Formel 1-sesongen 1956
FIA Formel 1-sesongen 1956 | |
Forrige: 1955 | Neste: 1957 |
Formel 1-sesongen 1956 var den syvende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. januar 1956 og ble avsluttet 2. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin tredje tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Oppsummering av sesongen
[rediger | rediger kilde]Fangio gikk til Ferrari etter at Mercedes-Benz, som han vant tittelen med i 1954 og 1955, trakk seg ut av Formel 1. Ferrari kjøpte det nedlagte Lancia-teamets D50-biler og satte sammen et sterkt team bestående av Fangio, Eugenio Castellotti, Luigi Musso og Peter Collins. Fangio vant åpningsløpet i Argentina etter å ha overtatt Mussos bil etter at hans egen bil brøt sammen. Collins og Fangios teamkamerat i Mercedes, Stirling Moss, som nå kjørte for Maserati, sørget for den største utfordringen til Fangios tittelforsvar, og de vant to løp hver. Sesongen var åpen og de britiske teamene Connaught, Vanwall og BRM viste alle lovende takter.
Før sesongens siste løp, Italias Grand Prix, hadde Fangio en ledelse på åtte poeng over Collins og den stabile Jean Behra, som kjørte for Maserati. Den eneste måten han kunne miste tittelen var hvis han ikke tok noen poeng og Collins vant og satte raskeste runde. (Ettersom en fører bare kunne regne sine 5 beste løp med i sammendraget kunne ikke Behra vinne tittelen). Fangio brøt løpet, og da Musso ikke var villig til å dele bilen sin med Fangio hadde Collins en utmerket mulighet til å vinne sitt første mesterskap. Men Collins valgte i stedet, i et bemerkelsesverdig tilfelle av god sportsånd, å gi bilen sin til Fangio slik at argentineren kunne fullføre løpet på andreplass og vinne sin tredje tittel på rad.
Løpskalender og resultatsammendrag
[rediger | rediger kilde]Runde | Løp | Bane | Dato | Vinner | Konstruktør | Dekk | Pole position | Raskeste runde | Rapport |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Argentinas Grand Prix | Buenos Aires | 22. januar | Luigi Musso Juan Manuel Fangio |
Ferrari | E | Juan Manuel Fangio | Juan Manuel Fangio | Rapport |
2 | Monacos Grand Prix | Monaco | 13. mai | Stirling Moss | Maserati | P | Juan Manuel Fangio | Juan Manuel Fangio | Rapport |
3 | Indianapolis 500 | Indianapolis | 30. mai | Pat Flaherty | Watson-Offenhauser | F | Pat Flaherty | Paul Russo | Rapport |
4 | Belgias Grand Prix | Spa-Francorchamps | 3. juni | Peter Collins | Ferrari | E | Juan Manuel Fangio | Stirling Moss | Rapport |
5 | Frankrikes Grand Prix | Reims | 1. juli | Peter Collins | Ferrari | E | Juan Manuel Fangio | Juan Manuel Fangio | Rapport |
6 | Storbritannias Grand Prix | Silverstone | 14. juli | Juan Manuel Fangio | Ferrari | E | Stirling Moss | Stirling Moss | Rapport |
7 | Tysklands Grand Prix | Nürburgring | 5. august | Juan Manuel Fangio | Ferrari | E | Juan Manuel Fangio | Juan Manuel Fangio | Rapport |
8 | Italias Grand Prix | Monza | 2. september | Stirling Moss | Maserati | P | Juan Manuel Fangio | Stirling Moss | Rapport |
Konstruktører og førere
[rediger | rediger kilde]Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1956. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.
Sluttresultat førermesterskapet 1956
[rediger | rediger kilde]Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
Noter til tabellen:
- Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
- * Raskeste runde (1 poeng)
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet
[rediger | rediger kilde]Øvrige Formel 1-løp i 1956, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Løp | Bane | Dato | Vinner | Konstruktør | Rapport |
---|---|---|---|---|---|
X Buenos Aires Grand Prix | Mendoza | 5. februar | Juan Manuel Fangio | Lancia-Ferrari | Rapport |
IV Glover Trophy | Goodwood | 2. april | Stirling Moss | Maserati | Rapport |
VI Siracusa Grand Prix | Siracusa | 15. april | Juan Manuel Fangio | Lancia-Ferrari | Rapport |
XI BARC Aintree 200 | Aintree | 21. april | Stirling Moss | Maserati | Rapport |
VII BRDC International Trophy | Silverstone | 5. mai | Stirling Moss | Vanwall | Rapport |
IX Napoli Grand Prix | Posillipo | 6. mai | Robert Manzon | Gordini | Rapport |
I Aintree 100 | Aintree | 24. juni | Horace Gould | Maserati | Rapport |
I Vanwall Trophy | Snetterton | 22. juli | Roy Salvadori | Maserati | Rapport |
IV Caen Grand Prix | Circuit de la Prairie | 26. august | Harry Schell | Maserati | Rapport |
II Sussex Trophy | Goodwood | 8. september | Roy Salvadori | Cooper-Climax | Rapport |
I BRSCC Formula 1 Race | Brands Hatch | 14. oktober | Archie Scott Brown | Connaught-Alta | Rapport |
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 1956 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons