17:52 (CEST)

La inn en miniministubb for at det skal finnes noe; Grieg minutt for minutt. Hvis alle legger inn en setning så blir det kanskje en artikkel? — Jeblad 15. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)

En liten nøtt: Michael Spinks

Fikk spørsmål om fødselsdatoen til Michael Spinks (Q708416), er den 13. eller 22. juli 1956? Vår artikkel sier 13. juli, den engelske sier 22. juli. Noen som har tilgang til en autorativ kilde? — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 18:27 (CEST)

Denne virker truverdig: http://www.wbaboxing.com/boxing-news/light-heavyweight-great-michael-spinks-turns-60#.WyGAgUiFNPY. Men sikker kan en jo ikke være. Hilsen GAD (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 22:40 (CEST)

Det var en ganske god forklaring i noten på den engelske artikkelen som jeg la inn i vår. Dog hundre prosent entydig er det ikke. Se Michael_Spinks#cite_note-5. Nsaa (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 21:24 (CEST)

Blindpassasjer

En rekke kategorier er blitt blindpassasjerer i Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold. Kanskje noen kan se på det? --Pirker (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 16:50 (CEST)

Ryddet og endret {{ikkerød}}. — Jeblad 21. jun. 2018 kl. 15:00 (CEST)

Bruk av notetegn i tekst og infoboks

Noen steder har jeg brukt asterisk (*) som notetegn for popup-noter, blant annet for {{ikkerød}} og for usikre tidsrom i infoboksen. Tanken er at en asterisk gjør det tydelig at det finnes en note som kommer opp om en peker på den, og som klargjør hva som vises frem. Rent teknisk er denne noten lagt inn i title-attributtet. Selv om det finnes et title-attributt så tror jeg ikke vi ukritisk skal legge til dette notetegnet, vi trenger ikke notetegn på hver eneste lenke, men at det er greit der leseren trenger å vite at noe er uvanlig. Hvis vi vil kan vi gjøre litt mer ut av selve popup-noten, men jeg tror den er tilstrekkelig slik den er.

Eksempler
Wikitekst	Resultat
{{ikkerød\|Wikipedia}}	Wikipedia
{{ikkerød\|Wikipdium}}	Wikipdium

Bruk av asterisk som notetegn er nokså veletablert, se for eksempel Davidsen, Stein (1995). Grafisk håndbok. Oslo: Yrkesopplæring. s. 227. ISBN 8258509586. , Hallberg, Åke (1971). Typografi. Oslo: Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri. s. 107. ISBN 8200249344. , eller Engh, Jan; Fjeld, Ruth Vatvedt (1995). Gundersen, Dag, red. Kunnskapsforlaget. s. 238. ISBN 9788257305628. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

Jeg tror dette skal være nokså uproblematisk, men det er kanskje noen som har meninger om det. — Jeblad 21. jun. 2018 kl. 17:30 (CEST)

Please help me identify the people in the picture.

Do you identify the people in this picture? thanks. Adiral עדירל (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 20:17 (CEST)

White jacket in the middle: Tone Wilhelmsen Trøen, president of the parliament. --GAD (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 21:26 (CEST)

The representative speaking looks like André N. Skjelstad, representing "Venstre" or the liberal party. The person on the floor in front of the president is the shorthand, writing down what is actually being said. The guy sitting on the chair to the left (with no microphone) I don't recognize - but I think that chair is for an administrative aiding the president. Markuswestermoen (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 09:07 (CEST)

Is it really necessary for this category at Commons Category:Wall_picture_in_Stortingssalen,_Stortingsbygningen. Are there other paintings in the Stortingssalen ? Best regards Migrant (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 22:22 (CEST)

The category is not necessary. It can be cancelled. עדירל (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 23:14 (CEST)

Added a speedydeletion-request for it then with this {{Speedydelete|Moved to [[:Category:Eidsvold 1814, painting]] because it is the only painting in that room.}} Migrant (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 23:37 (CEST)

The man to the right in light blue suit/pink tie is member of parliament André N. Skjelstad (see this link to the Storting's video archive). --2A02:FE1:3002:E201:0:0:0:8 21. jun. 2018 kl. 15:42 (CEST)

Thanks. I identified most of the people in my pictures. עדירל (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 15:01 (CEST)

"Følg N.N. på sosiale medier" – ny artikkelseksjon?

Jeg antar at denne seksjonen er lagt inn av omtalte selv, og kan fjernes. Den har vel ikke noe i et leksikon å gjøre? Jeg har ikke sett den i noen annen artikkel. Heller ikke noe Torg- & Tingtråder, eller stilmanualer om at slike seksjoner "har noe her å gjøre". Kjersti L. (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 17:18 (CEST)

«Både andre aktuelle linker» og «Følg Jostein Rensel på sosiale medier» må så absolutt bort, mener jeg. Hvis den første av dem inneholder informasjon som er relevant for biografien/emnet, kan det innarbeides som referanser. «Følg NN på sosiale medier» er absolutt ikke akseptabelt. Vi ville vel heller ikke godkjent reklamevideoer for Coca-Cola under seksjonen «Følg Coca-Cola på sosiale medier»? Asav (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 17:47 (CEST)

Jeg tror ikke jeg vil mene noe prinsipielt om dette nå, men i dette tilfellet er jeg iallfall enig med dere. Her bidrar det til å gi artikkelen et reklame- eller hjemmesidepreg. Blue Elf (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 19:14 (CEST)

Signerer Asav. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 19:57 (CEST)

Offisielle kontoer i sosiale medier vil komme opp i {{offisielle lenker}}. En god del av disse bør nok plasseres i en bedre boks for {{autoritetsdata}}, men det er nok et godt stykke til vi klarer å bli enige om noe slikt. — Jeblad 22. jun. 2018 kl. 22:06 (CEST)

Nynorsk i brukergrensesnittet (o.l.)

Sporet i Phabricator (?)
T187866

På noen av nettstedene som bruker Mediawiki-programvaren kan det dukke opp nynorsk der det skal være bokmålstekster og omvendt. Det er jobbet med dette en god stund, og problemet er litt komplisert. Årsaken er nokså teknisk, og har opphav i at noen nettlesere bruker språkkoden «no» sammen med tilbakefall til «nn». Koden «no» er en makrokode for «norsk», og under det som kalles w:content negotiation går ting i ball. Koden «no» er ikke gyldig språkkode, men det er «nn» og dermed blir den valgt. Sagt på en slem måte så er problemet selvpåført, for det er vi (Wikimedia generelt, og nowiki spesielt) som gjør feil og tolker «no» som bokmål.

Dette problemet dukker også opp i språklista i sidemargen, hvor noen nettlesere vil få standardsettinger fra nynorskutgaven. I og med at denne er tilnærmet identisk med bokmålsutgaven så er det nok ikke så mange som tenker over at det er et avvik. Hvis du er utenlands og går inn som anonym på nowiki, så kan lenker til nnwiki mangle.

Hvis noen støter på dette problemet så er eneste noenlunde sikre fiks å manuelt oppdatere nettleserens preferanser til å inkludere «nb», det vil si bokmål. [Dette er helt sikkert et skjult og skummelt angrep på nowiki fra nnwiki… ] — Jeblad 23. jun. 2018 kl. 16:45 (CEST)

Hjelp til å venstrestille tekst på hjelpeside?

Jeg er i ferd med å lete etter en veiledning om oppsett av norske infobokser (i dette tilfelle en musikkrelatert infoboks), i forbindelse med at jeg holder på å ferdigstille oversettelsen (og suppleringen) av en artikkel fra engelsk Wikipedia. Den engelske artikkelen har en infoboks med bilde, og jeg vil gjerne gjenbruke dataene derfra. (Etter å ha rotet litt rundt uten å finne hjelpen jeg trengte, ender jeg trolig med å forsøke å finne en norsk artikkel med tilsvarende infoboks, og kikke på kildekoden der. Men nok om det.) I min leting fant jeg siden https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Portal#help-sect-tip - og langt nede på den nettsiden, under overskriften Tips ligger det en gul tekstboks som er mindre oversiktlig enn nødvendig, fordi all teksten er midtstilt. Jeg har ikke rettigheter til å fikse det (det er ikke brukervennlig å midtstille så mye tekst, bare for å ha fastslått dét - her er jeg på hjemmebane) - man må trolig være administrator? Kan noen gjøre noe med dette, så blir teksten mer lesevennlig for neste besøkende? Mvh Annelingua (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 18:45 (CEST)

Du kan bruke koden <div align="left">(Tekst)</div> om du vil venstrestille. Jeg har gjort det i boksen du lenker til over, slik at du ser hvordan det kan gjøres. Du må gjerne tilbakestille redigeringen min der, enda store tekstmengder blir vanskelige å lese når de er midtstilt, slik du ganske riktig påpeker. Asav (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 19:18 (CEST)

Hei og tusen takk til Asav! Jeg oppdaget nå at jeg var litt kjapp (det hender det at jeg er …) da jeg konstaterte at jeg ikke hadde redigeringsrettigheter på den hjelpesiden - det hadde jeg jo, men "redigeringsknappene" ligger kun på toppen av siden, ikke avsnittsvis/bolkevis slik de gjør i artikler. Men "venstrestillingen" som Asav gjorde var nøyaktig det jeg ba om hjelp til. Så nå vet jeg at brukerrettighetene mine er tilstrekkelige til å sette div-tagger og drive annen formatering på hjelpesider også - i tilfeller som dette. :) Annelingua (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 22:38 (CEST)

