Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Hanseatisk museum, Murtasken
Plassering		Bryggen i Bergen
Etablert		1872
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene 60°23′45″N 5°19′34″Ø
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene på Commons

Det Hanseatiske Museum i Bergen i Finnegaarden 1 A er under omfattende restaurering ved Bergen kommune i årene 2018-2025. Hansatiden fortelles nå på Schøtstuene og Bryggen.

Finnegaarden

Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen og gjennomgår i årene 2018-2025 en omfattende ombygning og restaurering. Gården ble oppført etter brannen i 1702, da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var Det Tyske Kontors største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, 26. juni 1872, er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong Oscar II) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, Christian Koren Wiberg (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da Nye Bryggen ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og viser slektskap med Kjøttbasaren som arkitekten fikk tegnet like ved. I 1901 fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering.

Finnegaarden ble fredet i 1927. I 1979 kom Finnegaarden med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt Øivind Maurseth.

Navnet

I Sverres saga nevnes en Finn Forræde, norrønt forræði, dvs. den som har forráð eller «styre». P.A. Munch oversatte forræði med «forstander». Finn omtales også som forræðis maðr, «bestyrer». Det er blitt foreslått at han var medlem av bystyret i Bergen, mens Gustav Storm mente at han heller fikk tilnavnet på grunn av sin myndige opptreden. Finn eide en gård ved Bryggen, mellom Korskirken og Mariakirken, muligvis nettopp Finnegaarden, som da er blitt oppkalt etter ham.

Museet

I museet kan en se en autentisk handelsstue med bl.a. kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue. Alle gjenstandene i museet er originale og i stor grad samlet fra forskjellige gårder på Bryggen av Johan Wilhelm Olsen. Museet ble overført til Bergen kommune i 1916. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene har vært drevet av Bergen kommune helt frem til 2005, da museumsdriften gikk inn i den «konsoliderte» enheten Stiftelsen Museum Vest. Bygninger og samlingen er fortsatt i kommunalt eie.

Schøtstuene

Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue har åpen takstol med lysglugger øverst og benker og bord langs veggene.

Bak Bryggen ved Mariakirken ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937–1938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase oppført i 1939 og har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

Litteratur

• Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. s. 33. ISBN 8271770039. 

Eksterne lenker

• Hanseatisk museum
• Bergen byleksikon på nett, om Det Hanseatiske Museum
• Hansabyenes nettverk
• Trebbi, Marco; Det Hanseatiske museum og Schøtstuene, Schøtstuene, 1996
• (no) «Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.