David Murray (racerfører)
| David Murray | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. des. 1909 Edinburgh | ||
| Død | 5. apr. 1973 (63 år) Las Palmas | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, sportssjef, racerbilfører, Formel 1-fører | ||
| Utdannet ved | University of Michigan | ||
| Nasjonalitet |  Storbritannia | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1950–1952 | ||
| Konstruktører | privat Maserati, privat Cooper | ||
| Løp | 5 (4 starter) | ||
| Seiere | 0 | ||
| Pallplasseringer | 0 | ||
| Pole positions | 0 | ||
| Raskeste runder | 0 | ||
| Poeng | 0 | ||
| Debut | Storbritannias Grand Prix 1950 | ||
| Siste løp | Storbritannias Grand Prix 1952 | ||
| Plassering 1952 | NC | ||
David Murray (født 28. desember 1909 i Edinburgh, død 5. april 1973 i Las Palmas de Gran Canaria, Spania[1]) var en skotsk racerfører. Han deltok i fem løp i Formel 1-verdensmesterskapet, blant annet det aller første løpet, på Silverstone 13. mai 1950. Sammen med kollegaen Wilkie Wilkinson etablerte han også det skotske racingteamet Ecurie Ecosse, som var basert i Merchiston Mews i Edinburgh.[2] Murray døde 1973 i en bilulykke på Gran Canaria.
Fullstendige Formel 1-resultater
[rediger | rediger kilde](Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
| År | Team | Chassis | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1950 | Scuderia Ambrosiana | Maserati 4CLT/48 |
Maserati 4CL 1,5 k L4 |
GBR Ret |
MON |
500 |
SUI |
BEL |
FRA |
ITA Ret |
NC | 0 | |
| 1951 | Scuderia Ambrosiana | Maserati 4CLT/48 |
Maserati 4CLT 1,5 k L4 |
SUI |
500 |
BEL |
FRA |
GBR Ret |
GER DNS |
ITA |
ESP |
NC | 0 |
| 1952 | Ecurie Ecosse | Cooper T20 |
Bristol BS1 2,0 L6 |
SUI |
500 |
BEL |
FRA |
GBR Ret |
GER |
NED |
ITA |
NC | 0 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The World Championship drivers – Where are they now?». OldRacingCars.com. Besøkt 16. juli 2014.
- ^ Sandra Dicks (30. november 2002). «Scotland salutes Ecurie Ecosse». The Scotsman. Besøkt 16. juli 2014.