Omkategorisering fra Tyskland til Vest-Tyskland

Det foregår en omkategorisering fra for eksempel valg i Tyskland til valg i Vest-Tyskland. Den speiler kanskje inndelingen på WP på engelsk, men ikke på tysk. Vest-Tyskland er jo et begrep som ble brukt om de vestlige delstater under delingen av Tyskland, fra 1949 til 1990. Kanskje begynte det noen få år før dette også. Etter 1990 taler vi bare om Tyskland. Før 1945 også for den del, selv om grensene har endret seg gjennom årene. Juridisk sett skjedde det i 1990 en gjenforening, slik at Forbundsrepublikken Tyskland (kalt Vest-Tyskland) fortsatte, men Øst-Tyskland (DDR) ble innlemmet. «Tyskland» fortsatte som før, mens «DDR» opphørte. Nå er det ikke nødvendigvis jussen som avgjør hvordan vi deler dette inn i kategorier på Wikipedia! Men dersom man ikke har noe godt alternativ kan man selvsagt holde seg til loven... Det jeg lurer på er hva som er tanken bak, og hva vi vinner på den. Er det meningen å omdøpe alle artiklene som i perioden 1949 til 1990 omtales som «hendelser i Tyskland», til «hendelser i Vest-Tyskland»? Ulempen ved å bruke øst- og vest-begrepene, er vel at man får en ide om at det skjedde en «sammenslåing» og ikke en gjenforening. Det er selvsagt vel ment dette, så jeg stiller bare et spørsmål. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 09:21 (CEST)

Jeg deler din oppfatning i saken, også fordi den rettstatlige status av DDR i Vest-Tyskland forble uavklart ihvertfall frem til 1970-tallet. Konservative krefter godtok ikke at DDR var en selvstendig stat og omtalte det som «die sogenannte DDR», «det såkalte DDR». Da er det mindre problematisk å behandle landet som en enhet. Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 11:13 (CEST)

Jussen og politikken er komplisert. Jeg har i det siste forsøkte å nøste i de politiske-juridiske flokene i forholdet mellom de to tyske statene samt særområdet Berlin frem til 1990. Det var langt mindre klart enn jeg først trodde. Sett fra Vest-Tyskland var det østlige Tyskland bare midlertidig under et annet styre og DDR ble vel aldri anerkjent som selvstendig stat verken av Bonn eller av de vest-allierte. Så i 1990 ble «østsonen» administrativt inkludert ihht en egen paragraf i grunnloven. Sett fra DDR og Moskva var nok situasjonen fra 1949 annerledes. For alle praktiske formål ble likevel de to delen betraktet som to stater. I Norge og på norsk snakket vi alltid om Vest-Tyskland. Derfor er det også litt forvirrende med for eksempel denne artikkelen Forbundsdagsvalget i Tyskland 1987 (og navboksen) som ikke presiserer at valget kun omfattet Vest-Tyskland. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 13:43 (CEST)

Tysklands kontinuitet

Et nært relatert tema er hvorvidt Tyskland er å regne som en kontinuerlig stat fra 1871 til i dag, eller om 1945/1949 var år 0. Mal:Føderale valg i Tyskland legger kontinuitet til grunn. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 13:55 (CEST)

Det er et godt utgangspunkt at det statsrettslige bestemmer valget, men det er ikke sikkert jeg kan delta i en slik diskusjon på et altfor høyt nivå! Grundgesetz Artikel 116 definerer tysker slik: «Deutscher im Sinne dieses Grundgesetzes ist vorbehaltlich anderweitiger gesetzlicher Regelung, wer die deutsche Staatsangehörigkeit besitzt oder als Flüchtling oder Vertriebener deutscher Volkszugehörigkeit oder als dessen Ehegatte oder Abkömmling in dem Gebiete des Deutschen Reiches nach dem Stande vom 31. Dezember 1937 Aufnahme gefunden hat.» Tyskere var altså de som fantes i Deutsches Reich per 31.12.37. Forbundsrepublikken Tyskland anså seg som den eneste representant for Tyskland, jf Hallsteindoktrinen. Etter denne kontinuitetstanken finnes det følgende Tyskland:

Keiserriket 1871-1918 (Deutsches Reich)
Weimarrepublikken 1918-1933 (Deutsches Reich)
Nazi-Tyskland 1933-1945 (Deutsches Reich)
Så blir det vanskelig:
1945-1949: Okkupert land, men som vel i alle sammenhenger omtales som «Tyskland». «Øst» og «Vest» oppstår vel i prinsippet fra 1946.
1949-
- Forbundsrepublikken Tyskland etableres. Den får en ny grunnlov, nytt navn og lever den dag idag. Grunnloven henter bestemmelser fra både Weimar og Frankfurtparlamentet. Forbundsrepublikken betalte erstatning til jødene etter krigen.
- DDR dannes og oppløses i 1990. Dette var et kommunistisk diktatur etter sovjetisk forbilde, og hadde ingen forankring i tidligere tyske stater. De frasa seg ethvert ansvar for nasjonalsosialistenes ugjerninger, ettersom dette var en antifascistisk stat.

Den som leter lenge nok, tror jeg vil finne dommer i Bundesverfassungsgericht som forutsetter en binding mellom dagens republikken og Deutsches Reich. Jeg har aldri møtt noen som ikke taler om dagens Tyskland som et land som har en historie fra før 1949.

Vest- og Øst-Tyskland levde på folkemunne så lenge det var behov for dem. Det jeg tenker meg er at det er enklest å bygge på at DDR var en avgrenset episode, som «den andre» tyske staten. Men jeg er enig i at det i mange artikler vil være behov for å presisere den nærmere «geografiske» tilhørighet, og det gjelder kanskje særlig i artikler om sport. Når det gjelder valg vil DDR-kategoriene temmelig sikkert bli stående tomme. Det vil ikke være noen interesse for avstemningsresultatene ihvertfall... Og i hvilket land skal vi si at Wahl zur Stadtverordnetenversammlung von Groß-Berlin 1946 fant sted?. Det må bli «Tyskland», etter min oppfatning. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 14:51 (CEST)

Bra, da var jeg ikke helt på jordet. Selv om Tyskland stort sett er det samme landet, er det vel ikke fullt så klart at det er samme stat. Forfatningsdomstolens avgjørelser, bestemmelser om statsborgerskap og at Vest-Tyskland tok ansvar for Hitler-regimets ugjerninger peker mot kontinuitet, mens en ny grunnlov og okkupasjonstiden der Tyskland i minst 4 år ikke eksisterte som stat peker mot at 1949 eller der omkring var år 0. Den tyskspråklige WP oppgir både 1871 og 1949 som etableringsår. I det minste bør vi være presise og konkrete, slik at det er tydelig hva artiklene handler om, og da tror jeg vi rett og slett må bruke «Vest-Tyskland» for å poengtere at Forbundsrepublikkens virkeområde til 1990 var begrenset. For kidsa født etter muren er disse tingene slett ikke intuitivt. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 15:32 (CEST)

Både VT og ØT var medlemmer av FN fra 18. september 1973. Så skriver FN: «Through the accession of the German Democratic Republic to the Federal Republic of Germany, effective from 3 October 1990, the two German States have united to form one sovereign State.» Hilsen --GAD (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 16:28 (CEST)

En ny grunnlov er ikke det samme som diskontinuitet. Frankrike er et godt eksempel på det. Vi taler om Tysklands samling i 1871. Men så er det korrekt at 8./9. mai 1945 opphørte de tyske myndigheter å eksistere. DDR ble som stat anerkjent etterhvert, jeg tror til og med av Norge. Men det eneste frie valget som fant sted i DDR var valget til Folkekammeret i mars 1990. Det førte til at denne staten straks etter ble oppløst. Grundgesetz var skrevet slik at gjenforeningen kunne finne sted. Bonn var en midlertidig hovedstad. Slik kan man fortsette. Så lenge delingen varte talte «vi» om Vest- og Østtyskland. Dette var ikke juridiske begreper, men «kallenavn». Vi må gjerne bruke disse begrepene som forklaring i en tekst. Men å bruke dem på kategorier, som har noe mer formelt over seg, synes jeg ikke er naturlig. «Vest-Tyskland» er «ikkeno'» idag, og upresist som leksikonbegrep. «Kidsa» får lære seg det korrekte med én gang! Nå som vi har «fasiten» er det klart for meg at Forbundsrepublikken Tyskland står for den statsrettslige kontinuitet i den tyske nasjonen. «År 0» er det ikke naturlig å bruke i denne sammenheng synes jeg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 17:15 (CEST)

Men om man skal sondre i perioden 1949 til 1990, bør altså kategorien være «valg i Forbundsrepublikken Tyskland», ikke «Valg i Vest-Tyskland». Det var utgangspunktet mitt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 17:30 (CEST)

«År 0» var en metafor fra min side (og har blitt brukt om situasjonen i 1945 så vidt jeg husker). Jeg tror vi må være pragmatiske, formelt var det kanskje aldri et Vest-Tyskland, men i praksis var det en slik stat og DDR var anerkjent av en god del stater. Forbundsdagsvalget i Tyskland 1980 skjedde naturligvis i Vest-Tyskland (dvs. Forbundsrepublikken midlertidig uten østsonen), og da blir det mest presist om artikkelen sier at dette gjaldt Vest-Tyskland og at kategoriene gjenspeiler det samme for eksempel «1980 i Vest-Tyskland». I dag fremstår DDR som en historisk parentes (akkurat slik grunnloven av 1949 forutsatte), men fremstillingen må ta utgangspunkt i situasjonen den gangen, og den gangen var dette en hendelse i Vest-Tyskland som var et etablert begrep med klart innhold. I kategorisystemet lar vi da kategoriene for Vest-Tyskland være en kategori under Tyskland. Det blir mindre presist om vi omtaler hendelser som gjaldt bare vestsonen som om det gjaldt hele Tyskland. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 18:57 (CEST)

@Trygve W Nodeland: Det var nok jeg som gjorde mye av denne Vest-Tyskland-kategoriseringen ved å legge til år i Vest-Tyskland på de diverse artiklene som gjaldt for denne geografiske sonen inntil år 1990, og det var vel for etterhvert å få til kategorisering for Sport i Vest-Tyskland og Sport i Øst-Tyskland etter år. Men kategorisidene tar så absolutt ingen skade av en konkretisering med en forklarende tekst av hvilket kategori-innhold som er ønsket i de aktuelle kategoriene det gjelder. PS. Det ble igjen en del undergrunnsstasjoner i Berlin da jeg var usikker på om disse var utenfor eller innenfor det daværende Vest-Berlins område som hadde en vestlig innflytelse med politisk styring. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 21:02 (CEST)

Det skjedde ihvertfall mer sport i øst enn det ble holdt valg! Når jeg er opptatt av dette skyldes at jeg ikke lenger tror at «Vest-Tyskland» og «Øst-Tyskland» er like gangbare begreper nå, som den gang. Det er således nettopp «pragmatikken» jeg stiller et spørsmål ved. Jeg er ikke så sikker på om dagens ungdom snakker så mye om Vest og Øst. Det er begreper fra den kalde krigen. Nå er det Tyskland og «DDR». Mener jeg å oppfatte. Det innebærer at man kan kalle tingene ved deres rette navn, som vil være Forbundsrepublikken Tyskland (evt. Tyskland med geografiforklaring når det er nødvendig), og DDR. Selv om disse statene den gang hadde kallenavn, er vi ikke forpliktet til å bruke dem i dag. De hadde sine korrekte navn også den gangen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 22:21 (CEST)

Mener du at det hadde vært bedre å gi kategoriene Årstall i Tyskland (vest) (med årstallsbegrensning i kategoriens tekstforklaring) og Årstall i Øst-Tyskland (med årstallsbegrensning i kategoriens tekstforklaring), da eller ? Og for ordensskyld så er ikke kategorien Føderale valg i Tyskland endret i det hele tatt. Og artiklene og kategoriene for Det forente Tysklands OL-deltagelser for OL-årene 1956, 1960 og 1964 vil jo selvsagt stå under fellesbetegnelsen Tyskland eller burde den være utenfor Tyskland-kategorien ? Siden jeg leser av dine kommentarer at Tyskland gjelder for den vestlige delen for perioden inntil 1990 samt for hele Tyskland etter sammenslåingen. Og hva da med politikere, musikere som hørte til i øst og vest i perioden 1949–1990. Det er helt sikkert noen notable personer/objekter som kun levde innenfor denne perioden og de bør vel kunne kategoriseres innenfor disse geografiske områdene. I tillegg har man jo ihvertfall idrettsutøvere som representerte Saarland på internasjonalt nivå. PS. DDR er jo en forkortelse og det er jo ikke veldig populært så vidt jeg vet i kategori-navn, så der bruker vi vel en annen navneform. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 23:41 (CEST)

Det er viktig å skrive historien både presist og utifra situasjonen den gangen, ikke med våre briller nå når vi har fasiten. Da jeg vokste opp var Øst-Tyskland og Vest-Tyskland håndfaste realiteter, uansett statsrettslige finesser og DDR som en ikke-legitim stat, og vi så for oss at dette skulle vare tilnærmet evig. Ikke minst var det to vidt forskjellige regimer, både innenfor politikk og sport! Så det tilfører viktig informasjon ved å la både artikkelens tekst og kategorisystemet vise frem om det var øst eller vest (eller Berlin). For oss som vokste opp under den kalde krigen er det faktisk litt forvirrende om det bare står «Tyskland», da er vi alltid klare med et oppfølgingspørsmål: Ja, men øst eller vest? Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2018 kl. 00:56 (CEST)

Til Migrants innlegg vil jeg si at det å sette artikkelen om Beauftragter der Bundesregierung für Migration, Flüchtlinge und Integration i kategorien 1978 i Vest-Tyskland etter min oppfatning illustrerer hvordan vi raskt kommer på feilspor. Denne stillingen har intet med forholdet mellom øst- og vestinndelingen i dette landet å gjøre. Det finnes ingen kjent parallell til denne stillingen i øst (ingen emigrerte fra Tyrkia til DDR). Sett i retrospektiv har vi for denne artikkelen intet behov for å omdefinere (Forbundsrepublikken) Tyskland som fantes i 1978 og som finnes idag, til Vest-Tyskland. Den daværende forbundsrepublikken som opprettet stillingen, er i mellomtiden blitt større, men det er ikke relevant for akkurat denne artikkelen. En slik anvendelse av kategoriseringen fører til at alle artikler om tyske forhold på et tidspunkt da disse statene eksisterte samtidig, skal kategoriseres i relasjon til enten Øst- eller Vest-Tyskland. Vi «omdøper» Forbundsrepublikken Tyskland til Vest-Tyskland, vel og merke i perioden 1949 til 1990. Det er det ikke behov for.

I akkurat dette tilfellet tror jeg at DDR kan brukes i en kategori. Det assosieres straks med staten. Jeg tror nesten det er bedre enn Deutsche Demokratische Republik, som inneholder litt for mange konsonanter for den jevne nordmann.

Saarland er et godt eksempel. Det var et «tredje» Tyskland den gangen, forøvrig i en meget komplisert folkerettslig «kategori». For oss er det Saarland, kort og greit, og vi forstår det, uten nærmere forklaring. Men husk at det er forskjell på Saarland og Saarland (1947–1956)!

Det er en overdreven bruk av Øst- og Vest i kategoriene jeg er opptatt av - og har stilt spørsmål ved. Jeg har ikke nødvendigvis alle svarene. Vi er på trygg grunn dersom vi bruker kategorier som 1978 i Forbundsrepublikken Tyskland og 1978 i DDR. Til det første alternativet kan man ved behov tilføye, kanskje i en parentes i artikkelen at det dreide seg om Vest-Tyskland, og herunder gjøre bruk av vårt utmerkede lenkesystem. Behovet for å sondre mellom BRD og DDR gjør seg sterkt gjeldende i sport. Jeg hevder at Migrant nå er kommet på «glattisen», men han liker seg jo der, da!

Til Erik d.y.: Det vi vel prøver, er å kommunisere. Vi vet at det fantes to stater, BRD og DDR. Det er selvsagt eksistensen av dem som fører til et behov for oss for å knytte artikler og hendelser til hver av den. Vi er vel også enige om at henholdsvis Øst- og Vest-Tyskland aldri var offisielle navn. Tvert imot ville slike uttrykk bli korrigert umiddelbart i hvert av dem. De gjorde begge krav på å være det «riktige» Tyskland. Akkurat denne diskusjonen er ikke bestemmende for oss. Men når vi nå skriver 2018 må vi ikke nødvendigvis bruke de samme ordene som i 1968.

Det innebærer ingen fordreining av faktum hverken å bruke «1978 i Forbundsrepublikken Tyskland» eller «1978 i Tyskland» som kategori for Beauftragter der Bundesregierung für Migration, Flüchtlinge und Integration. Dersom ord anvendt 1968 har mistet sin aktualitet, er det tvert imot feil å bruke dem. Dersom disse statene hadde hatt andre navn enn BRD og DDR, ville det vært prinsipielt galt å benytte dagens nye navn, om hendelser den gangen. Jeg er klar over at i «tilfellet Tyskland» så bryter vi det prinsippet hele tiden. Ingen går rundt og kaller Tyskland i perioden 1871 til 1945 for Deutsches Reich. Vi holder oss til den aktuelle språkbruk som er «Tyskland».

Det er ikke helt enkle spørsmål dette, og jeg kan se at det er behov for å sondre. Den samme dilemmaet dukker forøvrig jevnlig opp med hensyn til bruken av ordet Weimarrepublikken. Når begynte den? I 1918 eller da riksdagen gjorde vedtak i Weimar? Det enkleste er ofte å søke mot det offisielle navn, om det ikke er altfor sært, så får folk lære seg dem også. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 09:08 (CEST)

Opprettelsen av Beauftragter der Bundesregierung für Migration, Flüchtlinge und Integration var en hendelse i Vest-Tyskland i 1978, mer presist enn å si at det var en hendelse i Tyskland, ved opprettelsen hadde embetet bare V-Tyskland som arbeidsområde (at det ikke var et motsvarende embete i øst er ikke relevant), men er nå et embete for hele Tyskland. Presidentvalget i Tyskland 1969 var en hendelse i Vest-Tyskland i 1969, det blir upresist å si at det var en hendelse i Tyskland (selv om det naturligvis ikke er direkte feil introduseres en unødvendig uklarhet). Selv om ordene har mistet sin aktualitet må fremstillingen gjenspeile realitene på den tiden. Franz Kafka ble født i Bøhmen i Østerrike-Ungarn selv om det ikke sier noe særlig for kidsa nutildax. I perioden 1949-1990 er det ganske vesentlig om hendelser var i øst eller vest. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jun. 2018 kl. 23:52 (CEST)

Jeg har ikke sett dette innlegget før nå, så jeg svarer derfor litt sent. Opprettelsen av stillingen Beauftragter der Bundesregierung für Migration, Flüchtlinge und Integration var utvilsomt en hendelse som mange vil si skjedde i «Vest-Tyskland» i 1978. Vi forstår hva som menes. «Vest-Tyskland» kan brukes som et begrep for både politikk og geografi. Min innvending er at dette begrepet er upresist, uten juridisk innhold og dessuten på vei ut av vår bevissthet. Ved å bruke Vest-Tyskland eller Øst-Tyskland er man først og fremst opptatt av å understreke på hvilken side av den tysk-tyske grensen tingene foregikk. Denne sondringen og presiseringen kan være relevant å formidle, men foretas etter min oppfatning best i artikkelen. Den aktuelle kategori vil jo omfatte hendelser som ikke har noen side til delingen av Tyskland. Så hevdes det at «Tyskland» var delt, så da er det ikke tilstrekkelig opplysende å bruke dette navnet. Det fantes jo «to av dem». Det kan jeg gå med på. Det enkleste og varigste er etter min oppfatning å kategorisere etter statenes navn til enhver tid. Slik jeg oppfatter er forslaget til Migrant fremsatt på min diskusjonsside, kan vi bruke «hendelser i Tyskland» som en kategori, men i tillegg ha underkategorinavnene «Hendelser i Forbundsrepublikken Tyskland» og «Hendelser i Den tyske demokratiske republikk (DDR)» og «Hendelser i Saarland (1947–1956)». Jeg kommer ikke på flere varianter. Disse navnene var utvilsomt realiteter mellom 1949 og 1990, slik det er vist til som et argument ovenfor. «Øst-Tyskland» eller «Vest-Tyskland» har aldri eksistert som navn å stater. De har eksistert i folks bevissthet. I et retrospektiv er det ikke galt å bruke de offisielle navn som da fantes, selv om det også fantes «kallenavn» som vi brukte oftere. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 12:17 (CEST)

