Hopp til innhold

Formel 1-sesongen 1951

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1951
Forrige: 1950 Neste: 1952
Alfa Romeo vant fire av de åtte løpene som inngikk i verdensmesterskapet for 1951 med Type 159

Formel 1-sesongen 1951 var den andre sesongen i FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Den startet 27. mai 1951, og ble avsluttet 28. oktober etter åtte løp. Formel 1-sesongen omfattet også 14 løp som var åpne for Formel 1-biler, men som ikke talte med i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen

[rediger | rediger kilde]

Ferraris nyere 4,5 liters biler uten kompressor var en skikkelig utfordring for Alfa Romeo, hvis biler nærmet seg slutten av sitt utviklingspotensiale. Selv om Alfa-biler vant fire av de europeiske løpene og Fangio vant mesterskapet så representerte Ferraris tre seiere slutten for Alfa Romeos biler. BRM stilte opp med sin V16 kun på Silverstone, og de gamle og langsomme Talbot-bilene ble i stadig større grad utklasset.

Løpskalender og resultatsammendrag

[rediger | rediger kilde]
Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Sveits’ flagg  Sveits Grand Prix Bremgarten 27. mai Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Alfa Romeo P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Rapport
2 USAs flagg Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai USAs flagg Lee Wallard USAs flagg Kurtis Kraft-Offenhauser F USAs flagg Duke Nalon USAs flagg Lee Wallard Rapport
3 Belgias flagg Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 17. juni Italias flagg Giuseppe Farina Italias flagg Alfa Romeo P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Rapport
4 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Reims 1. juli Argentinas flagg Juan Manuel Fangio
Italias flagg Luigi Fagioli
Italias flagg Alfa Romeo P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Rapport
5 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Silverstone 14. juli Argentinas flagg José Froilán González Italias flagg Ferrari P Argentinas flagg José Froilán González Italias flagg Giuseppe Farina Rapport
6 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Nürburgring 29. juli Italias flagg Alberto Ascari Italias flagg Ferrari P Italias flagg Alberto Ascari Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Rapport
7 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 16. september Italias flagg Alberto Ascari Italias flagg Ferrari P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Giuseppe Farina Rapport
8 Spanias flagg Spanias Grand Prix Pedralbes 28. oktober Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Alfa Romeo P Italias flagg Alberto Ascari Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Rapport

Grand Prix-løpene som inngikk i verdensmesterskapet var åpne for Formel 1-biler i henhold til FIAs reglement, bortsett fra Indianapolis 500 som var begrenset til American Championship-biler.

Konstruktører og førere

[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1951. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Argentineren Juan Manuel Fangio vant førermesterskapet i 1951
Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Belgias flagg Ecurie Belge Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Belgias flagg Johnny Claes 1, 3–8
Frankrikes flagg Philippe Étancelin Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Frankrikes flagg Philippe Étancelin 1, 3–4, 6, 8
Frankrikes flagg Yves Giraud-Cabantous Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Frankrikes flagg Yves Giraud-Cabantous 1, 3–4, 6–8
Frankrikes flagg Guy Mairesse 1, 4
Frankrikes flagg Ecurie Rosier Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Frankrikes flagg Louis Rosier 1, 3–8
Frankrikes flagg Henri Louveau 1
Monacos flagg Louis Chiron 3–8
Storbritannias flagg HW Motors HWM 51 Alta 2,0 L4 komp. D Storbritannias flagg George Abecassis 1
Storbritannias flagg Stirling Moss 1
Italias flagg Scuderia Ferrari Ferrari 125
375
Ferrari 125 1,5 V12 komp.
Ferrari 375 4,5 V12
D


