Hopp til innhold

Nikolaikirken i Bergen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Scholeusstikket viser Nikolaikirken midt mellom Mariakirken (C) og den forsvunne Martinskirken (G) ved dagens Christi Krybbe skoler. Rett nedenfor i en åpning i rekken av bryggehus står (H)«Ingangk der Stat von der Teutschen brugk.»
Utsnitt av Scholeusstikket viser Nikolaikirken med delvis ødelagt tårn.

Nikolaikirken var en middelalderkirke av stein i Bergen. Den sto som ruin 1580 og omkring 1860 avdekket utgraving deler av skipet.[1] Kirken sto ovenfor Øvregaten sør for Nikolaikirkeallmenningen.[2][3]

Stein fra kirken ble gjenbrukt og finnes trolig i kjellermurene i nabolaget, rester av grunnmuren ble avdekket ved utgraving i 1895.[1] Det er funnet mange graver ved Nikolaikirken.[4] En kvaderstein av marmor ble funnet i ruinene. Marmor var lite brukt til kirkebygg i Hordaland i middelalderen.[5]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

På 1200-tallet hadde Bergen 12 kirker og på 1300-tallet over 20 kirker, de fleste mellom Domkirken og Holmen, og langs Øvregaten lå kirkene tett.[6] Bergens tidligste historie før omlag år 1120 er lite kjent.[7]

Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180. Kristkirken kan ha blitt reist tidligere. Flere kirker og klostre ble oppført på 1200-tallet.[4] Nikolaikirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130. Bygget ble skadet brannen i 1198, 1248 og 1413.[1] Dersom Nikolaikirken sto ferdig i 1160 og byggetid på 30 antyder Hans-Emil Liden at den ble påbegynt senest i 1130.[4]

Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken) og Nikolaikirken. Mikaelskirken gikk ut av bruk i 1440. Kristkirken gikk trolig ut av vanlig bruk i 1371. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med reformasjonen, ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruke i Bergen, to norsk og to tyske. Nykirkens gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.[4]

Nikolaikirkens plass i byen

[rediger | rediger kilde]

Knut Helle skriver at Nikolaikirken kan være den første i Bergen by og at det var tettbebyggelse i området (Nikolaikirkeallmenningen) i en tidlig fase av Bergens fremvekst.[8] Presten i Nikolaikirken ble omtalt som rector (sogneprest) og byloven tyder på at den hadde et offisielt preg, og den kan ha vært en hovedkirke i Bergens tidlig historie. Senere i middelalderen er det uklart om inngikk Nikolaikirken i sogneinndelingen i byen.[4]

Bergens første torg kan ha ligget i krysset mellom Nikolaikirkeallmenningen og Øvregaten,[9] senere lå torget litt nærmere Vågen. Byens første rådhus lå ved Nikolaikirkeallmenningen fra omkring 1300 til 1558. Denne kombinasjonen Nikolaikirke, torg og rådhus var kjent fra flere nordtyske handelsbyer der Nikolaikirken samtidig var byens hovedkirke. Det kan ha vært en lignende situasjon i Bergen i middelalderen.[1][10][11]

Utforming og bruk

[rediger | rediger kilde]

Kirken lå skråningen ovenfor det som i dag kalles Bryggen, øverst på den tids Breidalmenning, mellom dagens Nikolaikirkeallmenningen og Lindebergsmuget, like nedenfor Forstandersmuget.[2][3] Bygget var orientert parallelt med Øvregaten med kortveggen mot Nikolaikirkeallmenningen. Det var en typisk romansk steinbygning[12] og var trolig enskipet med rektangulært grunnplan. Kirken hadde et stort vesttårn med samme bredde som skipet. Tårnet kan ha vært båret av pilarer og typiske for slike tårn i Skåne og Danmark var et galleri i andre etasje med åpning mot kirkerommet. Trolig var Nikolaikirkens murverk rikt utstyrt og profilert som de samtidige Mariakirken og Korskirken. Mariakirken er den eneste av Bergens gamle kirker med basilikaform.[4]

I tårnet hang byklokken og det var brannvakt etter byloven av 1276. Kirken lå så høyt at man fra tårnet hadde utsikt over hele byen. To mann skulle om natten holde brannvakt i tårnet i tillegg til seks vektere som i grupper på to patruljerte området mellom Mariakirken og Domkirken. Tårnet i Nikolaikirken hadde egen ildslokkingsklokke til å varsle om brann. Klokken ble til daglig brukt til å varsle dagens og da skulle ilden slukkes i byens ildsteder og det var straffbart å fyre før neste morgen. Lagmannen brukte klokkene til å varsle at han gikk med lovboken til bylagtinget. Det forfalne bygget er synlig på Scholeusstikket fra 1580, der det ifølge Knut Helle feilaktig er angitt som Halvardskirken.[13][8] Absalon Pedersøn Beyer skrev i 1567 at Nikolaikirken var sognekirke for nordmenn på Bryggesiden, og at den forfalt da nordmenn flyttet til Strandsiden.[14]

Omtale i sagaene

[rediger | rediger kilde]

Kirken skal ha blitt grunnlagt av kong Øystein Magnusson[4] som også skal ha grunnlagt Munkeliv kloster tvers over Vågen. Kirken nevnes første gang i Heimskringla (Snorres kongesagaer) omkring 1160.[3] Det er den første Bergens-kirken som nevnes i sagaene (i forbindelse med hendelser i 1160), Olavskirken, Mariakirken, Allehelgenskirken, Korskirken og Peterskirken nevnes 20 år senere.[8][4] I Håkon Herdebreis saga (del 12) omtales «Nikolaskirken» i forbindelse med stridigheter mellom Erling Skakke og Gregorius.[15] Snorre nevner kirker i forbindelse med hendelser i 1135 uten navngi disse, det er mulig at dette var Nikolaikirken.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  2. ^ a b Ekroll, Øystein (1997): Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget.
  3. ^ a b c Bergenskartet[død lenke] lest 4. mai 2013.
  4. ^ a b c d e f g h Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3 Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  5. ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593. 
  6. ^ Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000. [Bergen]: Bryggens museum. ISBN 8290289618. 
  7. ^ By og land i middelalderen. [Bergen]: Bryggens museum. 1994. 
  8. ^ a b c Helle, Knut (1995). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901879. 
  9. ^ By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994. s. 16. 
  10. ^ Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282. 
  11. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  12. ^ Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995.
  13. ^ Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995.
  14. ^ Hellemann, Audun (2003). Kirken mellom de syv fjell. [Bergen]: Helle forl. ISBN 8230301107. 
  15. ^ Snorres kongesagaer, bind 2, redigert av F. Hødnebø og H. Magerøy. Oslo, Gyldendal, s.320.
  16. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nikolaikirken_i_Bergen&oldid=24868232»