Morgenbladet med artikkel og podcast om Wikipedia

Morgenbladet har en artikkel bak betalingsmur om Wikipedia denne uka: «Ingen andre kjenner meg bedre enn meg selv» De har også en (gratis) podcast hvor artikkelforfatteren intervjues om saken: #160 Wikipedias krigere. --Torstein (diskusjon) 16. jun. 2018 kl. 17:43 (CEST)

Artikkelen blir nok også tilgjengelig i Retriever om ca. en uke, for de som har tilgang dit. (Alle med VPN-tilgang til et norsk universitet eller høyskole har så vidt jeg vet tilgang). Hilsen Kjetil_r 16. jun. 2018 kl. 17:52 (CEST)

Har lest artikkelen, den var jo grei nok, for å si det slik. En ganske positiv kommentar under:

Det er tydeligvis mange mennesker som sitter og følger med på hver artikkel, har stor kunnskap og bruker mye tid på det. Jeg kan ærlig talt ikke her og nå foreslå hvordan det kan drives bedre.
Uttalelse av Christian Kjelstrup, i artikkelen 'Ingen andre kjenner meg bedre enn meg selv', s. 20, Morgenbladet Nr. 23/ 15.—21. juni 2018

Alle var selvfølgelig ikke fornøyd, Hege Storhaug var svært negativ til Wikipedia. Kjelstrup nevner også følgende: «Reglene finnes, men man oppdager dem gradvis underveis. Jeg ble litt paff av aggresjonsnivået, det var ikke 'hjertelig velkommen til Wikipedia', akkurat. Jeg gjorde jo ingen major crime.». Kommentaren var knyttet til diskusjon rundt artikkelen Uroens bokhandel. Forøvrig har Morten Olsen Haugen som pressekontakt gitt et godt bidrag til artikkelen ved å opplyse om hvordan vår kunnskapsdugnad fungerer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jun. 2018 kl. 21:08 (CEST)

Yes, fint bidrag av MO Haugen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:37 (CEST)

Enig med Erik d.y., i sum et bra bidrag fra Morten Olsen Haugen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jun. 2018 kl. 22:29 (CEST)

Det står i en avis og det siteres selektivt her:

«Inkompetente brukere». – Problemet med Wikipedia er de mange rett ut inkompetente brukerne, sier [Lars] Gule.
– Hva er viktig? Hva er vesentlig? Hva er poenget å få frem i en artikkel? Her svikter det ganske brutalt noen ganger hos amatørredaktørene i Wikipedia. – Forsvarer det at du skriver historien om deg selv? – Men hvem kan min historie? Er det Jeblad? En anonym fusentast som ikke engang klarer å lese riktig? Hvorfor skal vi tro at hans vurdering av det som skjedde, er viktigere, bedre, mer nøytral enn min? (…) Han er usikker på om Wikipedia klarer å være en motvekt i en tid der falske nyheter og «alternative fakta» florerer. – Det mangler i alle fall mye på relevant leksikalsk kompetanse – evne til å vurdere sammenhenger, relevans, politisk betydning av hendelser og så videre.

Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:18 (CEST)

Det var jo interessant at de omtaler meg, uten å ha kontaktet meg. Jeg er ikke overrasket, for min erfaring med Morgenbladet er at de gjør slett håndverk. [Forøvrig, en skal vel være både blind og dum for å påstå at jeg er anonym. På brukersiden er fullt navn og lenker til Twitter, LinkedIn og Keybase.]— Jeblad 16. jun. 2018 kl. 21:34 (CEST)

Utrolig dårlig, og sier mye mer om subjektet som redigerer biografien om seg selv. Vi forholder oss jo til Wikipedia:Innholdspolitikk for alt innhold som legges til, og spesielt «Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.» virker det som om mange sliter veldig med å forstå. Nsaa (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 12:30 (CEST)

Dessuten er denne innholdspolitikken godt begrunnet i WPs virkemåte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 14:36 (CEST)

Og videre:

[Christian] Kjelstrup sier han ble forundret i møtet med alle brukernavnene som redigerer oppslagsverket, men mener Wikipedia er «befriende» fordi det er et oppslagsverk om veldig mye mer enn tradisjonelle leksika.
– Det kan stå om høyt og lavt, og det mener jeg har et demokratisk potensial – det handler om å utvide verden. Wikipedia forandrer gamle leksikas definisjonsmakt, og det synes jeg var flott.

Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:23 (CEST)

Interessant perspektiv! --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:43 (CEST)

Til slutt Hege Storhaug:

Hun mener Wikipedia er på «den fastlåste venstresiden», og reagerer på at artikkelen gjengir henne feilaktig. For eksempel står det nå, med referanse til Dagbladet, at hun i 2017 oppfordret lesere til å sende inn egne bilder av muslimer for å dokumentere «den kulturelle revolusjonen» som følge av islams fremvekst i Norge. Storhaug viser til at hun aldri skrev at lesere skulle sende inn «bilder av muslimer».

Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:26 (CEST)

Jeg la inn referanse til rights.no hvor hun nettopp ber om dette. Hvis hun ikke kan stå for det hun selv skriver, så vet ikke jeg... Toreau (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:52 (CEST)
- Hun skrev ikke ordrett at folk skulle sende inne «bilder av muslimer», men det er vanskelig å tolke teksten på noen annen måte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
Er fakta venstrevridd? Jeg satte inn en referanse til Morgenbladets artikkel samt en fotnote der hun siteres ordrett [14], så får fakta tale for seg. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:42 (CEST)
Mange brukere forstår ikke at vi følger denne Wikipedia:Innholdspolitikk for innholdet som legges til, og spesielt «Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.». Nsaa (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 12:28 (CEST)

Om redigering av biografier

Vet ikke om dette er rette sted for kommentar/diskusjon, men: Om redigering av biografiske artikler

Jeg har tillatt meg å peke på manglende kompetanse hos (mange av) brukerne (de som legger inn eller redigerer informasjon) av Wikipedia i intervju med Morgenbladet. Grunnen er selvsagt mine erfaringer med den biografiske artikkelen om meg.

Det foreligger en generell advarsel mot å skrive egen biografisk artikkel. Og det er i og for seg et fornuftig råd, fordi det kan være vanskelig å forholde seg nøytral til seg selv. Men er det umulig? Tja.

I Wikipedias innholdspolitikk står følgende:

Nøytralt ståsted – Alle Wikipedia-artikler og annet encyclopedisk innhold må skrives fra et nøytralt ståsted ved å representere vesentlige syn rettferdig, i riktige proporsjoner og uten slagside.
Verifiserbarhet – Materiale som har blitt utfordret eller sannsynligvis kan bli utfordret, samt alle sitater, må dekkes av en pålitelig, publisert kilde. Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.
Ingen originalforskning – Wikipedia publiserer ikke nye ideer: alt materiale i Wikipedia må basere seg på en pålitelig, publisert kilde. Artikler kan ikke inneholde nye analyser eller synteser av publisert materiale, som brukes for å fremme en gitt posisjon som ikke fremmes av kilden.

Hvordan skal så dette implementeres? Hva betyr det i praksis? Særlig når man skriver en biografisk artikkel? Og hvordan gjør brukerne av Wikipedia dette?

Hvordan kontrollerer man at noe er presentert rettferdig, i riktige proporsjoner og uten slagside? Det forutsetter i alle fall at man kjenner personen det skrives om i en biografi. Nei, ikke personlig, men at man kjenner personens bakgrunn, utdanning, publikasjoner, virksomhet osv., osv. Derfor må det vel være en ganske minimal forutsetning at man kan mer enn det som kan leses i et enkelt intervju. Eller en satirisk samtidsvise. Om en person som er omtalt mye, har skrevet en del, er intervjuet osv., finnes det et betydelig tilgjengelig kildemateriale. Er det ikke da rimelig at den som skal skrive eller redigere (bortsett fra ren språkvask) en biografisk artikkel, har satt seg inn i dette materialet?

Og kan man i det hele tatt uttale seg om hva som er en rettferdig og nøytral presentasjon uten slagside uten å forholde seg til et slikt tilgjengelig materiale? Eller står man på Wikipedia fritt til å gjøre sine egne vurderinger, uten å forholde seg til tilgjengelig materiale og bare ut fra egen synsing om personen som omtales?

Det er i lys av disse spørsmålene man må vurdere om en omtalt person (i dette tilfellet meg) kan bidra med noe til sin egen biografi. Svaret er ganske opplagt ja.

Jeg har påvist at noen av de vurderinger som er gjort omkring oppføringer i biografien om meg, er basert på et feilaktig grunnlag - man har ikke en gang lest referansene. Når da vurderingen ikke går i noen nøytral og proporsjonal retning, men tvert imot virker svartmalende, blir det ganske drøyt å påstå at mine bidrag er skjønnmalende. Det er heller ikke gjort ett eneste forsøk på å fortelle/forklare hva som er skjønnmalende. Dette innebærer at man bare synser og tror at en person ikke kan bidra på en saklig og nøytral måte til beskrivelsen av seg selv.

Kort sagt hadde det vært en fordel om det hadde kommet skikkelige begrunnelser for de endringer som blir gjort - særlig når de er av det vurderende slaget og ikke bare handler om tilføyelser av faktaopplysninger.

Når alt dette er sagt: Jeg mener Wikipedia er et spennende og viktig prosjekt. Jeg anbefaler nesten alltid mine studenter som skal orientere seg om et tema å begynne med Wikipedia. Ofte er dette et fornuftig startpunkt hvor man kan finne relevante referanser til videre lesing.

Mvh --Lars Gule 20. jun. 2018 kl. 13:41 (CEST)

Wikipedia:Selvbiografi — Jeblad 20. jun. 2018 kl. 13:48 (CEST)

Joda, jeg har lest hva som står - og hva som anbefales. Og det har jeg vurdert og funnet ikke å ta hensyn til. Dermed gjenstår at jeg har bidratt til biografien om meg. Og jeg etterlyser fortsatt dokumentasjon - eksempler - på at jeg skriver urimelig, uproporsjonalt, skjønnmalende osv. Jeg her heller ikke fått noen som helst svar på min påpekning av det elementære faktum at skal noen skrive en biografi om noen, bør vedkommende kjenne - i vid forstand - den den skal skrives om. Verken Jeblad eller andre har demonstrert at de har slike kunnskaper. Jeblad fikk seg endelig til å lese referansene jeg oppga - og som dokumenterte min framstilling, men leverer deretter tolkninger av kildematerialet som angivelig ikke skal være skjønnmalende - men som faktisk er svartmalende. Og dette gjør han på et grunnlag som er - ja, hva da? Når så andre som leser de samme kildene korrigerer Jeblad, gir han seg. Og dermed så står det som var min opprinnelige formulering, nemlig at jeg gikk av som følge av det jeg oppfattet som mistillit. Det er til og med grunn til å anta at de ivrige redaktører heller ikke har lest kapitlet i Paul Knutsens bok om min periode som generalsekretær - som handler om mye, men også bakgrunnen for omorganisering og den avsluttende konflikten med styret. Men det er kanskje for mye forlangt å forvente at en slik kilde er benyttet før man synser.

Denne fillesaken er bare ett eksempel på mangel på relevant kompetanse til å vurdere en biografi om meg. Tilfeldig synsing ble også uttrykt i avgjørelsen om å slette karakteristikken samfunnsdebattant. Som er et like godt ord som mange andre som brukes i dagligtale og medier (mer enn 80 000 treff i Google og 15 000 i norske mediekilder i følge Retriver). Og som er oppslagsord i Norsk akademisk ordbok. Og ordet var altså uproblematisk i 11 år! SÅ finner noen ut at dette ordet ikke betyr noe som helst! Andre eksempler kunne vært nevnt, men dette får holde. --Lars Gule 20. jun. 2018 kl. 19:45 (CEST)

Jeg har skrevet noen presiseringer og konkretiseringer, og ellers gitt en god dag i hva Lars Gule måtte mene. Det akter jeg å fortsette med. Gule er ikke en tillitsvekkende kilde for opplysninger om seg selv, og jeg mener helt bestemt at biografien bør barberes ned til det som kan verifiseres fra uavhengige kilder. [De to redigeringene jeg regner med at Gule har problemer med er [15] og [16]. De aktuelle kommentarene er fjernet av Gule uten at problemet er løst.[17] Feel free til å reformulere avsnittene det gjelder.] — Jeblad 20. jun. 2018 kl. 21:43 (CEST)

Nei, Jeblad har ikke skrevet presiseringer eller konkretiseringer, han har levert tolkninger, sine tolkninger, av det jeg allerede har skrevet - med den begrunnelsen at jeg ikker er en troverdig kilde til informasjon om meg selv. Hvilket selvsagt er tøv. Han er i alle fall ikke en bedre kilde, ei heller en bedre tolker av de kildene som foreligger. For praktisk talt alt av formuleringer om hendelser av kontroversiell type er belagt med kilder. Og nei, jeg gir faktisk ikke blaffen i hva Jeblad eller andre måtte skrive om meg. Det som står om meg, angår meg. Så enkelt er det. Burde ikke være vanskelig å forstå for voksne mennesker. I alle fall av dem uten spesielle agendaer eller antipatier. Men min antipati mot en vandal som Jeblad begynner å vokse. For han har selv ikke gjort noe som helst forsøk på å finne fram til noe som helst av relevans om meg. Det som står er framlagt av meg, og det må dyttes ned i Jeblads hals før han i det hele tatt tar seg bryet med å lese. Og han fortsetter med sine tirader om mangel på troverdighet uten å komme med noen relevante eksempler. Jeg foreslår at andre Wikipedianere forteller Jeblad hva det vil si å omtale andre. Særlig når det faktisk forventes saklighet, nøytralitet, proporsjonalitet og dokumentasjon når man skriver i biografier.

Dessuten, en mann som ikke forstår at det selvsagt er fullt mulig å forsvare menneskerettigheter og religionsfrihet og samtidig kritisere religion, altså ha to tanker i hodet på en gang, er i alle fall inkompetent til å være leksikonredaktør. Rett og slett. Det er en person som ikke er i nærheten av å forstå toleransens enkle, men viktige prinsipp.--Lars Gule 21. jun. 2018 kl. 21:39 (CEST)

Innlegget illustrerer særdeles godt hvorfor jeg mener Lars Gule ikke en tillitsvekkende kilde. Som jeg skrev ovenfor; jeg mener helt bestemt at biografien bør barberes ned til det som kan verifiseres fra uavhengige kilder. — Jeblad 21. jun. 2018 kl. 22:07 (CEST)

Takk for bekreftelsen, Jeblad, på din inkompetanse. Ikke ett argument, bare en henvisning til noe du ikke er i stand til å argumentere mot. Så du synser og demonstrerer din antipati. Og det er faktisk et viktig poeng - for når det gis råd om at man ikke skal skrive egen biografisk artikkel, er det fordi det finnes en viss frykt for at slike artikler skal bli partiske. Men dette gjelder selvsagt også ganske alment - dvs. at personer med klare synspunkter, antipatier eller klart ikke-nøytrale holdninger bør også holde seg langt unna biografiene til personer de ikke liker. Og du, Jeblad, har demonstrert din ubegrunnede partiskhet på en slik måte at du er diskvalifisert fra ytterligere bidrag til min biografi. Er du i det hele tatt i stand til å skjønne hva du anklager meg for og så abstrahere dette til et generelt prinsipp, bør du skjønne dette. Men det har jeg faktisk ikke noen tro på at du gjør.

Dessuten, hva i all verden er en uavhengig kilde i denne sammenhengen? Fint om vi kunne få et eneste eksempel på det. Kunne vært interessant å se hva Jeblad mener er uavhengige kilder. I motsetning da til de som er oppgitt i artikkelen. --Lars Gule 21. jun. 2018 kl. 23:54 (CEST)

Tankefeil (og Wikikette). — Jeblad 22. jun. 2018 kl. 00:20 (CEST)

Til Lars Gule: I hovedsak mener jeg det er en fordel at de som er omtalt her bidrar til egne biografier. Wikipedia på bokmål har så få bidragsytere at vi lett overser vesentlig informasjon, og en kjenner best seg selv, slik er det bare. Lenken Jeblad henviser til er en veiledning, som ikke er vedtatt. Samtidig er det en fordel for oss alle om vi forsøker å holde diskusjonene så saklig som mulig, og for det er det gunstig vi tar tiden til hjelp. Alt trenger ikke ordnes i dag, og mye går seg til over tid.

At du og andre bidrar til artiklene om dere mener jeg følgelig er et stort pluss, som bidrar til at vi får et bedre leksikon. Men om noe går deg (eller andre imot) ved redigering av biografier om en selv, så legg gjerne et konkret utkast til en setning eller et avsnitt på diskusjonssiden, og la det få tid til å synke inn. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 22:01 (CEST)

Godt råd av Ulf Larsen. Og jeg aksepterer forandringer, tilføyelser mm. som har en begrunnelse som samsvarer med de råd som er gitt i veiledningen.

Og når vi snakker om veiledninger, i hjelpesiden for hva som bør skrives om akademikere, hva/hvem som er notable, står det faktisk at det skal tillegges betydelig vekt om vedkommende er samfunnsdebattant. Og hvis dette er en karakteristikk som tilsier notabilitet, blir det rart om dette ikke er en karakteristikk som også kan brukes i biografien om personen - som altså får en oppføring nettopp fordi han/hun er samfunnsdebattant!? --Lars Gule 21. jun. 2018 kl. 01:30 (CEST)

Generelt anbefales det ikke å skrive om seg selv, med god grunn. Det kan naturligvis være nyttig at den biograferte påpeker mangler eller opplyser om aktuelle kilder. Samtidig er det fornuftig å la bidragsytere med mer distanse sjekke ordlyden, fremstilling, etc. Jeg tror ikke det er lurt å slå hverandre i hodet med karakteristikker som «inkompetanse». Lars Gule bør ikke undervurdere den kollektive fornuften blant bidragsyterne. Faste bidragsytere har ganske mye rutine i utforming av biografier. Selv har jeg opprettet en haug med biografier og bidratt til kanskje 10 ganger så mange. WP er ikke basert på at bidragsyterne er har spesialkompetanse på feltet og er særlig tillitvekkende personer, istedet baseres WP på nøye og synlig bruk av kilder og åpen diskusjon. WPs kvalitet er ikke betinget av min eller Jeblads kompetanse, men av etterrettelighet i det vi gjør. Dette er WPs virkemåte, nokså ulikt nyhetsmedier, selvbiografier eller akademiske publikasjoner. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jun. 2018 kl. 00:16 (CEST)

Se også fornyet Diskusjon:Samfunnsdebattant. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jun. 2018 kl. 20:10 (CEST)

Til Lars Gule: Jeg har skrevet litt om samfunnsdebattant på artikkelens diskusjonsside, men om det du nevner over så bør det nevnes at våre ulike veiledninger er blitt til over tid, og ofte er de ikke avstemt mot hverandre. Når det gjelder uttrykket samfunnsdebattant så tror jeg toget er gått, i den forstand at det er kommet for å bli. Men som jeg har skrevet tidligere, så synes det som en selvfølgelighet, som ikke tilfører noe som helst, alle over en viss alder jeg har møtt synes å passe inn i uttrykket slik det defineres av NAOB, og noen annen definisjon har jeg ikke sett. Det siste er ganske essensielt, for slik Wikipedia fungerer så må vi basere det vi skriver på kilder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 22:01 (CEST)

Det sies av Ulf Larsen at veiledninger - og annen forståelse av ord og begreper - utvikles og etableres gjennom konsensus, altså en felles forståelse. Men hvordan denne konsensusen blir etablert og implementert er notorisk uklart. Når det gjelder uttrykket «samfunnsdebattant» har det eksistert lenge på Wikipedia - og i min biograf i over 11 år! - som et uproblematisk uttrykk. Fordi en rekke personer, inkludert brukere på Wikipedia som også har engasjert seg i dette spørsmålet (tre stk.!), ikke har funnet dette problematisk tidligere, blir det desto viktigere med prinsipielle avklaringer før det gjøres endringer. Uttrykket samfunnsdebattant ble plutselig fjernet av én person - som opplever at to andre er enige med ham. Men hvor er alle de andre på Wikipedia som er meningsberettiget? Og det gis gode råd om å foreslå endringer på diskusjonssiden før man gjennomfører justeringer av prinsipiell karakter (som også har konsekvenser for en rekke andre artikler!) og andre endringer. Det er ikke gjort her. Uttrykket ble bare slettet - med det som må kalles en idiosynkratisk begrunnelse (selv om begrunnelsen ikke er dårlig i seg selv).

Det er kort sagt rimelig at en så dramatisk endring for hele Wikipedia som å slette et mye brukt uttrykk som meningsløst, blir diskutert grundig i hele brukersamfunnet før man begynner en slettepolitikk. --Lars Gule 22. jun. 2018 kl. 13:31 (CEST)

Hva angår å redigere egen biografi, er det noe som helst bør unngås, og om det skjer, bør det begrense seg til rent referansebelagt faktainnhold. (Det er noe selv Wikipedias grunnlegger Jimbo Wales har måttet lære seg da han forsøkte å redigere sin egen biografi.) I all hovedsak er det man kan kalle faste bidragsydere i kraft av sin erfaring til Wikipedia svært godt kvalifisert til å vurdere hva som er relevant informasjon og troverdig kildemateriale som kan brukes i et tertiærleksikon.

Med hensyn til bruken av begrepet «samfunnsdebattant», er det simpelthen slik at ordet har gjennomgått en betydningsvridning i løpet av de siste ti, femten år, og det medfører at det sannsynligvis i det hele tatt ikke egner seg til bruk i Wikipedia lenger. For ikke å spre debatten unødvendig, henviser jeg til mitt innlegg Begrepet bør presiseres, ikke brukes frittstående. Asav (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 14:21 (CEST)

Til Asav: Jeg tror ikke det er noen enighet om at man bør unngå å redigere egen biografi. Som jeg har skrevet over mener jeg det for oss stort sett er en fordel. Vedkommende kjenner seg selv best, som Gule nevner, og i etterkant er det enklere å barbere ned en artikkel, enn å utvide den.

Til Lars Gule: Enig i at det er ønskelig at flere deltar i ulike avgjørelser, som f.eks at vi ikke ønsker bruk av uttrykket samfunnsdebattant. Men. At noen ikke har uttalt seg eller stemt, betyr ikke at de ikke har registrert diskusjonen eller avstemningen (som den om samfunnsdebattant). Det er mange tråder her og andre steder som jeg skumleser, og ser at det som trengs å sies allerede er sagt. Erfaringen viser at upopulære forslag skaper ganske mye debatt (som avstemningen om Karibien/Karibia).

Samtidig er våre regler under kontinuerlig utvikling. Noe skjer formelt, ved avstemninger, og noe ved sedvane. Vedrørende samfunnsdebattant så tror jeg (som jeg har skrevet flere ganger) at det er et tapt slag, dvs. at det er kommet for å bli. I praksis betyr det at om du eller en annen legger inn uttrykket i din biografi, så blir det sannsynligvis stående, jeg kommer ihvertfall ikke til å fjerne det. Det betyr ikke at jeg kommer til å bruke det, jeg mener fremdeles at det er for upresist til å ha noen nytte, et type fyllord, tilsvarende «faktisk» (det er faktisk sant, er det sant, så er det sant, og det holder).

Jeg har holdt en del foredrag om Wikipedia (hvor jeg alltid understreker at jeg snakker for meg selv, og at en ikke kan stole på Wikipedia), og under et slikt foredrag fikk jeg en kommentar fra en tilhører som mente at Wikipedia var så tørt og saklig at det nesten var kjedelig. Det mente han var bra, og det er jeg enig i. Om vi klarer å kutte ut ett uvesentlig ord i en artikkel som mange leser, så gjør det at de kommer raskere til målet, dvs. får tak i den kunnskapen de søker, raskere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 09:50 (CEST)

Mhp «i» og «på»

Når «i» og «på» brukes er langt fra opplagt. I artikkelen om Madrugada støtte jeg på «I juni 2018 annonserte bandet at de skal komme sammen igjen og spille to konserter på Spektrum i februar 2019.» Er det «i» eller «på» Spektrum? Hvis Spektrum er et konsertlokale så mener jeg det er «i lokalet», men er Spektrum en konsertscene så er det «på scenen». Dermed er vel spørsmålet hva vi forbinder med «Spektrum», er det scena eller konsertlokalet? Hva med Telenor Arena? Er det «i» eller «på»? — Jeblad 16. jun. 2018 kl. 14:35 (CEST)

Ja dette er vanskelig på (!) norsk (det heter vel «in English» på engelsk?). Google sier at «konsert i Spektrum» er den vanligste kombinasjonen. Normalt heter det vel «på en arena», men begge deler er vanlig, ifølge Google da. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:05 (CEST)

Dette er som alle påpeker noe vanskelig, men akkurat i dette tilfellet vil jeg påstå at det er enkelt. Ettersom begge steder er innendørs, så ville jeg brukt «i», jfr. forskjellen mellom «på Lerkendal stadion» og «i Telenor Arena». Samme prinsippet kan imidlertid ikke brukes om Sentrum Scene, da begrepet Sentrum Scene som regel henviser til den faktiske scenen i (!) lokalet Sentrum Scene. Selv er jeg fra Frosta kommune hvor i/på faktisk er en greie. :) Toreau (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:45 (CEST)

Jeg vil definitivt si "i" Spektrum og Telenor Arena. Men "på" holder vel på å bli en slags standardpreposisjon, og vi sier jo uansett f.eks. "på Lerkendal". "I" en hall og "på" et stadion, men Spektrum og Telenor Arena kan jo i prinsippet være begge deler. Blue Elf (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 00:03 (CEST)

Jeg vil si «på» noe som er opphøyd eller oppbygd, «i» noe som er utgravd eller overbygd. Tror jeg. Kanskje. — Jeblad 17. jun. 2018 kl. 01:42 (CEST)

Det er vel litt språktradisjon også. Vi går «i teatret», men «på kino». Jeg tror vi går «i» både Spektrum og Telenor arena. Men vi kan befinne oss «på en arena»; da er den ubestemt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:27 (CEST)

Veeel - på Det Norske Teateret har musikalen "The Book of Mormon" gått for fulle hus i det siste, mens maratonforestillingen "Engler i Amerika" har vært vist på Nationaltheatret... Så joda, vi går "i" teateret, men når vi omtaler hva som foregår på scenen, bruker vi vel (alltid?) "på". :) Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 00:20 (CEST)

Og så vil jeg faktisk ile til og korrigere meg selv: jeg oppfatter det som en fullstendig naturlig og idiomatisk korrekt preposisjonsbruk å spørre: "Har du vært på teater i det siste?", og likeledes å sukke: "Det er år og dag siden jeg var på teater sist...". Uttrykksmåten "å gå i teatret" oppfatter jeg faktisk som litt gammelmodig - når jeg tenker riktig godt etter. (Unnskyld, Trygve Nodeland!) Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 00:27 (CEST)

Tror jeg ville brukt «på» i alle disse sammenhengene, men så er jeg en arktisk barbar også da. Hva angår det konkrete tilfellet med Spektrum og Madrugada, så reflekterte jeg tilfeldigvis litt over dette etter at jeg hadde trykket lagre, og kom fram til at det var greit med «på» i denne sammenhengen fordi scenen var implisitt, og det er den bandet skal stå på. ;) Jeg kom forresten i skade for å si «i Gressvik» en gang. Helt logisk for meg, siden en vik går innover, og dermed noe man er «i», i motsetning til et nes eller en odde som man helt klart er «på». Men da ble jeg jaggu meg rettet på av en lokal østlending som kunne opplyse om at det heter «på Gressvik». Har valget av preposisjon noe å gjøre med størrelsen på bygda, eller er det helt andre kriterier som gjelder? Jeg vet fortsatt ikke. Det skal ikke være lett nei. - Soulkeeper (diskusjon) 18. jun. 2018 kl. 16:43 (CEST)

Men da kan jo Soulkeeper og Annelingua gå «på» teatret, mens jeg sitter «i» og nyter forestillingen! Så kan vi møtes «på» kafeen eller «i» restauranten etterpå, om dere nå klarer å komme dere ned fra taket!--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 11:03 (CEST)

Da jeg gikk på skolen lærte jeg at tyskerne går in die Schule. Ikke rart at tyskerne har de beste ingeniørene, mens vi nordmenn knapt duger som annet enn meteorologer. - Soulkeeper (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 12:29 (CEST)

Jeg for min del gikk i klasse xxx. Så heter det vel imidlertid å bli tatt i skole. Jeg også sitter i teateret når jeg går på teater. Noen regel klarer jeg ikke finne, dette er noe som bare føles, og etter tid i utlandet har jeg opplevd at jeg har blitt usikker på om følelsen var korrekt. Enkelte steder går de forøvrig ikke gjennom døren, men mellom den. Riktignok en annen preposisjon, men en illustrasjon av at preposisjoner er vanskelige å stole på. Haros (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 13:02 (CEST)

Ny infoboks

Infoboks når minibildestørrelsen er satt til 400px.
Infoboks når minibildestørrelsen er satt til 120px.

Har skrevet på en ny infoboks, og hvordan de kan forenkles og effektiviseres. Ett eksempel er biografier med {{Infoboks biografi}} og andre nærstående maler. Hver enkelt variant dupliserer mesteparten av originalen og legger til bittelitt som er spesielt. Uten å ha sjekket alle, så mistenker jeg at dette gjelder de fleste malene i Kategori:Infobokser person. Dette utløser masse unødvendig vedlikehold.

Den foreløpige arbeidstittelen er «Smartbox», og bygger videre på kode jeg begynte på i 2015 (Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/september#Ny infoboks). Løpende demo for boksen er på Bruker:Jeblad/smartbox-test, men denne siden vil nok feil nokså ofte. Boksen gjenbruker felles definisjoner så mye som mulig, slik at vedlikeholdssituasjonen skal bli bedre.

Under dette arbeidet har det dukket opp en del spørsmål og uklarheter. Jeg kommer til å liste de etter som jeg finner dem. Jeg ser helst at vi finner frem til konsensus, og unngår å stemme over dette, da avstemminger vil låse oppdatering og videreutvikling. — Jeblad 25. jun. 2018 kl. 15:03 (CEST)

Merk at denne boksen ikke er klar for bruk, da den mangler en del sentrale komponenter. Blant annet integrasjonen mot Wikidata mangler. — Jeblad 25. jun. 2018 kl. 17:42 (CEST)

Farger og fonter

Det er uheldig om vi må lage en ny mal bare fordi noen ønsker andre farger og fonter. For å unngå dette så mener jeg at vi skal bruke TemplateStyles. Vi lager en felles definisjon, og så kan enkeltmaler overstyre denne med egne TemplateStyles. Med andre ord så avskaffer vi egne parametre for å sette styling.

Finnes det maler hvor det er veldig viktig å sette farger og fonter i malkallet inne i artikler? — Jeblad 25. jun. 2018 kl. 15:36 (CEST)

Bruk av like parameternavn

Mange av dagens infobokser inneholder tilnærmet like parameternavn. Jeg foreslår at vi lager ett eller et lite felles sett av gjenbrukbare definisjoner av disse navnene. Det vil si at vi kan lage en felles TemplatData for alle biografier. Ved å gjenbruke felles TemplateData vil vi sikre at maldialogen i VisualEditor, WikitextEditor og WikiToolbar fungerer.

Det som vil skille en politikerbiografi fra en sportsbiografi er hva som hentes inn automatisk, mens alle parametre kan legges inn manuelt. Det vil bli et eget flagg for å slå på innhenting av data for maler som ikke hentes automatisk.

Er det noen maler som er helt annerledes enn andre, og er det noen som har parameternavn, bruker egenskaper inkonsistent, eller har annen informasjon som er motstridende? Jeg mistenker at eneste reelle forskjellen er hvor de enkelte radene plasseres. — Jeblad 25. jun. 2018 kl. 15:15 (CEST)

Grupper av rader

Vi bruker noen steder en slags gruppering av rader i infobokser, det vil si rader hvor tittelen kommer med et innrykk under en overliggende tittel. Dette er litt enklere å generalisere enn rader hvor vi samler masse enkeltoppføringer. Nå samler vi fødselsdato og fødselssted i en enkeltoppføring, men det ville vært teknisk enklere om vi isteden grupperte dem med innrykk. Det ville også være enklere å forstå, for da gjør vi tolking av verdien eksplisitt mens den nå er implisitt. Jeg mener vi gjorde det slik til å begynne med, og at det var grunnen til at vi nå har infobokser med fire kolonner.

Noen steder må vi uansett samle data i en enkeltoppføring, men det vil være en fordel om vi kan unngå dette så mye som mulig. Grunnen er at disse enkeltoppføringene utløser ekstraarbeid (les: vedlikehold), mens gruppering med innrykk er «one size fits all».

Skal vi beholde/bruke gruppering av rader, det vil si rader med innrykk? — Jeblad 25. jun. 2018 kl. 16:01 (CEST)

Generelle kommentarer

Skiller ut en egen seksjon for generelle kommenterer, så blir det litt enklere. — Jeblad 25. jun. 2018 kl. 16:14 (CEST)

Dette virker som et svært nyttig initiativ! Infobokser er tildels et sorgens kapittel, så all forenkling/standardisering må vel være av det gode. Etpar bemerkninger: Kanskje det burde settes en maksstørrelse for bilder, om det er teknisk mulig. Infoboksen til venstre illustrerer hva som skjer om bildet blir for stort, syns jeg.

Det siste avsnittet om «Grupper og rader» skjønte jeg ikke helt. Kunne du illustrere det, eller er det bare jeg som har litt vanskelig for det? Asav (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 16:09 (CEST)

Gruppering med innrykk

Gruppering i fellesoppføring

Navn		Unix time
Født
	–Dato	1. jan 1970
	–Sted	Unixland

Navn		Unix time
Født		1. jan 1970, Unixland

Størrelsen på bildene følger hva den enkelte brukeren har satt i sine innstillinger. Det gjør at boksen vil følge bredden til andre bilder på siden. Går du inn på Bruker:Jeblad/smartbox-test så vil du se riktig størrelse for dine innstillinger. Jeg lurer på om stildefinisjonene gjør at den får litt mer marger, men det kan fikses. Standardstilen akkurat nå er «infobox» og den er litt annerledes enn «infoboks» som er den vi bruker nå.

Hvordan en viser frem gruppering av rader er nok ikke så helt enkelt. Jeg skal forsøke å lage et eksempel

Formen til venstre i tabellen er den vi bruker for areal i kommunebokser, se for eksempel Sør-Aurdal. Formen til høyre i tabellen er omtrent den vi bruker for fødselsinfo i biobokser, se for eksempel Knut Hamsun. Problemet er at det ikke generelt er opplagt hvordan denne siste formen skal lages, dermed må den håndkodes for hver maltype. Vi kan snu litt på problemet og si at fødselsinfoen er et unntak, og vi bruker formen med innrykk som det generelle tilfellet. Da kommer vi unna en del vedlikehold. — Jeblad 25. jun. 2018 kl. 16:45 (CEST)

Bra tiltak. Kan hende med tiden kan vi få det samme på andre infobokser som er i "slekt". Bygg, broer, fyr osv for eksempel Mvh Pmt (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 20:59 (CEST)

Takk for info om billedstørrelse. Det var noe jeg ikke var klar over/hadde tenkt på! FWIW, så syns jeg også løsningen med innrykk er mest oversiktlig. Asav (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 15:40 (CEST)

Peder Griffenfelds død

I artikkelen om Christian V står det at Peder Griffenfeld «sonet på Munkholmen utenfor Trondheim, hvor Griffenfeld døde i 1698.» Men i artikkelen om Peder Griffenfeld heter det at han «ble løslatt etter 22 års fangenskap» og døde i 1699. Hva er riktig, evt. hva sier kildene? Hebue (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 23:34 (CEST)

Peder Griffenfeld-artikkelen er korrekt og kildene er samstemte. Her fra Den store danske: «Indtil 1680 sad Schumacher, som han nu igen hed, fængslet i Kastellet. 1680 overflyttedes han til fæstningen Munkholm i Trondhjem fjord hvor han levede endnu 18 år. [...] Sept. 1698 tillod kongen ham at tage ophold i selve Trondhjem by, dog under bevogtning. Her døde han året efter.» Småslurv i artikkelen om Christian V, der altså. Kaitil (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 08:06 (CEST)

Noen burde gå gjennom Peder Griffenfeld-artikkelen og moderere det blomstrende språket. Det blomstrer slik at at selv katten nyser når jeg leser høyt fra artikkelen. — Jeblad 26. jun. 2018 kl. 15:45 (CEST)

Arven etter Høgskolen i Vestfold

Vi har en rekke kildehenvisninger til sider på høyskolens nettsted. Nå som dette nettstedet åpenbart er nedlagt, får vi feilmeldinger. Iblant er sider arkivert, iblant ikke. Er det noen som har fulgt med på dette og vet om noe av det kulturhistoriske stoffet er tatt med over på et nytt nettsted? Vinguru (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 06:59 (CEST)

Valutamal

Lagde {{valuta}} som et eksperiment, men tror den kan være nyttig. En kan bruke den som om den var {{nowrap}}, den vil oppføre seg på samme vis. Fordi koden blir lenket så vil det komme en hjelpeboble som klargjør hva koden er. Tallet vil også få en hjelpetekst, men den er ikke så godt synlig. Hvis vi dropper lenkingen på koden så vil hjelpeteksten bli mer dominerende.

Eksempel
Wikitekst	Resultat
Tunnelen var bompengebelagt til sommeren 2014. Ordinær takst for personbiler var {{valuta\|NOK 76}}, men den 14. juni 2014 ble bompengeordningen fjernet, og all ferdsel er nå avgiftsfri.	Tunnelen var bompengebelagt til sommeren 2014. Ordinær takst for personbiler var NOK 76, men den 14. juni 2014 ble bompengeordningen fjernet, og all ferdsel er nå avgiftsfri.
Eksempelet er fra Eiksundtunnelen.
Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele {{valuta\|NOK 2.5 til NOK 3 milliarder}}. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent {{valuta\|NOK 14 milliarder}}.	Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele NOK 2,5 til NOK 3 milliarder. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent NOK 14 milliarder.
Eksempelet er fra Rogaland.

Hvis vi vil kan vi få til litt ekstra med disse hjelpetekstene. For eksempel kan vi konvertere fremmed valuta til norske kroner. Det er ikke helt opplagt hvordan vi best gjør noe slikt, og om det generelt gir mening å bruke dagens vekslingskurs. Den enkleste løsningen er å angi det som norske kroner i title-attributtet. Skal vi gjøre noe slikt så bør vi først avklare om det finnes tilstrekkelig konsensus.

Teknisk så bruker malen TemplateStyles (Mal:Valuta/style.css), formateringen skjer i en modul (Modul:Valuta), og kodene og id-ene til deres elementer finnes i en egen tabell (Modul:Valuta/data). Det er definert noe over 200 slike koder. De kommer fra ISO 4217.

Kjente problemer er at tall må oppgis på kanonisk form, det vil si med desimalpunktum, og at flere valutaer i samme tekstfragment vil feile. Norsk formatering er vanskelig å detektere korrekt. Tallene vil imidlertid bli vist frem i henhold til norsk formatering. Manglende formatering av flere valutaoppføringer i samme tekstfragment er en bug, og skal fikses.

Typiske søk for å finne steder hvor malen kan brukes er kr insource:/ kr\.? [-0-9,.]+/(søk) o.l., og NOK insource:/ NOK.?.? [-0-9,.]+/(søk) Juster for andre symboler og koder. — Jeblad 26. jun. 2018 kl. 23:43 (CEST)

Noen spørsmål om stilmanual for pekersider ?

I følge en annen bruker skal alternativer oppført på pekersider skrives med synlig parentes og uten kursiv på film, album og boktitler osv, mens de titler uten parentes føres opp i kursiv (som filmtitlene på denne Pekersiden). På den engelske versjonen føres derimot titlene opp i kursiv, mens parenteser bak tittel er normal. Hva er riktig? Jeg synes den engelske versjon virker mest riktig.--Ezzex (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 15:54 (CEST)

Slik: Winter (film) eller slik: Winter (film)--Ezzex (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 20:09 (CEST)

Som jeg leser manualen så er det ikke noe som må skje (kursiv), men som kan brukes. En grunn til å ikke gjøre det er at det ikke er så godt å lese når lista veksler mellom kursiv og normalt. Wikipedia:Stilmanual/Pekersider. 109.247.52.67 23. jun. 2018 kl. 16:37 (CEST)

Så du mener det er bedre å kutte ut kursiv?--Ezzex (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 15:43 (CEST)

Ja. For pekersider trur jeg det. Dem er som telefonkatalogen før, for å finne fram og da er det greit at det er veldig enkelt. 109.247.52.67 27. jun. 2018 kl. 11:14 (CEST)

Var involvert i en diskusjon om pekersider for noen år siden, og det som den gangen ble sagt var at oppføringer på pekersider skal ha én enkelt lenke, at eventuell parentes skal være synlig, og at hver oppføring skal ha en klargjørende tekst. Grunnen er at det ikke skal være tvil om hva som er det sentrale i hver enkelt oppføring.

Jeg regner med at ekstra formatering bør håndteres på samme vis, det vil si at hver oppføring bør være uformatert. Hvis noen av oppføringene er formatert med kursiv eller fet skrift, så kan dette tolkes slik at noen oppføringer er viktigere eller riktigere enn andre.

Det har vært foreslått å lage støtte for pekersider, men det er ikke helt opplagt hva slags sider skal inkluderes. (Homonymer, dvs homofoner og homografer, eller kun en av dem, eventuelt også polysemer.) Hvis noe slikt blir lagd vil det nok bli uten formatering. — Jeblad 24. jun. 2018 kl. 18:28 (CEST)

Greit, da gjør vi det slik. Synlig parenteser og ingenting i kursiv. Og ikke noen lenker på annet enn det som står oppført som alternativ (f.eks. ikke lenke navn på regissør til en oppgitt filmtittel osv). Sistnevnte har jeg vært klar på i alle år, men det med parentes og kursiv er forholdsvis nytt. Når det gjeldeer å lenke andre ting så kan man kanskje lenke (f.eks) navn på skuespiller eller regissør hvis det er noe som ikke et notabelt for egen artikkel på wikipedia. F.eks. navn på en ukjent kortfilm eller perifer TV-film.--Ezzex (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 19:52 (CEST)

Dette var en hovedsakelig teknisk diskusjon, så jeg vet ikke om det er konsensus på dette prosjektet. — Jeblad 24. jun. 2018 kl. 20:29 (CEST)

kolonnebredder i sortable wikitables

Jeg har inntrykk av at kolonnene i tabeller lever sitt eget liv når det gjelder bredder. Hva bestemmer kolonnebreddene? Jeg aper etter andre artiklers tabeller når jeg skal lage en selv. Jeg har skjønt at jeg kan endre hele tabellens bredde ved å angi prosenttall, men, såvidt jeg kan se, er det ikke angitt noen bredde på de enkelte kolonner, så de defineres av …? Tekstmengde i den største cellen? Jeg har ikke lyst til å endre manuelt, men det er kanskje eneste mulighet (selv om jeg ikke vet hvordan). Kjersti L. (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 09:46 (CEST)

Når det gjelder HTML-tabeller er det den enkelte nettleser som bestemmer algoritmen for fordeling av bredde til de enkelte cellene, det finnes ingen universell standard. Så hvis wikitabellene gjengis som HTML uten breddeangivelser for de enkelte cellene, er svaret at fuglene vet. Du kan sette prosentbredder på enkelceller slik:

{| style="color: white;"
|-
| style="background: red;"|cell1 || style="width: 300px; background: blue;"|cell2
| style="background: green;"|cell3
|}

- altså med f.eks. style="width:25%" - Det er ikke nødvendig å sette bredden på hver enkelt celle nedover i tabellen, det skal holde å sette bredde på cellene i første rad. - Soulkeeper (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 16:43 (CEST)

Kolonnebredder kalkuleres når tabellen legges ut, på bakgrunn av CSS-definisjonene og eksplisitt satte bredder. Det er fullt mulig å sette kolonnebredder, men dette vil sjelden passe særlig godt på andre skjermstørrelser. Husk at det ikke bare er forskjell på skjermstørrelsene, men også på skjermenes oppløsning. Første gangen du forsøker å sortere en tabell så vil den gjenskapes fra bunnen av, og da kan den endre form. Hvis du har brukt «wikitable» (eller en annen veldefinert form) i klassedefinisjonen så skal den ende opp med omtrent samme formen, men har du også brukt definisjoner for «rowspan» eller «colspan» så kan den bli endret nokså mye. Spesielt om du har satt fast bredde på noe som under sortering skal inn i nye kolonner og rader (dvs nowrap o.l.) kan det bli endringer.

Hvis en kolonne i tabellen er gitt fast bredde, og utlegget av tabellen er slik at dette ikke kan tilfredsstilles (for eksempel ved at bredden til en kolonne er mindre enn bildene som plasseres der) så vil alle definisjoner av størrelser forkastes og hele tabellen beregnes fra grunnen av.

Tommelfingerregel 1: hvis tabellen er sorterbar så bruk «wikitable» i klassedefinisjonen og dropp å sette bredde manuelt.

Tommelfingerregel 2: hvis du må sette «width» så la en kolonne stå uten manuelt satt bredde.

Husk også at algoritmen for utlegget er slik at den vil forsøke å tilpasse utlegget til vinduet på din skjerm, hvis den har tilstrekkelig frihet til å gjøre det. Hvis den ikke klarer det så betyr det at noe i tabellen hindrer den i det, eller at tabellen rett og slett er for stor. — Jeblad 28. jun. 2018 kl. 16:49 (CEST)

Regner med at dette gjelder Rødliste for husflidsteknikker. I denne har kolonnen for «kort beskrivelse» noen nokså lange tekster. Slike tekster vil presse opp bredden på kolonnen inntil tabellen når 100%, og deretter vil teksten brytes over flere linjer. På en veldig bred skjerm kan dette se rart ut, men husk at tabellen også skal passe på en liten skjerm. — Jeblad 28. jun. 2018 kl. 17:04 (CEST)

Takk for hjelp & svar, begge to! Jeg lar det være som det er, da. Jadda, Jeblad, du "gjettet" riktig! :) Kanskje gjør jeg noe med kommentarfeltet. Endrer det til veldig kort tekst, eller lar det som skjer, skje! Kjersti L. (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 18:23 (CEST)

Tabeller er egentlig noe herk i dagens verdensvev, og bør unngås hvis man kan. Med en viss innsats er det overraskende mye som kan bli både pent og oversiktlig i listeform, og det gjør seg ofte mye bedre enn tabeller, på tvers av varierende skjermstørrelser. Kanskje noe å tenke på? - Soulkeeper (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 19:40 (CEST)

Hm … tenker. Kjersti L. (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 21:42 (CEST)

Det er mulig å få til veldig fancy utlegg ved hjelp av avansert CSS3, men jeg er ikke sikker på om dette vil bli forståelig for ikke-tekniske skribenter på nowiki. For de som vil se på mulighetene så er et aktuelt søk «css grid +view +layout». [Se også A Complete Guide to Grid og relatert A Complete Guide to Flexbox.] — Jeblad 28. jun. 2018 kl. 22:02 (CEST)

Språkrådets termwiki

Språkrådet har en egen termwiki for å etablere norske fagtermer innenfor flere fagområder. Fagtermene er ikke nødvendigvis de samme som vi bruker i våre oppslagsfraser, for våre oppslag er ikke nødvendigvis fagspesifikke. En aktuell term er for eksempel sitering, som jeg personlig synes er særdeles morsom. (Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/juli#Umusikalsk? – joda, vi er nok det!)

Merk at denne termwikien er ikke det samme som w:en:TermWiki.

Foreslår at vi setter opp «termwiki» som iw-lenke på Spesial:Interwiki slik at vi kan lenke rett til riktig side, dvs at termwiki:Sitering blir en ordinær lenke. [Det kan se ut som om noe er endret, slik at vi ikke lengre kan sette opp lokale iw-prefix uten å gå om ops-folka.(phab:T198431)]

Jeg kommer også til å foreslå at det settes opp en identifikator på Wikidata for Språkrådets termwiki. Når oppføringene er koblet så vil de lenkes via {{Autoritetsdata}}. [Diskuteres på d:Wikidata:Property proposal/Språkrådets termwiki ID.] — Jeblad 29. jun. 2018 kl. 00:02 (CEST)

Store norske leksikon

Foreslår at vi setter opp «snl», «sml», «nkl», og «nbl» som ekstra prefiks på Spesial:Interwiki. Disse prefiksene vil da gi lenke til Store norske sine leksikon. Dette vil gjøre det litt enklere å lenke til disse leksikonene i diskusjoner. [Det kan se ut som om noe er endret, slik at vi ikke lengre kan sette opp lokale iw-prefix uten å gå om ops-folka.(phab:T198431)] — Jeblad 29. jun. 2018 kl. 00:43 (CEST)

Om mose - mye styr for én bokstav...

Infoboksen landskap benyttes i artikkelen om Bohuslän. Her ser jeg i artikkelen at Bohuslän har en/et landskapsmode (sic) kalt Douinia ovata. Foreløpig greit nok. Nysgjerrig som jeg er, finner jeg at denne Douinia ovata er en moseart. Hvor kommer da denne d'en fra? Malparameteret sier landskapsmose, kilden/artikkelen sier landskapsmose, jeg finner ingen steder å rette. Hvem kan forklare hva som skjer? TorSch (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 11:50 (CEST)

Bruker:Sam Vimes = Kjappere enn toget. Løst på ett minutt!! TorSch (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 11:55 (CEST)

Norsk Polarinstitutt stedsnavn ID

Det er opprettet en ny identifikator Norsk Polarinstitutt stedsnavn ID (P5391) på Wikidata for områder der Norsk Polarinstitutt er ansvarlig for offisielle stedsnavn [18]. Det har også komt en identifikator for navn i Antarktis i Bulgarian Antarctic Gazetteer ID Bulgarian Antarctic Gazetteer ID (P5388). Mvh Pmt (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 07:54 (CEST)