P

Storbritannias flagg Peter Whitehead 1
Italias flagg Luigi Villoresi 1, 3–8
Italias flagg Alberto Ascari 1, 3–8
Italias flagg Piero Taruffi 1, 3, 6–8
Argentinas flagg José Froilán González 4–8
Italias flagg Alfa Romeo SpA Alfa Romeo 159 Alfa Romeo 158 1,5 L8 komp. P Italias flagg Giuseppe Farina 1, 3–8
Argentinas flagg Juan Manuel Fangio 1, 3–8
Sveits’ flagg  Toulo de Graffenried 1, 7–8
Italias flagg Consalvo Sanesi 1, 3–5
Italias flagg Luigi Fagioli 4
Italias flagg Felice Bonetto 5–8
Vest-Tysklands flagg Paul Pietsch 6
Sveits’ flagg  Enrico Platé Maserati 4CLT/48 Maserati 4CLT 1,5 L4 komp. P Monacos flagg Louis Chiron 1
USAs flagg Harry Schell 1, 4
Sveits’ flagg  Toulo de Graffenried 4, 6
Sveits’ flagg  Ecurie Espadon Ferrari 212
166
Ferrari 375 2.5 V12 P Sveits’ flagg  Rudi Fischer 1, 6–7
Argentinas flagg José Froilán González Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Argentinas flagg José Froilán González 1
Sveits’ flagg  Peter Hirt Veritas Meteor Veritas 2,0 L6 P Sveits’ flagg  Peter Hirt 1
Belgias flagg Ecurie Belgique Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Belgias flagg André Pilette 3
Belgias flagg Jacques Swaters 6–7
Frankrikes flagg Pierre Levegh Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Frankrikes flagg Pierre Levegh 3, 6–7
Storbritannias flagg Graham Whitehead Ferrari 125 Ferrari 125 1,5 V12 komp. D Storbritannias flagg Peter Whitehead 4
Storbritannias flagg GA Vandervell Ferrari 375 tw Ferrari 375 4,5 V12 P Storbritannias flagg Reg Parnell 4
Storbritannias flagg Peter Whitehead 5
Frankrikes flagg Equipe Gordini Simca-Gordini 15
11
Gordini 15C 1,5 L4 komp. E Frankrikes flagg Robert Manzon 4, 6–8
Frankrikes flagg Maurice Trintignant 4, 6, 8
Frankrikes flagg André Simon 4, 6–8
Frankrikes flagg Aldo Gordini 4
Frankrikes flagg Jean Behra 7
Frankrikes flagg Eugène Chaboud Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Frankrikes flagg Eugène Chaboud 4
Italias flagg Scuderia Milano Maserati 4CLT/50
4CLT/48
Milano 1,5 L4 komp.
Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.
P Argentinas flagg Onofre Marimón 4
Spanias flagg Paco Godia 8
Spanias flagg Juan Jover 8
Irlands flagg Joe Kelly Alta GP Alta 1,5 L4 komp. D Irlands flagg Joe Kelly 5
Storbritannias flagg BRM Ltd BRM P15 BRM P15 1,5 V16 komp. D Storbritannias flagg Reg Parnell 5, 7
Storbritannias flagg Peter Walker 5
Storbritannias flagg Ken Richardson 7
Vest-Tysklands flagg Hans Stuck 7
Storbritannias flagg Bob Gerard ERA B ERA 1,5 L6 komp. D Storbritannias flagg Bob Gerard 5
Storbritannias flagg Brian Shawe-Taylor ERA B ERA 1,5 L6 komp. D Storbritannias flagg Brian Shawe-Taylor 5
Italias flagg Scuderia Ambrosiana Maserati 4CLT/48 Maserati 4CLT 1,5 L4 komp. D Storbritannias flagg David Murray 5–6
Storbritannias flagg John James Maserati 4CLT/48 Maserati 4CLT 1,5 L4 komp. D Storbritannias flagg John James 5
Storbritannias flagg Philip Fotheringham-Parker Maserati 4CL Maserati 4CLT 1,5 L4 komp. D Storbritannias flagg Philip Fotheringham-Parker 5
Storbritannias flagg Duncan Hamilton Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Storbritannias flagg Duncan Hamilton 5–6
Sveits’ flagg  Antonio Branca Maserati 4CLT/48 Maserati 4CLT 1,5 L4 komp. P Sveits’ flagg  Toni Branca 6
Brasils flagg Francisco Landi Ferrari 375 Ferrari 375 4,5 V12 P Brasils flagg Chico Landi 7
Storbritannias flagg Peter Whitehead Ferrari 125 Ferrari 125 1,5 V12 komp. D Storbritannias flagg Peter Whitehead 7
Italias flagg OSCA Automobili OSCA 4500G OSCA 4500 4,5 V12 P Italias flagg Franco Rol 7
Thailands flagg Prince Bira Maserati 4CLT/48 OSCA 4500 4,5 V12 P Thailands flagg B. Bira 8
Frankrikes flagg Georges Grignard Talbot-Lago T26C Talbot 23CV 4,5 L6 D Frankrikes flagg Georges Grignard 8

Sluttresultat førermesterskapet 1951

[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører SUI
Sveits’ flagg
500
USAs flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
ESP
Spanias flagg
Poeng
1 Argentinas flagg Juan Manuel Fangio 1* 9* 1*1 / 11 1 2 2* Ret 1* 31 (37)
2 Italias flagg Alberto Ascari 6 2 2 1 Ret 1 1 4 25 (28)
3 Argentinas flagg José Froilán González Ret 2 1 1 3 2 2 24 (27)
4 Italias flagg Giuseppe Farina 3 1 5 Ret* Ret 3 1 / Ret* 3 19 (22)
5 Italias flagg Luigi Villoresi Ret 3 3 3 4 4 Ret 15 (18)
6 Italias flagg Piero Taruffi 2 Ret 5 5 Ret 10
7 USAs flagg Lee Wallard 1* 9
8 Italias flagg Felice Bonetto 4 Ret 3 1 5 7
9 USAs flagg Mike Nazaruk 2 6
10 Storbritannias flagg Reg Parnell 4 5 DNS 5
11 Italias flagg Luigi Fagioli 1 1 / 11 1 4
12 Italias flagg Consalvo Sanesi 4 Ret 10 6 3
13 Frankrikes flagg Louis Rosier 9 4 Ret 10 8 7 7 3
14 USAs flagg Andy Linden 4 3
15 USAs flagg Manny Ayulo 3 1 2
16 USAs flagg Jack McGrath 3 1 2
17 Sveits’ flagg  Toulo de Graffenried 5 Ret Ret Ret 6 2
18 Frankrikes flagg Yves Giraud Cabantous Ret 5 7 Ret 8 Ret 2
19 USAs flagg Bobby Ball 5 2
Monacos flagg Louis Chiron 7 Ret 6 Ret Ret Ret Ret 0
Sveits’ flagg  Rudi Fischer 11 6 0
Frankrikes flagg André Simon Ret Ret 6 Ret 0
USAs flagg Henry Banks 6 0
Belgias flagg André Pilette 6 0
Frankrikes flagg Robert Manzon Ret 7 Ret 9 0
Belgias flagg Johnny Claes 13 7 Ret 13 11 Ret Ret 0
USAs flagg Carl Forberg 7 0
Storbritannias flagg Peter Walker 7 0
Frankrikes flagg Pierre Levegh 8 9 Ret 0
Frankrikes flagg Philippe Étancelin 10 Ret Ret Ret 8 0
Storbritannias flagg Stirling Moss 8 0
USAs flagg Duane Carter 8 0
Frankrikes flagg Eugène Chaboud 8 0
Storbritannias flagg Brian Shawe-Taylor 8 0
Frankrikes flagg Guy Mairesse 14 9 0
Storbritannias flagg Peter Whitehead Ret Ret 9 Ret 0
Italias flagg Franco Rol 9 0
Belgias flagg Jacques Swaters 10 Ret 0
Spanias flagg Paco Godia 10 0
Storbritannias flagg Bob Gerard 11 0
USAs flagg Harry Schell 12 Ret 0
Storbritannias flagg Duncan Hamilton 12 Ret 0
Irlands flagg Joe Kelly NC 0
Frankrikes flagg Maurice Trintignant Ret Ret Ret Ret 0
Frankrikes flagg Henri Louveau Ret 0
Storbritannias flagg George Abecassis Ret 0
Sveits’ flagg  Peter Hirt Ret 0
USAs flagg Tony Bettenhausen Ret 0
USAs flagg Duke Nalon Ret 0
USAs flagg Gene Force Ret 0
USAs flagg Sam Hanks Ret 0
USAs flagg Bill Schindler Ret 0
USAs flagg Mauri Rose Ret 0
USAs flagg Walt Faulkner Ret 0
USAs flagg Jimmy Davies Ret 0
USAs flagg Fred Agabashian Ret 0
USAs flagg Carl Scarborough Ret 0
USAs flagg Bill Mackey Ret 0
USAs flagg Chuck Stevenson Ret 0
USAs flagg Johnnie Parsons Ret 0
USAs flagg Cecil Green Ret 0
USAs flagg Troy Ruttman Ret 0
USAs flagg Duke Dinsmore Ret 0
USAs flagg Chet Miller Ret 0
USAs flagg Walt Brown Ret 0
USAs flagg Rodger Ward Ret 0
USAs flagg Cliff Griffith Ret 0
USAs flagg Bill Vukovich Ret 0
USAs flagg George Connor Ret 0
USAs flagg Mack Hellings Ret 0
USAs flagg Joe James Ret 0
USAs flagg Johnny McDowell Ret 0
Frankrikes flagg Aldo Gordini Ret 0
Argentinas flagg Onofre Marimón Ret 0
Storbritannias flagg Philip Fotheringham-Parker Ret 0
Storbritannias flagg David Murray Ret 0
Storbritannias flagg John James Ret 0
Vest-Tysklands flagg Paul Pietsch Ret 0
Sveits’ flagg  Toni Branca Ret 0
Brasils flagg Chico Landi Ret 0
Frankrikes flagg Georges Grignard Ret 0
Thailands flagg Prince Bira Ret 0
Storbritannias flagg Ken Richardson DNS 0
Spanias flagg Juan Jover DNS 0
Nr Fører SUI
Sveits’ flagg
500
USAs flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
ESP
Spanias flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

  • Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
  • * Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1951, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Italias flagg I Siracusa Grand Prix Siracusa 11. mars Italias flagg Luigi Villoresi Italias flagg Ferrari Rapport
Frankrikes flagg XII Paus Grand Prix Pau 26. mars Italias flagg Luigi Villoresi Italias flagg Ferrari Rapport
Storbritannias flagg III Richmond Trophy Goodwood 26. mars Thailands flagg B. Bira Italias flagg Maserati Rapport
Italias flagg VI Sanremo Grand Prix Ospedaletti 22. april Italias flagg Alberto Ascari Italias flagg Ferrari Rapport
Frankrikes flagg I Bordeaux Grand Prix Bordeaux 29. april Frankrikes flagg Louis Rosier Frankrikes flagg Talbot-Lago Rapport
Storbritannias flagg III BRDC International Trophy Silverstone 5. mai Storbritannias flagg Reg Parnell Italias flagg Ferrari Rapport
Frankrikes flagg V Paris Grand Prix Bois de Boulogne 20. mai Italias flagg Giuseppe Farina Italias flagg Maserati Rapport
Storbritannias flagg V Ulster Trophy Dundrod 2. juni Italias flagg Giuseppe Farina Italias flagg Alfa Romeo Rapport
Storbritannias flagg I Skottlands Grand Prix Winfield 21. juli Storbritannias flagg Philip Fotheringham-Parker Italias flagg Maserati Rapport
Nederlands flagg II Nederlands Grand Prix Zandvoort 22. juli Frankrikes flagg Louis Rosier Frankrikes flagg Talbot-Lago Rapport
Frankrikes flagg XIII Albigeois Grand Prix Albi 5. august Frankrikes flagg Maurice Trintignant Frankrikes flagg Simca-Gordini Rapport
Italias flagg XX Coppa Acerbo Pescara 15. august Argentinas flagg José Froilán González Italias flagg Ferrari Rapport
Italias flagg V Bari Grand Prix Bari 2. september Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Alfa Romeo Rapport
Storbritannias flagg IV Goodwood Trophy Goodwood 29. september Italias flagg Giuseppe Farina Italias flagg Alfa Romeo Rapport

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata