Hopp til innhold

Hege Storhaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hege Storhaug
Storhaug i mai 2017
Foto: Cezary Piwowarski
Født21. mai 1962[1]Rediger på Wikidata (62 år)
Arendal
BeskjeftigelseJournalist, skribent, volleyballspiller
Utdannet vedNorges idrettshøgskole (1984–)
Norsk journalisthøgskole (1990–1992)
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Hege Storhaug på Commons

Hege Storhaug (født 1962)[2] er en norsk journalist, forfatter og politisk aktivist. Hun arbeider som informasjonsleder i stiftelsen Human Rights Service (HRS).

Storhaug har engasjert seg i debatt om spørsmål knyttet til tvangsekteskap, kvinnelig omskjæring, islam, islamisme og integrerings- og innvandringspolitikken generelt. Storhaug har tidvis kommet med svært kritiske og omstridte uttalelser om islam.[3][4][5][6][7]

Idrett

Som ungdom var Storhaug volleyballspiller. 14 år gammel ble hun norgesmester med hjemmelaget Hisøy Idrettslag i jentemesterskapet, 16 år gammel ble hun norgesmester som junior, også for Hisøy IL. Hun debuterte på både juniorlandslaget og seniorlandslaget i volleyball da hun var 16 år gammel.[8]

Storhaug begynte på Norges idrettshøgskole i 1984. I 1986/87 tok hun linjen Helselære- og idrettsbiologi, der hun skrev mellomfagsoppgave[9] basert på sin kartlegging av utbredelse av spiseforstyrrelser blant kvinnelige idrettsutøvere. Kartleggingen var den første i sitt slag i Norge. Storhaug fortalte selv i media om spiseforstyrrelser som ung idrettutøver, noe som førte til en offentlig debatt om dette problemet.[10] Storhaug var etter dette med på å stifte Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS)[11] og en krisetelefon.

Journalist

Fra 1990 til 1992 tok Storhaug journalistutdannelse ved Norsk journalisthøgskole og skrev i november 1992 Norges første reportasje om tvangsekteskap blant innvandrerjenter i Dagbladet.[trenger referanse]

Hege Storhaug bodde to år i Pakistan i 1990-årene og utga i 1996 en bok om dette med tittelen Mashallah - En reise blant kvinner i Pakistan.[12]

I 2001 bidro Storhaug med idé og research da dokumentarserien Rikets tilstand på TV 2 viste at imamer ved afrikanske moskéer i Oslo og medlem av verdikommisjonen Kebba Secka støttet kjønnslemlestelse av unge jenter.[13] Disse dokumentarfilmene vant flere priser, blant annet Gullruten 2001 for beste dokumentar, og de utløste en statlig handlingsplan mot kjønnslemlestelse, initiert av statsråd Karita Bekkemellem i Barne- og familiedepartementet.[trenger referanse]

Debattant

Hege Storhaug i en debatt ved Cosmopolite i Oslo 2015.

Den politiske tenketanken Human Rights Service (HRS) ble etablert i 2000 av Storhaugs samboer, Rita Karlsen. Storhaug har fra 2002 vært dens informasjonsleder.

Storhaug er kritisk til islamisme.[14] Hun mener den er en politisk ideologi på linje med fascisme, og at islamismen også slik den fremstår i Norge, svekker menneskerettigheter, særlig for barn og kvinner. Hun er også kritisk til norske feminister, som hun mener svikter undertrykte muslimske jenter og kvinner.[15]

Høsten 2006 omtalte hun Fremskrittspartiets formann Siv Jensen som «landets ledende feminist».[16]

Storhaug har bodd på hemmelig adresse siden 2009.[17]

Bokutgivelser

Hun ga i 2006 ut boken Men størst av alt er friheten (Kagge forlag) som fokuserer på innvandring, tvangsekteskap og kvinneundertrykking samt innvandringspolitikk i Norge og Vest-Europa ellers. Ifølge Stian Bromark likestilte hun islam med fascisme og nazisme i en uklar og forvirrende fremstilling.[18] Frode Helland mener Storhaug i boken har en omtrentlig bruk av fakta (feks. påstander om Oslos demografi i stride med SSBs tall), er selvmotsigende og generaliserer fra enkelttilfeller. Helland mener boken formidler islamofobi som en form for kulturell rasisme blant annet ved å fremstille islam som uforanderlig og udifferensiert og ved ikke å fremstille muslimer som individer bare som produkter av sin kultur (såkalt essensialisering). Helland mener at boken også inkluderer konspirasjonsteorier av Eurabia-typen. Storhaug hevder at muslimer som gifter seg innenfor sin egen folkegruppe eller egen slekt er rasistiske. Hun tar avstand fra islamofobi, rasisme og nyrasisme og mener disse begrepene brukes til å kneble motstandere i en debatt.[19]

I 2015 utga hun boka Islam, den 11. landeplage, hvor hun skildrer hvordan hennes møte med det pakistanske samfunnet har formet hennes syn på islam. Boka har blitt oversatt til blant annet svensk og islandsk.[trenger referanse] Hun argumenterte for at det er tette ideologiske forbindelseslinjer mellom ekstreme islamister og såkalt moderate muslimske grupper, og at disse ofte bare er uenige om strategi og virkemidler.[20][21] Sindre Bangstad og Frode Helland mener at boken formidler islamofobi.[22]

Medieoppmerksomhet

I februar 2015 beskylte Storhaug statsminister Erna Solberg for «kultursvik overfor nasjonen» etter at Solberg besøkte moskéen Islamic Cultural Centre i Oslo, som ifølge Storhaug var en «ekstremistmoské». Moskeens styreleder stilte seg uforstående til Storhaugs kritikk.[23] Storhaug beklaget senere dette og hevdet hun skrev det i «et bevisstløst øyeblikk».[24]

Sommeren 2015 skrev hun en artikkel hvor hun antydet at minst 8 000 av de 10 000 syriske flyktningene som ble foreslått hentet til Norge kunne være IS-sympatisører, basert på en påstand om at 81 prosent av araberne støttet IS. Kilden som hun oppga, var en artikkel hos det høyreorienterte Breitbart News om en undersøkelse foretatt av Al Jazeera.[25][26] Påstandene vakte oppsikt og ble imøtegått av flere. [Sveinung Rotevatn]] tok til orde for å frata HRS statsstøtten.[27] Storhaug tok selvkritikk og hevdet at utspillet var satt på spissen for å skape debatt.[26]

I VGs kåring av årets navn i 2015 fikk Storhaug 35,5 % av stemmene i den innledende nettavstemmingen.[28] I den avgjørende avstemningen, som ble avgjort gjennom en meningsmåling utført av TNS Gallup, fikk Robin Schaefer flest stemmer. Enkelte, blant dem Frank Aarebrot og Kjetil Rolness, pekte på at formuleringen av svaralternativene, som inneholdt en kort beskrivelse av kandidatene, kunne ha påvirket resultatet. VGs ansvarlige redaktør Tory Pedersen avviste forskjellsbehandling av Storhaug.[29]

I 2017 skrev hun et innlegg hvor hun hevdet at HRS fremover ville «benytte det visuelle» for å dokumentere det hun beskrev som «den kulturelle revolusjonen». Innlegget var illustrert med et bilde med fire muslimske kvinner på Tøyen bussholdeplass.[30] Oppfordringen ble møtt med kritikk fra flere hold, og Storhaug ble anklaget for å be folk om å legge ut bilder av «vanlige muslimer på gata». Flere, blant dem Kjetil Rolness, tok til orde for at HRS burde miste statsstøtten.[31] Storhaug avviste kritikken og hevdet at hun aldri hadde brukt ordet muslim. Aftenposten tok også til orde for at HRS burde miste statsstøtten.[32] I et intervju med Morgenbladet sommeren 2018 insisterte Storhaug på at hun aldri skrev at lesere skulle sende inn «bilder av muslimer».[33]

Bibliografi

Antologier med bidrag av Hege Storhaug

  • 2003 Gode formål – gale følger?
  • 2006 Maskeret tvang
  • 2008 FrP-landet
  • 2013 Ny vind over Norge
  • 2015 Først med det værste

Priser

Hun mottok Sørlandets litteraturpris i 2007 for Men størst av alt er friheten.[34]

Referanser

  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hetland, Tom (24. januar 2023). «Hege Storhaug». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. mai 2024. 
  3. ^ JARLSBO, FRODE HANSEN, RØNNAUG (5. oktober 2000). «- Jeg måtte bare gjøre det!». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 22. desember 2020. 
  4. ^ «– Om ti til tjue år, vet vi hvem som vant». Arendals Tidende. 13. august 2015. Besøkt 14. oktober 2015. 
  5. ^ «Andresen: Rolness‘ dobbeltdans». Morgenbladet. 16. oktober 2015. Besøkt 17. oktober 2015. 
  6. ^ Hagtvet, Bernt (24. desember 2015). «Fanatisme møter fanatisme». Dag og Tid. s. 35.  Hagtvets anmeldelse av Islam. Den 11. landeplage, Hagtvet mener boken er selektiv og bygger på stereotypier.
  7. ^ «Hege Storhaug og vår misnøyes vinter». Morgenbladet. 18. desember 2015.  Lasse Midtun skriver at Storhaug "har truffet en nerve i folket".
  8. ^ Bergens Tidende, 26. april 2003
  9. ^ Storhaug, Hege (1. januar 1987). «Spiseforstyrrelse i form av bulimi hos tre kvinnelige idrettsutøvere : en teoretisk og empirisk belysning». NIH. Besøkt 17. januar 2016. 
  10. ^ Dagbladet: «Krigsklar»
  11. ^ «Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser. Historikk». Arkivert fra originalen 2. februar 2012. Besøkt 18. mars 2011. 
  12. ^ Storhaug, Hege (1996). Mashallah - En reise blant kvinner i Pakistan. Aschehoug. ISBN 8203261159. 
  13. ^ tv2.no - Rikets Tilstand: «Støtter omskjæring» Arkivert 13. oktober 2006 hos Wayback Machine.
  14. ^ Verdens Gang: «Advares mot å snakke med islamister»
  15. ^ Hege Storhaug: «Dagbladets tre ”feminine” M-er»
  16. ^ Hege Storhaug: «Siv Jensen - landets ledende feminist»
  17. ^ Lognvik, Anne (9. desember 2015). «Setter inn sikkerhetsvakter under boksignering». NRK. Besøkt 27. desember 2018. 
  18. ^ Bromark, Stian (9. oktober 2006). ««Den ellevte landeplage»». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 22. desember 2020. 
  19. ^ Helland, Frode (2014). «Rasisme uten rasister i Norge». Agora. 03-04 (på norsk). 31: 108–143. ISSN 1500-1571. Besøkt 22. desember 2020. 
  20. ^ Minerva Krigsrop fra Storhaug Arkivert 14. desember 2015 hos Wayback Machine. anmeldelse av boka Islam, den 11. landeplage skrevet av Lars Akerhaug
  21. ^ humanist.no Enøyd om islam anmeldelse av boka Islam, den 11. landeplage skrevet av Sylo Taraku 14.03.2016
  22. ^ Bangstad, Sindre; Helland, Frode (3. oktober 2019). «The rhetoric of Islamophobia: an analysis of the means of persuasion in Hege Storhaug’s writings on Islam and Muslims». Ethnic and Racial Studies. 13. 42: 2229–2247. ISSN 0141-9870. doi:10.1080/01419870.2019.1615630. Besøkt 10. mai 2020. «Few actors have had a greater impact on the “framing of Muslims” as a social and political “problem” in Norway since 2001 than Hege Storhaug of the government- and corporate billionaire funded civil society organization Human Rights Service (HRS). Using the methodological tools of the “rhetorical branch” of Critical Discourse Analysis (CDA), and applying the Aristotelian concepts of ethos, logos and pathos, we analyze the bestselling popular title on Islam and Muslims ever published in Norway, namely Storhaug’s self-published 2015 title “Islam – The Eleventh Plague”. We argue that Storhaug’s popular success must be understood in light of her rhetorical appeals to femonationalism, the critique of religion and “Enlightenment” values. We show how she in her writings incites fear of the Muslim “Other” through specific rhetorical devices and a positioning of herself as a defender of the “nation” and the “people” – against national and international “elites”.» 
  23. ^ Aftenposten - Beskylder statsministeren for å omfavne ekstremister (26.2.2015)
  24. ^ ABC Nyheter - Beklager «kul­tur­svi­ker»-utta­lel­sen (28.2.2015)
  25. ^ HRS (Hege Storhaug) - Minst 8 000 IS-sympatisører hentes til Norge? (10.6.2015)
  26. ^ a b Nettavisen - Storhaug tar selvkritikk for bruk av meningsmåling (10.6.2015)
  27. ^ Dagbladet - Vil strupe statsstøtte etter Hege Storhaugs IS-artikkel (10.6.2015)
  28. ^ VG. «Årets navn». VG. Arkivert fra originalen 30. april 2020. Besøkt 10. mars 2022. 
  29. ^ Mæland, Kjetil (19. desember 2015). «VG avviser forskjellsbehandling av Storhaug under kåring av Årets navn». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  30. ^ «Rights dokumenterer den kulturelle revolusjonen». Human Rights Service. 1. oktober 2017. Besøkt 17. juni 2018. 
  31. ^ «Legger ut bilder av vanlige muslimer på gata: - Bør miste statsstøtten». Dagbladet.no (på norsk). 3. oktober 2017. Besøkt 4. oktober 2017. 
  32. ^ «Aftenposten mener: Human Rights Service bør miste statsstøtten». 4. oktober 2017. Besøkt 23. desember 2018. 
  33. ^ «Pynter på seg selv på Wikipedia». morgenbladet.no. 15. juni 2018. Besøkt 16. juni 2018. 
  34. ^ «Storhaug fikk litteraturprisen». NRK. 23. april 2007. Besøkt 7. september 2015. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hege_Storhaug&oldid=24728546»