Bergen

Bergen
Land	Norge
Fylke	Vestland
Status	kommune
Innbyggernavn	Bergenser/bergensar
Grunnlagt	1070 (Julian)
Adm. senter	Bergen
Postnummer	5003–5098
Areal; – Totalt; – Land; – Vann	; 464,71 km²; 444,99 km²; 19,72 km²
Befolkning	291 189 kommunen (3. kvartal 2023) ; 269 720 StorBergen (2023)
Bef.tetthet	650,19 innb./km²
Høyde o.h.	5 meter
Kommunenr.	4601
Høyeste topp	Gullfjellet (987,4 moh.)
Nettside	nettside
	Politikk
Ordfører	Marit Warncke (H) (2023)
Varaordfører	Thomas Flesland (Sp) (2023)
Byrådsleder	Christine B. Meyer (H)
Byrådspartier	Frp, H og Sp
	; Bergen; 60°23′33″N 5°19′24″Ø
	Bergen på Commons

Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad». Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene».

Bergen er en handels- og sjøfartsby, og var Norges hovedstad i landets storhetstid, i ettertiden omtalt som Norgesveldet. Bergen ble sete for Gulatinget fra år 1300. Fra ca. 1360 hadde Hansaforbundet et av sine hovedkontorer i Bergen, en handelsvirksomhet som ble videreført på Bryggen helt til 1899. Bergen var sete for Bergenhus len og senere Bergen stiftamt. Bergen by ble eget fylke (amt) i 1831 og innlemmet i Hordaland fylke i 1972. Bergen var Nordens største by frem til 1600-tallet og Norges største by til innpå 1830-årene, og har siden vært Norges nest største by.

Bergen kommune hadde 291 940 innbyggere 31. desember 2023. Bergen tettsted hadde 269 548 innbyggere pr. 1. januar 2023. Tettstedet hadde 259 958 innbyggere pr. 6. oktober 2020. Dette var en økning på 2 871 innbyggere siden 2019.^[4] Storbyregionen Bergen og omland hadde i 2023 414 863 innbyggere.

Bergen er residensby for en rekke tunge aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Byen er sete for Vestland fylkeskommune, Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme. Av nasjonale statlige virksomheter er Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Konkurransetilsynet, Skipsregistrene og Sjøforsvarets hovedbase lokalisert i Bergen.

Bergen er sentrum for marine, maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer og næringsklynger som er blant de mest komplette og avanserte i verden. Bergen har et sterkt og allsidig næringsliv også innen særlig bank og forsikring, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting, høyteknologi, massemedier, næringsmiddelindustri, reiseliv og transport. Bergen har en av Nordens mest trafikkerte flyplasser og en av Europas største og travleste havner^[5], og er utgangspunktet for Hurtigruten og Bergensbanen.

Bryggen i Bergen står oppført på UNESCOs verdensarvsliste og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet. Bergens byvåpen med en tretårnet borg i sølv stående på syv fjell i gull bygger på byens gamle segl, som regnes som Norges eldste. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulrikken».

Navn

Byens navn kan ha sitt opphav i en urnordisk form Bergawinjó, hvor det første leddet betyr berg eller fjell, og siste ledd vin er det gamle navnet på beitemark eller england. Dette har enten vært navnet på en gård som kan ha ligget på den skrånende sletten under Ulriken, eller det er et eldre navn på gården Hǫfuðit, som på 1300-tallet lå nordøst for Rothaugen.^[6] Ifølge Bernt Lorentzen lå Hǫfuðit på Rothaugen.^[7]

I norsk skrifttradisjon på 1200- og 1300-tallet ble bynavnet gjerne skrevet Biorgvin og senere formene Bjargvin, Bjærgvin, Bergvin^[6] og med latinisert skrivemåte Biargina, Berginum, Bergæ (Bergensis i adjektivform). På 1300-tallet ble trolig også formen Bergon brukt i lokal uttale. Skrivemåten Berghon finnes i et brev fra 1404.^[8] Formene Berwen, Berwen, Beren og Bern finnes også i skriftlige kilder fra middelalderen. Gårdsnavnet Børve i Hardanger har trolig samme opphav og Børve ble tidligere skrevet Berven.^[9] I et par originalbrev fra 1349 finnes også formen Biørgvin og i en avskrift fra 1343 Biørvin. Mot slutten av 1300-tallet opptrer i Norge skrivemåtene Bervin, Bergin og Berven, som innen utgangen av middelalderen var blitt forenklet til den nåværende formen Bergen, som var vanlig form i eldre engelsk og tysk, men som trolig også motsvarer utbredt og eldre norsk uttale.^{[trenger referanse]} Ifølge Gustav Indrebø ble overgang til formen Bergen forsterket av at tyske kjøpmenn forvekslet Bergvin med navnet Bergen som var kjent fra tyskspråklig område. Det latinske adjektivet Bergensis kan ha tilskyndet overgang til Bergen. Hanseatene skrev Bergen fra tidlig på 1300-tallet.^[8] I noen dialekter på Vestlandet ble formen Beren eller Bern brukt også etter middelalderen ifølge Jakob Naadeland.^[10]

Formen Bjørgvin vinner et visst innpass i norske skrifter fra begynnelsen av 1700-tallet, og fra 1860-årene ble det brukt av vestlandske landsmålsmenn som navn på byen. I 1918 ble Bjørgvin offisielt fastsatt som administrativt navn på Bjørgvin bispedømme og i 1920- og 30-årene ble det fra målfolk aksjonert for å innføre formen Bjørgvin, men dette møtte motstand fra et stort flertall av innbyggerne. Riksmålsforeningen samlet i 18. juni 1929 25.000 innbyggere til protestmøte på Festplassen, noe som til da var det største folkemøtet i byens historie.^[6]

På grunn av handel med tørrfisk har Bergen vært en viktig by for Nord-Norge. På nordsamisk kalles byen Birgon, på lulesamisk Biergun, på pitesamisk Bergun, og på kvensk Peruna.^[11]^[12]^[13]

Blant omreisende romanifolk har byen vært kjent som Bærna-fåron.^[14] Navnet betyr "Bern-byen", som ble brukt om Bergen i en del vestlandske dialekter.

Geografi

Beliggenhet

Bergen ligger på Bergenshalvøyen i Midthordland, som sammen med Nordhordland utgjør regionen Bergen og omland i Vestland fylke. Kommunen har sjøgrenser mot Austevoll, Øygarden, Askøy, Alver og Osterøy, og landgrenser mot Vaksdal, Samnanger og Bjørnafjorden. Kommunen strekker seg 34 km fra Tellevik fort ved Hordvik i nord til Korsneset fort ved Krokeide i syd, og 25 km fra Trengereid i øst til Drotningsvik i vest. Bykjernen ligger omtrent midt i kommunen, ved Byfjorden i Bergensdalens nordlige del.

Avstandstabell fra Bergen sentrum:^[15]^[16]

Sted	Luftlinje km.	Bilvei km.	Reisetid	Kommentar
Askøy	6	15	19 min.	13 min. med hurtigbåt
Arna	8	28	30 min.	7 min. med tog
Straume	12	15	19 min.
Bergen lufthavn, Flesland	13	18	23 min.	45 min. med bybane
Knarvik	17	29	31 min.	22 min. med hurtigbåt
Osøyro	24	30	31 min.
Norheimsund	45	78	1 time 18 min.
Vossevangen	65	103	1 time 37 min.	1 time 15 min. med tog
Leirvik	69	82	2 timer 11 min.	1 bilferge
Odda	76	135	2 timer 49 min.	1 bilferge
Haugesund	109	137	2 timer 59 min.	1 bilferge
Førde	121	176	3 timer 14 min.	1 bilferge
Sogndalsfjøra	134	238	4 timer 4 min.	1 bilferge
Florø	135	231	4 timer 2 min.	1 bilferge
Stavanger	160	208	4 timer 34 min.	2 bilferger
Nordfjordeid	172	277	5 timer 9 min.	2 bilferger
Ålesund	235	421	7 timer 30 min.	2 bilferger
Kristiansand	292	433	7 timer 43 min.	2 bilferger
Oslo	304	464	7 timer 14 min.	ca. 7 timer med tog
Trondheim	429	660	9 timer 49 min.

Areal og landformer

Landskapet er svært kupert med lite sammenhengende lavland, og både bykjernen og bydelene er omgitt av fjell og sjø. 50 % av arealet ligger høyere enn 160 meter over havet. 40 % av arealet er dekket av skog, 23,3 % av tettbebyggelse, 4,4 % av ferskvann og 3,5 % av dyrket mark. Kommunens høyeste punkt er Gullfjelltoppen 987 moh. på grensen mot Samnanger i øst.^[1] Berggrunnen består for det meste av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner.^[17]

Kommunearealet kan grovt inndeles på følgende måte: I øst ligger fjellmassivet Gullfjellet. Vest for dette ligger Arnadalen, og vest for Arnadalen ligger de østlige Byfjellene, som strekker seg fra halvøyen Åsane i nord til Fana i syd. Vest for disse ligger Bergensdalen, og vest for denne igjen ligger de vestlige byfjellene. Alle disse formasjonene er orientert i nordvestlig retning. I Bergensdalens sydlige del ligger Nordåsvannet, som er forbundet med Sælenvannet og med Grimstadfjorden i vest. Nord for Grimstadfjorden ligger områdene Fyllingsdalen og Loddefjord, avgrenset av de vestlige byfjellene i øst, av Raunefjorden i vest, og av Byfjorden i nord. Syd for Grimstadfjorden ligger Ytrebygda som avgrenses av Fanafjorden i syd, og øst for denne ligger Kalandsvannet. Mellom Fanafjorden og Lysefjorden lenger syd ligger Fanafjellet, alle i øst-vestlig retning. Byens sentrum ligger i den nordvestlige enden av Bergensdalen, ved Byfjorden og fjordarmene Vågen og Puddefjorden, nord for Store Lungegårdsvannet. Kommunen har kystlinje fra nordøst til sydvest, og landegrenser kun i sydøst.

De syv fjell

Byfjellene i Bergen er mange, men benevnelsen De syv fjell omfatter følgende:

Sandviksfjellet – 417 moh.
Fløyfjellet – 400 moh.
Rundemanen – 568 moh.
Ulriken – 643 moh.
Løvstakken – 477 moh.
Damsgårdsfjellet – 317 moh.
Lyderhorn – 396 moh.

Bergen Turlag arrangerer årlig en 7-fjellstur for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellstur for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet.

Klima

Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. Årsmiddeltemperaturen på 7,7 °C er en av de høyeste i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22.-plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer.^[18]^[19] Den 21. januar 2007 ble det satt ny nedbørsrekord; da hadde det blitt registrert nedbør i 84 døgn i trekk. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn.^[20] Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er 2 250 mm. Til sammenligning er Brekke i Gulen kommune våtest av værstasjonene i Norge, med 3 575 mm nedbør pr. år i normalperioden 1961-90.

Bergen fikk i august 2015 sin første offisielle målestasjon for solinnstråling. Den ligger ved ved Langevannet, ikke langt fra rullebanen på Bergen lufthavn, Flesland. Stasjonen hadde i årene 2016 til 2022 i gjennomsnitt 1594 soltimer, ifølge seklima.met.no. Mai var den solrikeste med 256 timer, juni og april 221, juli 205, august 189, september 132, mars 117, oktober 90, februar 68, november 42, januar 32 og desember 20.

Klimadata for Bergen, (12 moh.)
Måned	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Normal maks. temp. °C	3.6	4.0	5.9	9.1	14.0	16.8	17.6	17.4	14.2	11.2	6.9	4.7	10,45
Døgnmiddeltemp. °C	1.7	1.7	3.3	5.8	10.4	13.1	14.2	14.2	11.5	8.8	4.8	2.7	7,68
Normal min. temp. °C	–0.4	–0.5	0.9	3.0	7.2	10.2	11.5	11.6	9.1	6.6	2.8	0.6	{{{år2}}}
Nedbør (mm)	190	152	170	114	106	132	148	190	283	271	259	235	2 250

Diagram	Alle verdier gjelder for perioden 1961−90. • Kilde: seklima
	190 4	152 4	170 6 1	114 9 3	106 14 7	132 17 10	148 18 12	190 17 12	283 14 9	271 11 7	259 7 3	235 5 1

Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de senere år. For 1991 til 2014 har middeltemperaturene for henholdsvis januar og juli økt til henholdsvis 2,5 °C og 15,6 °C. Høyeste temperatur i oktober måned ble målt den 11. oktober 2018, da gradestokken viste 23,8 °C.^[21] Høyeste temperatur i juli måned ble målt den 26. juli 2019, da temperaturen kom opp i 33,4 °C.^[22] Høyeste temperatur i september ble målt 5. september 2024 med 28,6 °C.^[23]

Byutvikling og -utvidelser

Bergens tidligste utvikling

Byen vokste frem rundt Bryggen i Vågsbunnen, og den eldste delen av byen lå mellom Mariakirken i nord og Korskirken i sør. Ved arkeologiske utgravninger ble det eldste, nederste kulturlaget her funnet opptil 30 cm tykt, bestående av trekull og pollen fra furu, bjørk, older og diverse ugress, C14-datert til 400-500 f.Kr. Her har det vært jordbruk med korndyrking og dyr på beite ned mot Vågen. Neste kulturlag var ca tusen år yngre, og gikk fra 10 cm ned til to meters dybde, avsatt under vann med floker av kvist og greiner iblandet korn og menneskelig innvollsorm som viser at massen opprinnelig ble avsatt på land, C14-datert til 600-tallet e.Kr. Da fremstod landskapet sterkt endret, skogen hadde trukket seg tilbake, mens havre, bygg og hvete enten ble dyrket eller iallfall spist. Begge disse kulturlagene ble trolig vasket ut i Vågen av en bekk som munnet ut her. Det tredje, yngste kulturlaget lå ute i marbakken, atskilt fra de to eldre lagene av et tynt lag sand, og bestående av hasselnøtter, mose, menneskelig innvollsorm og hoggeflis. Dette kulturlaget C14-dateres til 1000-70 eller 1090-1150, og lå i vest under bygningsrester fra 1100-tallet, nedbrent 1170-71. Først på 1100-tallet inngikk fjæren i bebyggelsen. Den bestod av blåleire som av praktiske grunner ble tildekket med et tett, 30 cm tykt lag med småstein. Funn fra vikingtidens Veisan (dagens Koengen) bekrefter tilgrensende gårdsdrift.^[24]

Bergen fikk Magnus Lagabøtes bylov i 1276 som for første gang definerte jurisdiksjonsområdet. Bygrensen over land gikk i nord langs Mulelven (frem til 1877),^[25] mot øst over Rundemannen og ned til Svartediket og mot syd over Fløen^[26] ned til Store Lungegårdsvann. Over sjø gikk grensen sørover gjennom Strømmen og Puddefjorden, mot vest rundt Sydnes og Nordnes ut til Nordnespynten og i rett synslinje tilbake til Mulelven, slik at Kristiansholm^[27] lå innenfor bygrensen. At grenselinjen gikk fra Svartediket til Store Lungegårdsvann, tyder på at kongsgården Alrekstad lå utenfor byens jurisdiksjon.

Byterritoriet ble kraftig beskåret ved makeskiftet mellom kronen og Erik Rosenkrantz etter bybrannen i 1561. Det ble besluttet å anlegge en allmenning som branngate mot Nordnes, hvilket medførte at Erik Rosenkrantz måtte avgi sin lysthage til det som ble Murallmenningen, og i vederlag fikk området mellom Storemølleelven og Mulelven, et område byen først fikk tilbake ved den første utvidelsen i 1877. I folketellingen 1769 hadde byen 13 735 innbyggere, hvilket var nesten det dobbelte av samtidens Christiania. Ved grensereguleringen i 1789 ble Korskirkens landsogn i nord og Domkirkens landsogn i syd skilt ut fra byen, slik at denne omfattet kun datidens bymessige bosetning. Dette var bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, og omfattet strøkene Ladegården, Skuteviken, Bergenhus, Bryggen, Stølen, Eidemarken, Skansen, Fjellet, Marken, Vågsbunnen, Sentrum, Strandsiden, Nordnes, Verftet, Nøstet, Engen og Sydnes, et landareal som i dag utgjør 2,91 km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er foretatt senere. Byen hadde 18 127 innbyggere i 1801 og 34 388 i 1877, og ble forbigått av Christiania som Norges største by i 1830-årene. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til byens funksjon som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som dette medførte.^[28]

Bergen ble et eget amt i 1831 og fylke fra 1919, men delte amtmann med Søndre Bergenhus amt frem til 1907.

Byutvidelsen i 1877

1. januar 1877 ble Bergen landsogn (Her inngikk Domkirkens og Korskirkens landsogn, utskilt fra Bergen i 1789) med strøkene Møhlenpris, Nygård, Kalfaret, Sandviken og Ytre Sandviken innlemmet i Bergen, med et landareal på 4,74 km² og 4875 innbyggere. Byutvidelsen medførte at kommunens landareal økte til 7,65 km², og folketallet økte til 39 263. Utbyggingen av de nye strøkene i årene som fulgte, bidro til at folketallet steg. I 1910 hadde byen 76 867 innbyggere.

Byutvidelsen i 1915

1. juli 1915 ble Årstad kommune med strøkene Årstad, Kronstad, Landås, Slettebakken, Fridalen og Solheim innlemmet i Bergen, med et landareal på 6,58 km² og 7463 innbyggere. Bakgrunnen for byutvidelsen var at utflyttede bergensere i urbaniserte deler av Årstad lenge hadde ønsket å tilhøre Bergen, og at byen trengte byggeland. Ved innlemmelsen hadde Bergen kommune omfattende reguleringsplaner for utbygging av hele Årstad, og kjøpte opp grunn etter hvert som arbeidet skred frem. Kommunen motsatte seg forslag fra stiftsamtmannen om å nøye seg med nordlige deler av Årstad og isteden legge til allerede urbaniserte deler av Laksevåg. (Resten av Årstad skulle eventuelt legges til Fana).

Byutvidelsen i 1921

1. juli 1921 ble Gyldenpris avstått fra Laksevåg til Bergen, med et landareal på 0,27 km² og 1734 innbyggere. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden i 1912, og planla utbygging av næringsområder på stedet. Isteden ble det anlagt barakker for hjemløse etter Bergensbrannen 1916, noe som førte til at området måtte innlemmes i Bergen. Bergen motsatte seg fortsatt innlemmelse av øvrige deler av Laksevåg, til tross for at Laksevåg kommune lenge hadde anmodet om dette.

Gyldenpris og Årstad hadde til sammen 10 525 innbyggere i 1915. I 1955 var dette tallet økt til cirka 45 000 innbyggere. Bergen hadde da totalt 112 517 innbyggere og et samlet landareal på 14,50 km², utenom de deler av byfjellene som hørte til byen (fjellene utgjorde 22,61 km²). Plassmangelen og arealbehovet var igjen prekært.

Byutvidelsen i 1955

12. august 1955 ble Fyllingsdalen (utenom Bønes) solgt av Fana kommune til Bergen, med et landareal på 11,40 km² og 1590 innbyggere. Puddefjordsbroen mellom Møhlenpris og Gyldenpris ble åpnet i 1956, og Løvstakktunnelen mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen ble åpnet i 1968. Det ble anlagt en moderne drabantby i dalen, som hadde 18 539 innbyggere 1. januar 2010.

Utbyggingen av Fyllingsdalen viste seg å være utilstrekkelig. Byens vekst i årene mellom 1951 og 1971 skjedde nesten utelukkende utenfor bygrensene, i nabokommunene Åsane, Fana og Laksevåg, og i mindre grad Arna. Her økte folketallet i perioden med hele 45 537 personer, mens det innenfor bygrensen kun økte med 441 personer. Byen led av akutt plassmangel og boligmangel, manglende sanitære forhold og tendenser til forslumming, som ble forverret av den sterkt økende biltrafikken som pendlingen fra den voksende befolkningen i omlandskommunene medførte.

Byutvidelsen i 1972

1. januar 1972 ble disse fire kommunene i sin helhet innlemmet i Bergen, og samtidig ble Bergen innlemmet i Hordaland fylke. Ved kommunesammenslåingen hadde Bergen by 111 925 innbyggere, Arna 11 766, Åsane 19 205, Laksevåg 24 672, og Fana 44 402 innbyggere. Den nye storkommunen fikk 211 970 innbyggere, og et landareal på 445,13 km². Selv om store deler riktignok er fjellområder, er kontrasten til de opprinnelige 2,91 km² som utgjorde kommunens utbredelse hundre år tidligere enorm.

I årene som fulgte gikk folketallet drastisk ned i sentrumsområdene, der det ble gjennomført omfattende saneringsarbeid og oppgradering av bygningsmassens standard. Til gjengjeld økte folketallet sterkt i de nye bydelene, der det ble gjennomført massiv utbygging. Unntaket er Arna, som har hatt stagnasjon helt siden innlemmelsen i Bergen. Utviklingen de ti siste årene er at veksten i de nyere bydelene med unntak for Fana (og Ytrebygda som er utskilt fra denne) er avtagende, mens den øker i de eldre bydelene og i omlandskommunene.

Sammenligner man det som var Bergen kommune i 1954 (før innlemmelsen av Fyllingsdalen) og det samme området i 2016, er folketallet redusert med 38 455 personer, fra 112 982 innbyggere i 1954 til 74 527 i 2016 (fordelt på Bergenhus bydel 41775, Laksevåg bydel 164 og Årstad bydel 32 588). Til sammenligning har det som var Fana kommune i 1954 økt folketallet med 81 120 personer, fra 26 042 i 1954 til 107 162 i 2016 (fordelt på Fana bydel 41 975, Fyllingsdalen bydel 29 493, Ytrebygda bydel 27 619 og Årstad bydel 8075).

Folketallet i det som var Bergen by før kommunesammenslåingen i 1972 var 1. januar 2016 fortsatt 18 253 færre enn i 1972, til tross for utbyggingen av Fyllingsdalen. I Arna var folketallet bare økt med 1992 personer, i det opprinnelige Fana har folketallet derimot økt med 43 615 personer, i Åsane med 21 774 personer, og i Laksevåg med 15 184 personer siden kommunesammenslåingen i 1972. Totalt har kommunens folketall økt med 65 421 innbyggere fra sammenslåingen 1. januar 1972 til 1. januar 2016.

Samtidig har folketallet i de nærmeste omlandskommunene Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Meland, Lindås og Os økt med 61 572 personer. Folketallet i Bergen og disse syv kommunene til sammen har økt med 126 993 personer, fra 258 636 i 1972 til 385 629 i 2016.^[30]^[31] Bergen har dermed gått fra å ha vært en ekstremt kompakt by til å bli en by som er spredt ut over et stort område.

Nabokommuner sa nei til ny byutvidelse

I forbindelse med kommunereformen kom Bergen i 2016 til enighet med sine nordøstlige kommunenaboer, Osterøy, Samnanger og Vaksdal, om en intensjonsavtale om sammenslåing fra 1. januar 2020. Kommunestyrene i de tre kommunene avviste sammenslåing høsten 2016. Kommunen skulle hete Bergen. Det skulle etableres en ny bydel Oster bestående av kommunene Vaksdal, Osterøy og Samnanger, samt Arna bydel i Bergen. Denne bydelen skulle ha nynorsk som skriftspråk, selv om 74 prosent av grunnskoleelevene i Arna har bokmål som målform.^[32] Resten av kommunen skulle forbli språk nøytral.

Fra Bergens ståsted ville byutvidelsen få relativt lite å si for folketallet, ettersom det bare ville medføre 5 prosent befolkningsøkning ved en kommuneutvidelse. Det ville imidlertid bety en stor økning av arealet, som ville øke til det firedobbelte, fra 464 til 1704 km².

Hadde kommunesammenslåingen funnet sted, vil det si at de to delene av gamle Haus kommune på hver sin side av Sørfjorden, som ble delt mellom nye Arna og Osterøy kommuner i 1964, blitt gjenforent. Det samme gjaldt de to delene av tidligere Bruvik kommune på hver sin side av Veafjorden, som også ble delt mellom nye Vaksdal og Osterøy kommuner i 1964. Arna ble som kjent innlemmet i Bergen kommune i 1972. I en folkeavstemning i Arna i 1980 stemte 80 prosent for å bli en selvstendig kommune igjen, men dette ble overstyrt av Stortinget.

Innlemmede kommuner

Gjennom tidene har Bergen en i norsk kommunehistorikk nærmest uovertruffen appetitt på nabokommuner, hvilket har fra den første kommuneinnlemmelsen i 1877 til dags dato medført at seks tidligere selvstendige kommuner nå er del av Bergen kommune. I kronologisk rekkefølge er de historiske kommunesammenslåingene angitt:

Kommune	Folketall 2015	%	Landareal km²	%	Innlemmet år	Opprettet
Bergen	19 858	7,3	2,77	0,6
Bergen landdistrikt	18 345	6,7	10,82	2,4	1877	(1561) Landsogn i 1837
Årstad	33 755	12,3	23,13	5,2	1915	(1749) Herred i 1837
Laksevåg	41 472	15,2	30,17	6,8	1921¹ og 1972	Utskilt fra Askøy herred i 1918
Fana	106 163	38,8	209,99	47,1	1955² og 1972	Herred i 1837
Arna	13 662	5,0	99,71	22,4	1972	Utskilt fra Haus herred i 1964
Åsane	40 577	14,8	68,82	15,5	1972	Utskilt fra Hamre herred i 1904 (1914, 1938)

¹Gyldenpris i 1921, resten i 1972. ²Fyllingsdalen utenom Bønes i 1955, resten i 1972. Merk: Ikke alle grunnkretser følger de gamle kommunegrensene helt nøyaktig, så et lite avvik må påregnes.

Se også artikkelen Grunnkretser i Bergen kommune for en detaljert oversikt over grunnkretser, delområder, levekårsoner, bydeler, areal, folketall, tidligere kommunetilhørighet osv.

Historiske folketall

Bergen hadde 34 388 innbyggere ved folketellingen i 1876 (før innlemmelsen av Bergen landdistrikt), det samme området hadde 19 858 innbyggere i 2015.^[33]
Bergen med Bergen landdistrikt hadde 76 867 innbyggere ved folketellingen i 1910 (før innlemmelsen av Årstad), det samme området hadde 38 203 innbyggere i 2015.^[34]
Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad og Gyldenpris hadde 112 845 innbyggere ved folketellingen i 1950 (før innlemmelsen av deler av Fyllingsdalen), det samme området hadde 73 692 innbyggere i 2015.^[35]
Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad, Gyldenpris og de innlemmede deler av Fyllingsdalen fra 1955 hadde 112 734 innbyggere ved folketellingen i 1970 (før innlemmelsen av Arna, Fana, Laksevåg og Åsane), det samme området hadde 92 707 innbyggere i 2015.^[36]
66 prosent av Bergens befolkning bor per 2015 i områder som ble innlemmet i kommunen i 1972, 34 prosent bor i de eldre bydelene fra før 1972.

Bydeler

Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler. Bydelenes folketall angitt per 1. januar og areal.^[37]^[38]

Bydel	Folketall 1980	Folketall 1990	Folketall 2001	Folketall 2010	Folketall 2020	Andel %	Areal km²	Andel %
Arna	11 561	11 420	12 036	12 546	13 820	4,9	99,71	22,4
Bergenhus	35 532	29 850	32 097	37 851	42 790	15,1	25,41	5,7
Fana	25 050	27 163	32 393	37 821	43 139	15,2	150,99	33,9
Fyllingsdalen	24 511	27 032	28 383	28 760	30 071	10,6	17,94	4,0
Laksevåg	33 205	32 312	35 505	37 857	40 409	14,2	29,96	6,7
Ytrebygda	9 675	15 441	20 733	25 326	29 279	10,3	38,45	8,6
Årstad	36 504	33 129	33 919	36 843	42 223	14,9	14,11	3,2
Åsane	30 676	35 194	37 571	39 186	41 629	14,7	68,82	15,2
Ikke oppgitt	960	1403	352	410	569	0,2
Totalt	207 674	212 944	232 989	256 600	283 929	100	445,39	100

I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgenes rolle har vært gjenstand for debatt, forsøk og endringer gjennom årene, og bydelsstyrene ble avviklet fra 1. januar 2011.

De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn. Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av Gyldenpris som ble overført til Bergen i 1921 og nå er delt mellom Laksevåg bydel og Årstad bydel, og Samdalen og Tjønnen som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.

Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune (strøket Årstad). Bydelen Årstad omfatter resten av gamle Årstad kommune som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til Fana kommune. Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.

Tettsteder

Se også: Bergen og omland

Ifølge SSB ligger det syv tettsteder i Bergen kommune – rangert etter innbyggertall 1. januar 2023:^[39]

Bergen – 269 548. Ligger i samtlige bydeler unntatt Arna.
Arna – 9 895. Ligger i bydelen Arna.
Espeland − 2 535. Ligger i bydelen Arna.
Søvik – 1 599. Ligger i Bjørnafjorden kommune (1 244) og strekker seg inn i bydelen Fana i Bergen (355).
Krokeide – 368. Ligger i bydelen Fana.
Flesland – 341. Ligger i bydelen Ytrebygda.
Hordnes – 344. Ligger i bydelen Fana.

Største forsteder utenfor kommunens grenser – tettstedets folketall 1. januar 2023:

Askøy kommune: Askøy tettsted – 24 280.
Bjørnafjorden kommune: Osøyro – 14 621, Søfteland – 2 189, Søre Øyane – 1 094.
Øygarden kommune: Straume – 12 194, Ågotnes – 3 643, Torsteinsvik – 1 839, Knappskog – 1 612.
Alver kommune: Knarvik – 6 590, Frekhaug – 3 419, Lindås – 1 399, Manger – 1 141, Leknes − 1 166.
Austevoll kommune: Storebø – 1 676.
Osterøy kommune: Valestrandsfossen – 1 382.
Vaksdal kommune: Dale – 1 144, Vaksdal – 959.
Samnanger kommune: Haga – 1 066.

Demografi

Bergen kommune hadde 259 958 innbyggere pr. 6. oktober 2020. Dette var en økning på 2871 innbyggere siden 2019.^[4]

Til sammenligning hadde Bergen kommune 252 051 innbyggere 1. januar 2009, en økning med 11 prosent på ti år. Halve befolkningsveksten kom av fødselsoverskudd, resten av nettoinnflytting. Samtidig vokste forstadskommunene langt raskere. Til sammenligning var befolkningsveksten i Norge som helhet på 8 prosent i perioden, og 9,6 prosent i Hordaland som helhet.^[40]

I 2008 hadde kommunen 566,0 innbyggere per km², og av disse bodde 96 prosent i tettsteder. Andelen sysselsatte og arbeidsledige var identisk med landsgjennomsnittet på henholdsvis 72 og 1,7 prosent. Andelen med høyere utdanning var 31,6 prosent i Bergen, mot 24,8 prosent i landet som helhet. Bergen hadde også en noe høyere andel sysselsatte i privat sektor og i tertiærnæringer og en noe høyere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet.^[41]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Bergen i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002^[42] og prognose for anslått folketall i 2040.^[43]

År	1769	1801	1855	1900	1950	2001	2040
Bergen	18 827	24 136	37 015	94 485	162 381	232 989	331 571

Innbyggere i Bergen (i 1000)

Bergen kommune har 291 940 innbyggere (1. januar 2024)^[44]. Bergen tettsted har 269 548^[39] innbyggere og storbyregionen Bergen og omland har 414 863 innbyggere (1. januar 2024)^[45].

Levekår

Kommunen er inndelt i 51 levekårsoner. For detaljer om hvilke områder som inngår i hvilken sone, se artiklene om den enkelte bydel (avsnitt grunnkretser).

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Bergen kommune i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone i 2011. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.^[46]

Levekårsone	Levekårindeks¹	Folketall 2011	Folketall 2015	Endring %	Innvandrerandel %	Bydel
Nattlandsfjellet	1,9	2 608	2 661	2,0	3,8	Årstad
Rå	1,9	8 293	9 037	9,0	4,4	Ytrebygda
Bønesskogen	2,9	6 594	6 649	0,8	2,8	Fyllingsdalen
Kyrkjetangen	2,9	5 142	5 283	2,7	3,3	Fyllingsdalen
Fjellsiden sør	3,0	4 370	4 634	6,0	4,3	Bergenhus
Hordvik	3,3	2 263	2 555	12,9	1,9	Åsane
Paradis	3,3	5 619	5 902	5,0	4,9	Fana
Smørås	3,3	6 747	7 381	9,4	4,4	Fana
Flesland	3,4	2 813	2 816	1,0	3,0	Ytrebygda
Ytrebygda	3,5	4 812	5 102	6,0	1,7	Ytrebygda
Alvøy	3,8	3 520	3 709	5,4	3,3	Laksevåg
Morvik	3,9	7 030	7 263	3,3	2,7	Åsane
Fana	4,0	5 160	5 353	3,7	2,6	Fana
Rolland	4,0	3 927	3 896	−0,8	5,4	Åsane
Sædalen	4,0	6 485	7 366	13,6	5,9	Fana
Landås	4,1	5 837	5 971	2,3	6,3	Årstad
Eidsvåg	4,4	4 939	5 013	1,5	3,3	Åsane
Sandsli	4,9	8 223	8 509	3,5	5,7	Ytrebygda
Hellen	5,0	6 266	6 589	5,2	7,3	Bergenhus
Skjold	5,0	6 569	7 131	8,6	3,7	Fana
Øvre Fyllingen	5,0	2 373	2 528	6,5	6,1	Fyllingsdalen
Fantoft	5,2	3 650	4 097	12,2	24,5	Årstad
Gullfjellet	5,2	3 700	3 927	6,1	2,1	Arna, Fana, Åsane
Godvik	5,4	4 894	5 030	2,8	7,7	Laksevåg
Gravdal	5,5	4 921	5 116	4,0	7,4	Laksevåg
Nesttun	5,8	6 200	6 893	11,2	5,6	Fana
Kronstad	5,9	6 714	7 250	8,0	7,8	Årstad
Haukedal	6,0	6 177	6 229	0,8	5,3	Åsane
Hetlevik	6,0	4 574	4 918	7,5	8,4	Laksevåg
Indre Arna	6,0	6 035	6 360	5,4	2,8	Arna
Fjellsiden nord	6,1	4 655	4 867	4,6	5,5	Bergenhus
Espeland	6,2	2 324	2 582	11,1	2,0	Arna
Kjøkkelvik	6,3	3 566	3 617	1,4	9,1	Laksevåg
Søndre Fyllingen	6,3	8 521	8 682	1,9	6,6	Fyllingsdalen
Breistein	6,4	2 459	2 570	4,5	3,0	Åsane
Vågen	6,5	6 931	7 313	5,5	9,4	Bergenhus
Minde	6,7	4 221	4 427	4,9	9,4	Årstad
Sandviken	6,7	4 464	4 662	4,4	5,0	Bergenhus
Nyborg	6,8	2 589	2 835	9,5	9,3	Åsane
Nygårdshøyden/Møhlenpris	7,0	4 629	5 039	8,9	12,8	Bergenhus
Sentrum	7,0	5 934	6 758	13,9	10,9	Bergenhus
Flaktveit	7,2	6 150	6 015	−2,2	9,9	Åsane
Nordre Fyllingen	7,2	7 783	7 805	0,3	10,8	Fyllingsdalen
Ytre Arna	7,3	2 545	2 728	7,2	5,8	Arna
Mjølkeråen	7,5	3 613	3 824	5,8	7,8	Åsane
Loddefjord	8,1	4 420	4 397	−0,5	17,1	Laksevåg
Olsvik	8,4	4 273	4 216	−1,3	10,7	Laksevåg
Laksevåg	8,5	8 223	8 735	6,2	11,9	Laksevåg
Slettebakken	8,5	7 181	7 514	4,6	15,8	Årstad
Solheim sør	8,5	2 747	3 234	17,7	13,3	Årstad
Solheim nord	9,1	5 951	6 842	15,0	19,7	Årstad
Bergen kommune		260 392	275 112	5,7	7,3

¹Jo lavere verdi på levekårindeksen en sone har, jo bedre er levekårene i sonen

Innvandring

Innvandrerbefolkningen i Bergen omfatter 44 712 mennesker med bakgrunn fra 165 forskjellige land, som utgjorde 16,3 prosent av byens befolkning 1. januar 2015. Av disse var 38 241 (85,5 prosent) førstegenerasjons innvandrere og 6471 norskfødte med to utenlandskfødte foreldre.

Tabell: Historisk utvikling av antall innvandrere og norskfødte med to utenlandskfødte foreldre bosatt i Bergen etter landbakgrunn og andel av befolkningen totalt i prosent.^[47]

Bakgrunn	1970		1986		2000		2015
Bakgrunn	Antall	%	Antall	%	Antall	%	Antall	%
Europa	2268	1,1	3240	1,6	5659	2,5	22 689	8,2
Nord-Amerika	427	0,2	617	0,3	591	0,3	781	0,3
Oseania	26	0,0	36	0,0	60	0,0	183	0,1
Asia	81	0,0	1908	0,9	4920	2,1	12 576	4,6
Afrika	36	0,0	270	0,1	1289	0,6	6038	2,2
Latin-Amerika	43	0,0	364	0,2	1483	0,6	2445	0,9
Sum	2881	1,4	6435	3,1	14 002	6,1	44 712	16,3

Tabell: De største innvandrergruppene i Bergen etter landbakgrunn 1. januar 2015:^[48]

Land	Personer
Polen	6232
Litauen	2110
Irak	1903
Somalia	1728
Tyskland	1445
Vietnam	1320
Sverige	1282
Chile	1249
Sri Lanka	1203
Romania	1188
Storbritannia	1161
Latvia	1025
Filippinene	992
India	956
Thailand	915
Bosnia-Hercegovina	893
Danmark	830
Eritrea	804
Iran	802
Russland	785
Kina	718
Tyrkia	679
Etiopia	647
USA	638
Spania	584
Palestina	529
Frankrike	507
Andre land	11 587
Sum	44 712

Første- og andregenerasjonsinnvandrere

Innvandrerbefolkningen i Bergen består stort sett av personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjons innvandrere), andre omfatter en stor andel etterkommere. I alt var det 16 560 førstegenerasjons innvandrere bosatt i Bergen pr. 1. januar 2006. Det betyr at 85 prosent av alle bosatte i Bergen med innvandrerbakgrunn var førstegenerasjonsinnvandrere. Dette er omtrent samme andel som for landsgjennomsnittet hvor 83 prosent er førstegenerasjonsinnvandrere. Blant de største innvandrergruppene i Bergen var det høyest andel førstegenerasjonsinnvandrere blant russere og amerikanere (begge 97 prosent) briter, svensker, tyskere, polakker og personer med bakgrunn fra Thailand (alle 96 prosent).^[49]

Menn og kvinner

For innvandrerbefolkningen totalt sett er det i Bergen, som for hele landet, omtrent like mange menn som kvinner. Ved inngangen til 2006 var 50,7 prosent av innvandrerbefolkningen i Bergen menn og 49,3 prosent kvinner. Ser man på grupper med mer enn 100 bosatte i Bergen, var andelen kvinner høyest blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene. Nesten fire av fem av personene i disse to gruppene var kvinner. Også blant de med bakgrunn fra Brasil, Romania, Finland og Russland var andelen kvinner atskillig høyere enn andelen menn - om lag to av tre var kvinner. Blant personer med polsk og algerisk bakgrunn var om lag to av tre menn. Også blant de med marokkansk, britisk, tyrkisk, iransk, irakisk og etiopisk bakgrunn var mellom 58 og 60 prosent menn.^[49]

Bosettingsmønster

Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Bergen er omtrent på nivå for hele landet, og noe høyere enn for Hordaland fylke. I Bergen utgjør personer med ikke-vestlig landbakgrunn 6,0 av alle bosatte i kommunen, i Norge som helhet representerer de 6,1 prosent av befolkningen. Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Hordaland ligger på 4,3 prosent. Personer med bakgrunn fra Irak, Vietnam og Chile er de største gruppene i innvandrerbefolkningen i Bergen. Til sammen utgjør disse tre gruppene nesten en femtedel av innvandrerbefolkningen i Bergen. Personer med innvandrerbakgrunn fordeler seg ulikt på de forskjellige bydelene og noen bydeler har en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn enn andre. Årstad og Bergenhus er bydelene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbefolkningen utgjør henholdsvis 14 og 11 prosent av befolkningen i disse bydelene. Lavest andel innvandrere finner vi i Arna, hvor kun 3,5 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Årstad, Laksevåg og Bergenhus er også bydelene med høyest andel personer med ikke-vestlig bakgrunn. 11 prosent av befolkningen i Årstad har bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens andelen i Laksevåg og Bergenhus er på henholdsvis 8 og 7 prosent. I Laksevåg utgjør personer med bakgrunn fra Vietnam (420 personer), Sri Lanka (390 personer) og Chile (250) personer de største gruppene i innvandrerbefolkningen.^[49]

Flyktninger

Det bodde om lag 117 200 personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til 2006, vel 2,5 prosent av landets befolkning. Per 1. januar 2006 var 5,3 prosent av disse bosatt i Bergen. I absolutte tall hadde rundt 6200 personer eller 2,6 prosent av alle bosatte i Bergen flyktningbakgrunn. Det var flest flyktninger med bakgrunn fra Irak (1000), Chile (780), og Vietnam (700).^[49]

Byens strøk og bydeler

Innerste delen av Vågen i Bergen. I bakgrunnen Fløyen og Ulriken. Til venstre den del av Bryggen som ble reist i mur etter regulering i 1901. I Vågsbunnen Domkirkens og Korskirkens tårn, Fisketorget og Børsbygningen. Til høyre Strandkaien.

Bergens bykjerne ligger omkring Byfjordens strender i nord og rundt fjordarmene Vågen i øst, Puddefjorden i vest og Store Lungegårdsvannet i syd, oppover langs fjellsidene av de omliggende syv fjell, og sydover i Bergensdalen. Svært mye av kommunearealet er ubebyggelig høytliggende snaufjell. Se også Liste over Bergens gater og Strøk i Bergen.

Bergenhus

Utdypende artikkel: Bergenhus

Byens historiske hjerte er sentrert rundt Vågen. Ytterst på østsiden ligger Holmen, nå Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, alle fra middelalderen. På Bergenhus var det tidligere også kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker, blant disse den gamle domkirken Kristkirken som i 1531 ble revet av militære hensyn. Her lå relikviene av Bergens skysthelgen, St Sunniva, som nå er hedret med en statue på stedet, og her ble Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt. Statuen av kong Haakon VII står ved den vestlige festningsmurens topp.

I sjøkanten nord for festningen ligger Bontelabo og passasjerhavnen Skoltegrunnskaien. Herfra og sydover langs festningsmuren og Vågens østlige strand løper Festningskaien og ender ved Bradbenken, som er basen for skoleskipet Statsraad Lehmkuhl fra 1914, et av verdens best bevarte skværriggede seilskip. På høyden østenfor festningen ligger middelalderborgen Sverresborg fra 1184, og mellom de to festningene ligger Koengen, som nå ofte benyttes som konsertområde. Dette strøket heter Bergenhus.

Bryggen

Utdypende artikkel: Bryggen i Bergen

Syd for Bergenhus ligger Dreggsallmenningen (se allmenning), med Mariakirken fra 1100-tallet hvor det ble holdt gudstjenester på tysk til 1886, statuen av Snorre Sturlason, og Bryggens Museum. Videre sydover langs Vågens østside ligger Bryggen med Det hanseatiske kvarter, Schøtstuene, og Hanseatisk museum. Kvartalet mellom Dreggsallmenningen i nord og Nikolaikirkeallmenningen i syd består av trehus gjenreist i gammel hanseaterstil etter bybrannen i 1702, men de seks nordligste husene er kopier gjenreist etter bybrannen i 1955.

Kvartalene sør for Nikolaikirkeallmenningen består av bygårder i mur i samme stil som ble reist etter byreguleringen i 1901 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Mellom sistnevnte kvartaler løper Lodin Lepps gate og Finnegårdsgaten fra kaifronten i vest til byens eldste gate Øvregaten i øst, og krysser Rosenkrantzgaten som løper fra Nikolaikirkeallmenningen i nord til Vetrlidsallmenningen med Fløibanen og Kjøttbasaren i sør. Det ligger 61 fredede bygninger i området, som står oppført på UNESCOs verdensarvliste, og hele strøket kalles Bryggen.

Vågsbunnen

Utdypende artikkel: Vågsbunnen (Bergen)

Innerst i Vågen ligger Fisketorget og Zachariasbryggen, med statuen av Shetlands-Larsen, Vågsallmenningen med statuen av Ludvig Holberg, den gamle Børsbygningen i Bergen som nå rommer turistinformasjonen i byen, samt bygningene med Norges Banks og Bergens Kreditbanks tidligere lokaler (begge fredet), og Korskirkeallmenningen med Korskirken fra 1100-tallet og flere banker og pittoreske gamle bygninger, gateløp og smau. sørover fra Vetrlidsallmenningen løper Lille Øvregate som en fortsettelse av Øvregaten og Kong Oscars gate som en fortsettelse fra Bryggen. Begge krysser Korskirkeallmenningen og forenes ved Bergen Domkirke fra 1150. Herfra fortsetter Kong Oscars gate sørover forbi Bergen katedralskole med røtter tilbake til 1153, og Domkirkegaten vestover forbi Hordaland politikammer til Allehelgensgate. Dette strøket kalles Vågsbunnen.

Marken

Utdypende artikkel: Marken (Bergen)

Kong Oscars gate fortsetter sørover fra den kryssende Nygaten forbi Seminarium Fredericianum (Bergen barneasyl) fra 1752, Lepramuseet med Sankt Jørgen hospital fra 1411 og Sankt Jørgen kirke fra 1706, Danckert Krohns stiftelse fra 1789 og Zander Kaaes stiftelse fra 1770 (begge i senbarokkstil), Sankt Jacobs kirkegård fra 1629 og Domkirkehjemmet sykehjem, og ender ved Bergen handelsgymnasium og Stadsporten (byport fra 1628) som markerer Kalfarveiens begynnelse og grensen mot strøket Kalfaret. Dette området sør for Nygaten heter Marken og har mange koselige trehus og smau, avgrenset i vest av Kaigaten langs Lille Lungegårdsvannets østlige bredd, som krysser Strømgaten som løper langs vannets sørlige bredd. Her ligger Kunsthøgskolen i Bergen, Grand Hotel Terminus, Bergen Jernbanestasjon, Bergen Offentlige Bibliotek, Nonneseter kapell fra 1250 og statuen av byens grunnlegger Olav Kyrre. Dette strøket kalles Marken.

Nonneseter og Nygårdstangen

Strømgaten krysset tidligere en vannstrøm som forbandt Lille Lungegårdsvannet med Store Lungegårdsvannet lenger sør, men som nå er fylt igjen og erstattet av Fjøsangerveien, som løper fra Strømgaten i nord til hovedkrysset for innfartsårene fra bydelene like ved Bergen hovedbrannstasjon i sør. I området mellom Fjøsangerveien og Kaigaten lenger øst, lå i middelalderen Nonneseter kloster, som endret navn til Lungegården etter at kong Fredrik I skjenket anlegget til riksråd Vincens Lunge i 1528. Her lå det inntil nylig^[når?] en rekke bygårder kalt Nonneseterkvartalet, som nå er erstattet av Bergen Storsenter med Bergen Busstasjon og Bygarasjen, samt flere statlige administrasjonsbygg. Noen mindre rester av klosteranlegget er bevart. På vestsiden av den gamle strømmen ligger Vestre Strømkaien med legevakt, administrasjonsbygg, næringsbygg og flere videregående skoler. Denne siden av strømmen het Nygårdstangen, et navn som i dag også dekker de gjenfylte områdene ved nordenden av Store Lungegårdsvannet.

Strandsiden

Utdypende artikkel: Strandsiden (Bergen)

På østsiden av Nordneshalvøyen langs Vågens vestside løper Strandkaien med butikker og hurtigbåtterminal fra Fisketorget i sør til Murallmenningen i nord, og parallelt med Strandkaien løper Strandgaten. På Murallmenningen ligger den gamle byporten Muren fra 1561, som i dag blant annet rommer Buekorpsmuseet. Herfra fortsetter C Sundtsgate med en rekke hoteller nordover og krysser Holbergsallmenningen og Nykirkeallmenningen med Nykirken fra 1763. Parallelt med denne fortsetter Strandgaten som gågate mellom Muralmenningen og Holbergsallmenningen omgitt av butikker og mange pittoreske trehus og smau, og videre nordover forbi Bergen tekniske fagskole og Bjørgvin videregående skole til Nykirkeallmenningen, men ikke som gågate. Lenger vest ligger Klosteret hvor gamle Munkeliv kloster fra 1110 en gang lå. Nord for dette ligger parken Klosterhaugen med statuen av Amalie Skram, og i sør ligger vakttårnet Corps de Garde fra 1794, som opprinnelig ble bygget for borgervæpningen og senere benyttet som branntårn. På Holbergsalmenningen ble Ludvig Holberg født i 1684. Fra Munkebryggen like ved går Beffen i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen. Dette strøket kalles Strandsiden.

Nordnes

Utdypende artikkel: Nordnes

Fra Nykirkeallmenningen fortsetter både C. Sundtsgate og Strandgaten videre nordover til Tollbodallmenningen med Tollboden fra 1761 i barokkstil. Strandgaten fortsetter herfra forbi Fiskeridirektoratet og munner ut i Nordnesgaten som fortsetter til Nordnesparken. I Nordnesparken, som ligger omgitt av sjø på tre kanter, er det sjøbad (Nordnes sjøbad) og en totempåle som ble skjenket til byens 900-årsjubileum i 1970 av vennskapsbyen Seattle. Her ligger også Havforskningsinstituttet og Akvariet i Bergen, samt en rekke sjøboder langs Vågen. Fra Nordnesgaten løper Nordnesbakken vestover til Haugeveien, som løper sørover på en høyde med utsikt både mot Vågen og Puddefjorden. Denne fortsetter forbi avdelinger av Høgskolen i Bergen, Fredriksberg fort fra 1600-tallet og flere aldershjem og bygårder. Dette strøket kalles Nordnes.

Verftet

Utdypende artikkel: Verftet (Bergen)

På vestsiden av Nordneshalvøyen, mellom Nordnesparken i nord og Holbergsallmenningen i sør, og mellom Haugeveien i øst og Puddefjorden i vest, ligger boligområdet Verftet med trehus og smau og en kai, samt kulturhuset USF Verftet, restauranter, og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Her lå det tidligere et skipsverft med navn Georgernes Verft. Her ligger også TV 2s lokaler og Studio Bergen som er base for dansekompaniet Carte Blanche. Hovedgaten i området heter Verftsgaten, og hele strøket kalles Verftet.

Nøstet

Utdypende artikkel: Nøstet (Bergen)

sørover fra Holbergallmenningen går Haugeveien over i Klosteret, og fortsetter videre sørover til Murallmenningen som Klostergaten. På begge sider av disse gatene ligger det skråninger med svært pittoreske hus og smau, på østsiden tilhørende strøket Strandsiden, på vestsiden strøket Nøstet. Sistnevnte ligger sønnenfor Verftet og strekker seg fra Holbergsallmenningen i nord til Kjellersmauet og Baneveien i sør, og fra Klosteret og Klostergaten i øst og vestover til Jekteviken i Puddefjorden, med Hurtigruteterminalen og sørnes sjøbad. Langs sjøsiden løper hovedgaten Nøstegaten vestover og nordover med kaianlegg og næringsbygg i sjøkanten. Østenfor denne løper Skottegaten omgitt av bygårder, trehus og smau, og ved Klostergaten lengst i øst ligger Stranges stiftelse fra 1609 (nåværende bygning fra 1751). Ved Murallmenningen i sør er innkjørselen til det underjordiske parkeringsanlegget Klostergarasjen. Dette strøket kalles Nøstet.

Sentrum

Utdypende artikkel: Sentrum (Bergen)

Mellom Murallmenningen i nord og Lille Lungegårdsvann i sør ligger strøket Bergen sentrum. Fra Murallmenningen fortsetter handlegaten Strandgaten sørover og parallelt med Strandkaien forbi kjøpesenteret Kløverhuset og Svaneapoteket med røtter fra 1588, til byens hovedgate Torgallmenningen. Lenger vest, og parallelt med Strandgaten løper Markeveien som via Smørsbroen er forbundet med Klostergaten og utgjør fortsettelsen av denne ned til Torgallmenningen. Mellom Strandgaten og Markeveien løper Christian Michelsensgate med blant annet Bergensavisens lokaler, samt Fortunen og Jon Smørs gate, alle i øst-vestgående retning. Disse krysser Valkendorfsgaten som løper noenlunde parallelt med Strandgaten fra Murallmenningen til Torgallmenningen, og denne i sin tur krysser også Tårnplassen med statuer av de fire kardinaldyder og Bergen tinghus som rommer Bergen tingrett og Nordhordland tingrett, samt Gulating lagmannsrett.

Den brede Torgallmenningen strekker seg fra Fisketorget i øst til Olav Vs plass i vest, og er omgitt av staselige handelshus i klassisistisk stil oppført i 1920-årene etter bybrannen i 1916. Her ligger Sjømannsmonumentet og kjøpesentrene Galleriet og Sundt varemagasin, sistnevnte med statuen av handelsguden Merkur på taket. På Olav Vs plass ligger Den blå steinen. Vest for denne løper Torggaten med blant annet mediehuset Bergens Tidendes lokaler, og på hver side av plassen ligger Ole Bulls plass (øvre og nedre) omgitt av teatre, hoteller og restauranter, med grøntområde i nord og statuen av Ole Bull i sør med benker og fontene.

sør for Ole Bulls plass ligger Byparken med Musikkpaviljongen og statuen av Edvard Grieg, og lenger sør ligger Festplassen og statuen av Christian Michelsen ved Lille Lungegårdsvannets nordre bredd. Byparken fortsetter rundt hele det åttekantede vannet som har en springfontene i midten og er omgitt av gressplener og japanske kirsebærtrær. Vest for byparken ligger Vestlandske kunstindustrimuseum og statuen av I.C. Dahl, og øst for byparken ligger Telegrafbygningen som nå er kjøpesenter og hovedkvarter for Konkurransetilsynet. Området mellom Ole Bulls plass og Festplassen krysser Olav Kyrres gate og Christiesgate, som begge strekker seg parallelt med hverandre fra Vågsallmenningen i øst til henholdsvis Håkon Sheteligs plass og Muséplassen i vest.

I øst krysser de Småstrandgaten som er fortsettelsen av Strandgaten fra Torgallmenningen forbi Bankbygningen og det gamle Posthuset (nå kjøpesenteret Xhibition) til Rådhuskvartalet, med Det gamle rådhuset fra 1558, Manufakturhuset fra 1646, Magistratbygningen fra 1702, Hagerupgården fra 1705, Det gamle tinghuset fra 1865, Bergen kretsfengsel fra 1867, Gamle Bergen hovedbrannstasjon fra 1888 og Det nye rådhuset fra 1974. Fra Allehelgensgate i øst løper den L-formede Rådhusgaten som en fortsettelse av Domkirkegaten gjennom Rådhuskvartalet. Denne krysser deretter Christiesgate og Olav Kyrres gate og ender ved Torgallmenningen i nord. Alt dette utgjør strøket Sentrum.

Engen

Utdypende artikkel: Engen (Bergen)

På vestsiden av Øvre Ole Bulls plass ligger Logen Teater fra 1883. Ved nordenden av plassen ligger Teaterparken fra 1855 med Den Nationale Scenes bygning fra 1909 og statuene av Nordahl Grieg, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, som alle har vært virksomme ved teateret. Øst for Teaterparken løper Christian Michelsens gate som her dreier i nordlig retning langs parkens østside, og ender der Jon Smørsgate fra øst går over i Teatergaten, som løper langs parkens nordside fra det fredede Kalmarhuset fra 1936 i funksjonalistisk stil og videre vestover forbi byens Sentralbad. I denne gaten lå også det gamle Komediehuset på Engen fra år 1800 som ble bombet sønder og sammen i 1944, og som tidligere hadde rommet Det norske Theater og senere Den Nationale Scene. Mellom Teatergaten i sør og Murallmenningen lenger nord ligger pittoreske trehus og smau, avgrenset i vest av den nordgående Jonsvollsgaten som ender ved Murallmenningen og innkjørselen til henholdsvis Nøstegaten og Klostergarasjen.

Jonsvollsgaten fortsetter fra den kryssende Teatergaten sørover som Engen langs Teaterparkens vestside og deretter som Vaskerelven og Foreningsgaten, som i sin tur ender i den kryssende Christiesgate. Lenger vest løper Komediebakken parallelt med Jonsvollsgaten og fortsetter sørover fra Teatergaten som Neumannsgate forbi avdelingene Konsertpaléet og Magnus Barfot av Bergen kino, og ender i sør ved den kryssende Vestre Torggaten. Konsertpaléet fra 1918 var byens konsertsal før Grieghallen ble oppført i 1978. Vest for Komediebakken og Neumannsgate løper Håkonsgaten og Rosenbergsgaten parallelt med disse og krysser på veien Teatergaten, Sigurds gate, Magnus Barfots gate, Sverres gate og Vestre Torggaten, og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Chrities gate i sør. Området preges av vakre gamle bygninger og bygårder med boliger, butikker, og restauranter, og strøket kalles Engen.

Sydnes

Utdypende artikkel: Sydnes (Bergen)

Vestenfor Engen ligger Sydnes som ugjør den nordlige delen av et høydedrag som ligger mellom de hittil beskrevne områdene i øst og Puddefjordens østlige strand i vest. Den nordligste delen kalles Dragefjellet, og her ligger Magnus Lagabøtes plass med Universitetet i Bergens juridiske fakultet. Langs Sydnesgaten og Sydneskleiven ligger det gamle trehus og smau. Disse forenes ved Dokkeveien som leder nedover Sydneshaugens vestside, og nedenfor høyden ligger kontainerhavnen Dokkeskjærskaien og langs denne Torborg Nedreaas gate og Bredalsmarken med blokkbebyggelse. På høyden løper Ivar Aasens gate, Sydneshaugen og Øysteins gate parallelt sørover fra Dokkeveien til Sydnesplassen, med Johanneskirken fra 1894 og universitetets humanistiske fakultet. Øysteins gate fortsetter herfra nedover langs høydens østside til Magnus Barfots gate og strøket Engen, og fra Sydnesplassen går det en bred trapp ned til Vestre Torggate og sentrum. Sør for Sydnesplassen ligger Haakon Sheteligs plass med Bergen Museums kulturhistoriske avdeling, Universitetsbiblioteket i Bergen, lyststedet Fastings Minde og Bergens Sjøfartsmuseum, og herfra løper Møhlenprisbakken nedover til strøket Møhlenpris i sørvest, og Olav Kyrres gate nedover forbi studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter og videre gjennom sentrum i øst. Dette området kalles strøket Sydnes.

Nygård

Utdypende artikkel: Nygård (Bergen)

Sør for Sydnes kalles høyden for Nygårdshøyden, et område preget av staselige herskapshus og bygårder. Spesielt kan nevnes Muséplassen med Bergen Museums naturhistoriske avdeling, Universitetet i Bergens administrasjon og statuen av stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie, som er landets eldste portrettstatue fra 1868. Herfra løper Christiesgate nedover skråningen i østlig retning forbi Sankt Paul katolske skole med røtter fra 1873, steinkirken Sankt Paul katolske kirke fra 1876, og videre gjennom sentrum. Nevnes bør også Menneskerettighetenes plass som er tilhold for en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Raftostiftelsen, beliggende i området bak den botaniske Muséhagen. Parkveien løper sørover forbi studentenes servicesenter Studentsenteret til Nygårdsparken, og Olaf Ryes vei løper vestover forbi det studentdrevne konsertstedet Hulen mot strøket Møhlenpris som ligger sør og vest for høyden. Fra Muséplassen løper Harald Hårfagres gate som krysses av Strømgaten og fortsetter videre sørover som Allégaten forbi universitetets matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ender ved Geofysisk Institutt der høyden slutter. Området herfra og sørover til Store Lungegårdsvannet kalles Florida, og her ligger Nygårdsbroen som markerer begynnelsen på Nygårdsgaten, og fra denne løper Thormøhlensgate vestover gjennom Marineholmen og Møhlenpris, mens Nygårdsgaten fortsetter nordøstover langs høydens østlige fot forbi Florida sykehus og avdelinger av Høgskolen i Bergen, til den deler seg i de parallelle gateløpene Nygårdsgaten og Lars Hillesgate, som begge krysser Strømgaten og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Christiesgate i nord. På østsiden av Lars Hillesgate er det næringsbygg, tannlegevakt og legevakt, her ligger også Bergen maritime videregående skole og flere private videregående skoler, fylkesadministrasjonen i Hordaland, og lenger nord de tre avdelingene til Bergen Kunstmuseum langs Rasmus Meyers Allé som følger Lille Lungegårdsvannets vestre bredd. Mellom Lars Hillesgate og Nygårdsgaten ligger Sankt Jakob kirke fra 1921, Handelshøyskolen BI, Grieghallen fra 1978 og Edvard Griegs plass, Griegakademiet, Nygård skole og universitetets psykologiske fakultet. I dette området og i skråningene mot Nygårdshøyden vest for Nygårdsgaten er det forøvrig mest bygårder og boligområder, og ved John Lunds plass ligger universitetets samfunnsvitenskapelige fakultet. Alle de her beskrevne områdene utgjør strøket Nygård.

Møhlenpris

Utdypende artikkel: Møhlenpris

Sør for Dokkeskjærskaien og vest for Nygårdshøyden ligger boligområdet Møhlenpris med et kvadratisk gatenett med mange gamle bygårder, og blant disse kvartalene ligger også den såkalte Trikkebyen. Ved grensen mot strøket Sydnes i nord munner Nygårdstunnelen fra Nygårdstangen ut, og denne vestlige innfartsåren fortsetter over Puddefjordsbroen til Gyldenpris. Sør for dette langs Puddefjordens østlige strand løper Thormøhlensgate forbi Bergen Tekniske Museum og sørover gjennom området som kalles Marineholmen, og ender ved Nygårdsbroen. På Marineholmen lå det tidligere en marinebase og skipsverftsindustri, i dag erstattet av Vitensenteret, Nansensenteret og Høyteknologisenteret, alle med Nygårdsparken i ryggen oppover mot Nygårdshøyden. Disse områdene utgjør strøket Møhlenpris.

Utsikt mot Bergen sentrum fra sørøst.

Laksevåg

Utdypende artikkel: Laksevåg

Den nordlige del av Puddefjordens vestside kalles Laksevåg, og er den delen av Laksevåg bydel som ligger innenfor de syv fjell og derfor regnes til bykjernen. Laksevåg ligger ved foten av byfjellene Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og den nordligste delen av Løvstakken, samt i dalførene mellom disse, og avgrenses av Byfjorden i nord og av Puddefjorden i øst. I dalføret mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet ligger Ytre Laksevåg med boligområdene Lyngbø, Gravdal og Nygård. Hovedveien gjennom dalen er Lyderhornsveien som fortsetter sørover til Loddefjord, som er den delen av bydelen Laksevåg som ligger sør og vest for Lyderhorn. Ved Lyngbø går det en motorvei fra Loddefjord som passerer mellom Lyngbøvannet og Gravdalsvannet og fortsetter videre østover gjennom Damsgårdstunnelen til Gyldenpris. På Nygård ligger Laksevåg videregående skole og Nygård kirke og kirkegård. I Gravdal ligger Sjøkrigsskolen, Kommandantboligen og Kvarven fort, og over byfjorden ligger Askøy i nord. På Laksevågneset nord for Damsgårdsfjellet ligger boligområdet Kringsjå med Laksevåg senter og industri i sjøkanten. Hovedveien herfra og sørover langs Damsgårdsfjellets østside heter Kringsjåveien, og fortsetter sørover til Damsgård, med skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted (BMV), Laksevåg sentrum, Laksevåg kirke fra 1875 og Damsgård hovedgård fra 1700-tallet i rokokkostil, som er en av Nord-Europas best bevarte trebygninger. I hele området er det tett boligbebyggelse med flott utsikt mot byen, fjorden og byfjellene. Langs sjøsiden løper Damsgårdsveien, mens Carl Konows gate utgjør fortsettelsen av Kringsjåveien. Fra denne går Fyllingsveien som en sidevei gjennom dalføret mellom Damsgårdsfjellet og Løvstakken over boligområdet Melkeplassen og videre til bydelen Fyllingsdalen. Carl Konows gate ender ved Gyldenpris i Årstad bydel i sør.

Årstad

Årstad bydel sett fra nord.

Utdypende artikkel: Årstad

Sør for Damsgård ligger Gyldenpris, med Puddefjordsbroen over til Møhlenpris og sentrum, Løvstakktunnelen gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen bydel, og Damsgårdstunnelen gjennom Damsgårdsfjellet til Ytre Laksevåg. Her ligger Gyldenpris studentboliger, Sankt Markus kirke og lyststedet Urdihuset i senempirestil, samt tett boligbebyggelse i fjellsiden og industri langs vannet, der Damsgårdsveien fortsetter sørover fra Damsgård til Solheimsviken, mens Michael Krohns gate utgjør fortsettelsen av Carl Konows gate og ender ved Danmarksplass. Videre sørover langs Løvstakksiden ligger Solheim, med Solheim kirke, Solheim kapell, Solheim gravplass, handlegaten Solheimsgaten og næringsområdet Solheimsviken med messesenteret Arenum, hvor det tidligere var omfattende verftsindustri. Solheim avgrenses i øst av Danmarksplass og Fjøsangerveien, som er hovedveien fra krysset på Nygårdstangen i sentrum via Nygårdsbroen og sørover gjennom Årstad bydel til Fjøsanger i Fana bydel. Sør for Solheim krysser den bolig- og næringsområdet Minde, med Tinemeieriet, post- og godsterminaler og NRK Hordalands lokaler. Fra Danmarksplass løper Ibsensgate østover gjennom Kronstad til Haukelandsveien. På Kronstad ligger herregården Kronstad hovedgård fra 1781 i empirstil, Krohnsminde idrettsplass, Haukelandshallen, Årstad videregående skole og Årstad kirke fra 1890. På Kronstad ligger også Høgskolen i Bergen i et bygg innviet i 2014. Sør for Kronstad ligger Fridalen med Brann Stadion, Fridalen kirke, Langhaugen videregående skole, Christieparken og Leaparken. På østsiden av Tveitevannet lenger sør ligger Slettebakken med Bergenshallen, Slettebakken hovedgård, Slettebakken kirke og Sletten senter. Sør for Tveitevannet ligger Fantoft, med Fantoft studentby, Fantoft stavkirke og Chr. Michelsens Institutt. Fra Haukelandsveien ved Kronstad i nord løper Nattlandsveien sørover forbi Fridalen og Slettebakken, og danner grensen mot Landås som ligger mellom denne og byfjellet Ulriken i øst. På Landås ligger Landås kirke, Landåshallen idrettshall, Landåstorget kjøpesenter og Høgskolen i Bergens avdeling for lærerutdanning. Nattlandsveien fortsetter sørover til Nattland, med Nattland studentby og omfattende bebyggelse med formidabel utsikt oppover i Nattlandsfjellet. Alle de her nevnte områdene har svært tett boligbebyggelse og utgjør til sammen Årstad bydel i Bergen kommune, i Bergensdalens nordlige deler, mellom byfjellene Ulriken i øst og Løvstakken i vest.

Mellom Landås i sør, Kronstad i vest og Kalfaret i nord, ligger selve Årstad, som også hørte til gamle Årstad kommune, men som i dag hører til Bergenhus bydel. I dette området lå middelalderkongsgården Alrekstad, og her ligger Haukeland universitetssykehus, Ulriksbanen, Haraldsplass diakonale høgskole og Haraldsplass Sykehus, Statsarkivet i Bergen, Alrek studenthjem, Det medisinsk-odontologiske fakultet av Universitetet i Bergen, avdelinger av Høgskolen i Bergen og mange gamle herskapsvillaer. I Møllendal ligger Håpets og Troens kapell (nå Lille og store kapell) og Møllendal gravplass fra 1874 samt nærings- og boligområder og småbåthavn. I rekreasjonsområdet Isdalen mellom Ulriken og Fløyfjellet lengst i nordøst ligger det oppdemmede Svartediket. Hovedveiene gjennom området er Haukelandsveien og fortsettelsen Årstadveien som ender ved den gamle bygrensen der Kalvedalsveien begynner i nord, og Møllendalsveien som strekker seg langs Store Lungegårdsvannets sørlige bredder fra Solheimsgaten og Nygårdsbroen i vest til Kalfarveien i øst.

Kalfaret og Fjellsiden

Langs østsiden av Store Lungegårdsvannet og oppover i Fløyfjellets fjellside, mellom den gamle bygrensen mot Årstad i sør og Stadsporten i nord, ligger det herskapelige strøket Kalfaret. Årstadveien går her over i Kalvedalsveien som fortsetter nordover forbi villaområdene Nubben og Kalfarlien til Seiersbjerget, der den munner ut i Kalfarveien. Denne fortsetter forbi Pleiestiftelsen for spedalske fra 1857, Assistentkirkegården fra 1837 og Bergen handelsgymnasium, og til Kong Oscars gate og Stadsporten som markerer grensen mot strøket Marken i sentrum. Fra Seiersbjerget fortsetter Kalfarveien også sørover forbi Hansa bryggeris gamle lokaler, nå omgjort til leilighetsanlegget Hansaparken, museum og mikrobryggeri, og videre forbi Bergen byarkiv til boligområdet Fløen og munner ut i Møllendalsveien. Fra krysset ved Årstadveien går det også en vei oppover i fjellsiden gjennom villaområdet Bellevue, med Lyststedet Bellevue fra 1796. Herfra løper Fjellveien nordover langs hele fjellsiden med praktfull utsikt over byen, mens Ole Irgens vei svinger seg videre oppover fjellsiden gjennom villaområdet Starefossen. Disse områdene utgjør Fjellsidens sørlige del, og hele strøket kalles Kalfaret.

Ole Irgens vei fortsetter nordover fra Starefossen til Skansemyren, med boligområder, idrettsanlegg og et av Fløibanens stoppesteder. Herfra går det en svingete vei oppover til banens siste stopp, Fløien stasjon, med utsiktspunktet, Fløien Folkerestaurant, kiosk, souvenirbutikk og turområder. Fra Skansemyren svinger Skansemyrsveien seg nedover og krysser Fjellveien med et annet av Fløibanens stoppesteder, og fortsetter som Skansebakken ned til Skansen. Her ligger enda ett av Fløibanens stoppesteder, Skanseparken, Skansedammen og gamle Skansen brannstasjon, hvor det skytes salutter ved høytidelige anledninger som 17. mai. Disse områdene utgjør strøket Skansen. Nedenfor Skansen ligger strøket Fjellet, som strekker seg fra Forskjønnelsen i sør til Nikolaikirkeallmenningen i nord, og nordenfor Skansen ligger strøkene Eidemarken og Stølen, alle med sjarmerende smau og trehusbebuggelse. Disse strøkene ligger ovenfor (østenfor) Kong Oscars gate, Lille Øvregaten og Øvregaten, og området strekker seg til Øvregatens fortsettelse Nye Sandviksveien ovenfor Sverresborg i nord, og utgjør til sammen Fjellsidens nordlige del.

Sandviken

Panorama over Sandviken (Bergen Nord). Rundemanen er til venstre i bildet med Sandviksfjellet nedenfor, Blåmanen omtrent midt i bildet, Storfjellet på Vidden er lengst i bakgrunnen med Ulriken ytterst til høyre, Fløyfjellet med Fløien stasjon sees i forgrunnen mellom disse. Bergen sentrum og Nordnesparken er til høyre nederst.

Nord for festningene Bergenhus og Sverresborg, ligger strøkene Skuteviken nedenfor Nye Sandviksveien og Ladegården ovenfor, og gaten fortsetter forbi Rothaugen til strøket Sandviken lenger nord, med den nygotiske steinkirken Sandvikskirken fra 1881, der gaten deler seg i den nordgående Sandviksveien som løper gjennom Sandviken, og den sørgående Ladegårdsgaten som løper gjennom Ladegården og tilbake til strøket Stølen ved Støletorget. Langs Byfjorden fra Bontelabo løper Sjøgaten med en rekke verneverdige gamle sjøboder kalt Skuteviksboder og Sandviksboder (med Norges Fiskerimuseum) parallelt med Nye Sandviksveien, og denne munner ut i Sandviksveien der disse gatene forenes nord for Sandvikstorget med statuen av Madam Felle. Disse strøkene har mange koselige gamle trehus, bygårder og smau. Bebyggelsen strekker seg langt oppover i fjellsiden, og her oppe fortsetter Fjellveien forbi utsiktspaviljongen Mon Plaisir, lystgården Christinegård fra 1700-tallet, og trappen/turstien Stoltzekleiven som leder opp til vindpilen på Sandviksfløyen på Sandviksfjellet. Fjellveien ender opp i krysset med Munkebotn. Like ved ligger Stoltz' reperbane fra 1690-årene som er den eldste bevarte reperbane i Europa. Nord for dette ligger strøket Ytre Sandviken. Her ligger det kulturhistoriske friluftsmuseet Gamle Bergen Museum ved lyststedet Elsesro, og ovenfor dette i øst ligger Sandviken sykehus. Herfra fortsetter turveien Munkebotn oppover fjellsiden, med en avstikker ut til forsvarsverket og utsiktspunktet Sandviksbatteriet, og videre til Eidsvåg i Åsane bydel, eller øverst ta av på turveien Byfjellene oppover Sandviksfjellet. Nordover i strøket ligger boligområder som Nyhavn, Breiviken (med Norges handelshøyskole), Øyjorden, Biskopshavn (med nøsteformede Biskopshavn kirke fra 1966), Eikeviken, Hellen (med badeplassen Helleneset) og Lønborg. Hovedveien gjennom området heter Helleveien og ender opp ved den gamle bygrensen nord for Lønborg, der den fortsetter som Eidsvågveien gjennom Eidsvåg i Åsane. Ytre Sandviken er dermed det nordligste strøket i bydelen Bergenhus, og markerer slutten på bykjernen mellom de syv fjell.

Andre bydeler

Nord for den her beskrevne bykjernen ligger bydelen Åsane, og øst for denne bydelen Arna. I sør ligger bydelene Fana og Ytrebygda, og i vest Fyllingsdalen bydel og de mer vestliggende deler av Laksevåg bydel (Loddefjord).

Parker

Byparken ved Lille Lungegårdsvannet er anlagt etter bybrannen i 1855 i fransk stil, i likhet med Teaterparken lenger nord som fungerte som byens festplass før teaterbygningen ble oppført der i 1909. Nygårdsparken på sør- og vestsiden av Nygårdshøyden er byens største. Parken ble anlagt 1885 i engelsk stil, og ble tegnet av den danske hagearkitekten S. Lund Leiberg i 1880. Ytterst på Nordnes ligger Nordnesparken, anlagt i 1889, med Akvariet i Bergen og Nordnes sjøbad som nærmeste naboer. Samme år ble Muséhagen anlagt som botanisk hage på Nygårdshøyden. I Sandviken ligger Meyemarken som var navnet på Otto Meyers eiendom på den tidligere Ladegårdens grunn. Meyermarken ble anlagt her i 1988 i engelsk stil etter et initiativ fra foreningen Høddens Venner. I tillegg har byen mindre parker som Klosterhaugen, Skanseparken og Øvre Ole Bulls plass. Alle disse parkene er prydet med skulpturer. Bergenhus festning, Sverresborg og Fredriksberg fort er andre grønne lunger og rekreasjonsområder sentralt i bybildet.

Se også: Liste over høyeste byggverk i Bergen

Samferdsel

Bygarasjen ved Nygårdstangen er byens største parkeringsanlegg.

Veier

Bergen er et veiknutepunkt på Vestlandet og i Hordaland, hvor europavei 39 (Aalborg-Trondheim) og europavei 16 (Londonderry–Gävle) møtes og deler trasé. Riksvei 555 går mellom Sotra og Puddefjordsbroen, riksvei 585 går mellom Paradis og Sandviken; og riksvei 580 går mellom Indre Arna og Bergen lufthavn, Flesland. Innfartsårene fra vest, nord og sør forenes i krysset ved Nygårdstangen i Bergen sentrum.

Bergen var den første byen i Norge som tok i bruk bompengefinansiering for å bygge ut veinettet. Både Nygårdsbroen (1851), Eidsvågtunnelen (1956), Puddefjordsbroen (1956), Løvstakktunnelen (1968) og Sotrabrua (1971) ble bompengefinansiert i sin tid, og Europas første bomring^{[trenger referanse]} ble innført i Bergen 2. januar 1986 for å finansiere utbyggingen av veinettet fra sentrum til bydelene, med motorveier til Fana, Loddefjord og Åsane. Taksten skulle være den samme i hele perioden, og den skulle legges ned i 2000 når disse prosjektene var nedbetalt.^{[trenger referanse]} I tillegg til bomringen hadde var det egne bomstasjoner for finansiering av Askøybrua (1992), Nordhordlandsbrua (1994) og Osterøybrua (1997).

Fra 2000 er det innført en ny bomring frem til 2015 for å finansiere samferdselsprosjektet Bergensprogrammet, som inkluderer utbyggingen av Bybanen i Bergen og Ringvei Vest. Taksten er tredoblet fra nivået i 2000, og antallet bomstasjoner økt fra 8 til 13 i 2007.^{[trenger referanse]}

Av planlagte veiprosjekter som står på vent utenom Bergensprogrammet, kan nevnes Arnatunnelen, Eikåstunnelen, Mindetunnelen. Nyborgtunnelen, Skansentunnelen, Sotrasambandet, Svegatjørn–Rådal og Ringvei Øst. De fleste av disse er foreslått finansiert med egne bompengestasjoner dersom Stortinget gir tillatelse.^{[trenger referanse]}

Busser

Kollektivtrafikken i Bergen var først basert på trikk, men etter hvert ble bussene så dominerende at trikken ble lagt ned. Den første bussruten kom i drift i 1917, og i årene som fulgte ble det etablert en rekke busselskaper i bergensområdet. Disse ble med årene fusjonert og var i 1998 blitt samlet i ett selskap, Gaia Trafikk, som i 2006 ble slått sammen med HSD Buss til Tide Buss. Tide Buss er et datterselskap av transportkonsernet Tide, med hovedkontor i Bergen, som også har datterselskaper for sjøtransport, ekspressbusser og verkstedsdrift. Siden 2011 opererer Tide bussvirksomheten i Bergen på oppdrag av Hordaland fylkeskommunes transportselskap Skyss.

Busstrafikken i Bergen er organisert i et rutenett med terminaler for lokaltrafikk og faste linjer mellom disse. I Bergen går det både vanlige dieselbusser, gassdrevne busser, elektriske trolleybusser og duobusser. Mange av bussene er lange leddbusser.

Bybanen

Utdypende artikkel: Bybanen i Bergen

Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000 og er per 2018 den eneste bybanen i Norge. Utbyggingen av første delstrekning, Bergen sentrum–Nesttun, startet 1. januar 2008, og 22. juni 2010 startet bybanen med ordinær drift. Samme år fortsatte utbyggingen av andre byggetrinn fra Nesttun til Lagunen Storsenter og denne strekningen ble åpnet for trafikk 21. juni 2013. Tredje byggetrinn fra Lagunen Storsenter til Bergen lufthavn, Flesland ble påbegynt i 2013 og tatt i bruk i 2017. En bybane har egen trasé, mens en trikk deler trasé med andre kjøretøyer. Bybanen i Bergen har i hovedsak egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene er 32 meter lange med plass til 220 passasjerer.

Det planlegges en langt mer omfattende utbygging av et bybanenett i Bergen, i første omgang til Åsane og Fyllingdalen. Kommunen står for planarbeidet, mens fylkeskommunen gjennom Bybanen utbygging har ansvar for utbygging. Forvaltning, drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur og rullende materiell gjøres gjennom selskapet Bybanen as. Skyss står for markedsføring av rutetilbudet, ruteplanlegging og anbudsgjennomføring. Idag er Tide Buss og Bane operatør av Bybanen.

Trikken

Utdypende artikkel: Trikken i Bergen

Trikken i Bergen ble etablert i 1897 og nedlagt i 1965. På det meste bestod den av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Trikkene ble eid og drevet av det kommunale selskapet Bergen Elektriske Sporvei, som siden gikk helt over til bussdrift. Både trikkene og bussene var gule.

Drosjer

De fleste drosjer i Bergen kjøres av Norgestaxi og Bergen Taxi.

Jernbane

Jernbane har Bergen hatt siden Gamle Vossebanen ble anlagt i 1883. Den gikk fra gamle Bergen stasjon gjennom Bergensdalen til Nesttun og videre via Indre Arna til Voss. Fra Nesttun gikk også Osbanen (1894–1935) videre til Osøyro, og fra Voss gikk Hardangerbanen (1935–1985) videre til Granvin.

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo, men en avgjørelse kom ikke før i 1894 etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha videre fra Voss. Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 og fulgte traseen for Vossebanen frem til 1964 da Ulrikstunnelen ble åpnet som forbandt Bergen stasjon med Arna stasjon direkte. I 1940 ble sidegrenen Flåmsbanen anlagt mellom Myrdal stasjon og Flåm i Sogn, og er i dag en av landets fremste turistattraksjoner.^[50] Bergensbanen har i dag en lengde på 526,64 km.

Den nye Bergen stasjon som åpnet i 1913 ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900, og erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen som var tegnet og bygget for Vossebanen.

Sjøfart

Bergen er et populært reisemål for turister, og blant Europas største anløpshavner for cruiseskip. I 2012 hadde Bergen havn størst vekst av alle verdens cruisehavner (opp 28 prosent fra året før), og totalt 322 anløp med til sammen 447 000 passasjerer. Bergen var dermed på fjerdeplass i Europa utenom Middelhavet, etter Lisboa, Stockholm og St. Petersburg, og på 49.-plass globalt blant over 500 cruisehavner.^[51] I Norge fulgte Geiranger på andreplass med 312 000 og Oslo på tredje med 300 000 passasjerer.^[52]

Bergen er også utgangspunkt for Hurtigruten og for ferjer til Hirtshals i Danmark med Fjordline. Fra byen er det hurtigbåt-forbindelse til Askøy, Sunnhordland, Nordhordland, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Den tradisjonsrike englandsbåten til vennskapsbyen Newcastle ble nedlagt i 2008, etter 130 års drift. Det arbeides stadig med å gjenopprette denne forbindelsen.^[53]

Den lille passasjerfergen MF «Beffen» går i skytteltrafikk over Vågen fra Dreggekaien i øst (Bryggen) til Munkebryggen i vest (Strandsiden), og om sommeren går det en tilsvarende rute fra Fisketorget i Vågsbunnen til Tollbodkaien på Nordnes.

Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etter Rotterdam og Antwerpen målt i godsmengde,^[54] og står for mer enn 50 prosent av den totale godstrafikken i norske havner.

Luftfart

Bergen lufthavn, Flesland er Bergens flyplass. Den ligger 20 km sør for Bergen sentrum helt vest i Ytrebygda bydel, og har vært i tjeneste siden 1955. Flyplassen betjener mesteparten av Hordaland, og fungerer som vestre nav for regionale flyvninger i Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal. Flyplassen ble i utgangspunktet hovedsakelig finansiert av NATO, men er nå eid og drevet av Avinor. Den er blitt kåret til Europas beste og verdens sjette beste flyplass av det britiske reisemagasinet Wanderlust Travel Awards.^[55]

Flesland er Norges nest største og Nordens femte største flyplass, med mer enn 6 500 000 passasjerer i 2019. Seks flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 20 destinasjoner, mens 21 flyselskaper tilbyr 61 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, Frankfurt, Helsingfors, København og London. Den viktigste destinasjonen er Oslo, som med 25 daglige ruteforbindelser er Europas fjerde mest trafikkerte linje etter antall avganger.

Den nåværende terminalen åpnet i 1988 med elleve gater, og dagens tårn stod ferdig i 1991. Den gamle terminalen fra 1955 er konvertert til helikopterterminal, som hovedsakelig betjener oljeplattformer i Nordsjøen. Begge terminalene ble tegnet av Halfdan B. Grieg. Avinor har vedtatt å oppgradere flyplassen med blant annet utbygging av utenlandsterminalen, forbedring av flyoppstillingsplasser, endring av taksebaner, nye driftbygninger, avisningsplattformer, bakketrafikkrader, sekundærradar og rullebanesenterlys. I tillegg er det utredet planer og analyser for å utvide flyplassen med ytterligere en rullebane.

Bergen har også andre mindre flyplasser, men ingen andre betjener rutefly.

Samfunn

Lokalpolitikk

Utdypende artikler: Politikk i Bergen og Bergen bystyre 2023–2027. Se også: Liste over ordførere i Bergen

Bergen bystyre består av 67 folkevalgte politikere. Flertallet i bystyret velger et byråd som består av en byrådsleder og opp til seks byråder. Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og er ansvarlig overfor bystyret etter prinsippene om parlamentarisme.^[56]

Valgresultat ved Kommunestyrevalget 2023 i Bergen:^[57]

Parti	Stemmetall	%	Rep.
Høyre	38 798	26,46	18
Arbeiderpartiet	27 061	18,45	13
Fremskrittspartiet	15 394	10,50	7
Sosialistisk Venstreparti	14 715	10,04	7
Miljøpartiet De Grønne	7 657	5,22	4
Bergenslisten	7 382	5,03	4
Venstre	7 364	5,02	3
Industri- og Næringspartiet	5 945	4,05	3
Rødt	5 854	3,99	3
Kristelig Folkeparti	4 963	3,38	2
Senterpartiet	3 436	2,34	2
Pensjonistpartiet	2 535	1,73	1
Folkets parti	1 080	0,74
Konservativt	1 059	0,72
Generasjonspartiet	870	0,59
Folkestyrelisten	846	0,58
Partiet Sentrum	762	0,52
Norgesdemokratene	508	0,35
Liberalistene	222	0,15
Norges Kommunistiske Parti	183	0,12
Blanke stemmer	1 482	-
Valgdeltagelse/Total	148 116	63,86	67
Antall med stemmerett	231 952	-

Ordfører Marit Warncke (H), varaordfører Thomas Flesland (Sp), byrådsleder Christine B. Meyer (H).

Byrådspartier: Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. De har en samarbeidsavtale med Bergenslisten, Industri- og Næringspartiet og Pensjonistpartiet.

Stortingsvalg

Bergen var en egen valgkrets frem til stortingsvalget i 1973, og har siden inngått i valgkretsen Hordaland, som har 16 representanter på Stortinget. Bergen hadde 54,1 % av de stemmeberettigede velgerne i valgkretsen i 2021.

Kommunale tjenester

Bergen kommune driver 71 kommunale barnehager, 60 barneskoler, 18 ungdomsskoler og 12 kombinerte barne- og ungdomsskoler i skoleåret 2009/2010. I tillegg er det 191 private barnehager, 1 privat barneskole, 7 private kombinerte barne- og ungdomsskoler, 1 privat ungdomsskole og en statlig kombinert barne- og ungdomsskole for hørselshemmede innenfor kommunens grenser. Kommunen driver også Bergen kulturskole, som tilbyr undervisning i musikk, dans, teater og visuelle kunstfag til ca. 6 000 elever, og Hålandsdalen leirskole som benyttes av kommunens grunnskoleelever året rundt. I Bergen er det 51 sykehjem, hvorav 18 er privat drevet med kommunale tilskudd.^[58]

Fylkeskommunale og statlige institusjoner og tjenester

Bergens museum var en viktig forutsetning for etableringen av Universitetet i Bergen i 1946

Bergen er sete for administrasjonen i Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Bergen er residensby for en fylkeskommunal høyskole (Skrivekunst-akademiet i Hordaland), nitten videregående skoler, to tekniske fagskoler (Bergen maritime fagskole og Bergen tekniske fagskole), regional kulturminneforvaltning ved Fylkeskonservatoren i Hordaland og Skyss, som administrerer kollektivtrafikken (buss, bybane, ferge og hurtigbåt) i hele fylket.

I Bergen finner man i dag et statlig direktorat, Fiskeridirektoratet (Norge), en statlig etat, Konkurransetilsynet, en rekke statlige regionkontorer, som Arbeidstilsynet Vestlandet, Mattilsynet Regionkontoret Hordaland og Sogn og Fjordane, Statped vest, Bufetat Region Vest, Kriminalomsorgens region vest, Statsbygg Region Vest og Riksantikvaren distriktskontor vest, Jernbaneverket Infrastrukturområde Vest, nasjonale kompetanse- og informasjonssentre som Senter for internasjonalisering av utdanning og nasjonale registre som Medisinsk fødselsregister MFR og Norsk internasjonalt skipsregister NIS/NOR.

De to største statlige virksomhetene i Bergen er Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.

Haukeland universitetssykehus er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset er lokalsykehus for Bergen og omland, sentralsykehus for Hordaland fylke, regionsykehus for Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fylker, har landsfunksjon i behandling av brannskader og dykkerskader, og en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner hvor sykehusets spesialister gir råd og veiledning til leger over hele landet. Sykehuset gir både somatisk og psykiatrisk behandling, og er den største av i alt 11 institusjoner i Helse Bergen. I Bergen ligger også Sandviken Sykehus (psykiatrisk), Haraldsplass diakonale sykehus (somatisk) og Hospitalet Betanien (somatisk og psykiatrisk).

Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge, og driver et regionalt og nasjonalt kompetansesenter på oppdrag av Helsedirektoratet.

Av statlig virksomheter knyttet til Kunnskapsdepartementet finner man Universitetet i Bergen, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Bergen har forskningsinstitutter som Bjerknessenteret, Centre for Integrated Petroleum Research, Chr. Michelsens Institutt, Havforskningsinstituttet, Høyteknologisenteret, Nansensenteret og Rokkansenteret.

Bergen er residensby for Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern, Sjøkrigsskolen og Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA). Byen har gamle festningsanlegg som Bergenhus, hvor Bergenhus festningsmuseum ligger, Sverresborg, Fredriksberg og Kvarven.

Av andre statlige virksomheter i Bergen finner man Skatt vest avdeling Bergen, Statens naturoppsyn Bergen, Vest politidistrikt, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett (lagrett for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane).

Høyere utdanning

Universitetet i Bergen ble etablert i 1946 og har i dag rundt 15 000 studenter og 3 500 ansatte. Universitetet er organisert i 6 fakulteter og rundt 60 institutter og faglige sentre som dekker de fleste fagområder. I Bergen ligger også de fire statlige høgskolene Høgskolen i Bergen, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Norges handelshøyskole, og Sjøkrigsskolen, og de syv private høgskolene Bergen Arkitekthøgskole, Handelshøyskolen BI, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien, Markedshøyskolen, NLA Høgskolen Bergen, Markedshøyskolen og Norges Kreative Høyskole. Det er til sammen rundt 30 000 studenter på disse institusjonene årlig.^[59]

I tillegg har byen fagskoler som Bergen maritime fagskole, Bergen tekniske fagskole, Bårdar Akademiet, FACE Stockholm Makeup School, Folkeuniversitetet, Handelsinstituttet, Institutt for helhetsmedisin, Kunstskolen i Bergen, Noroff Fagskole, Offshoreutdanning Exsto Bergen, Petroleumteknisk Akademi AS (Peteka), Skrivekunst-akademiet i Hordaland og Treider Fagskoler.

I Bergen er det også to folkehøyskoler, Åsane Folkehøgskole på Hylkje i Åsane bydel, og Fana Folkehøgskule på Milde i Ytrebygda bydel. Byen har også flere bibelskoler: Bergen bibelskole, Levende Ord Bibelsenter og Veien - skolen for tilbedelse og utrustning. Av friskoler innenfor segmentet frisør og hudpleie har byen Bergen hudpleieskole, Norsk Frisør- og Hudpleieskole og Frisør- og hudpleieinstituttet.^[60]

Videregående utdanning

I Bergen er det 23 videregående skoler med til sammen 11 442 elever i skoleåret 2020–2021:^[61]

Skole	Elevtall	Bydel	Eierskap	Utdanningsprogrammer
Akademiet Bergen FPG	84	Bergenhus	Privat	ST
Amalie Skram videregående skole	1040	Bergenhus	Offentlig	IM, MK, SSR, ST
Arna videregående skole	257	Arna	Offentlig	BA, HO, MK, ST
Bergen katedralskole	787	Bergenhus	Offentlig	IB, ST
Bergen Private Gymnas	524	Bergenhus	Privat	MK, MDD, ST
Danielsen Intensivgymnas	240	Bergenhus	Privat	ST
Danielsen videregående skole	498	Bergenhus	Privat	HO, ST
Fyllingsdalen videregående skole	567	Fyllingsdalen	Offentlig	HO, MDD, ST
Krokeide videregående skole	192	Fana	Privat	EL, IM, SSR
Laksevåg og Bergen maritime videregående skole	394	Laksevåg	Offentlig	BA, EL, TIP
Langhaugen videregående skole	627	Årstad	Offentlig	MDD, ST
Metis videregående	584	Bergenhus	Privat	MK, SSR, ST
Nordahl Grieg videregående skole	937	Ytrebygda	Offentlig	HO, MK, ST
Olsvikåsen videregående skole	553	Laksevåg	Offentlig	HO, KDA, ST
Rudolf Steinerskolen i Bergen	44	Fana	Privat	ST
Sandsli videregående skole	562	Ytrebygda	Offentlig	RM, ST
Slåtthaug videregående skole	544	Fana	Offentlig	BA, EL, HO, TIP
St. Paul gymnas	346	Bergenhus	Privat	ID, ST
Steinerskolen på Skjold	20	Fana	Privat	ST
Stend videregående skole	509	Fana	Offentlig	ID, NA, SSR
Tertnes videregående skole	510	Åsane	Offentlig	ST
Årstad videregående skole	849	Årstad	Offentlig	EL, FBI, HO, HDP, KDA, ST, TIP
Åsane videregående skole	774	Åsane	Offentlig	BA, EL, HO, ID, SSR, TIP

Næringsliv

Se Business Region Bergen AS og Rangert liste over bergensområdets største bedrifter

Bergen er (2017) blant de fire mest besøkte cruisehavnene i Europa og venter en økning fra over 500 000 passasjer til 900 000 i år 2039. I perioden 2012–2016 har det vært opptil 14 000 passasjer på én dag. For disse årene var det flest dager (273) med ett skip i havn, to skip i havn var det 177 dager, på det meste var det seks skip i havn (11 dager).^[62]

År	Antall cruisepassasjerer^[62]
2000	100 000
2005	200 000
2010	300 000
2013	450 000
2016	500 000

Religion

Bergen kommune omfattes av Bergen domprosti, Fana prosti og Åsane prosti tilsluttet Bergen kirkelige fellesråd under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.^[63] Byen har også hindutempel, moské, katolsk kirke og to katolske klostre.

Den norske kirke har 25 menigheter, Den ortodokse kirke har to menigheter, Den katolske kirke har 1 menighet, Islam har 4 menigheter, Hinduismen har to menigheter og Sikhismen har én menighet. I tillegg har byen en rekke frikirkelige kristne trossamfunn. I tabellene under, for trossamfunn utenfor Dnk, er Pinsebevegelsen separat fra Trosbevegelsen. Prosent viser andel av befolkningen i Bergen.

Trossamfunn	Retning	Medlemmer (2006)	Prosent	Medlemmer (2010)^[64]	Prosent
Sankt Paul menighet	Den katolske kirke	5500	2,27 %	7 300	2,85 %
Bergen Moské	Islam	1367	0,56 %	1 688	0,67 %
Pinsekirken Tabernaklet	Pinsebevegelsen	1355	0,55 %	1340	0,52 %
Credokirken	Trosbevegelsen	2420	0,99 %	1260	0,54 %
Kristent Fellesskap	Trosbevegelsen	596	0,24 %	616	0,23 %
Bergen Hindu Sabha	Hinduisme	680	0,28 %	587	0,22 %
Kristkirken	Evangelisk kristendom	533	0,22 %	499	0,20 %
Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter	Islam	318	0,13 %	494	0,13 %
Det Islamske Samband	Islam	207	0,08 %	299	0,11 %
Kristi Åpenbaringsmenighet	Den russisk-ortodokse kirke	75	0,03 %	255	0,06 %
Hindu Cultural Forum	Hinduisme			229	0,10 %
Bergen Muslimske Forening	Islam			226	0,08 %
Bergenskirken	Pinsebevegelsen	132	0,05 %	195	0,08 %
Bergen Singh Sabha Gurdwara	Sikhisme			158	0,08 %
St. Michaels ortodokse menighet	Tewahedokirken			147	0,08 %
Fellesskapskirken i Åsane	Evangelisk kristendom	108	0,04 %	127	0,07 %

Retning	Medlemmer (2010)	Prosent
Den norske kirke	201 006	79,75 %
Den katolske kirke	7300	2,89 %
Trosbevegelsen	1876	0,99 %
Islam	2533	0,98 %
Pinsebevegelsen	1521	0,59 %
Hinduisme	832	0,33 %
Evangelisk kristendom	641	0,25 %
Den ortodokse kirke	402	0,11 %

Den katolske kirke

I Bergen er det to katolske kirker, hhv. Sankt Paul kirke i sentrum og Vår Frue kirke på Marias Minde og to katolske kapeller. St. Sunniva kapell på Florida blir imidlertid brukt av de ortodokse i Bergen. For alle de nærmere 7300 katolikkene i Bergen er det plassmangel i Sankt Paul kirke. Derfor er det diskusjon om å bygge flere katolske kirker i Bergen. De største gruppene katolikker i Bergen er polakker og chilenere. Bergen katolske sogn omfatter Hordaland (utenom Sunnhordland) og Sogn og Fjordane og ble opprettet i 1858, men menigheten kom ikke før i 1870. 31. desember 2004 var det 4044 registrerte katolikker i Bergen.^[65] 5 år senere var det samme tallet 7300 registrerte. Det er også en katolsk grunnskole i Bergen, St. Paul skole, grunnlagt i 1873. 60 prosent av elevene ved denne skolen er katolikker.^[66] I 2012 ble St. Paul gymnas på Florida i Bergen sentrum etablert som den første katolske videregående skolen i Norge.

Menigheten ble opprettet av pater Christopher Holfeldt-Houen i 1857–1858, og fikk formelt status som menighet i 1870. Inntil 1867 hadde den sitt kapell i prestens leilighet på Kalmargjerdet. Så flyttet man over i ny prestebolig, hvor det var et provisorisk kapell på loftet som ble brukt inntil kirken sto ferdig i 1876. I 1901 ble St. Franciskus Xaveriussøstrene stiftet, med moderhus i Bergen. Søstrene har vært en viktig ressurs i menigheten. Siden etableringen av et hus for Missionaries of Charity i 2005 har også disse søstrene bidratt en del til menighetsarbeidet, spesielt i forbindelse med diakoni. Da menigheten ble stiftet var det få medlemmer, bare mellom 20 og 30. I 1951 hadde tallet stedet til 408. I 1976 hadde situasjonen endret seg på grunn av økt innvandring fra katolske land, og man hadde 1112 medlemmer. I 2005 hadde menigheten i overkant av 5000 medlemmer. Menigheten betjenes av augustinerkorherrene.

Muslimske trossamfunn

Bergen Moské har 1725 medlemmer, og 200–300 personer har stilt jevnlig til fredagsbønn. Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter har 323 medlemmer, Det Islamske Samband har 289 medlemmer og Bergen Muslimske Forening har 196 medlemmer. Disse fire registrerte muslimske trossamfunnene i Bergen hadde 2533 medlemmer i 2009. Det er stort sett nyfødte og nyankomne muslimer som gjør at medlemstallet har økt i Bergen Moské fra 1559 medlemmer i 2007. Foreningen startet i 1978 i et vanlig bolighus på Nøstet. Menigheten kjøpte en stor, gul villa og tidligere lyststed i Jekteviken i 2006. Den var en gang en rikmannsbolig, reist i 1790, ombygd til sveitserhus i 1841 og høyst verneverdig. I september 2008 sto bygget ferdig som Bergens største moské, som har plass til 300 personer og har kostet 6–7 millioner kroner.

Den ortodokse kirke

Den russiske ortodokse menigheten i Bergen er Kristi åpenbaringsmenighet som har 665 medlemmer.^[67] Menigheten kjøpte i 2016 en kirke på Søreide,^[68] og hadde før dette hatt gudstjenester i ulike kirker i byen. St. Michaels ortodokse menighet hadde 202 medlemmer i 2015^[67], og er en etiopisk-ortodoks menighet.

Priser

Bergen kommune deler årlig ut fire kunstner- og kulturpriser:

Kunstnerprisen på 100 000 kroner tildeles kunstnere som har gjort en fremragende innsats for Bergens kulturliv, særlig innen nyskapende kunst.
Kulturprisen på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har virket til et vesentlig løft for kulturlivet i Bergen.
Kulturprisen for kulturvern på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har gjort en betydelig innsats for kulturvern i Bergen.
Talentprisen på 15 000 kroner tildeles en ung person eller gruppe i starten på en kunstnerisk karriere som har vist usedvanlig potensial innenfor sitt område.

Holbergprisen på 4,5 millioner kroner deles ut av Universitetet i Bergen for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi.

Kniksenprisen er oppkalt etter fotballegenden Roald «Kniksen» Jensen, og deles årlig ut av interesseforeningen Norsk Toppfotball i samarbeid med Kniksenfondet i Bergen.

Raftoprisen for menneskerettighetsarbeid deles årlig ut av Raftostiftelsen i Bergen.

Årets bergenser er en hederstittel som utnevnes årlig i regi av Bergensavisen.

Samarbeid

Bergen kommune deltar lokalt i den interkommunale Bergensalliansen og i næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS. Internasjonalt deltar kommunen i Eurocities (Organisasjonen for storbyer i Europa), The Hanseatic League (Hansaforbundet) og i Organization of World Heritage Cities (Organisasjonen for Verdensarvbyer). Kommunen er også medlem av Vest-Norges Brusselkontor.

Vennskapsbyer

Bergen har følgende vennskapsbyer:^[69]

Göteborg, siden 1946.
Åbo, siden 1946.
Århus, siden 1946.
Newcastle upon Tyne, siden 1949.
Seattle, siden 1967.

Bergen ble i 1946 tilordnet Göteborg, Åbo og Århus som sine vennskapsbyer som følge av en nasjonal strategisk plan for å styrke det internasjonale samarbeidet i norden etter 2.verdenskrig. Newcastle og Bergen ble i 1949 vennskapsbyer som følge av en historisk viktig handelsrute mellom byene og den kommersielle viktigheten av samarbeidet mellom byene. I 1967 ble Seattle den nyeste byen på lista over Bergens vennskapsbyer, dette som følge av at flyselskapet SAS valgte å starte opp en flyvning mellom de to byene i 1966.^[70]

De nordiske vennskapsbyene Bergen, Göteborg, Åbo og Århus arrangerer internordiske leirskoler der hver by årlig inviterer skoleklasser fra 10. klassetrinn fra hver av de andre byene på leirskole. Bergen har siden 1949 sendt et juletre hvert år til vennskapsbyen Newcastle som takk for britiske soldaters innsats i Norge under annen verdenskrig.

Bergen mottok en totempåle i gave fra vennskapsbyen Seattle til byens 900-årsjubileum i 1970. Den er nå plassert ytterst i Nordnesparken og skuer utover havet mot vennskapsbyen langt der vest. I Seattle er en plass i bydelen Ballard gitt navnet Bergen Place. Et monument, innviet av kong Olav i 1975, markerer stedet.

Dialekt

Bergens innbyggere betegnes som bergensere. Bergensdialekten har skarre-r og utmerker seg spesielt fra andre norske dialekter ved at hunnkjønnsformer ikke forekommer og er ellers konservativ i formen – ikke ulikt det man finner i moderat bokmål. Det heter solen, jenten, hytten, vidden, osv. og ikke sola, jenta, hytta eller vidda. I flertall benyttes formen folkene, barnene, osv. og ikke folka og barna. I preteritum benyttes likeledes formen snakket, vasket, osv. og ikke snakka og vaska. Dialekten har også en rekke særegne ord og uttrykksformer, og betydelig påvirkning fra nedertysk fra hansatiden.

Bergensk har også variasjoner og ulike sosiolekter. I gammelt bergensk het det eksempelvis kor møkke bler det for fisken? Forti orre! mens de fleste i dag ville sagt kor mye blir det for fisken? Førti øre!. I gammelt bergensk sa man også ka nøtter de te spælle kort når alle fjusker, mens de fleste i dag ville sagt ka nytter det å spille kort når alle jukser. I en del områder av byen og i høyere sosiale kretser snakkes det mindre utpreget dialekt og isteden en mer langsom og konservativ form for riksmål, men likevel med et klart bergensk preg og betoning. Også denne varianten har imidlertid moderert seg med årene. Tidligere sa man gjerne jei mistet någet da jei spaserte gjennom haven i går aftes, og nu i eftertid er det aldeles forsvunnet, mens man i dag kanskje ville sagt jei mistet noe da jei gikk gjennom hagen i går kveld, og nå etterpå er det helt forsvunnet.

Her følger en liten og høyst uformell smakebit på en del bergenske ord og uttrykk: En ekte bergenser omtaler seg selv som en kjuagutt (litt fantete bergensgutt), konen som madammen, tjommien (kameraten) Per som Peren, og venninnen Liv som Liven. Hvis du er en råtapeis (latsabb) eller tutlabrok (klønete sendrektig type) sier de dryl an for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passer snasken din (kjeften), kan du risikere å bli transjaklet eller karnøflet (jult opp) av et ilskebeist (sinnatagge), og få deg en på naien (nesen) så du griner (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg en pillehytt først (dram). Bergenseren styrter (dusjer) om morgenen, selv om bekkalokkene (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikke estimert (påaktet) hvis du er en gnitalus (gjerrig) eller en brelonge (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederlig snøsokk (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvis bosset (søppelet) ikke får plass kan det hende at han kjyler (kaster) det over til naboen, for det er jo bare så pekyrendes lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det var luddig, og hvis du sier noe morsomt er du tidig. Hvis en dame er myglet rundt øgene (beruset) og viser han daiene (brystene) sier han sikkert gå mann (jøje meg) og blir helt månebedotten (overrasket), men han syns nok det er knas (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke går te pisis (i stykker). I så fall bør det kanskje forbli gedulgt (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare å belite seg (godta det) og tilstå.^[71]^[72]

Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
Bergensdialekt: Stedsnavn nevnt

Historie

Utdypende artikkel: Bergens historie

Scholeusstikket fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen

Bilde av Bergen og Vågen i «Norge fremstillet i billeder» 1848 av Chr. Tønsberg.

Opprinnelse og middelalder

En av Norges eldste kongsgårder, Alrekstad, med røtter tilbake til 400-årene, lå på Årstad ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.

Den engelskfødte munken Ordericus Vitalis skrev i 1135 at var fem byer rundt Norges kyst: Bergen, Konghelle, Nidaros, Borg og Oslo med Tønsberg som den sjette. Dette er første gang Bergen og norske steder omtales som byer. Bergen er omtalt i sagaene i forbindelse med kamper rundt Vågen i januar 1135 der Magnus Blinde ble lemlestet. I historien om Inge og Sigurd Munn i 1155 omtales for første gang om en bygård, Sigrid Sætas gård som lå ovenfor "Stretet" (Øvregaten). Husene var på to etasjer og forsvarerne skjøt fra overetasjen. Byen lå ved foten av Fløyfjellet på østsiden av Vågen mellom Holmen og Vågsbunnen, der gikk gaten Stretet med bygårder på begge sider. I 1135 var Munkeliv kloster på motsatt side, og rundt 1150 kom to nye klostre (Nonneseter og Jonsklosteret). Sagaene forteller lite om vanlig liv i byen med kjøpmenn, sjøfart og håndverkere.^[73]

Ifølge Knut Helle trer rundt 1130 Bergen fram som by som med økonomisk og sosialt skiller seg fra omlandet. I 1159 fremgår det byen hadde en gjaldker, en ombudsmann eller leder for byadministrasjonen. Gulatingsloven hadde på 1100-tallet egne bestemmelser for kaupangen (handelssted), kaupangsretten, og innenfor Gulatingslag gjaldt det først og fremst Bergen. Denne kaupangsretten for Vestlandet er ikke bevart, men hadde trolig likhetstrekk med Bjarkøyretten for Nidaros og ble trolig videreført i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276.^[73]

De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var Kristkirken på Holmen. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av middelalderen; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og Domkirken). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.^[74] Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.^[75] Nikolaikirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130^[76] og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.^[77] Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), Nikolaikirken og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med reformasjonen, ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. Nykirkens gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.^[75]

Byen vokste frem på østsiden av Vågen der det var en smal stripe land mellom sjøen og foten av Fløyfjellet. I nord (der Mariakirken ble reist) og i sør (der der Korskirken ble reist) var det en videre strandflate på opp til 200 meter. Disse to flatene samt den relativt slakke flaten mellom Vetrlidsallmenningen og Nikolaikirkeallmenningen var god byggegrunn med fast og drenerende morenemasse. Christian Koren Wiberg mente at havnen for kongsgården Alrekstad var på kongsgårdens område på Holmen, Knut Helle mente at havnen trolig lå omtrent ved Korskirkens tomt som det mest egnede stedet nært Alrekstad. Byens fremvekst ved Vågen forutsatt trolig at kongen selv disponerte jorden og grunnen i området. Det er uklart om byen vokste frem på grunn som inngikk i selve Alrestad (Alrekstad lå i 1276 utenfor bylovens område). Byen kan ha vokst frem på grunn tilhørende en tenkt gård Bjorgvin (eller Bjørgvin) med mulig gårdstun på Ladegården/ved Rothaugen, på Holmen/i Dreggen eller annet sted ved Vågen. Gjennom høymiddelalderen var byens bebyggelse konsentrert om østsiden av Vågen mellom Vågsbunnen og Holmen; det ble stadig bygget tettere og byggeområdet ble utvidete ved utfylling i Vågen. På slutten av 1200-tallet var det trolig utfylt ved Bryggesporen slik at var sammenhengende vei langs Bryggen og Sutarestretet (Kong Oscars gate) til Olavskirken. I byloven av 1276 heter det at nattvekterne skal rope ved hver allmenning, som er første gang begrepet allmenning er brukt om en tverrgående gate.^[73]

Bergen (Bjørgvin) ble etter tradisjonen grunnlagt i 1070 av Olav Kyrre (norsk konge 1067–93), men arkeologiske funn tyder på at bydannelsen startet i 1020-årene.^[78] Byen vokste raskt til å bli Nordens største fra 12. århundre til 17. århundre, og Norges største by til 1830-årene. Olav Kyrre fikk også reist Kristkirken på Holmen (nå Bergenhus festning) som domkirke. Denne ble også formelt bispesete da Bergens skytshelgen Sta. Sunnivas levninger ble flyttet hit fra Selje kloster og skrinsatt ved høyalteret i 1170, men biskopene hadde residert i Bergen allerede fra Olav Kyrres tid. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Den første kongekroningen i Norden var Magnus Erlingssons (norsk konge 1161–84) kroning i Kristkirken i 1164. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i 1531 av høvedsmannen Eske Bille på Bergenhus, sammen med bispegården og de øvrige kirkene på festningsområdet.

Øystein Magnusson (norsk konge 1103–23) flyttet kongssetet fra Alrekstad til Holmen og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Før og under borgerkrigene var byen en av flere kongelige residensbyer, men under Magnus Erlingson og senere særlig under Sverreættens konger, befestet byen sin posisjon som Norgesveldets viktigste by, en posisjon byen hadde til 1314. Denne perioden markerer Norgesveldets storhetstid, da riket var som størst og mektigst, og rikets styre ble utviklet og konsolidert. Bergen var samtidig en av Nord-Europas viktigste handelsbyer.

Kong Øystein fikk bygget den første Apostelkirken på Holmen, og grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i 1110, som var Norges rikeste kloster i middelalderen. Rundt 1140 ble Nonneseter kloster opprettet ved Marken. I denne perioden ble også Mariakirken, Korskirken og Olavskirken som nå er byens domkirke reist, og Bergen katedralskole etablert. Sverresborg festning ble reist i 1184 av Sverre Sigurdsson (norsk konge 1177–1202) like over Holmen. I første halvdel av 1200-tallet ble Dominikanerklosteret på Holmen, Fransiscanerklosteret i Vågsbunnen, og Jonsklosteret i Sentrum anlagt.

I Håkon Håkonssons (norsk konge 1217–63) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble til Bergenhus festning. Han reiste også Håkonshallen som kongelig residens og festhall, og oppførte en ny og større Apostelkirke på Holmen. Omkring 1270 reiste hans sønn, Magnus Lagabøte (norsk konge 1263–80) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget til Rosenkrantztårnet. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster i 1277. Han oppførte også den tredje og største Apostelkirken på Holmen, etter mønster av Sainte-Chapelle i Paris, som ramme for et kostelig relikvie (et stykke av Jesu tornekrone innesluttet i krystall som en sølvengel bar i hendene), som var en gave fra kong Filip III av Frankrike. Etter hans død ble hans eldste sønn Eirik II Magnusson (norsk konge 1280–99) konge, og Eiriks bror Håkon V Magnusson, hertug over blant annet Oslo, overtok etter dennes død.

I 1300 ble Gulatinget flyttet fra Gulen til Bergen. Idag er Gulating lagmannsrett lagrett for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. Bergenhus len var en administrativ enhet (len) som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 falt lensordningen bort og Bergenhus hovedlen ble til Bergenhus stiftamt. Bergenhus stiftamt (Bergenhuus Stift), senere Bergen stiftamt, fungerte som en administrativ enhet (stiftamt) i tiden 1669-1918. Bergenhus geografisk utbredelse tilsvarte dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Administrasjonen i Bergen fungerte også som hovedamt for Nordlandenes amt (Nordland og Troms) frem til 1685, da dette ble overført til Trondhjems stiftamt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som eget underamt. Resterende Bergenhus amt fikk navnet Søndre Bergenhus amt i 1766. I 1831 ble Bergen amt skilt ut fra Søndre Bergenhus amt. Begrepene amt og amtmann ble erstattet med fylke og fylkesmann 1. januar 1919. I 1972 ble Bergen fylke innlemmet i Hordaland fylke.

Som fylkeshovedstad ligger Hordaland fylkeskommunes administrasjon i Bergen. Staten (Kongen og regjeringen) er i dag representert ved Fylkesmannen i Hordaland. Gamlehaugen er den offisielle kongeboligen.

Den norske kirke er i Bergen representert ved Bjørgvin bispedømme. Bispesetet ble opprettet på Selje på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag Sogn og Fjordane og Hordaland fylker, samt Sjømannskirkens 32 menigheter i utlandet.

Spor av middelalderen i moderne tid

Gateløp og tomter i moderne tid gjenspeiler i stor grad middelalderske forhold. Byggeskikken på Bryggen gjenreist i 1702 gir uttrykk for eldre byggeskikk. Håkonshallen, Mariakirken, og deler av Korskirken og Domkirken er bevart fra byens tidligeste tider i middelalderen. Arkeologiske spor i grunnen er avdekket blant annet i branntomten fra 1955.^[73]^[79]

De skriftlige kildene etter 1150 omfatter blant annet såkalte samtidssagaer om forfatterens egen tiden og regnes som relativt pålitelige. Det gjelder blant annet Håkon Håkonssons saga og Magnus Lagabøtes saga da Bergen var politisk, administrativt og militært senter. Annaler og krøniker nedtegnet i Danmark, Sverige, på Island og Nord-Tyskland er viktige kilder senere i middelalderen. Fra slutten av 1200-tallet er lovtekster viktige kilder til byens historie. Magnus Lagabøtes bylov ble trolig vedtatt 22. januar 1276 på det første bylagtingsmøtet i Bergen og senere gjort gjeldende for Nidaros, Tønsberg og Oslo. Byloven bygget trolig på en eldre lovbok for Bergen (ikke ulik Bjarkøyretten for Nidaros) og hadde mange nye bestemmelser.^[73]

Hansaforbundet

Panorama av Bryggen i Bergen. De seks husene til venstre er kopier av dem som brant i 1955. Resten ble reist i gammel stil etter bybrannen i 1702 og fikk kledning på 1800-tallet

Handelshusene på Bryggen ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i 1070, og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all import og eksport av varer til og fra utlandet skulle foregå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Bergen var også stedet hvor handelsvarer mellom de ulike landsdeler ble omsatt og omfordelt internt i riket. Både norske og utenlandske skip kom derfor fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen, både kjøpmenn og håndverkere. Det ble etterhvert også oppført handelsgårder i Vågsbunnen og på Strandsiden. De ulike håndverkerkategoriene ble også anvist hver sine deler av byen for sine virksomheter og boliger.

På 1200-tallet slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnet Hansaforbundet. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.

Det Tyske Kontor i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste hanseatene var våpenføre unge menn, og de hadde ikke lov å gifte seg. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kalt stuer, og det kunne være opp til femten stuer med 68 rom i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket var tysk, og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene i Mariakirken. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold, men var ellers underlagt norske lover.

Selv om hanseatene inntok en dominerende stilling i bergensk næringsliv, var det også en rekke andre nasjonaliteter representert i tillegg til de norske. Til Bergen kom det handelsskip og sendebud fra hele Europa. Den engelske munken Matheus Parisiensis, som besøkte Norge allerede på midten av 1200-tallet, forteller at han på en dag så 200 skip i Bergens havn.

I de første århundrene etter etableringen av Det tyske kontor i byen var det ofte strid mellom hansaforbundet og norsk-danske myndigheter, fordi hanseatene ønsket å fortrenge konkurransen fra nordmenn og andre nasjonaliteter og sikre seg privilegier. Det hendte at de evakuerte byen og innførte handelsblokader, og det forekom også plyndring på oppdrag av hanseatene og voldelige opptøyer i byen. I slike anstrengte perioder forekom det også at hanseatiske skip demonstrativt skjøt mot festningen ved ankomsten for å markere sin tross. Utover på 1500-tallet avtok denne tidvis aggressive holdningen, og mange tok etterhvert norsk borgerskap.

Hansaforbundet ble oppløst i 1669. Likevel fortsatte Det tyske kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til 1754, da det ble avløst av Det Norske Kontor på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i 1899.^[80]

På slutten av 1700-tallet var Bergen med 18 000 den tredje største byen under den danske kongen, etter København med rundt 100 000 og Altona med 25 000. Kiel og Flensburg var andre store byer.^[81]^[82]

Bybranner

Utdypende artikkel: Bybranner i Bergen

Bergen har gjennom historien vært rammet av en lang rekke omfattende bybranner. Den første kjente store bybrannen rammet handelsgårdene på Bryggen i 1170. I 1198 satte Baglerne fyr på hele området mellom Mariakirken og Korskirken som hevn etter et mislykket forsøk på å ta Sverresborg fra Birkebeinerne. I 1248 brant både Holmen, Sverresborg, Bryggen og Vågsbunnen, og 11 kirker ble ødelagt. I 1393, 1428 og 1429 ble byen plyndret og brent av tyske sjørøvere (Vitalinerne). I 1476 brant Bryggen ned i en brann som startet hos en full kjøpmann. I 1623 brant hele Strandsiden og Vågsbunnen. Den aller største bybrannen inntraff i 1702 og la 90 prosent av byen i aske. I 1756 ble 1500 bygninger ødelagt i en ny storbrann på Strandsiden. I Bergensbrannen 1916 brant 380 bygninger i Sentrum ned. Totalt har Bergen vært herjet av 36 kjente store bybranner i årenes løp. Den siste inntraff i 1955 da nordlige deler av Bryggen brant ned.

Farsotter

I 1349 kom svartedauden til Bergen med et engelsk skip, og pesten tok de neste årene livet av halve Norges befolkning. I 1600 tok en farsott livet av 3000 mennesker i byen, og i 1618 tok en ny farsott livet av ytterligere 4000 mennesker i byen. I 1848 og 1849 døde mer enn 1800 mennesker i Bergen av en koleraepidemi.

Stridigheter

Under borgerkrigen i Norge (1130–1240) var Bergen en svært sentral krigsarena. I Angrepet på Bergen i 1135 nedkjempet og lemlestet kong Harald Gille sin nevø og samkonge Magnus Sigurdsson. I 1136 ble Harald Gille selv drept her av Sigurd Slembes menn. I 1155 ble Sigurd Munn drept i kamper mot sin halvbror Inge Krokrygg. Ved slaget i Bergen i 1181 nedkjempet birkebeinerne en bondehær fra Hordaland, og senere samme år ble det utkjempet et stort sjøslag mellom Magnus Erlingsons og Sverre Sigurdssons flåter ved Nordnes. Ytterligere krigshandlinger inntraff i byen under kuvlungenes reisning mot kong Sverre i slutten av 1180-årene, og øyskjeggenes reisning i 1190-årene. Under «Bergenssommeren» i 1198 ble det utkjempet flere slag i Bergen mellom birkebeinere og baglere, og ytterligere kamper mellom disse fant sted ved slaget i Bergen i 1206, som ble et avgjørende vendepunkt i favør av birkebeinerne.

I 1393 og 1428 ble byen plyndret av Vitaliebrødrene (tyske sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av Norges siste leidangsflåte i slaget ved Bergen i 1429. I 1455 stormet og ødela hanseatene Munkeliv kloster, og drepte både høvedsmann og biskop. I 1556–1558 tuktet lensherren Christoffer Valkendorf på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.

Ved slaget på Bergens våg i 1665 søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I 1765 ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkalte strilekrigen, da rundt 2000 rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. I slaget ved Alvøen i 1808 ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I 1868 ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kalt potetkrigen, en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av militæret med hjelp fra borgervæpningen.

I 1940 kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med en landgangsstyrke på 1 900 mann. Motstanden fra fortene på Bergen festning, Lerøy fort, Kvarven fort og Hellen fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell. I Eksplosjonen på Vågen i 1944 eksploderte det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. Eksplosjonen var så kraftig at 131 hus forsvant, 117 hus måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet og 3500 bygninger lettere skadet. I tillegg ble 98 mennesker drept og 4800 såret. Samme år ble byen rammet av bombingen av Laksevåg, et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.

Kultur

Byvåpen

Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» («Bergens bysamfunns segl»), den andre med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE SIGNUM» («Fjellet, borgen, skipet, sjøen gir Bergen verdig merke»). Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven står det en tretårnet borg i sølv på syv fjell i gull.

Bergens byflagg består av det sirkelrunde byvåpenet på hvit flaggduk, med røde kanter langs flaggets tre frie sider. Byflagget vaier vanligvis over fisketorget og rådhuset.

Tusenårssted

Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen både innvendig og utvendig, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner, bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget rundt år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228, som Det hellige korsets kirke. Kirken er en av de største steinkirkene i Hordaland og er antatt bygget som fylkeskirke, beliggende ved grensen mellom gamle Nordhordland og Sunnhordland. I kirken skal det ha vært et hellig sølvkors, med helbredende virkning, som var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Korset ble fjernet etter reformasjonen, og skipet som førte det bort sank på ferden. Kirken er prostikirke i Fana prosti.

Kulturbegivenheter

Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000, vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og vertsby for The Tall Ships' Races i 1993, 2001 og 2008. Bergen deltar også årlig på Hansadagene, et arrangement for byer med historisk tilknytning til Hansaforbundet som går på rundgang mellom medlemsbyene. Bergen var arrangør for Hansadagene i 1996 og i 2016.

Gjennom hele året arrangeres det konserter av Bergenlive, revyer og standupshow av Standup Bergen, kulturbegivenheter i alle sjangre av kunstnermiljøene i kulturhuset USF Verftet og de øvrige faste kulturinstitusjonene i byen, og av tallrike ideelle organisasjoner og stiftelser såvel som kommersielle aktører og etablissemanger.

Det arrangeres også mange festivaler i Bergen, noen sporadisk og noen jevnlig. Blant de faste i senere år kan nevnes:

Psycho Holiday, årlig festival med fokus på mellomstore og mindre metallband i januar.^[83]
UKEN, en studentfestival som arrangeres annenhvert år ved Norges handelshøyskole med revyer, konserter osv. i mars.
Borealis, en årlig samtidsmusikkfestival for nyskapende musikk i mars.
Bergenfest, en årlig musikkfestival i april/mai.
Nattjazz, en årlig jazzfestival i mai.
Festspillene i Bergen, en årlig internasjonal og Nordens største musikk- og teaterfestival i mai/juni.
Eggstockfestivalen, en årlig rockefestival i juni.
Bergen Reggae Festival, en årlig reggaefestival i juni.
Bjørgvin marknad, en årlig viking- og middelalderfestival i juni.
Bergen internasjonale gitarfestival, en årlig gitarfestival i juni.
Grieg in Bergen, en årlig internasjonal Griegmusikkfestival fra juni til august.
Bergen spillfestival, en årlig og verdens største spillfestival i juli/august.
Hole in the Sky, en årlig musikkfestival og Norges største i metalsjangeren, i august.
Kystsogevekene, en årlig kulturfestival i august/september.
Ekkofestivalen, en årlig festival for elektronisk musikk og kunst i september.
Bergen matfestival, en årlig matfestival i september.
Phonofestivalen, en årlig tverrkunstnerisk studentfestival med vekt på uetablerte og alternative aktører i september.
Grieg internasjonale korfestival, en årlig korfestival i september.
Raptus internasjonale tegneseriefestival, en årlig tegneseriefestival i oktober.
Meteor-Bergen internasjonale teaterfestival, en årlig teaterfestival i oktober.
Bergen internasjonale filmfestival, en årlig filmfestival i oktober.
Bergen internasjonale musikkfestival, en årlig musikkfestival i oktober.
Bergen Art Festival, en årlig tverrfaglig kunstfestival i oktober.
Teaterfestivalen mini midi maxi, årlig internasjonal teaterfestival for barn og unge i november, arrangeres av Vestlandske Teatersenter
Holbergdagene, en årlig barokkfestival med fokus på klassisk kultur i alle sjangre i november/desember.
Pepperkakebyen, ikke en festival, men en årlig tradisjon hvor verdens største pepperkakeby lages og stilles ut i desember.
Vill Vill Vest, en ny nasjonal musikkfestival for aktuelle og fremadstormende artister, som arrangeres i september.

Eurovision Song Contest 1986

Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og NRK valgte Grieghallen som sted for arrangementet. Sandra Kim vant med sangen «J'aime la vie» da hun bare var 13 år gammel.

I forkant av finalen arrangerte vertsbyen en rekke større og mindre fester for å markere konkurransen.^[84] Blant annet arrangerte Bergen fjordturer med skoleskipene «Statsraad Lehmkuhl» og SS «Christian Radich». Byen laget også et skihopp i Johanneskirkebakken midt i Bergen sentrum. Rennet ble omtalt som «verdens største i en bygate», og Roger Ruud vant med et hopp på vel 21 meter. Snøen til skihoppet var fraktet med tog fra Finse.^[85]^[86]

På Fisketorget ble det laget et langt laksebord med 10 600 kanapeer, og etter finalen 3. mai ble det tent varder på byens syv fjell. Arrangementet ble deretter avsluttet med et fyrverkeri.

Utdypende artikkel: Eurovision Song Contest 1986

Musikkliv

Musikselskabet Harmonien ble etablert i Bergen i 1765 med kor og symfoniorkester av rektor Jens Boalth og forfatter Claus Fasting som Norges første og ett av verdens eldste musikkselskaper. Navnet ble i 1987 endret til Bergen filharmoniske orkester og Bergen filharmoniske kor, og har i dag status som det ene av Norges to nasjonale orkestre. Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Halvorsen er blant de mange storheter som har vært engasjert i virksomheten i årenes løp. Da staten i 1996 overtok finanisieringsansvaret, ble Musikselskabet Harmonien slått sammen med Harmoniens Venner som en støtteforening til Stiftelsen Harmonien som samtidig ble opprettet for å drifte virksomheten videre. Både koret og orkesteret har siden 1978 hatt Grieghallen som fast base, men er samtidig aktiv med både plateinnspillinger og turnéer både i Norge og utenlands i flere verdensdeler.

Bergen Musikakademi ble grunnlagt av fiolinisten Torgrim Castberg med støtte fra Edvard Grieg i 1905 som et akademi for utdanning innen klassisk musikk. Navnet ble senere endret til Bergen Musikkonservatorium, og har fra 1995 vært en del av Universitetet i Bergen under navnet Griegakademiet. Akademiet vektlegger både musikkfaglig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og særlig samspillet mellom disse. Studietilbudene omfatter i dag utøvelse og komposisjon av klassisk musikk og jazz på høyt nivå, musikkpedagogikk, musikkterapi, etnomusikologi og musikkvitenskap.

Bergen Domkantori ble i 1971 grunnlagt av Magnar Mangersnes som siden har vært dirigent og kunstnerisk leder. Dette er i dag et av landets ledende kor og har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Koret fremfører både kirkemusikalske verker og profan kormusikk som eksempelvis norske folketoner. Koret fokuserer spesielt på kirkemusikalske verker som sjeldent fremføres, og har derfor stått for en rekke nasjonale urfremføringer. Koret har turnert i en rekke land, utgitt over 20 plater, medvirket i tallrike TV- og radio-opptak og vunnet mange gjeve priser i inn- og utland.

Opera Bergen ble i 1981 etablert som en selvstendig ideell organisasjon for produksjon av opera i Bergen, med formål å få etablert en permanent base for kunstarten i byen. Fruktene av denne virksomheten har vært lokale produksjoner av over 80 operaer gjennom årene. Bergen Operakor ble stiftet i 1976, og har hatt et omfattende kirkemusikalsk og symfonisk repertoar i samarbeid med «Harmonien», Festspillene i Bergen og i egen regi, og har også vært en flittig samarbeidspartner med både Opera Bergen og senere Vest Norges Opera som ble etablert i Bergen av fylke, kommune og lokalt næringsliv i 1996.

Den Nye Opera ble opprettet i Bergen i 2005 som regional opera for Vestlandet. Formålet er å produsere musikkteater på høyt kunstnerisk nivå som favner om hele det epokemessige spekteret innen opera, og samtidig å gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom. Forløperen Opera Vest, som ble etablert i 1993 og var landets eneste opera som spesialiserte seg på utvikling og produksjon av nyskrevne operaverker, ble fusjonert inn i Den nye Opera i 2007. Den Nye Operas kor heter KorVest og ble etablert i 2003. Den Nye Opera har samarbeidet med Opera Bergen om lokale produksjoner. Disse operaene er i dag fusjonert sammen til Bergen Nasjonale Opera.

Bergen har gjort seg internasjonalt markert som hovedsete for flere av verdens beste black metalband, slik som Immortal og Enslaved med billboardplasseringer, men også andre storheter som Burzum, Gorgoroth, Taake, Helheim, Hades Almighty, Obtained Enslavement. Bergen har også metalfestivalen Hole in the Sky som årlig tiltrekker store mengder publikum og artister fra hele verden, samt en hel rekke mindre festivaler som eksempelvis Piggtråd og Psycho Holiday.

Bergensbølgen er en betegnelse på populærmusikalske strømninger fra Bergens-området.^[87] Den begynte for alvor med bandet The Aller Værste i slutten av 1970-årene. Etter denne tiden har «bølgen» hatt flere perioder. I 1990-årene ble begrepet brukt til å beskriver artister som blant annet Røyksopp, Annie, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Erot og Kings of Convenience – og Sondre Lerche, Datarock, Magnet og Ane Brun mot tusenårsskrifte.^[88] Den forrige bergensbølgen, ble igangsatt av dubrock-bandet Fjorden Baby! i 2005, og fulgtes av blant andre John Olav Nilsen & Gjengen, Casiokids, Syntax TerrOrkester, Lars Vaular, Razika og Manheads.^[87] Denne nye strømmen av artister – I motsetning til tidligere artister – valgte å synge på norsk, og på sin egen dialekt. Det var fortsatt en del artister som valgte og synge på engelsk – deriblant Kakkmaddafakka, Young Dreams og Put Your Hands Up For Neo-Tokyo.^[88] Felles for mange Bergensartister fra denne perioden var deres tilhørighet til den nå nedlagte baren Vamoose – som var et viktig tilholdssted for unge musikere under andre halvdel av 2000-årene.^[88] Musikkorganisasjonen Brak – et kompetansesenter for musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, opprettet i 1997 – er et kontaktpunkt og kompetansehevende organ for musikkmiljøet i regionen. Brak skal tilby kurs, hjelpe til å profesjonalisere bransjen og skape flere arbeidsplasser innenfor musikkfeltet i Hordaland og Sogn og Fjordane.^[89] Brak var en av initiativtakerne til musikkfestivalen Vill Vill Vest som første gang ble arrangert i 2016, hvor de hadde ansvaret for konferanseprogrammet.^[90]

Bergens studentorganisasjoner bidrar også til regelmessige konserter byen. Universitetet i Bergens offisielle mannskor, Mannskoret Arme Riddere har for eksempel regelmessige konserter og revyer på studenthuset Det Akademiske Kvarter.

Festspill

Utdypende artikkel: Festspillene i Bergen

Festspillene i Bergen er årets viktigste kulturbegivenhet i Bergen, og finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni med rundt 160 arrangementer over to uker. Festspillene er en av Europas ledende kulturfestivaler og Nordens største musikk- og teaterfestival, og står under Hans Majestet Kongens høye beskyttelse. Festspillene formidler den tusenårige kulturarven innenfor musikk, dans, teater, litteratur, billedkunst og opera med hovedvekt på Nordens og Baltikums kulturliv, men har også en rekke egenproduksjoner, urfremføringer og bestillingsverk, og egne festspillkunstnere, festspillkomponister, festspilldiktere og festspillmusikere som vies spesiell oppmerksomhet i de enkelte år. Festspillene ble arrangert første gang i 1953, og har som formål å formidle kunst og kultur av høyeste kvalitet til flest mulig. De er organisert som Stiftelsen Festspillene i Bergen med en egen Festspilldirektør, og er medlem av Den Europeiske Festivalunion. Festspillene holdes på en rekke arenaer i bergensområdet, blant disse Grieghallen, Håkonshallen, Den Nationale Scene, Logen Teater, Bergen Kunsthall, Mariakirken, Bergen Domkirke, Korskirken, Johanneskirken, i Troldsalen og komponisthjemmene Troldhaugen, Siljustøl, Lysøen og Valestrandfossen, samt ute i det fri på Torgallmenningen og i Nygårdsparken. Festspillene i Bergen mottar støtte både fra offentlige myndigheter og private sponsorer.^[91]

Buekorps

Utdypende artikkel: Buekorps

Utdeling av hederstegn
Foto: Nina Aldin Thune

Bergen er i dag den eneste byen i Norge som fortsatt har Buekorps. De eldste nåværende buekorpsene ble dannet på midten av 1800-tallet som en imitasjonslek for guttebarn etter mønster av de voksne mennenes borgervæpning som i Bergen har røtter tilbake til 1400-tallet. Buekorpsene har tradisjonelt vært forbeholdt gutter, men det finnes i dag ett blandingskorps med gutter og jenter og et rent jentekorps. Buekorpsene styres av barna selv, de eldste tar hånd om de yngste, men buekorpsguttene får hjelp av de voksne gamlekarene ved behov. Buekorpsene marsjerer mest på lørdager og søndager om våren, og da høres trommene fra de lokale buekorpsene i de forskjellige strøkenes gater. Korpsene er uniformerte og har fanebærere, offiserer, armbrøst- eller riflebærere og trommeslagere, og bedriver marsjering, eksersis og tromming i militære formasjoner. De ulike korpsene har egne faner, uniformer, sanger, hedersbevis og samlingslokaler. Buekorpsene er sine strøks stolthet og har tradisjonelt rekruttert mest i sine nærområder, men har i dag også medlemmer fra bydeler uten egne korps. Gjennom årene har det totalt vært ca. 200 forskjellige buekorps i Bergen, av disse gjenstår det 12 guttekorps, et jentekorps og et blandingskorps per 2009. Buekorpsene har også fellesarrangementer som Buekorpsenes Dag og konkurranser. Barn som ikke er gamle nok til å bli med i buekorpsene får dilte etter bakerst og imitere de eldre, og kalles offisielt for rævediltere. I 1977 ble det etablert et eget buekorpsmuseum i byen.

Bibliotek

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek.

Statsarkivet i Bergen forvalter arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Medier

NRK Hordaland er NRKs største distriktskontor med 135 ansatte innen tv, radio og internett. NRK Hordaland produserer daglige lokale radio- og tv-sendingen for Hordaland fylke. Vestlandsrevyen blir også vist for Sogn og Fjordane fylke. Hovedkontoret ligger på Minde i Bergen. I tillegg er det lokalkontor på Stord og i Odda.

TV 2 er Norges største kommersielle tv-kanal, og startet sine sendinger i 1992. Kanalen eies av TV 2 Gruppen som også eier en rekke andre medier. Både kanalen og mediehuset har hovedkontor på Nøstet i Bergen, med nyhetsredaksjon, sportsredaksjon, utenriksredaksjon og administrasjon.

Bergens Tidende (BT) er en av Norges eldste aviser, grunnlagt av Johan Wilhelm Eide og utgitt første gang 2. januar 1868. Avisen er Norges største regionavis, med et opplag på 83.086 i 2009. Utgiverselskapet er Bergens Tidende AS, som også driver nettstedet bt.no. Avisens redaksjon ligger i Krinkelkroken i Bergen sentrum, og avisens trykkeri ligger i Drotningsvik i Bergen, som også trykker deler av de riksdekkende avisenes opplag. Distribusjonsavdelingen deler i tillegg til egen avis også ut riksdekkende aviser, lokalaviser og konkurrenten Bergensavisens aviser. Mediehuset Bergens Tidende eier også trykkeriet Mediatrykk AS på Kokstad i Bergen. Selskapet har også eierinteresser i en rekke lokalaviser innenfor sitt dekningsområde, som primært er fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergens Tidende støttet partiet Venstre frem til partisplittelsen i 1972, og har siden omtalt seg som en uavhengig liberal avis.

Bergensavisen (BA) kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad. Bergensavisens opplag var 25 178 i 2009. Avisen driver også nettstedet ba.no. Frem til 1981 var avisen en ettermiddagsavis med hele Vestlandet som dekningsområde, men ble fra da av en morgenavis med fokus på bergensområdet. Avisen var et rent partiorgan for Arbeiderpartiet til 1984 og finansiert av LO, men brøt da med partijournalistikken og ble en såkalt uavhengig avis med sosialdemokratisk grunnsyn. Navnebyttet skjedde i 1991. Avisens redaksjon ligger i Christian Michelsens gate i Bergen sentrum, og trykkeriet ligger på Minde i Årstad bydel.

Dagen er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1919, med sterk tilknytning til bedehusmiljøene og organisasjoner som Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet. Avisen hadde et opplag på 10 246 i 2009. Dagen kjøpte seg i 2007 opp i den tidligere oslobaserte avisen Magazinet med et opplag på rundt 4000 som ble etablert av Livets ord i 2002. Navnet ble da endret til DagenMagazinet. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved Danmarksplass i Bergen, med avdelingskontorer i Oslo, Rogaland og Ålesund.

Norge IDAG er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1999 av Finn Jarle Sæle. Sæle var tidligere redaktør for konkurrenten Dagen. Avisen hadde et opplag på 10493 i 2009. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved gamle Forum kino.

Fiskaren var en riksdekkende avis fra Bergen for kystnæringene i Norge, som ble etablert i 1923. Den ble i 2008 slått sammen med Fiskeribladet i Harstad, og navnet ble endret til Fiskeribladet Fiskaren, som i 2017 skiftet navn til Fiskeribladet. Hovedkontoret og hovedredaksjonen holder til på Bontelabo i Bergen, med avdelingskontorer i Harstad og Tromsø. Opplaget var i 2009 10 376 eksemplarer.

I Bergen utgis også studentavisen Studvest og gratisavisen Bergen Byavis, samt lokalavisene Bygdanytt (Arna), Fanaposten (Fana og Ytrebygda), Sydvesten (Fyllingsdalen og Laksevåg), Årstadposten (Årstad) og Åsane Tidende (Åsane).

Tre tradisjonsrike aviser fra Bergen som nå er nedlagt var den riksdekkende nynorskavisen Gula Tidend (1904–1996), og de konservative dagsavisene Bergens Aftenblad (1880–1945) og Morgenavisen (1902–1984). Bergens første avis var De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger, grunnlagt i 1765 som Norges nest eldste avis, som gikk opp i Bergens Aftenblad i 1889, som i sin tur gikk opp i Morgenavisen i 1945, som så ble nedlagt i 1984. Avisen Arbeidet ble grunnlagt av fagbevegelsen i byen i 1893. Den ble partiorgan for Arbeiderpartiet fra 1905 til partisplittelsen i 1923, og deretter partiorgan for Norges Kommunistiske Parti frem til nedleggelsen i 1949.

Museer

Bergen Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie og biskop Jacob Neumann som to av grunnleggerne. Det er i dag landsdelsmuseum på Vestlandet og bedriver omfattende flerfaglig forskning og formidling som en integrert del av byens universitet. Museet består av De kulturhistoriske samlinger med utstillinger innen arkeologi, etnografi, kulturhistorie og kunsthistorie, De naturhistoriske samlinger med utstillinger innen botanikk, geologi og zoologi og en museumsavdeling om selve museets historie, samt Muséhagen (botanisk hage) utenfor bygningen, og Det norske arboretet og botanisk hage på Milde i Ytrebygda bydel, med furuskog, løvskog og botanisk hage med over 5 000 planteslag, blant disse landets største rosesamling med 500 sorter, og Nordens største rhododendronsamling med 600 kultivarer og 300 arter.

Bergens Sjøfartsmuseum ligger like ved de kulturhistoriske samlinger, og har utstillinger som dekker hele sjøfartshistorien fra de eldste tider til i dag, med en rekke unike gjenstander og en omfattende samling modeller av kjente fartøyer.

Bergen Kunstforening er Norges nest eldste kunstforening, stiftet i 1838 av maleren J.C. Dahl. Foreningen eier kunstgalleriet Bergen Kunsthall, som er et av Norges største visningssteder for samtidskunst, og en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst.

Kunstmuseene i Bergen er en sammenslutning av Bergen kunstmuseum, som er et av Nordens største kunstmuseer, med kunst fra 1400-tallet til vår tid, Vestlandske kunstindustrimuseum, som viser kunsthåndverk gjennom 500 år samt en unik samling med kinesisk kunst, og tre museer tilknyttet komponisthjemmene Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum (Harald Sæverud) og Museet Lysøen (Ole Bull). Det holdes også konserter i de tre sistnevnte museene.

Bymuseet i Bergen er en sammenslutning av en rekke kulturminner og kulturhistoriske museer i Bergen, som omfatter Alvøen hovedbygning, Bergen Skolemuseum, Bryggens museum, Damsgård hovedgård, Gamle Bergen museum, Hordamuseet, Håkonshallen, Lepramuseet og Rosenkrantztårnet.

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene omfatter schøtstuene og en av de best bevarte handelsgårdene på Bryggen fra hanseatertiden, og viser forsamlingsrommene for handelsgårdenes beboerne og en autentisk handelsstue med blant annet kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue, og en rekke originale gjenstander som er samlet inn fra de forskjellige hanseatiske handelsgårdene på Bryggen, klassifisert som en unik del av verdens kulturarv av UNESCO.

Akvariet i Bergen, som ble finansiert ved en innsamlingsaksjon blant byens borgere, åpnet i 1960 og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Akvariet viser et representativt utvalg av norsk marin fauna, samt seler, pingviner, karpefisk, krokodiller, slanger, skilpadder og andre eksotiske dyr. Det etableres nå også et nytt haibasseng i Akvariet.

Norges Fiskerimuseum i Sandviken er et spesialmuseum som dekker alle aspekter ved utnyttelsen av fiskeriresursene i havet gjennom tidene, blant disse fiskerienes naturgrunnlag og resursforvaltning, utviklingen av fiskeriflåten og båtmotorer, fiskeriredskaper og fangstmetoder av eksempelvis sild, torsk, laks, hval og sel, nye havbruk, produktforedling som tilvirkning og eksport av tørrfisk, klippfisk, fileter og tran, samt fiskerihistoriske filmer, arkiver, fotografier og spesialsamlinger med sjøkartfiskekart, båttegninger, fiskerialmannakker osv.

Bergen Tekniske Museum er en del av de tekniske samlinger i Bergen og drives av flere organisasjoner. Utstillingen viser den tekniske utviklingen på Vestlandet og i Bergen, med hovedfokus på landtransport. Museet har en stor samling av gamle fremkomstmidler, så som veteranbiler, trikker, busser, sykler, motorsykler, samt en av de gamle Fløibanevognene, og historisk militærmateriell, brannvernutstyr, et fungerende boktrykkeri og kjøring med gamle sporvogner.

Norsk Trikotasjemuseum er et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne og en del av Museumssenteret i Hordaland, lokalisert i gamle Salhus Tricotagefabrik som ble etablert i 1859 som en av landets første tricotagefabrikker og nedlagt i 1989. Da museet ble etablert i 1992 ble det lagt vekt på at hele produksjonslinjen fra råull og bomull til ferdig plagg er intakt, med maskiner, utstyr og bedriftsarkiv som viser hele den historiske utviklingen i norsk tekstilindustri, og at anlegget ligger i et autentisk bevart miljø med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem.

Buekorpsmuseet ble etablert i 1977 og viser effekter, buekorpsfaner, trommer, sabler osv. fra samtlige aktive buekorps i Bergen og noen av dem som er nedlagt. Museet har også en komplett offisersuniform fra borgervæpningen, en rikholdig buekorpslitteratur og eksemplarer av alle buekorpsblader som har utkommet. Totalt har det vært over 200 buekorps i byen gjennom årene, og museet er lokalisert i Murhvelvingen fra 1561.

Teatre

Det Dramatiske Selskab i Bergen ble stiftet i 1794, og Komediehuset på Engen sto ferdig i 1800, hvor foreningen drev privat teater frem til 1828. Deretter ble bygningen benyttet av omreisende danske teatergrupper.

I 1850 grunnla Ole Bull det første norskspråklige teater kalt Det norske Theater i bygningen, og denne virksomheten fortsatte til 1863. Her fikk dramatikere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Magdalene Thoresen, og skuespillere som Johannes Brun, Lucie Wolf, Jacob Prom, Andreas Isachsen, Fredrikke Nielsen, Ole Bucher, Benedikte Hundevandt og Sofie Parelius ansettelse.

I 1876 etablerte man så Den Nationale Scene som en fortsettelse av virksomheten, og denne holdt til i Komediehuset til den nye teaterbygningen sto ferdig i 1909, tegnet av Einar Oscar Schou og finansiert av borgergaver og innsamlede midler. Bygningen har siden blitt utvidet flere ganger, og ble i 1993 fredet av riksantikvaren. Samme år fikk teateret status som ett av Norges tre nasjonale teatre. Den Nationale Scene drives i dag av det offentlige.

Den gamle teaterbygningen, Komediehuset på Engen, ble jevnet med jorden av bomber under bombingen av Laksevåg i 1944, og dermed gikk Nord-Europas eldste borgerteaterbygning tapt.

I 1983 ble stiftelsen Bergen Internasjonale Teater etablert som en internasjonal teaterfestival, og har siden 1990 vært et helårsdrevet scenehus, og en av Norges største produsenter av internasjonal samtids-scenekunst med fast samarbeid med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land.

I 1988 ble Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, flyttet til Bergen, med ansvar for å utvikle, formidle og spre interesse for kunstformen i Norge. Ensemblet har sin base i Studio Bergen på Verftet, men opptrer også på turnéer i inn- og utland.

Samme år ble Hordaland Teater opprettet som teater for hele fylket, med teatersal på Stend i Fana bydel. Teateret spiller på dialekt eller på nynorsk, og satser spesielt på oppsettinger for barn og unge. Teateret har også samarbeid med Ole Bull Scene i Bergen sentrum, som også benyttes til revyer, konserter, standup-show og barne- og ungdomsteater.

Logen Teater i Bergen sentrum ble oppført i 1883 som fest- og konsertsal for Selskabet Den Gode Hensigt, som fortsatt eier huset. Logen benyttes som konsertsal for alle typer av musikk, til teaterforestillinger, dans, revyer, cabareter, og som festlokale. Ricks teater i Bergen sentrum benyttes også til revyer, teater, konserter og underholdning.

Fyllingsdalen Nye Teater i Fyllingsdalen bydel har vært i drift i over 30 år som et selvdrevet familieteater med hovedvekt på barn og ungdom, med teaterskole for både barn og voksne.

Studentteateret Immaturus ble grunnlagt i 1990 som byens studentteater og holder til i studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter.

Kulturarenaen USF Verftet i Bergen sentrum inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under ett tak. Her er fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet, totalt 180 virksomheter fordelt på 12 000 kvadratmeter. Stiftelsen Kulturhuset USF står for driften.

Kinovirksomheten i Bergen drives i de to kinokompleksene Konsertpaleet og Magnus Barfot av det kommunale aksjeselskapet Bergen kino.

Sport

I Bergen var det 560 idrettsanlegg og 662 idrettslag med til sammen 112 276 medlemmer i 2008.

Sportsklubben Brann er det dominerende laget for fotballinteresserte i Bergen, og ble stiftet 26. september 1908 som Ski- og Fodboldklubben Brann av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Brann Stadion er lagets hjemmearena, og publikumsrekorden på 24 800 mennesker ble oppnådd både i 1947 og i 1961. Brann spiller i 1 divisjon fra sesongen 2015, med røde trøyer og hvite shorts som hjemmedrakter, og svarte trøyer og svarte shorts som bortedrakter. Branns supporterklubb heter Brann Bataljonen. Alle Brannkampene åpnes tradisjonsrikt ved at supporterne synger Bergens bysang «Udsigter fra Ulrikken». Under kampene synger supporterne sanger som «Vi e' Brann – Bergens stolthet», «Vi e' berømte Brann fra Bergen», og «Byen e' Bergen, og laget e' Brann».

Løv-Ham Fotball spiller i Adeccoligaen. Fyllingen Fotball har tidligere spilt i Tippeligaen og spiller nå i 2. divisjon sammen med Fana Fotball og Åsane Fotball. Arna-Bjørnar Fotball og Sandviken Fotball spiller begge i Toppserien for kvinner og i 3. divisjon for herrer. Baune Fotball, FK Bergen Nord, Bjarg Fotball, Brann 2, Djerv Fotball, Hovding Fotball, Lyngbø Fotball, Løv-Ham 2, Smørås Fotball, Tertnes Fotball og Vadmyra Fotball spiller også i herrenes 3. divisjon.

Fyllingen Håndball spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009. Innenfor kvinnehåndball spiller Tertnes IL i eliteserien, mens Bjørnar Håndball rykket ned i 1. divisjon i 2007. Ulriken Eagles hevder seg på toppnivået i den norske basketligaen BLNO som sluttspillmestere i 2007 og 2009.

Vestkantsvømmerne med Alexander Dale Oen og Bergens SC med Gard Kvale hevder seg på norsk og internasjonalt toppnivå i svømming. Bergen Ishockeyklubb spiller i 1. divisjon etter at elitesatsingen Bergen Flyers gikk konkurs i 2005. Norna-Salhus er et av landets beste friidrettslag. Nyborg Volleyballklubb spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009.

Bergen Bandyklubb er den eneste bandyklubben på vestlandet. Klubbens damelag har vært i seriesystemet siden debuten i 3. divisjon i 1986/87-sesongen.^[92] Herrelaget kom med i rekruttserien sesongen 1991/92 og i 3. divisjon året etter. På grunn av manglende anlegg og isforhold spiller Bergen Bandyklubb hjemmekampene sine som rinkbandy. Klubben kan derfor ikke rykke opp fra nederste divisjon.^[92]

Gatekunst

Bergen regnes som gatekunstens hovedstad i Norge^[93], den internasjonalt kjente kunstneren Banksy besøkte Bergen i år 2000, fikk flere kontakter og inspirerte folkene der enormt^[94], siden har byen oppfostret Norges mest kjente gatekunstner; Dolk.^[95]^[96] Verkene hans kan fortsatt sees flere steder i byen, og i 2009 valgte daværende byråd for kultur, idrett og næring, Henning Warloe, å verne verket «Spray» av Dolk med beskyttende plexiglass^[97].

Bergen kommune lanserte i 2011 en handlingsplan for gatekunst i kulturbyen Bergen i perioden 2011–2015 for å sikre at Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og i nordisk sammenheng.^[98] Utover i 2010-årene har flere gatekunstnere brukt Bergen som base, blant andre: JOHN XC, Aram, Argus, Snurre og La Staa.

I og fra Bergen

Spesielt for Bergen

Kulturminner

Andre severdigheter

Referanser

^ ^a ^b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
^ ^a ^b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
^ ^a ^b «Tettsteders befolkning og areal». ssb.no (på norsk). 6. oktober 2020. Besøkt 28. februar 2021. «OPPDATERT: 6. oktober 2020 | NESTE OPPDATERING: 14. september 2021»
^ Jan I. Eliassen (24. juni 2006). «Bergen havn holder koken». Bergens Tidende. Besøkt 3. februar 2010.
^ ^a ^b ^c Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 9-12, 107. ISBN 8257304859.
^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri.
^ ^a ^b Indrebø, Gustav (1927). Norsk namneverk. Oslo: Norli.
^ Frå smått til stort: nordistikk i Bergen gjennom 70 år. Bergen: Nordisk institutt, Universitetet i Bergen. 1988.
^ Naadland, Jakob (1932). Bergen-Bjørgvin: ei kritisk saumfaring av Mikjel Sørlie's bok "Bergens bynavn". Bjørgvin: Lunde.
^ Nøttveit, Andrea Rygg (27. mai 2014). «Vil ha Norsk Målungdom på samisk». Framtida (på engelsk). Besøkt 4. september 2020.
^ BidumBágo
^ «Kvenske stedsnavn». www.kvenskestedsnavn.no. Besøkt 26. august 2020.
^ «Norsk Romani Ordbok». tekstlab.uio.no. Besøkt 11. januar 2022.
^ Google maps
^ NAF reiseplanlegger
^ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
^ bt.no - Bergen er ikke regnbyen
^ Bergen er ikke regnbyen. Dagbladet, 25. september 2008
^ TV 2 Nettavisen: «Knusende nedbørrekord» Arkivert 25. januar 2008 hos Wayback Machine.
^ Svendseid, Bergit Sønstebø (11. oktober 2018). «Rekordvarm oktoberdag i Bergen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 12. oktober 2018.
^ Lindberg, Per (26. juli 2019). «Nå er 33,4 den nye varmerekorden i Bergen». Bergens Tidende. Besøkt 26. juli 2019.
^ Tvilde, Kari Nygard (5. september 2024). «Slik nyter Norge siste rest av solen». NRK. Besøkt 5. september 2024.
^ Asbjørn Herteig: «Nytt lys over Bergens eldste historie», Bergens historiske forening, nr 95 i 2000 (s. 11-13)
^ Miljøløftet: Kulturminnedokumentasjon - bygg som forutsettes revet, Norconsult (s. 9)
^ «Fløen», Bergen byleksikon
^ «Kristiansholm», Bergen byleksikon
^ St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Oslo: Oslo Byes Vel. 2010.
^ Aspenberg, Nils Carl (1996). Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448140.
^ Statistisk sentralbyrå: Folketallet i kommunene 1. januar 1972.
^ Statistisk sentralbyrå: Folketall 1. januar 2016. Fylker og kommuner.
^ Grunnskolens informasjonssystem. Målform. Grunnskoler i Arna.
^ Statistisk sentralbyrå: Folketelling i januar 1876
^ Statistisk sentralbyrå: Folketelliing i desember 1910
^ Statistisk sentralbyrå: Folketelling i desember 1950
^ Statistisk sentralbyrå: Folketelling i 1970
^ Statistisk sentralbyrå: Kommunehefte for Bergen.
^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell 10826: Folkemengde etter kjønn og alder. 1. januar 2020. Bydeler.
^ ^a ^b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
^ «Høy befolkningsvekst i kommunene». ssb.no (på norsk). Statistisk Sentralbyrå (SSB). 21. mars 2013. Besøkt 28. februar 2021.
^ SSB: Tall om Bergen kommune Arkivert 1. oktober 2007 hos Wayback Machine.
^ «Folke- og boligtellingen 2001». www.ssb.no. Besøkt 28. februar 2021.
^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024.
^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024.
^ «Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 6. april 2015.
^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell: 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K)
^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell: 09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn og andel av befolkningen (K)
^ ^a ^b ^c ^d Innvandrerbefolkningen i Bergen^{[død lenke]}
^ «flaamsbana.no». Arkivert fra originalen 10. april 2007. Besøkt 31. mars 2009.
^ World’s top 50 cruise ports of call ranked by passenger numbers
^ Dagens Næringsliv, 12. oktober 2012, s.26.
^ Bergens Tidende: Ingen englandsbåt i sommer
^ maritimebergen.no: Bergen Havn Arkivert 8. oktober 2006 hos Wayback Machine.
^ Dette er en av verdens beste flyplasser – Aftenposten
^ «Bergen kommune: Styringssystemet i Bergen kommune» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. september 2015. Besøkt 1. september 2015.
^ Valgdirektoratet: Kommunestyrevalg 2023 i Bergen
^ bergen.kommune.no: om kommunen.
^ «Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste: Studentrapporter. Registrerte studenter 2013.». Arkivert fra originalen 6. september 2011. Besøkt 19. juli 2014.
^ Studievalg.no: Studier i Bergen
^ Utdanningsdirektoratet: Elever per skole i Vestland fylke per 1. oktober 2020.
^ ^a ^b Dagens Næringsliv, 7. Oktober 2017, s. 15
^ Den norske kirke: Prostier i Bergen kirkelige fellesråd
^ Fylkesmannen i Hordaland - Bergen Moské framleis størst Arkivert 1. oktober 2011 hos Wayback Machine.
^ Katolsk.no – Kommuner med minst 50 katolikker
^ Bergens Tidende – Gudstro avgjør skolepenger Arkivert 7. september 2009 hos Wayback Machine.
^ ^a ^b https://www.regjeringen.no. «Tilskuddstellende medlemmer tros-og livssynssamfunn 2015» (PDF).
^ «Mellom brødre – et møte på bedehuset». Søreide menighet. Besøkt 4. november 2016.
^ Fakta om Bergen Arkivert 15. september 2016 hos Wayback Machine., Bergen kommune
^ «Bergen kommune - Twin cities». Bergen kommune - Twin cities (på norsk). Besøkt 9. desember 2024.
^ bt.no – Her er fasiten
^ «7 steg for å bli en ekte bergenser (pdf)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. juli 2014. Besøkt 30. mars 2009.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Helle, Knut (1995). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901879.
^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593.
^ ^a ^b Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3 Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683.
^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
^ Liden 1990, s. 11.
^ Gitte Hansen (28. mai 2004). «Bergen c 800- c 1170. The emergence of a Town» (på engelsk). s. 221-224.
^ Pettersen, Eivind (28. juni 2015). «60 år siden Agnar slokket storbrannen på Bryggen». NRK. Besøkt 23. september 2024.
^ tradisjonsfisk.ivest.no Arkivert 11. februar 2010 hos Wayback Machine.
^ Østergård, Uffe (18. august 2016). «The Danish Path to Modernity:». Thesis Eleven (på engelsk). ISSN 0725-5136. doi:10.1177/0725513604042658. Besøkt 9. november 2020.
^ Dyrvik, Ståle (1996). Mellom brødre: 1780–1830. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220207.
^ Øystein Rise (12. januar 2009). «Psycho metallfestival». Bergensavisen. Besøkt 11. november 2009.
^ «Da hele byen sto på hodet». Bergens Tidende (krever abonnement). 3. mai 2011.
^ «Sandra og Sissel stjal showet i 1986». www.ba.no (på norsk). Bergensavisen. 17. mai 2010. Besøkt 14. oktober 2017.
^ «ESC 1986 – Bergen 3. mai». NRK TV (på norsk). 17. mai 1986. Besøkt 14. oktober 2017.
^ ^a ^b Gjerstad (2009): Rock & spell mellom syv fjell, s. 287. Sitat: «Man snakker om bølger. om den første, andre og tredje og den gamle.»
^ ^a ^b ^c Mosnes, Ketil (2015) An Introduction To The Music Scene in Bergen, Brak.
^ «Om Brak». Brak. Besøkt 8. november 2016.
^ «Vill Vill Vest». Vill Vill Vest. Arkivert fra originalen 9. november 2016. Besøkt 8. november 2016.
^ fib.no – festspillenes hjemmeside
^ ^a ^b «GRATULERER BERGEN BANDYKLUBB». Norges Bandyforbund. desember 2011. Arkivert fra originalen 15. august 2012. Besøkt 3. september 2012.
^ Ba.no – Gatekunstens hovedstad Publisert: 24.03.2010.
^ «Dagbladet.no - Fikk Banksy-bilder som takk for overnatting Publisert: 10.03.2008.». Arkivert fra originalen 13. mars 2017. Besøkt 16. september 2012.
^ Ba.no - Derfor valgte ikke DOLK Bergen Publisert: 18.09.2011.
^ «Bt.no – Populær Dolk selger så det suser Publisert: 08.04.2011.». Arkivert fra originalen 19. desember 2014. Besøkt 16. september 2012.
^ Ba.no - Forsvarer verning av graffiti Publisert: 26.06.2009.
^ «Bergenkommune.no – Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen - Utredning og handlingsplan for perioden 2011–2015 Publisert: 10.05.2011.» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2013. Besøkt 16. september 2012.

Litteratur

Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9
Rommetveit, Knut: «Bilder fra Bergen. Temaer fra byens historie 1850–1905» Bergen 2004
Skreien, Norvall; Bergen Kulturguide fra A til Å , Oslo 1999, ISBN 82-573-0989-3
Steen, Sverre; Bergen – Byen mellom fjellene, Bergen 1969.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Bergen, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bergen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) (en) Bergen hos Wikivoyage

Historie med mer

[«Kartverket»-1] «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.

[SSB2020-2] «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.

[Kartverket2020-3] «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.

[:2-4] «Tettsteders befolkning og areal». ssb.no (på norsk). 6. oktober 2020. Besøkt 28. februar 2021. «OPPDATERT: 6. oktober 2020 | NESTE OPPDATERING: 14. september 2021»

[5] Jan I. Eliassen (24. juni 2006). «Bergen havn holder koken». Bergens Tidende. Besøkt 3. februar 2010.

[byleksikon-6] Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 9-12, 107. ISBN 8257304859.

[7] Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri.

[Indrebo-8] Indrebø, Gustav (1927). Norsk namneverk. Oslo: Norli.

[9] Frå smått til stort: nordistikk i Bergen gjennom 70 år. Bergen: Nordisk institutt, Universitetet i Bergen. 1988.

[10] Naadland, Jakob (1932). Bergen-Bjørgvin: ei kritisk saumfaring av Mikjel Sørlie's bok "Bergens bynavn". Bjørgvin: Lunde.

[11] Nøttveit, Andrea Rygg (27. mai 2014). «Vil ha Norsk Målungdom på samisk». Framtida (på engelsk). Besøkt 4. september 2020.

[12] BidumBágo

[13] «Kvenske stedsnavn». www.kvenskestedsnavn.no. Besøkt 26. august 2020.

[14] «Norsk Romani Ordbok». tekstlab.uio.no. Besøkt 11. januar 2022.

[15] Google maps

[16] NAF reiseplanlegger

[17] Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3

[18] t.no - Bergen er ikke regnbyen

[19] Bergen er ikke regnbyen. Dagbladet, 25. september 2008

[20] TV 2 Nettavisen: «Knusende nedbørrekord» Arkivert 25. januar 2008 hos Wayback Machine.

[21] Svendseid, Bergit Sønstebø (11. oktober 2018). «Rekordvarm oktoberdag i Bergen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 12. oktober 2018.

[22] Lindberg, Per (26. juli 2019). «Nå er 33,4 den nye varmerekorden i Bergen». Bergens Tidende. Besøkt 26. juli 2019.

[23] Tvilde, Kari Nygard (5. september 2024). «Slik nyter Norge siste rest av solen». NRK. Besøkt 5. september 2024.

[24] Asbjørn Herteig: «Nytt lys over Bergens eldste historie», Bergens historiske forening, nr 95 i 2000 (s. 11-13)

[25] Miljøløftet: Kulturminnedokumentasjon - bygg som forutsettes revet, Norconsult (s. 9)

[26] «Fløen», Bergen byleksikon

[27] «Kristiansholm», Bergen byleksikon

[28] St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Oslo: Oslo Byes Vel. 2010.

[29] Aspenberg, Nils Carl (1996). Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448140.

[30] Statistisk sentralbyrå: Folketallet i kommunene 1. januar 1972.

[31] Statistisk sentralbyrå: Folketall 1. januar 2016. Fylker og kommuner.

[32] Grunnskolens informasjonssystem. Målform. Grunnskoler i Arna.

[33] Statistisk sentralbyrå: Folketelling i januar 1876

[34] Statistisk sentralbyrå: Folketelliing i desember 1910

[35] Statistisk sentralbyrå: Folketelling i desember 1950

[36] Statistisk sentralbyrå: Folketelling i 1970

[37] Statistisk sentralbyrå: Kommunehefte for Bergen.

[38] Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell 10826: Folkemengde etter kjønn og alder. 1. januar 2020. Bydeler.

[tettstedstall-39] «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.

[40] «Høy befolkningsvekst i kommunene». ssb.no (på norsk). Statistisk Sentralbyrå (SSB). 21. mars 2013. Besøkt 28. februar 2021.

[41] SSB: Tall om Bergen kommune Arkivert 1. oktober 2007 hos Wayback Machine.

[42] «Folke- og boligtellingen 2001». www.ssb.no. Besøkt 28. februar 2021.

[43] SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).

[44] «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024.

[45] «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024.

[46] «Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 6. april 2015.

[47] Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell: 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K)

[48] Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell: 09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn og andel av befolkningen (K)

[a-49] Innvandrerbefolkningen i Bergen^{[død lenke]}

[50] «flaamsbana.no». Arkivert fra originalen 10. april 2007. Besøkt 31. mars 2009.

[51] World’s top 50 cruise ports of call ranked by passenger numbers

[52] Dagens Næringsliv, 12. oktober 2012, s.26.

[53] Bergens Tidende: Ingen englandsbåt i sommer

[54] ritimebergen.no: Bergen Havn Arkivert 8. oktober 2006 hos Wayback Machine.

[55] Dette er en av verdens beste flyplasser – Aftenposten

[56] «Bergen kommune: Styringssystemet i Bergen kommune» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. september 2015. Besøkt 1. september 2015.

[57] Valgdirektoratet: Kommunestyrevalg 2023 i Bergen

[58] rgen.kommune.no: om kommunen.

[59] «Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste: Studentrapporter. Registrerte studenter 2013.». Arkivert fra originalen 6. september 2011. Besøkt 19. juli 2014.

[60] Studievalg.no: Studier i Bergen

[61] Utdanningsdirektoratet: Elever per skole i Vestland fylke per 1. oktober 2020.

[DN2017-62] Dagens Næringsliv, 7. Oktober 2017, s. 15

[63] Den norske kirke: Prostier i Bergen kirkelige fellesråd

[64] Fylkesmannen i Hordaland - Bergen Moské framleis størst Arkivert 1. oktober 2011 hos Wayback Machine.

[65] Katolsk.no – Kommuner med minst 50 katolikker

[66] Bergens Tidende – Gudstro avgjør skolepenger Arkivert 7. september 2009 hos Wayback Machine.

[medlemstall-67] ttps://www.regjeringen.no. «Tilskuddstellende medlemmer tros-og livssynssamfunn 2015» (PDF).

[68] «Mellom brødre – et møte på bedehuset». Søreide menighet. Besøkt 4. november 2016.

[69] Fakta om Bergen Arkivert 15. september 2016 hos Wayback Machine., Bergen kommune

[70] «Bergen kommune - Twin cities». Bergen kommune - Twin cities (på norsk). Besøkt 9. desember 2024.

[71] t.no – Her er fasiten

[72] «7 steg for å bli en ekte bergenser (pdf)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. juli 2014. Besøkt 30. mars 2009.

[:3-73] Helle, Knut (1995). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901879.

[Heldal-74] Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593.

[:22-75] Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3 Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683.

[byleksikon2-76] Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.

[FOOTNOTELiden199011-77] Liden 1990, s. 11.

[78] Gitte Hansen (28. mai 2004). «Bergen c 800- c 1170. The emergence of a Town» (på engelsk). s. 221-224.

[79] Pettersen, Eivind (28. juni 2015). «60 år siden Agnar slokket storbrannen på Bryggen». NRK. Besøkt 23. september 2024.

[80] tradisjonsfisk.ivest.no Arkivert 11. februar 2010 hos Wayback Machine.

[81] Østergård, Uffe (18. august 2016). «The Danish Path to Modernity:». Thesis Eleven (på engelsk). ISSN 0725-5136. doi:10.1177/0725513604042658. Besøkt 9. november 2020.

[82] Dyrvik, Ståle (1996). Mellom brødre: 1780–1830. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220207.

[83] Øystein Rise (12. januar 2009). «Psycho metallfestival». Bergensavisen. Besøkt 11. november 2009.

[84] «Da hele byen sto på hodet». Bergens Tidende (krever abonnement). 3. mai 2011.

[:5-85] «Sandra og Sissel stjal showet i 1986». www.ba.no (på norsk). Bergensavisen. 17. mai 2010. Besøkt 14. oktober 2017.

[86] «ESC 1986 – Bergen 3. mai». NRK TV (på norsk). 17. mai 1986. Besøkt 14. oktober 2017.

[:0-87] Gjerstad (2009): Rock & spell mellom syv fjell, s. 287. Sitat: «Man snakker om bølger. om den første, andre og tredje og den gamle.»

[:1-88] Mosnes, Ketil (2015) An Introduction To The Music Scene in Bergen, Brak.

[89] «Om Brak». Brak. Besøkt 8. november 2016.

[90] «Vill Vill Vest». Vill Vill Vest. Arkivert fra originalen 9. november 2016. Besøkt 8. november 2016.

[91] .no – festspillenes hjemmeside

[bandyforbundet-92] «GRATULERER BERGEN BANDYKLUBB». Norges Bandyforbund. desember 2011. Arkivert fra originalen 15. august 2012. Besøkt 3. september 2012.

[93] Ba.no – Gatekunstens hovedstad Publisert: 24.03.2010.

[94] «Dagbladet.no - Fikk Banksy-bilder som takk for overnatting Publisert: 10.03.2008.». Arkivert fra originalen 13. mars 2017. Besøkt 16. september 2012.

[95] Ba.no - Derfor valgte ikke DOLK Bergen Publisert: 18.09.2011.

[96] «Bt.no – Populær Dolk selger så det suser Publisert: 08.04.2011.». Arkivert fra originalen 19. desember 2014. Besøkt 16. september 2012.

[97] Ba.no - Forsvarer verning av graffiti Publisert: 26.06.2009.

[98] «Bergenkommune.no – Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen - Utredning og handlingsplan for perioden 2011–2015 Publisert: 10.05.2011.» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2013. Besøkt 16. september 2012.

[3]

[2]

[1]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[78]

[79]

[80]

[81]

[82]

[83]

[84]

[85]

[86]

[87]

[88]

[89]

[90]

[91]

[92]

[93]

[94]

[95]

[96]

[97]

[98]

v d r Bergen og tettsted
Historie	Alrek Angrepet i 1135 Slaget i 1181 Slaget på Bergens våg Slaget ved Alvøen Hansaforbundet Andre verdenskrig: Eksplosjonen på Vågen Bombingen av Laksevåg
Geografi	Bergenshalvøya De syv fjell Omland
Politikk og administrasjon	Bystyre Byråd Grunnkretser Ordførere
Kultur og samferdsel	Bispedømme Bryggen Buekorps Bybanen Dialekt Festspillene Gater Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene Monumenter Høyeste byggverk Største bedrifter Trikk
Relaterte artikler	Bybranner Politivoldsakene
Portal Kategori

v d r Byer på Vestlandet
Middelalderbyer	Bergen (kjøpstad) Stavanger (kjøpstad)
Grunnlagt under dansk-norske konger	Kristiansund (kjøpstad) Molde (kjøpstad) Egersund (ladested)
Grunnlagt under svensk-norske konger	Ålesund (kjøpstad) Skudeneshavn (ladested) Florø (ladested) Sandnes (ladested) Haugesund (kjøpstad) Kopervik (ladested)
1996-bystatus	Bryne Fosnavåg Førde Jørpeland Måløy Odda Sauda Stord Ulsteinvik Åkrehamn Åndalsnes

v d r Europeisk kulturhovedstad
«City of Culture» 1985–1999	1985: Athen 1986: Firenze 1987: Amsterdam 1988: Vest-Berlin 1989: Paris 1990: Glasgow 1991: Dublin 1992: Madrid 1993: Antwerpen 1994: Lisboa 1995: Luxembourg 1996: København 1997: Thessaloniki 1998: Stockholm 1999: Weimar
Milleniumsåret	2000: Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsingfors, Kraków, Praha, Reykjavík og Santiago de Compostela
«Capital of Culture» 2001–	2001: Porto og Rotterdam 2002: Brugge og Salamanca 2003: Graz 2004: Genova Lille 2005: Cork 2006: Patras 2007: Luxembourg og Sibiu 2008: Liverpool og Stavanger 2009: Linz og Vilnius 2010: Essen, Istanbul og Pécs 2011: Tallinn og Åbo 2012: Guimarães og Maribor 2013: Košice og Marseille 2014: Riga og Umeå 2015: Mons og Plzeň 2016: San Sebastián og Wrocław 2017: Páfos og Aarhus 2018: Leeuwarden og Valletta 2019: Matera og Plovdiv 2020 og 2021: Galway og Rijeka 2022: Kaunas, Novi Sad og Esch-sur-Alzette 2023: Veszprém 2024: Bodø og Tartu
Se også: Europeisk miljøhovedstad