Maserati
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Maserati | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | S.p.A. | ||
| Bransje | Kjøretøyindustri | ||
| Etablert | 1. desember 1914 (Bologna) | ||
| Eier(e) | Stellantis | ||
| Morselskap | Stellantis | ||
| Hovedkontor | Modena Bologna | ||
| Land | Italia | ||
| Produkt(er) | luxury vehicle | ||
| Grunnlegger(e) | Alfieri Maserati | ||
| Antall ansatte | 1 100 (2013) | ||
| Omsetning | 1 603 000 000 euro (2019) | ||
| Resultat | -199 000 000 euro (2019) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
 Maserati 44°38′58″N 10°56′23″Ø | |||
Maserati er en italiensk produsent av biler, sportsbiler og løpsbiler, startet i 1914 i Bologna.
De har hovedkvarter i Modena, og er en del av konsernet Stellantis. Maserati har tidligere vært eid av Fiat, etter å ha vært en del av Ferrari i noen år, et selskap hvor Fiat hadde aksjemajoriteten.
Fabrikken lager i 2024 to sedanmodeller, Maserati Ghibli og Maserati Quattroporte. De laget også GT-bilen Maserati GranTurismo og sportsbilen Maserati MC20. Videre lager de SUV-ene Maserati Levante fra 2016 og den noe mindre Maserati Grecale fra 2022.
Fabrikkens elektriske biler har tilnavnet "Folgore", som er italiensk for lyn. De to første Folgorene lanseres i 2024 i form av Maserati Grecale Folgore og Maserati GranTurismo Folgore, med Maserati Quattroporte og Maserati MC20 som Folgore i 2025.
Det ble i 2021 solgt rundt 24,000 Maserati i hele verden.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Maserati-brødrene, Alfieri, Bindo, Carlo, Ettore, Ernesto og Mario, var alle involvert i produksjon av biler i begynnelsen av det 20. århundre. Alfieri, Bindo og Ernesto bygget løpsbiler med toliters motor for Diatto. I 1926 stoppet Diatto produksjonen av løpsbiler, noe som ledet til produksjonen av den første Maserati-modellen (Tipo 26) som vant Targa Florio-løpet i 1926 med Alfieri bak rattet. Maserati begynte raskt å bygge løpsbiler med både 4, 6, 8 og 16 sylindre. Mario, som var kunstner, antas å ha designet selskapets logo. Alfieri Maserati døde i 1932, men tre andre brødre, Bindo, Ernesto og Ettore, holdt selskapet gående, og fortsatte å bygge biler som vant en rekke løp.
Orsi-eierskap
[rediger | rediger kilde]I 1937 solgte de gjenværende Maserati-brødrene aksjene sine til Orsi-familien, som i 1940 flyttet selskapets hovedkvarter til Modena der det fortsatt ligger. Brødrene fortsatte i utviklingsroller for selskapet, og bilene fortsatte å vinne løp, til og med mot gigantene i tysk motorsport, Auto Union og Mercedes. I 1939 vant en Maserati Indianapolis 500, en bragd de gjentok året etter.
Da 2. verdenskrig startet begynte Maserati å produsere komponenter til krigsinnsatsen, og bilproduksjonen stoppet. Så fort krigen var over startet bilproduksjonen opp igjen, og Maserati A6-serien gjorde det godt i en rekke løp. Dette var den siste modellen Maserati-brødrene var involvert i, som forlot selskapet etter at deres tiårskontrakt med Orsi-familien hadde gått ut. Maserati-brødrene stiftet i stedet bilprodusenten O.S.C.A..
Den argentinske føreren Juan Manuel Fangio kjørte for Maserati i flere år på 1950-tallet, og vant en rekke løp, inkludert verdensmesterskapet i 1957 i en Maserati 250F. Andre prosjekter på 1950-tallet var Maserati 200S, Maserati 300S, Maserati 450S, og deretter, i 1961, Maserati Birdcage. Maserati trakk seg fra fabrikksdeltakelse i racing i 1957, men fortsatte å bygge løpsbiler for andre.
Etter 1957 ble Maserati stadig mer fokusert på gatemodeller, og sjefsingeniør Giulio Alfieri bygget Maserati 3500 GT 2+2 coupé, utstyrt med et aluminiumskarosseri over Carrozzeria Tourings Superleggera chassis og sekssylindret motor. Superleggera ble også benyttet for den V8-motoriserte Maserati 5000 GT. Deretter kom Maserati Sebring med karosseri fra Vignale, som ble lansert i 1962, Maserati Mistral Coupé (1963) og Spyder (1964), begge designet av Pietro Frua, og fabrikkens første firedørs bil, Maserati Quattroporte i 1963, som også var designet av Pietro Frua. Toseteren Maserati Ghibli ble lansert i 1967, etterfulgt av en cabrioletutgave (Spyder) i 1969.
Citroën-eierskap
[rediger | rediger kilde].jpg)
I 1968 ble Maserati kjøpt opp av Citroën. Adolfo Orsi ble sittende som direktør, men det skjedde store forandringer på fabrikken. Nye modeller ble lansert og bygget i større antall enn tidligere. Citroën lånte kompetanse og motorer fra Maserati til sin Citroën SM og andre modeller, og Maserati-modellene brukte Citroën-teknologi, spesielt hydraulikksystemene.
