Formel 1-sesongen 1958

FIA Formel 1-sesongen 1958
Forrige: 1957	Neste: 1959

Formel 1-sesongen 1958 var den niende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 19. januar 1958 og ble avsluttet 19. oktober etter elleve løp. Dette var den første sesongen hvor det ble utdelt en tittel til beste konstruktør, kalt International Cup for F1 Manufacturers. Konstruktørtittelen ble konkurrert om i de samme løpene som førermesterskapet, med unntak av Indianapolis 500, som ble kjørt etter andre regler. Førermesterskapet ble vunnet av engelskmannen Mike Hawthorn etter en hard og jevn kamp mot landsmannen Stirling Moss, som vant fire løp mot Hawthorns ene. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Vanwall med Ferrari på andreplass.

Sesongen var en av de viktigste i Formel 1-historien, men også en av de mest tragiske. Fire førere omkom i fire forskjellige løp i løpet av sesongen.

Oppsummering av sesongen

Mike Hawthorn vant førermesterskapet i 1958 i en Ferrari Dino 246

Til 1958-sesongen ble minimumslengden på løpene redusert til 300 kilometer. Motorformelen var den samme, men bruk av kommersiell bensin ble påbudt, til erstatning for spesialiserte alkoholbasert racingdrivstoffer.

Til de etablerte teamenes store overraskelse ble de to første løpene i sesongen vunnet av Cooper-Climax-biler med bakmontert motor, påmeldt av den private eieren Rob Walker. I Argentina kjørte Stirling Moss for Walker ettersom Vanwall ikke deltok i løpet, og han slo Ferrariene etter utmerket racinghåndverk, mens Maurice Trintignant vant løpet i Monaco.

Teamkameraten til Moss i Vanwall, Tony Brooks vant også tre løp, og hans suksess i løpet i Italia, hvor han tok igjen Hawthorn etter at Moss hadde brutt, gjorde at tittelen ikke ble avgjort før i det siste løpet i Marokko. For å ta tittelen måtte Moss vinne og ta raskeste runde, med Hawthorn på tredje eller lavere. Med Moss i ledelsen forsøkte Brooks og teamkameraten Stuart Lewis-Evans å holde Hawthorn på tredjeplass, men motorene til begge to sviktet – og i Lewis-Evans' tilfelle førte det til en ulykke som han senere døde av grunnet alvorlige brannskader. Hawthorn avsluttet løpet på andreplass og sikret seg sin første tittel, hvor hans konsistens og pålitelighet, sammen med avgjørende poeng for raskeste runde, ga han tittelen med en margin på et enkelt poeng. Det første konstruktørmesterskapet noensinne ble vunnet av Vanwall, men teamet glede over tittelen ble dempet av de tragiske hendelsene i Marokko.

Hawthorn la opp som Formel 1-fører etter å ha vunnet mesterskapet, men omkom i en bilulykke tidlig i 1959. Hans død forverret en av de mest tragiske sesongene i Formel 1, hvor fire førere omkom i løpet av året. Luigi Musso døde under Frankrikes Grand Prix, Peter Collins en måned senere i Tysklands Grand Prix – bare to uker etter at han vant på hjemmebane, Lewis-Evans døde på sykehus etter brannen i Marokko, og Pat O'Connor døde under Indianapolis 500.

Maria Teresa de Filippis ble den første kvinnen til å kjøre et løp i Formel 1-verdensmesterskapet. Den regjerende mesteren Juan Manuel Fangio, som var den dominerende føreren på 1950-tallet og en av de største i Formel 1 noensinne, deltok bare i to løp som privat påmeldt, i Argentinas og Frankrikes Grand Prix.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Argentinas Grand Prix	Buenos Aires	19. januar	Stirling Moss	Cooper-Climax	C	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
2	Monacos Grand Prix	Monaco	18. mai	Maurice Trintignant	Cooper-Climax	D	Tony Brooks	Mike Hawthorn	Rapport
3	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	26. mai	Stirling Moss	Vanwall	D	Stuart Lewis-Evans	Stirling Moss	Rapport
4	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Jimmy Bryan	Epperly-Offenhauser	F	Dick Rathmann	Tony Bettenhausen	Rapport
5	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	15. juni	Tony Brooks	Vanwall	D	Mike Hawthorn	Mike Hawthorn	Rapport
6	Frankrikes Grand Prix	Reims	6. juli	Mike Hawthorn	Ferrari	E	Mike Hawthorn	Mike Hawthorn	Rapport
7	Storbritannias Grand Prix	Silverstone	19. juli	Peter Collins	Ferrari	E	Stirling Moss	Mike Hawthorn	Rapport
8	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	3. august	Tony Brooks	Vanwall	D	Mike Hawthorn	Stirling Moss	Rapport
9	Portugals Grand Prix	Boavista	24. august	Stirling Moss	Vanwall	D	Stirling Moss	Mike Hawthorn	Rapport
10	Italias Grand Prix	Monza	7. september	Tony Brooks	Vanwall	D	Stirling Moss	Phil Hill	Rapport
11	Marokkos Grand Prix	Ain-Diab	10. oktober	Stirling Moss	Vanwall	D	Mike Hawthorn	Stirling Moss	Rapport

Note: Indianapolis 500, som ble kjørt etter andre regler enn Formel 1, ble ikke regnet med i konstruktørmesterskapet.

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1958. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Scuderia Sud Americana	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Juan Manuel Fangio	1
					Carlos Menditeguy	1
Ken Kavanagh	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Jean Behra	1
					Luigi Taramazzo	2
					Ken Kavanagh	2, 5
Jo Bonnier	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Harry Schell	1
					Jo Bonnier	2–3, 5, 7, 9
					Phil Hill	6
					Giulio Cabianca	10
					Hans Herrmann	10–11
Francesco Godia Sales	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Paco Godia	1–2, 5–6
H.H. Gould	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Horace Gould	1–3
					Masten Gregory	3
R.R.C. Walker Racing Team	Cooper	T43 T45	Climax FPF 2,0 L4	C D	Stirling Moss	1
					Maurice Trintignant	2–3, 7–11
					Ron Flockhart	2
		T43	Climax FPF 1,5 L4	D	François Picard	11
Scuderia Ferrari	Ferrari	246	Ferrari 143 2,4 V6	E	Luigi Musso	1–3, 5–6
					Peter Collins	1–3, 5–8
					Mike Hawthorn	1–3, 5–11
					Wolfgang von Trips	2, 6–10
					Olivier Gendebien	5, 10–11
					Phil Hill	10–11
