Byfjellene (Bergen)

«Byfjellene…» har flere betydninger.

Byfjellene i Bergen omfatter fjellområdene øst, sør og vest for Bergensdalen. Tradisjonelt regnes det med de syv fjell rundt byen, som fra gammelt av er gjengitt i byens segl. Byfjellene^[1] ligger dels i et sammenhengende fjellplatå øst for Bergensdalen, og flere enkeltstående fjell vest for dalen. Totalt omfatter dette langt flere enn syv fjell, men begrepet er gjerne avgrenset til de fjellene som er synlige fra byen, og lå innenfor eller nær byen før byutvidelsen i 1972.

Vidden

Å ta turen «over Vidden», betyr som utvidet begrep å gå fra Skansemyren nedenfor Fløyen via Rundemanen til Montana nedenfor Ulriken eller i motsatt retning. Men selve Vidden strekker seg egentlig kun fra Trappefjellet like sørvest for Vareggen opp til Langelifjellet og Borgevardegga på 637 meter over havet, krysser deretter Borgaskaret og over Storfjellet og derfra videre til Ulriken.

I årene 1886-1915 ble det bygd 64 hytter i byfjellene, i årene 1915-45 kom det 53 til, og på det meste var det 193 hytter i området; av disse 142 i privat eie. Svært mange hytter ble bygd av stein, som det var nok av. «Viggohytten» på Gravdalsfjellet som ble reist i 1925 og brant ned i 2014,^[2] er gjenreist, men i etterkrigstiden ble det merkbart at foreninger og lag gradvis flyttet interessen til Kvamskogen. I 2016 stod bare 54 hytter tilbake i byfjellene. Den eldste av dem er «Eidsvåghytten» som ble reist i 1886, og har hatt navn som «Bjørgvin», «Vikinghytten», «Pallashytten» og «Varegghytten». «Valhall» på Ulriken er nesteldst med fartstid tilbake fra 1896.^[3]

I juli 1941 mottok Bergen kommune fra Sogn og Fjordane skogforvaltning skriv fra skogdirektøren (et statlig embete 1875-2004^[4]), vedlagt Reichskommisar Josef Terbovens henvendelse om fredning av et nærmere beskrevet fjellterreng tilhørende Bergen kommune. Reidar Blytt i Sogn og Fjordane skogforvaltning anslo at det var snakk om fredning av rundt 10.000 dekar, og tilføyde: «Ingen bør ha lov til at bære våben i dette felt...Jeg fester opmerksomheten på at bystyrets vedtak som mønster har fredningsbestemmelsene for Nordmarka (20. april 1933).»^[5]

Turen over Vidden er godt merket med varder. Likevel er det viktig å være oppmerksom. Dette er tilnærmet høyfjellsterreng i Bergen by, og her foregår jevnlig leteaksjoner etter turgåere som har blitt utsatt for uventede værforhold og utmattelse i det krevende terrenget.

Fra Vidden er det også mulig å ta seg ned Isdalen eller Hardbakkedalen dersom man er kjent, eller går turen i bra vær. Det må advares mot å gå utenom merkete løyper, da her er mange svært bratte fjellpartier.

Fjellene i øst

Utsyn mot Borga fra Ådnanipa. I nedre kant av bildet kan innløpet til Ulrikstunnelen skimtes.
Foto: Svein Harkestad

Østover mot Arna ligger fjellene som fra Åsane i nord til Sædalen i sør er:

Storsåta (434 moh.)
Stangelifjellet (418 moh.)
Ulskebjørnen (443 moh.)
Kvitebjørnen (480 moh.)
Sandviksfjellet (417 moh.) og Sandviksfløyen (378 moh.) ved vindpilen
Fløyfjellet (400 moh.) og Fløyen (320 moh.) ved Fløibanens øvre stasjon
Midtfjellet og Søre Midtfjellet (450 moh.)
Rundemanen (568 moh.)
Blåmanen (554 moh.)
Vardegga (590 moh.)
Borga (634 moh.)
Storfjellet (662 moh.)
Ulriken (642,5 moh.)
Landåsfjellet (428 moh.)
Nattlandsfjellet (246 moh.)

Fjellene i vest

Ørnafjellet sett fra Lyderhorn.
Foto: Svein Harkestad

Her ligger fra vest til sør for Bergen sentrum:

Lyderhorn (396 moh.)
Ørnafjellet (329 moh.)
Damsgårdsfjellet (317 moh.)
Olsokfjellet (354 moh.)
Gravdalsfjellet (351 moh.)
Ravnefjellet (300 moh.)
Løvstakken (477 moh.)
Gullsteinen (351 moh.)

Utvidet begrep

I et utvidet begrep Byfjellene inkluderes også:

Åsane

Tellevikafjellet (395 moh.) lengst nord i Bergen
Nordgardsfjellet (355 moh.) lengst nord i Bergen
Veten (486 moh.) som høyeste fjellet lengst nord i Bergen
Høgstefjellet (465 moh.) lengst nord i Bergen like sørvest for Veten, og tross sitt navn er noe lavere enn Veten
Geitanuken (304 moh.) nord i Bergen og sentralt i Åsane
Toppefjellet (252 moh.)
Ulsetvarden (288 moh)

Arna

Trollabotshaugen (678 moh.) som aller østligste grensetopp i Bergen mot Vaksdal og Samnanger
Krånipa (703 moh.) som høyeste fjell lengst øst i Bergen
Trengereidhotten (577 moh.) øst i Bergen
Gullfjellet | (987 moh.) og Gullfjellsplatået øst i Bergen
Ådnanipa (456 moh.) øst i Bergen
Skåldalsfjellet (719 moh.) øst i Bergen

Fana

Austefjellet (808 moh.) sørøst i Bergen
Livarden (683 moh.) sørøst i Bergen
Hausdalshorga (784 moh. / 772 moh. ved varden) sørøst i Bergen
Sveningen (842,6 moh.) lengst sørøst i Bergen som grensetopp mellom Bergen, Samnanger og Bjørnafjorden
Fanafjellet sør i Bergen bestående av bl.a. Fanasåta (284 moh), Ramberget (300 moh.) og Høgeåsen (309 moh.)
Hamrefjellet (280 moh.)

I nabokommuner

Hananipa (717 moh.) med toppunktet i Vaksdal, men med oppstigning fra Arna i Bergen.
Kolbeinsvarden (231 moh.) på Askøy nordvest for Bergen. Hører ikke til Bergens fjell, men var inntil 1980 inkludert i 7-fjellsturen

Referanser

^ «Byfjellene», Bergen byleksikon
^ Jon Vaag Eikeland og Trond Olav Skrunes: «Får gjenreise Viggohytten», Bergens Tidende 27. juni 2015
^ Tom R. Hjertholm: «En gang nærmere 200 hytter», Bergensavisen 5. november 2018
^ Store norske leksikon (2005-07): «skogdirektør» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. desember 2024 fra [1]
^ Mappe 1987/1941, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv

[1] «Byfjellene», Bergen byleksikon

[2] Jon Vaag Eikeland og Trond Olav Skrunes: «Får gjenreise Viggohytten», Bergens Tidende 27. juni 2015

[3] Tom R. Hjertholm: «En gang nærmere 200 hytter», Bergensavisen 5. november 2018

[4] Store norske leksikon (2005-07): «skogdirektør» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. desember 2024 fra [1]

[5] Mappe 1987/1941, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]