Hopp til innhold

Formel 1-sesongen 1966

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1966
Forrige: 1965 Neste: 1967

Formel 1-sesongen 1966 var den syttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. mai 1966 og ble avsluttet 23. oktober etter ni løp. Jack Brabham vant sitt tredje verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Brabham-Repco. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen

[rediger | rediger kilde]

Dette var den første sesongen med det nye 3-litersreglementet, som betød en dobling av maksimal motorkapasitet fra forrige sesong. Etter at Climax trakk seg ut av racing måtte britiske konstruktører finne andre motorleverandører. Ferrari så ut til å være like godt forberedt som i 1961, men John Surtees forlot teamet etter en konflikt på Le Mans, og gikk til Cooper. Jack Brabham tok sitt tredje førermesterskap, denne gang i en egenkonstruert bil. Bruce McLaren og Dan Gurney fulgte Brabhams eksempel og bygde sine egne biler, dog med lite suksess til å begynne med. BRM og Lotus brukte 2-liters motorer i store deler av sesongen. BRMs nye H16-motor var stort sett mislykket, selv om Jim Clark brukte en i sin Lotus da han vant USAs Grand Prix.

En endring i reglementet betød at biler som hadde fullført mindre enn 90% av løpsdistansen ikke ble klassifisert og ikke fikk poeng, selv om de var blant de seks første i løpet.

Løpskalender og resultatsammendrag

[rediger | rediger kilde]
Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 22. mai Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg BRM D Storbritannias flagg Jim Clark Italias flagg Lorenzo Bandini Rapport
2 Belgias flagg Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 12. juni Storbritannias flagg John Surtees Italias flagg Ferrari F Storbritannias flagg John Surtees Storbritannias flagg John Surtees Rapport
3 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Reims-Gueux 3. juli Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Repco G Italias flagg Lorenzo Bandini Italias flagg Lorenzo Bandini Rapport
4 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 16. juli Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Repco G Australias flagg Jack Brabham Australias flagg Jack Brabham Rapport
5 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 24. juli Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Repco G Australias flagg Jack Brabham New Zealands flagg Denny Hulme Rapport
6 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Nürburgring 7. august Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Repco G Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg John Surtees Rapport
7 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 4. september Italias flagg Ludovico Scarfiotti Italias flagg Ferrari F Storbritannias flagg Mike Parkes Italias flagg Ludovico Scarfiotti Rapport
8 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 2. oktober Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-BRM F Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg John Surtees Rapport
9 Mexicos flagg Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 23. oktober Storbritannias flagg John Surtees Storbritannias flagg Cooper-Maserati D Storbritannias flagg John Surtees USAs flagg Richie Ginther Rapport

Konstruktører og førere

[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1966.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannias flagg Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M2B Ford 406 3,0 V8 F New Zealands flagg Bruce McLaren 1, 8–9
McLaren-Serenissima Serenissima 3,0 V8 2, 4–5
Storbritannias flagg Team Lotus Lotus-Climax 33 Climax FWMV 2,0 V8 F Storbritannias flagg Jim Clark 1-6
Mexicos flagg Pedro Rodríguez 3, 9
Storbritannias flagg Peter Arundell 8
Italias flagg Geki 7
Lotus-BRM 43
33
BRM P75 3,0 H16
BRM P56 2,0 V8
Storbritannias flagg Peter Arundell 2–7, 9
Storbritannias flagg Jim Clark 7–9
Mexicos flagg Pedro Rodríguez 8
Lotus-Ford 44 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Vest-Tysklands flagg Gerhard Mitter 6
Mexicos flagg Pedro Rodríguez 6
Storbritannias flagg Piers Courage 6
Storbritannias flagg Reg Parnell Racing Lotus-BRM 25 BRM P56 2,0 V8
BRM P60 1,9 V8
F Storbritannias flagg Mike Spence Alle
Ferrari 246 Ferrari 228 2,4 V6 Italias flagg Giancarlo Baghetti 7
Storbritannias flagg Brabham Racing Organisation Brabham-Repco BT19
BT20
Repco 620 3,0 V8 G Australias flagg Jack Brabham Alle
New Zealands flagg Denny Hulme 3–9
Brabham-Climax BT22 Climax FPF 2,8 L4 New Zealands flagg Denny Hulme 1–2
Storbritannias flagg Chris Irwin 4
Storbritannias flagg Cooper Car Company Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D USAs flagg Richie Ginther 1–2
Østerrikes flagg Jochen Rindt Alle
New Zealands flagg Chris Amon 3
Storbritannias flagg John Surtees 3–9
Mexicos flagg Moisés Solana 9
Storbritannias flagg Owen Racing Organisation BRM P261
P83
BRM P60 2,0 V8
BRM P75 3,0 H16
D Storbritannias flagg Graham Hill Alle
Storbritannias flagg Jackie Stewart 1–2, 4–9
Storbritannias flagg R.R.C. Walker Racing Team Brabham-BRM BT11 BRM P60 2,0 V8 D Sveits’ flagg  Jo Siffert 1
Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 2–5, 7–9
Storbritannias flagg DW Racing Enterprises Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4 F Storbritannias flagg Bob Anderson 1, 3–7
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 246
312
Ferrari 228 2,4 V6
Ferrari 218 3,0 V12
F Italias flagg Lorenzo Bandini 1–3, 5–8
Storbritannias flagg John Surtees 1–2
Storbritannias flagg Mike Parkes 3, 5–7
Italias flagg Ludovico Scarfiotti 6–7
Sveriges flagg Joakim Bonnier Racing Team Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D


F

Sveriges flagg Joakim Bonnier 1–2, 5–9
Cooper-Climax BT22
BT7
Climax FPF 2,8 L4
Climax FWMV 2,0 V8
3–4
USAs flagg Team Chamaco Collect BRM P261 BRM P60 2,0 V8 G USAs flagg Bob Bondurant 1–2, 4, 6–7
Storbritannias flagg Vic Wilson 2
Frankrikes flagg Guy Ligier Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D Frankrikes flagg Guy Ligier 1–6
USAs flagg Anglo American Racers Eagle-Climax Mk1 Climax FPF 2,8 L4 G USAs flagg Dan Gurney 2–6, 9
USAs flagg Phil Hill 7
USAs flagg Bob Bondurant 8
Eagle-Weslake Weslake 58 3,0 V12 USAs flagg Dan Gurney 7–8
USAs flagg Bob Bondurant 9
Storbritannias flagg David Bridges Brabham-BRM BT11 BRM P60 2,0 V8 G Storbritannias flagg John Taylor 3–6
Storbritannias flagg Shannon Racing Cars Shannon-Climax SH 1 Climax FPE 3,0 V8 D Storbritannias flagg Trevor Taylor 4
Storbritannias flagg J.A. Pearce Engineering Ltd Cooper-Ferrari T73 Ferrari 218 3,0 V12 D Storbritannias flagg Chris Lawrence 4, 6
Vest-Tysklands flagg Caltex Racing Team Brabham-Ford BT18 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Vest-Tysklands flagg Kurt Ahrens, Jr. 6
Storbritannias flagg Tyrrell Racing Organisation Matra-BRM MS5 BRM 1,0 L4 D Vest-Tysklands flagg Hubert Hahne 6
Matra-Ford Ford Cosworth SCA 1,0 L4 Belgias flagg Jacky Ickx 6
USAs flagg Roy Winkelmann Racing Brabham-Ford BT18 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Vest-Tysklands flagg Hans Herrmann 6
Storbritannias flagg Alan Rees 6
Frankrikes flagg Matra Sports Matra-Ford MS5 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Frankrikes flagg Jo Schlesser 6
Frankrikes flagg Jean-Pierre Beltoise 6
Sveits’ flagg  Silvio Moser Brabham-Ford BT16 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Sveits’ flagg  Silvio Moser 6
Japans flagg Honda R & D Company Honda RA273 Honda RA273E 3,0 V12 G USAs flagg Richie Ginther 7–9
USAs flagg Ronnie Bucknum 8–9
New Zealands flagg Chris Amon Brabham-BRM BT11 BRM P60 1,9 V8 D New Zealands flagg Chris Amon 7
Storbritannias flagg Bernard White Racing BRM P261 BRM P60 1,9 V8 D Storbritannias flagg Innes Ireland 8–9
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix

Sluttresultater 1966

[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
NED
Nederlands flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
1 Australias flagg Jack Brabham Ret 4 1 1 1 1 Ret Ret 2 42 (45)
2 Storbritannias flagg John Surtees Ret 1 Ret Ret Ret 2 Ret 3 1 28
3 Østerrikes flagg Jochen Rindt Ret 2 4 5 Ret 3 4 2 Ret 22 (24)
4 New Zealands flagg Denny Hulme Ret Ret 3 2 Ret Ret 3 Ret 3 18
5 Storbritannias flagg Graham Hill 3 Ret Ret 3 2 4 Ret Ret Ret 17
6 Storbritannias flagg Jim Clark Ret Ret DNS 4 3 Ret Ret 1 Ret 16
7 Storbritannias flagg Jackie Stewart 1 Ret Ret 4 5 Ret Ret Ret 14
8 Storbritannias flagg Mike Parkes 2 Ret Ret 2 12
9 Italias flagg Lorenzo Bandini 2 3 NC 6 6 Ret Ret 12
10 Italias flagg Ludovico Scarfiotti Ret 1 9
11 USAs flagg Richie Ginther Ret 5 Ret Ret 4 5
12 USAs flagg Dan Gurney NC 5 Ret Ret 7 Ret Ret 5 4
13 Storbritannias flagg Mike Spence Ret Ret Ret Ret 5 Ret 5 Ret DNS 4
14 USAs flagg Bob Bondurant 4 Ret 9 Ret 7 DSQ Ret 3
15 Sveits’ flagg  Jo Siffert Ret Ret Ret NC Ret Ret 4 Ret 3
16 New Zealands flagg Bruce McLaren Ret DNS 6 DNS 5 Ret 3
17 Storbritannias flagg Peter Arundell DNS Ret Ret Ret 8 8 6 7 1
18 Sveriges flagg Jo Bonnier NC Ret NC Ret 7 Ret Ret NC 6 1
19 Storbritannias flagg Bob Anderson Ret 7 NC Ret Ret 6 1
20 Storbritannias flagg John Taylor 6 8 8 Ret 1
Storbritannias flagg Chris Irwin 7 0
USAs flagg Ronnie Bucknum Ret 8 0
New Zealands flagg Chris Amon 8 DNQ 0
Frankrikes flagg Guy Ligier NC NC NC 10 9 DNS 0
Italias flagg Geki 9 0
Storbritannias flagg Chris Lawrence 11 Ret 0
Italias flagg Giancarlo Baghetti NC 0
Mexicos flagg Pedro Rodríguez Ret Ret Ret 0
Storbritannias flagg Innes Ireland Ret Ret 0
Storbritannias flagg Trevor Taylor Ret 0
Mexicos flagg Moisés Solana Ret 0
USAs flagg Phil Hill DNQ 0
Nr Fører MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
NED
Nederlands flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

[rediger | rediger kilde]
Brabham-Repco vant konstruktørmesterskapet i 1966

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
NED
Nederlands flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Brabham-Repco Ret 4 1 1 1 1 3 Ret 2 42 (49)
2 Italias flagg Ferrari 2 1 2 6 6 1 Ret 31 (32)
3 Storbritannias flagg Cooper-Maserati NC 2 4 5 7 2 4 2 1 30 (35)
4 Storbritannias flagg BRM 1 Ret Ret 3 2 4 7 Ret Ret 22
5 Storbritannias flagg Lotus-BRM Ret Ret Ret Ret 5 8 5 1 7 13
6 Storbritannias flagg Lotus-Climax Ret Ret Ret 4 3 Ret 9 6 8
7 USAs flagg Eagle-Climax NC 5 Ret Ret 7 DNQ DSQ 5 4
8 Japans flagg Honda Ret NC 4 3
9 Storbritannias flagg McLaren-Ford Ret 5 Ret 2
10 Storbritannias flagg Brabham-Climax Ret Ret 7 7 Ret Ret 6 1
11 Storbritannias flagg Brabham-BRM Ret 6 8 8 Ret DNQ 1
12 Storbritannias flagg McLaren-Serenissima DNS 6 1
Storbritannias flagg Cooper-Ferrari 11 Ret 0
USAs flagg Eagle-Weslake Ret Ret Ret 0
Storbritannias flagg Shannon-Climax Ret 0
Nr Konstruktør MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
NED
Nederlands flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1966, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix Prince George 1. januar Storbritannias flagg Mike Spence Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Italias flagg Siracusa Grand Prix Siracusa 1. april Storbritannias flagg John Surtees Italias flagg Ferrari Rapport
Storbritannias flagg BRDC International Trophy Silverstone 14. mai Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Repco Rapport
Storbritannias flagg International Gold Cup Oulton Park 17. september Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Repco Rapport

Grand Prix – filmen om Formel 1-sesongen 1966

[rediger | rediger kilde]

Filmen Grand Prix er en fiksjonalisert versjon av 1966-sesongen. Filmen inneholder både opptak med skuespillere redigert sammen med opptak fra løpene slik de foregikk i virkeligheten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]