		156	Ferrari D156 1,5 V6	E	Phil Hill	8
Owen Racing Organisation	BRM	P25	BRM P25 2,5 L4	D	Jean Behra	2–3, 5–11
					Harry Schell	2–3, 5–11
					Maurice Trintignant	6
					Jo Bonnier	10–11
					Ron Flockhart	11
Bernie C. Ecclestone	Connaught	B	Alta GP 2,5 L4	A	Bernie Ecclestone	2
					Bruce Kessler	2
					Paul Emery	2
					Jack Fairman	7
					Ivor Bueb	7
Cooper Car Company	Cooper	T45 T44	Climax FPF 2,0 L4	D	Jack Brabham	2–3, 5–7, 9–10
					Roy Salvadori	2–3, 5–11
					Ian Burgess	7
					Jack Fairman	11
		T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Bruce McLaren	8, 11
					Jack Brabham	8, 11
Team Lotus	Lotus	12 16	Climax FPF 2,0 L4 Climax FPF 2,2 L4	D	Cliff Allison	2–3, 5–8, 10–11
					Graham Hill	2–3, 5–7, 9–11
					Alan Stacey	7
		16	Climax FPF 1,5 L4	D	Graham Hill	8
Vandervell Products	Vanwall	VW 5	Vanwall 254 2,5 L4	D	Stirling Moss	2–3, 5–11
					Tony Brooks	2–3, 5–11
					Stuart Lewis-Evans	2–3, 5–7, 9–11
Maria Teresa de Filippis	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Maria Teresa de Filippis	2, 5, 10
Giorgio Scarlatti	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Giorgio Scarlatti	2–3
					Jo Bonnier	6
Scuderia Centro Sud	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Gerino Gerini	2, 6–7, 10–11
					Maurice Trintignant	5
					Masten Gregory	5
					Wolfgang Seidel	5, 11
					Carroll Shelby	6–7, 10
					Troy Ruttman	6, 8
					Jo Bonnier	8
					Hans Herrmann	8
					Cliff Allison	9
					Maria Teresa de Filippis	9
	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Wolfgang Seidel	8
OSCA Automobili	OSCA	F2	OSCA 372 1,5 L4	P	Giulio Cabianca	2
					Luigi Piotti	2
André Testut	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	André Testut	2
					Louis Chiron	2
Ecurie Maarsbergen	Porsche	RSK	Porsche 547/3 1,5 F4	D	Carel Godin de Beaufort	3
		RS550	Porsche 547/3 1,5 F4	D	Carel Godin de Beaufort	8
Juan Manuel Fangio	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Juan Manuel Fangio	6
Dick Gibson	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Dick Gibson	8
Dr Ing F. Porsche KG	Porsche	RSK	Porsche 547/3 1,5 F4	?	Edgar Barth	8
High Efficiency Motors	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Ian Burgess	8
Ecurie Eperon d'Or	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Christian Goethals	8
Ecurie Demi Litre	Lotus	12	Climax FPF 1,5 L4	D	Ivor Bueb	8
J.B. Naylor	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Brian Naylor	8
Tony Marsh	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Tony Marsh	8
Temple Buell	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Carroll Shelby	9–10
					Masten Gregory	10–11
André Guelfi	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	André Guelfi	11
British Racing Partnership	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Tom Bridger	11
Robert La Caze	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Robert La Caze	11

• Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix på Nürburgring og Marokkos Grand Prix på Ain Diab.

Sluttresultater 1958

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de seks beste av de elleve løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. I motsetning til tidligere sesonger ble det ikke lenger gitt poeng for delt kjøring.

Nr Fører ARG MON NED 500 BEL FRA GBR GER POR ITA MOR Poeng 1 Mike Hawthorn 3 Ret* 5 2* 1* 2* Ret 2* 2 2 42 (49) 2 Stirling Moss 1 Ret 1* Ret 2 Ret Ret* 1 Ret 1* 41 3 Tony Brooks Ret Ret 1 Ret 7 1 Ret 1 Ret 24 4 Roy Salvadori Ret 4 8 11 3 2 9 5 7 15 5 Peter Collins Ret 3 Ret Ret 5 1 Ret 14 6 Harry Schell 6 5 2 5 Ret 5 Ret 6 Ret 5 14 7 Maurice Trintignant 1 9 7 Ret 8 3 8 Ret Ret 12 8 Luigi Musso 2 2 7 Ret Ret 12 9 Stuart Lewis-Evans Ret Ret 3 Ret 4 3 Ret Ret 11 10 Phil Hill 7 9 3* 3 9 11 Jean Behra 5 Ret 3 Ret Ret Ret Ret 4 Ret Ret 9 12 Wolfgang von Trips Ret 3 Ret 4 5 Ret 9 13 Jimmy Bryan 1 8 14 Juan Manuel Fangio 4* 4 7 15 George Amick 2 6 16 Johnny Boyd 3 4 17 Tony Bettenhausen 4* 4 18 Jack Brabham 4 8 Ret 6 6 Ret 7 Ret 11 3 19 Cliff Allison 6 6 4 Ret Ret 10 Ret 7 10 3 20 Joakim Bonnier Ret 10 9 8 Ret Ret Ret Ret 4 3 21 Jim Rathmann 5 2 22 Bruce McLaren 5 13 2 – Masten Gregory Ret Ret 4~ 6 0 – Graham Hill Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 6 16 0 – Olivier Gendebien 6 Ret Ret 0 – Jimmy Reece 6 0 – Don Freeland 7 0 – Carlos Menditeguy 7 0 – Maria Teresa de Filippis DNQ 10 Ret Ret 0 – Paco Godia 8 DNQ Ret Ret 0 – Jack Fairman Ret 8 0 – Jud Larson 8 0 – Carroll Shelby Ret 9 Ret 4~ / Ret 0 – Hans Herrmann Ret Ret 9 0 – Gerino Gerini DNQ 9 Ret Ret 12 0 – Giulio Cabianca DNQ Ret 0 – Horace Gould 9 DNQ 0 – Eddie Johnson 9 0 – Troy Ruttman 10 0 – Bill Cheesbourg 10 0 – Carel Godin de Beaufort 11 Ret 0 – Al Keller 11 0 – Giorgio Scarlatti Ret Ret 0 – Ian Burgess Ret 7 0 – Johnnie Parsons 12 0 – Ivor Bueb Ret 11 0 – Johnnie Tolan 13 0 – Bob Christie Ret 0 – Robert La Caze 14 0 – Wolfgang Seidel Ret Ret Ret 0 – Dempsey Wilson Ret 0 – André Guelfi 15 0 – Ron Flockhart DNQ Ret 0 – A. J. Foyt Ret 0 – Paul Russo Ret 0 – Shorty Templeman Ret 0 – Rodger Ward Ret 0 – Billy Garrett Ret 0 – Eddie Sachs Ret 0 – Johnny Thomson Ret 0 – Chuck Weyant Ret 0 – Jack Turner Ret 0 – Bob Veith Ret 0 – Dick Rathmann Ret 0 – Ed Elisian Ret 0 – Pat O'Connor Ret 0 – Paul Goldsmith Ret 0 – Jerry Unser Ret 0 – Len Sutton Ret 0 – Art Bisch Ret 0 – Alan Stacey Ret 0 – Christian Goethals Ret 0 – Dick Gibson Ret 0 – Brian Naylor Ret 0 – François Picard Ret 0 – Tom Bridger Ret 0 – Mike Magill DSQ 0 – Ken Kavanagh DNQ DNS 0 – Bruce Kessler DNQ 0 – Paul Emery DNQ 0 – André Testut DNQ 0 – Luigi Piotti DNQ 0 – Bernie Ecclestone DNQ 0 – Luigi Taramazzo DNQ 0 – Louis Chiron DNQ 0 Nr Fører ARG MON NED 500 BEL FRA GBR GER POR ITA MOR Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Trakk seg (WD) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

• * Raskeste runde (1 poeng)

Konstruktørmesterskapet

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet, kalt International Cup for F1 Manufacturers, gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av de elleve løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr	Konstruktør	ARG	MON	NED	BEL	FRA	GBR	GER	POR	ITA	MOR	Poeng
1	Vanwall		Ret	1	1	2	4	1	1	1	1	48 (57)
2	Ferrari	2	2	5	2	1	1	4	2	2	2	40 (57)
3	Cooper-Climax	1	1	4	8	6	3	2	7	5	7	31
4	BRM		5	2	5	Ret	5	Ret	4	Ret	4	18
5	Maserati	4	Ret	10	7	4	9	Ret	Ret	4†	6	6
6	Lotus-Climax		6	6	4	Ret	Ret	10	Ret	6	10	3
–	Porsche			11								0
–	Connaught-Alta		DNQ				Ret					0
–	OSCA	WD	DNQ									0
Nr	Konstruktør	ARG	MON	NED	BEL	FRA	GBR	GER	POR	ITA	MOR	Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1958, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
VI Glover Trophy	Goodwood	7. april	Mike Hawthorn	Ferrari	Rapport
VIII Siracusa Grand Prix	Siracusa	13. april	Luigi Musso	Ferrari	Rapport
XIII BARC Aintree 200	Aintree	19. april	Stirling Moss	Cooper-Climax	Rapport
X BRDC International Trophy	Silverstone	3. mai	Peter Collins	Ferrari	Rapport
VI Caen Grand Prix	Circuit de la Prairie	20. juli	Stirling Moss	Cooper-Climax	Rapport

Eksterne lenker

• (en) 1958 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons