Hopp til innhold

Skyss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skyss
En av Skyss sine trolleybusser i Kong Oscars gate i Bergen.
Offisielt navnVestland fylkeskommune Skyss Kringom
TypeEtat, kollektivtransportforvalter
VirkeområdeNorge
Etablert11. oktober 2005
Org.nummer992051825
HovedkontorBergen
UnderlagtVestland fylkeskommune
JurisdiksjonVestland
Nettstedwww.skyss.no (nn)
ErstatterKringom (20. juni 2022)
Bybanen i Bergens første dag med passasjerer.
Foto: Nina Aldin Thune

Skyss er et kollektivtrafikkselskap i Vestland fylkeskommune, etablert i november 2007. I forbindelse med fylkessammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane fra 1. januar 2020, ble Skyss slått sammen med kollektivenheten Kringom i Sogn og Fjordane, til én felles virksomhet. I løpet av 2020 skulle Skyss og Kringom samordne kollektivsystemene i det nye Vestland fylke og på sikt få et felles merkenavn.[1] Det sammenslåtte selskapet administrerer kollektivtrafikken (buss, trolleybuss, bybane, ferge og hurtigbåt, men ikke tog) i hele Vestland fylke, og har ansvar for ruteplanlegging, tildeling av kontrakter, oppfølging av kvaliteten i rutetilbudet, salgskanaler og billettering, sanntidssystem, kundesenter, markedsføring og informasjon, og for videreutvikling av kollektivtilbudet.[2][3]

Målfrid Vik Sønstabø er direktør i Skyss per 2022.[4]

Prissone i Skyss

[rediger | rediger kilde]

Det er 10 prissoner i Vestland. Sonene gjelder for reiser med buss, Bybanen, Askøybåten, Nordhordlandsbåten og tog mellom Bergen og Voss.[5] Innenfor en sone betaler du samme pris, uansett hvor lang reisen er. Enkeltbilletter er gyldige i 90 minutt i en sone, og blir gyldige i 30 minutt ekstra for hver ekstra sone du betaler for. Dersom du skal krysse en eller flere sonegrenser på reisen din, vil billettprisen gå opp avhengig av hvor mange sonegrenser du krysser. Du betaler aldri for mer enn fire soner. Dersom du har periodebillett for en sone, men skal reise en tur inn i en annen sone, kjøper du enkeltbillett for den sonen du ikke allerede har billett for.

Vestland er delt inn i ti prissoner som gjeld for reiser med buss i Vestland, Bybanen, Askøybåten og Nordhordlandsbåten.

Hovedtrekk i soneinndelinga blir slik:

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

I Bergen økte tallet på reisende med 44 prosent i perioden 2010 til 2014. I 2010 hadde Skyss 39,6 millioner påstigninger på buss og Bybanen. I 2011 økte tallet på påstigninger med 12,5 prosent til 44,5 millioner.[6] I 2012 var det totale tallet på påstigninger på buss og bybane 47,2 millioner, en økning på 6,1 prosent.[7] I 2013 økte antall påstigninger ytterligere med 6,5 prosent til 50,3 millioner,[8] og totalt var det 52,2 millioner påstigninger på buss og bybane i Hordaland i 2014. Det var en økning på 2,7 prosent fra 2013 til 2014. I Bergen ble det registrert omkring 39 millioner påstigninger i 2014, en økning på 3,2 prosent fra året før.[9]

I 2017 gikk Skyss over til å telle passasjerer på buss og bybane ved hjelp av automatisk passasjertelling om bord i transportmidlene. Dette gir mer nøyaktige reisetall enn tidligere, da reisetall ble beregnet på bakgrunn av billetteringsdata, antall kortregistreringer, salgsstatistikk og en beregningsfaktor for gjennomsnittlig antall reiser per periodebillett. Med høy andel mobilbetaling og færre kortregistreringer økte behovet for å få installert passasjertellingsutstyr, og fylkeskommunen og Skyss investerte derfor i dette. 2017 er det første året der automatisk passasjertelling ligger til grunn for statistikken. I 2016 viste statistikken 56,4 millioner kollektivreiser i Hordaland, mens statistikken for 2017 viste hele 70 millioner reiser. Den prosentvise økningen er på 24 prosent, men hoveddelen av endringen har sammenheng med den nye tellemetoden. Regnet med samme metode som før, var økningen fra 2016 til 2017 på om lag 5 prosent. Den gamle modellen for å regne ut tall på påstigninger ble brukt til og med årsrapporteringen for 2016. Passasjerstatistikken til Skyss vil derfor ha et brudd mellom 2016 og 2017, når man senere skal analysere reisetall.[10]

Budsjett og rammevilkår

[rediger | rediger kilde]

Skyss' totale brutto driftskostnader var i 2018 på 2,643 milliarder kroner.[11] De samlede inntektene var på 1,240 milliarder kroner, der billettinntektene utgjorde 999 millioner kroner. Billettinntektene dekker bare ca. 40 prosent av kostnadene ved driften av kollektivtrafikken. Utover billettinntekter og belønningsmidler fra staten (155 millioner kroner i 2018) blir kollektivdriften finansiert med midler fra Vestland fylkeskommune. Det er Fylkestinget i Vestland som vedtar Skyss' budsjett.

Kontrakter

[rediger | rediger kilde]

Skyss kjører ikke selv buss, bybane, ferge eller hurtigbåt. Transportselskapene konkurrerer om å utføre kjøringen i de ulike ruteområdene. Skyss planlegger tilbudet, gjennomfører anbudskonkurranser, tildeler kontrakter og følger opp kvaliteten på tilbudet.

Buss

[rediger | rediger kilde]

Busskjøringen i Vestland er delt inn i ruteområder, der følgende trafikkselskap har anbudskontrakt[12]:

Busskontraktene er såkalte bruttokontrakter. Dette vil si at Skyss har inntektsrisikoen, mens operatørselskapene har en fast kontraktsgodtgjørelse (pluss et insentivsystem knyttet til kvaliteten på leveransen, målt blant annet gjennom kundeundersøkelser). Skyss planlegger rutestrukturen for busstrafikken i Hordaland og har ansvaret for billettsystemer, markedsføring, ruteinformasjon og kundesenter. Alle busser som kjører i trafikk for Skyss, er påført Skyssfarger og -dekor. Operatørselskapene kjøper inn og eier bussene, har arbeidsgiveransvar for sjåførene og utarbeider skiftplaner.

Bybane

[rediger | rediger kilde]

Bybanen kjøres av Tide Buss og Bane (tidligere Fjord1 Partner) i kontraktsperioden fra og med 01.07.2019 (bruttokontrakt). Bybanen AS har kontraktsadministrasjon for bybanedriften.

Hurtigbåt og lokalbåt

[rediger | rediger kilde]

For hurtigbåt og lokalbåt i Hordaland har Skyss ansvar for i alt seks anbudskontrakter[13]. Tre av kontraktene er såkalte nettokontrakter, som vil si at operatørselskapet selv har inntektsansvaret og ansvar for ruteinformasjon, markedsføring og billettsystem. De øvrige tre er bruttokontrakter, som tilsvarende betyr at det er Skyss som har inntektsrisikoen og ansvaret for ruteplanlegging, markedsføring og billettsystem. Fartøyene som opererer under bruttokontrakt, er påført Skyssfarger og -dekor.

Båtkontrakter:

  • Sunnhordlandsruta og Austevoll: Norled AS (01.01.2014 - 31.12.2023) (brutto)
  • Knarvik-Frekhaug-Bergen (Nordhordlandsruta): Norled AS (01.01.2019 - 31.12.2021+1) (brutto)
  • Kleppestø-Strandkaien (Askøyruta): Norled AS (01.01.2018-31.12.2020) (brutto)
  • Reksteren-Våge-Os og Kvinnherad-Bergen: L. Rødne & Sønner AS (01.01.2014-31.12.2023) (netto)
  • Espevær-Eidesvik og Hellesøy-Hernar: GulenSkyss AS (01.01.2014-31.12.2023) (netto)
  • Turistrute Hardanger: Norled AS (01.01.2014-31.12.2019) (netto)

I tillegg administrerer Skyss løyver for noen lokale båtruter:

  • Geitanger
  • Osterfjorden

Ferge

[rediger | rediger kilde]

Skyss har ansvar for 11 fergekontrakter, som omfatter i alt 17 anbudsutsatte fergesamband.[13] Alle fergekontraktene er bruttokontrakter, som betyr at operatørselskapene ikke får billettinntektene, men en fast godtgjørelse for driften av sambandene, mens Skyss har kunde- og inntektsansvar. Skyss har også ansvar for ruteplanlegging, ruteinformasjon og markedsføring.

Hordaland er verdensledende på innføring av elektriske fergedrift. Austevoll-sambandene fikk el-ferger i 2018, Masfjordnes-Duesund fikk el-ferge i 2019, og resten av sambandene får el-drift i løpet av 2020. Fergeflåten som blir utfaset i forbindelse med de nye fergekontraktene, hadde en snittalder på 30 år.

Fergekontrakter:

  • Fjord1 AS (1.1.2018/1.1.2020 - 31.12.2029):
    • Krokeide-Hufthamar (Oppstart 1.1.2018)
    • Husavik-Sandvikvåg (Oppstart 1.1.2018)
    • Leirvåg-Sløvåg
    • Fedje-Sævrøy
    • Hatvik-Venjaneset
    • Halhjem-Våge
    • Langevåg-Buavåg
  • Fjord1 AS (1.1.2020-31.12.2028):
    • Skjersholmane-Ranavik
    • Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes
    • Gjermundshavn-Varaldsøy-Årsnes
    • Jondal-Tørvikbygd
  • Norled AS (1.1.2020-31.12.2028):
    • Klokkarvik-Lerøy-Bjelkarøy-Hjellestad
    • Fjelberg-Sydnes-Utbjoa-Borgundøy
  • Wergeland AS (1.1.2019-31.12.2028):
    • Masfjordnes-Duesund (Oppstart 1.1.2019)
  • Boreal Sjø AS (1.1.2020-31.12.2028):
    • Kvanndal-Utne
    • Kinsarvik-Utne
    • Skånevik-Matre-Utåker

Dette er samtlige fergesamband i Hordaland unntatt to: Halhjem-Sandvikvåg, som er en del av riksvegnettet og administreres av Statens vegvesen, og sambandet Breistein-Valestrand, der Osterøy Ferjeselskap AS har løyve for kommersiell drift.

Tog

[rediger | rediger kilde]

Skyss har ikke ansvar for tog, dette er Vys ansvar. Skyss og Vy samarbeider om kombinasjonsbilletter for buss/tog i Hordaland.

Sanntidsinformasjon

[rediger | rediger kilde]

Skyss signerte i september 2011 kontrakt med Consat Norge AS for levering av system for sanntidsinformasjonssystem for busser i Hordaland. Sanntid gir oppdatert informasjon om når bussen er forventet å kjøre fra holdeplassen i alle ruteområder i Bergen, Os, Austevoll, Nordhordland, Askøy, Sotra og Øygarden. Systemet er i full drift med utstyr og skjermer i ca. 650 busser. Prognoser for avganger er tilgjengelig på sanntidsskjermer på terminaler og sentrale holdeplasser, i appen Skyss Reise, på skyss.no og på nettsiden avgangsvisning.skyss.no. Det er installert sanntidsskjermer på om lag 80 holdeplasser. Holdeplasser med mer enn 150 påstigende passasjerer i døgnet har vært prioritert.

Å gjøre sanntidsinformasjon tilgjengelig for buss ble prioritert først, men i opsjoner i kontrakten er det tatt høyde for at systemet også kan brukes på hurtigbåt og ferge.

Fylkestinget bevilget i alt 95 millioner kroner til sanntidssystemet. Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av økonomiplan for 2011-2014.

Sanntid på Bybanen genereres gjennom sentralsystemet Efacec, som er kjøpt inn av Bybanen Utbygging.

Hordaland fylkeskommune og Skyss jobber sammen med Bergen kommune og Statens vegvesen i Miljøløftet (tidligere Bergensprogrammet) for å få realisert fysiske tiltak i kollektivtrafikkens infrastruktur. I Bergensprogrammet blir det lagt vekt på sanntidsinformasjon og informasjonssøyler som særlig viktige tiltak for å bedre trafikantinformasjonen langs viktige busslinjer og på terminaler.[14]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

I perioden 2000–2007 ble forholdene mellom ruteselskapene i fylket og fylkeskommunen regulert gjennom såkalte kvalitetsavtaler, basert på en modell utviklet av Transportøkonomisk institutt (TØI). Disse avtalene ga det enkelte trafikkselskapet frihet til å utforme bussrutene innenfor sine respektive ruteområder, og enerett på å kjøre rutene i sine ruteområder, det vil si lokale områdemonopol. I systemet med kvalitetskontrakter var det trafikkselskapene selv som hadde inntekts- og kostnadsansvar, men fylkeskommunen ga selskapene tilskudd. Tilskuddene skulle sikre innbyggerne et rutetilbud der det ellers ikke var kommersielt grunnlag. Fylkeskommunen hadde lovhjemmel for å ha direkte styring med rutetilbudet og takstene. I henhold til kvalitetskontraktene skulle det gis tilskudd til busselskapene ut fra kvaliteten på ruteproduksjonen, målt ut fra faktorer som passasjerøkning, renhold og service, og tilskuddene var avhengige av omfanget på ruteproduksjonen.

I oktober 2004 vedtok Fylkestinget i Hordaland gradvis konkurranseutsetting av busstilbudet i fylket. På dette tidspunktet var det etter en lang rekke oppkjøp og sammenslåinger i kollektivtrafikksektoren, to store trafikkselskaper som hadde kvalitetskontraktene i Hordaland. Gaia Trafikk AS hadde kontraktene i Bergen, og HSD Buss hadde kontraktene i resten av fylket, med unntak av et mindre ruteområde i Vaksdal/Modalen, drevet av Modalen-Eksingedalen Billag LL. I oktober 2006 ble bussaktivitetene til Gaia Trafikk og HSD slått sammen til Tide Buss, som dermed ble nesten enerådende i fylket.

Fylkestingets valg i 2004 sto mellom å beholde systemet med kvalitetsavtaler, eller å åpne opp for bruk av anbudskonkurranse. Fra og med april 1994 hadde Samferdselsloven, senere Yrkestransportloven, åpnet for å bruke anbud ved tildeling av ruteløyver. Fylkestinget vedtok konkurranseutsetting med stemmene til H, Frp og KrF. Mindretallet (Ap, SV, Sp og RV) stemte for et forslag om å avvente saken til det var gjort en ny evaluering av kvalitetsavtalene.[15]

I vedtaket ba Fylkestinget om at fylkesadministrasjonen utredet hvordan innkjøpet av rutetjenestene skulle administreres. På bakgrunn av dette utarbeidet fylkesrådmannen en rapport som konkluderte med at en innkjøpsenhet ville gi en effektiv innkjøpsfunksjon[16]. I oktober 2005 vedtok Fylkestinget i tråd med fylkesrådmannens anbefaling å opprette en slik innkjøpsenhet innenfor fylkesadministrasjonen[17].

I mai 2006 vedtok Fylkesutvalget at anbudsutsettingen skulle bygge på bruttoavtaler med insentivordninger, fremfor en ordning med nettoavtaler som man hadde fram til 2008[18]. Bruttoavtaler innebærer at inntektsansvaret og dermed inntektsrisikoen ligger hos fylkeskommunen, mens trafikkselskapene har det driftsmessige kostnadsansvaret. I nettoavtaler tilfaller billettinntektene selskapene, mens fylkeskommunen yter tilskudd for å dekke differansen mellom selskapenes produksjonskostnader og billettinntektene. Med bruttoavtaler tilfaller inntektene fylkeskommunen, som betaler en fast pris for kontrakten, men med økonomiske insentiver i tillegg for å sikre høyest mulig kvalitet fra trafikkselskapene. Vedtaket førte til at store deler av det som før hadde vært operatørselskapenes ansvar og oppgaver, ble lagt til fylkeskommunen.

EUs Kollektivtransportforordning (EU 1370/2007) trådte i kraft 3. desember 2009, og Norge er forpliktet til å følge den etter EØS-avtalen.[19] Forordningen innebærer at fylkeskommunene ikke lenger har anledning til å fornye kontrakter for kollektivtransport med buss uten forutgående konkurranse, med en overgangsperiode på ti år. Dette betyr at Hordaland fylkeskommune ikke kunne ha fortsatt med ordningen med kvalitetskontrakter etter 2019. Hovedregelen etter forordningen er at kontrakt om offentlig tjenesteyting skal tildeles etter konkurranseutsetting, jf. Artikkel 5 nr. 3. Et sentralt unntak er dersom oppdragsgiver selv eller en intern operatør driver transporttjenesten, altså at kollektivtransporten drives i offentlig regi. Dette gjøres mange steder i Europa, blant annet i Tyskland, Belgia og i Sverige.

Opprettelse og oppgaver

[rediger | rediger kilde]

Skyss ble etablert som en egen enhet i Samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune i november 2007.

Med virkning fra 1. januar 2008 avviklet Samferdselsdepartementet forsøksordningen for Bergen kommune, der kommunen i perioden 2004-2007 selv hadde ansvar for kollektivtrafikken. Ansvaret for busstrafikken i Bergen ble dermed også lagt inn under Skyss.

Skyss fikk etter hvert også ansvaret for Bybanen og overtok de fleste fergekontraktene i fylket fra Statens vegvesen.

Avtalen om billetteringssystem for buss og bybane ble fremforhandlet av trafikkselskapene Gaia Trafikk og HSD. Avtalen ble i 2005 overført til fylkeskommunen, etter Fylkestingets vedtak om konkurranseutsetting av busstrafikken. Kontrakten ble signert av fylkesrådmann Paul Nilsen i 2005. Skyss overtok ansvaret for systemet kort tid etter at Skyss ble opprettet i 2007.

Ledelse

[rediger | rediger kilde]

Oddmund Sylta var direktør i Skyss fra 2007 til 2018. Målfrid Vik Sønstabø har vært konstituert direktør og direktør siden 2018.[20]

Billettsystem

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Skysskortet

En kortleser for Skysskortet.
Foto: Alasdair McLellan

Skyss innførte i 2010 et felles billettsystem i Hordaland, kalt Atries. Prosessen med nytt billetteringssystem ble startet av ruteselskapene Gaia Trafikk og HSD tidlig på 2000-tallet. Innkjøpsprosessen var nesten fullført da det ble vedtatt å konkurranseutsette kollektivtrafikken i fylket. Dermed ble billetteringsprosessen overtatt av Hordaland fylkeskommune, som undertegnet kontrakten med den tyske leverandøren Atron i 2005. Da Skyss ble opprettet i november 2007, ble ansvaret for å fullføre billetteringsprosjektet lagt dit.

Etter en utviklingsperiode ble implementeringen av det nye systemet startet i ruteområdet for Austevoll i 2008. Systemet ble deretter gradvis innført i område for område i fylket (se liste her). I perioden april til juli 2010 var Bergen og kommunene i vest de siste områdene som fikk det nye systemet installert om bord i bussene. Billettautomater for selvbetjening sto klare på bybaneholdeplassene da Bybanen åpnet 22. juni 2010, og det er utplassert en rekke billettautomater på terminaler og sentrale holdeplasser i Bergensområdet. I juli 2010 var systemet ferdig installert i hele Hordaland og det gamle BusPos-systemet var faset ut. Systemet gikk inn i ordinær drift i Skyss høsten 2012.

Skyss har siden videreutviklet salgskanalene for billetter. Den viktigste salgskanalen er billettappen Skyss Billett for mobil (iPhone og Android), der man kan kjøpe enkeltbilletter og periodebilletter til bruk i sone Bergen. Ca. 70 prosent av alle solgte billetter i 2018 var mobilbilletter. Det selges i tillegg forhåndsdefinerte kort med enkeltbillett i kiosk og butikk. Salget av billetter direkte fra sjåfør har gått ned fra nær 100 prosent i 2010 til om lag 20 prosent (2017). Fra og med 1. august 2018 kan mobilbillett brukes i hele Hordaland, etter en forenkling av sonesystemet fra 470 til 7 takstsoner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «No kjem Vestland - kva med Skyss?». Skyss. Arkivert fra originalen 2. januar 2020. Besøkt 2. januar 2020. 
  2. ^ «Om Skyss». www.skyss.no (på norsk nynorsk). Besøkt 20. juni 2022. 
  3. ^ «Kven er Skyss». www.skyss.no (på norsk nynorsk). Besøkt 20. juni 2022. «Skyss og Kringom vart slått saman då Hordaland og Sogn og Fjordane vart eitt fylke 1. januar 2020. Dei to fylka har hatt mange ulike system for administrasjonen av kollektivtrafikken, som vi framleis arbeider med å samordne. Fram til 20. juni 2022 finn du all reiseinformasjon for Sogn og Fjordane på kringom.no.» 
  4. ^ «Leiinga i Skyss/Kringom - Kringom». kringom.custompublish.com. Besøkt 26. august 2022. 
  5. ^ «Prissoner og sonekart». www.skyss.no (på norsk nynorsk). Besøkt 20. juni 2022. 
  6. ^ «Som sild i tønne på buss og bane». Bergens Tidende. 26. januar 2012. Besøkt 19. mars 2015. 
  7. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 19. mars 2015.  Hordaland fylkeskommune. Besøkt 19. mars 2015.
  8. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 15. mai 2014. 
  9. ^ http://www.nrk.no/hordaland/kraftig-auke-i-kollektivtrafikken-i-bergen-1.12259464 NRK. Besøkt 19. mars 2015.
  10. ^ Hordaland fylkeskommune (09.02.2018). «Kollektivveksten endå større enn tidlegare berekna». Arkivert fra originalen 30. juli 2018. Besøkt 30.07.2018. 
  11. ^ Skyss/Hordaland fylkeskommune. «Kollektivstrategi for Hordaland - Årsrapport 2018» (PDF). Hordaland fylkeskommune. Arkivert fra originalen (PDF) 2. januar 2020. Besøkt 02.01.2020. 
  12. ^ Skyss. «Skyss.no - Om buss». Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 09.12.2015. 
  13. ^ a b Hordaland fylkeskommune. «Kollektivmeldinga 2014» (PDF). Besøkt 09.12.2014. [død lenke]
  14. ^ Notat fra Skyss med orientering om trafikant- og sanntidsinformasjon Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine. til Fylkesutvalet, august 2011. Besøkt 15. oktober 2013
  15. ^ Fylkestingets vedtak 12.04.2004 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 15. oktober 2013
  16. ^ Saksfremlegg fra Fylkesrådmannen, september 2005[død lenke]. Besøkt 15. oktober 2013
  17. ^ Fylkestingets vedtak 12.10.2005[død lenke] Besøkt 15. oktober 2013
  18. ^ Fylkesutvalets vedtak 15.05.2006 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.Besøkt 15. oktober 2013
  19. ^ Om Kollektivtransportforordningen i Europaportalen. Besøkt 15. oktober 2013
  20. ^ Kvile, Geir (18. desember 2018). «Målfrid Vik Sønstabø (50) ny Skyss-direktør». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 26. august 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skyss&oldid=24770316»