De nye modellene inkluderte Maserati Bora, den første masseproduserte midtmotoriserte Maserati, i 1971, og deretter både Maserati Merak og Maserati Khamsin kort tid etterpå. Maserati Quattroporte II, som delte noen komponenter med Citroën SM, ble aldri satt i regulær produksjon. Oljekrisen på 1970-tallet bremset den ambisiøse utviklingen hos Maserati, da bensintørste sportsbiler ikke lenger var særlig populært. Citroën gikk konkurs i 1974, og den 23. mai 1975 bestemte den nye styringsgruppen, PSA Peugeot Citroën, at Maserati også var konkurs. De ble såvidt holdt i live av økonomisk støtte fra italienske myndigheter.
De Tomaso
[rediger | rediger kilde]I 1975 var selskapet tilbake på bena takket være Alejandro de Tomaso, en argentinsk tidligere racersjåfør og ny direktør hos Maserati. De Tomaso hadde sørget for at motorsykkelprodusenten Benelli, som han kontrollerte, kjøpte Maserati fra Citroën, og satt seg selv som direktør. Nye modeller ble introdusert i 1976, blant andre Maserati Kyalami og Maserati Quattroporte III.
Utover 1980-tallet valgte selskapet bort de midtmotoriserte sportsbilene Bora og Merak til fordel for kantete, frontmotoriserte, bakhjulsdrevne coupéer, som var billigere enn før men fortsatt med høye ytelser, som for eksempel Maserati Biturbo. To nye coupéer, Maserati Shamal og Maserati Ghibli II, ble lansert i 1990 og 1992.
Selskapet samarbeidet også tett med Chrysler, som ble ledet av de Tomasos venn Lee Iacocca. Chrysler kjøpte deler av Maserati, og de to selskapene produserte en bil sammen: Chrysler TC by Maserati.
Det var også to svært ambisiøse prosjekter på gang: Maserati Chubasco, en midtmotorisert superbil med V8, som ble lagt brakk grunnet manglende finansiering, og Maserati Barchetta, som utviklet seg til en løpsmodell med 16 produserte eksemplarer i tillegg til to prototyper. Den var utstyrt med en midtmontert V6 biturbomotor på 2 liter og plastkarosseri.
Fiat-eierskap
[rediger | rediger kilde].jpg)
I 1993 ble selskapet kjøpt av Fiat. Store investeringer ble gjort i selskapet, og Maserati blomstret.
I 1998 begynte et nytt kapittel i Maseratis historie, da selskapet lanserte Maserati 3200 GT. Denne todørs coupéen var utstyrt med en 3,2 liters V8 med doble turboladere, som kunne levere 370 hk (276 kW). Bilen akselerer fra 0-100 km/t på under fem sekunder, og har en toppfart på 285 km/t. Denne modellen var i produksjon frem til 2002, da den ble erstattet med en designmessig meget lik modell 4200 GT, som hadde en 4,2 liters V8 motor uten turbo, men med tilsvarende ytelser. Modellen ble laget i to hovedvarianter: Coupé og Spyder. Modellen var i produksjon frem til 2007.
Ferrari
[rediger | rediger kilde]I 1997 solgte Fiat 50 % av aksjene i selskapet til Maseratis mangeårige erkerival Ferrari (som også er kontrollert av Fiat). I 1999 ble Ferrari tilordnet full kontroll over selskapet, og gjorde Maserati til sin luksusdivisjon. En ny fabrikk ble bygget, som skulle erstatte den eksisterende fabrikken fra 1940-tallet.
I løpet av «Ferrari-perioden» ble to helt nye modeller lansert: MC12, en superbil med Enzo Ferrari-basert chassis og V12 motor, og Quattroporte IV, en luksussedan med en 4,2 liters V8-motor; senere utgaver leveres også med 4,7 liters V8 motorer.
Siden 2005
[rediger | rediger kilde]I 2005 ble Maserati igjen separert fra Ferrari, og er nå et av bilmerkene under Fiats kontroll ved siden av Ferrari, Alfa Romeo, Fiat og Lancia.
Modellen Gran Turismo ble introdusert i 2007 for å erstatte coupé-versjonen av 4200 GT. Spyder-versjonen fikk en avløser i 2009 med introduksjonen av Gran Cabrio. Gran Turismo og Gran Cabrio leveres i 4,2 og 4,7 liters utgaver. En racinginsinspirert utgave Gran Turismo MC Stradale ble lansert i 2010. MC Stradale versjonen er lettere, har høyere effekt og har en topphastighet i overkant av 300 km/t.
Maserati har siden 2004 igjen satset på racing, og merket har hatt betydelig suksess i GT1 klassen med racingversjonen av MC12 modellen. De ble GT1 verdensmestere i 2010. En racingversjon av Gran Turismo modellen er blitt utviklet for løp i GT4 klassen, og vant bl.a. to løp i European GT4 Cup serien i 2010.
Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Maserati en del av konsernet Stellantis.[2]
I Norge
[rediger | rediger kilde]Det skal ha blitt importert noen få Maserati-biler enkeltvis til Norge på 1960-tallet, antageligvis privat. Norsk Citroën AS hadde agenturet i 1971–1973, uten å gjøre noe stort ut av det.
På 1980-tallet importerte ItalBil biler til Norge fram til slutten av «jappetiden». Senere ble Morgen-importøren Hallan AS også Ferrari-distributør, og tok da også inn Maserati. La Strada hadde senere agenturet from til 2003. Maserati forhandles i dag av Autostrada Sport, som ble autorisert forhandler og importør i 2013. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 31. desember 2009 111 registrerte Maserati i Norge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ 2021 results and electrification plan, pressemelding fra maserati.com, 17. mars 2022.
- ^ manager magazin. «Die 14 Automarken des neuen Autoriesen Stellantis» (på tysk). Besøkt 25. mars 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Maserati – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maserati – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilnorge.no sin historie om merket
- Norsk Maserati Klubb
