Hopp til innhold

Lisboa

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lisboa

Flagg

Våpen

LandPortugals flagg Portugal
Ligger vedTajo
Postnummer1000–1900
Areal100,05 km²[1]
Befolkning545 923[2] (2021)
Bef.tetthet5 456,5 innb./km²
Høyde o.h.100 meter
Nettsidewww.cm-lisboa.pt
Posisjonskart
Lisboa ligger i Portugal
Lisboa
Lisboa
Lisboa (Portugal)
Kart
Lisboa
38°42′29″N 9°08′20″V
Lisboa på Commons

Lisboa (foreldet norsk Lissabon) er hovedstad og største by i Portugal. Byen ligger ved nordbredden av elva Tejo, omtrent 15 kilometer fra munningen der Tejo renner ut i Atlanterhavet. Byen ligger på kupert terreng og klimaet er mildt og maritimt.

Navnet Lisboa blir også brukt om et administrativt distrikt Distrito de Lisboa sammensatt av 16 ulike kommuner (portugisisk: concelhos). Én av kommunene omfatter de sentrale delene av byen Lisboa og bærer samme navn.

Lisboa hadde 545 923 innbyggere per 2021.[2], mens over tre millioner mennesker er bosatt i bybebyggelse i og rundt den sentrale bykjernen. Lisboa er sentrum i et sammensatt storbyområde. Folketallet i selve Lisboa gikk markert ned fra 1980-tallet til 2000-tallet, byens andel av folketallet i storbyområdet gikk samtidig ned og omfanget av pendling til byen fra omlandet gikk opp.[3][4]

Fotballklubbene Benfica og Sporting Lisboa er begge hjemmehørende i byen.

Portugal var fra 1400-tallet en betydelig kolonimakt og Det portugisiske imperiet et av verdens største, og omfattet blant annet Brasil, Portugisisk India og store områder i Afrika. Rundt år 1500 var Lisboa verdens største handelsby.[5] I 1755 raserte et jordskjelv store områder i byen og den ble gjenreist etter en stor plan som stadig preger sentrum.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske funn kan indikere at Fønikia hadde etablert en bosetning og handelspost ved bredden av Rio Tejo på 1300-tallet f.Kr., i det som nå er bydelen Alfama. Moderne historikere[6] heller imidlertid mer til en teori om at en iberisk eller keltisk bosetning har vokst fram over tid,- en bosetning som på grunn av de gode havneforholdene har hatt kontakt med sjøfarere fra ulike deler av Middelhavet. Én teori om opphavet til navnet Lisboa er at det er avledet av det fønikiske «Allis Ubbo» med betydning «trygg havn» eller «fortryllende havn».[7] De eldste bosettingene var trolig på østsiden av "Rossio" (Praça de D. Pedro IV), på eller langs høyden der Castelo de São Jorge står.[4][8]

Grekerne kjente byen under navnene Olissipo og Olissipona, som de feilaktig trodde var avledet fra Odyssevs. Klassiske forfattere som skrev på gresk eller latin, som Strabo, Solinus og Martianus Capella,[9][10] viste til legender om at Lisboa var grunnlagt av Odyssevs.[11][12] Ifølge gresk mytologi grunnla sagnkjempen byen på sin reise fra Troja hjem til Ithaka.

Etter at Hannibal var overvunnet i punerkrigene ønsket Roma å fravriste Karthago det rike landområdet Hispania, som omfattet både det nåværende Portugal og Spania. Lisboa ble romersk rundt 200 år f.Kr. Handelsvirksomhet foregikk særlig ved nedre del av byen ved en vik av elven Tejo, mens administrative funksjoner holdt til på høyden over. Bakketoppen var befestet og ble forløperen til den middelalderske borgen. Templer, bad, forum og boliger for overklassen var konsentrert på langs høyden.[4] Under hærtoget i den vestlige delen av Hispania, ledet av Decimus Junius Brutus Callaicus, forsterket den romerske hæren forsvarsverkene i Olissipo og bygde også ut byen. Først under Augustus i det 1.århundre f.Kr. var Hispania helt under romersk kontroll.

Ved slutten av den romerske perioden var Olissipo en by preget av kristendommen. På 400-tallet e.Kr. ble byen invadert av flere germanske folkeslag, både vandaler og svebere.

Maurere startet erobringen av Den iberiske halvøy i 711 og inntok også Lisboa. Bydelen Alfama er fremdeles preget av maurisk byggeskikk,[13] og navnet er avledet av det arabiske «al-hamma». I 1147 ble maurerne fordrevet fra Lisboa av Alfonso Henriques og kristelig styre ble innført,[4] men mauriske styrker fortsatt behersket det sørlige Spania (Andalucía) og det sørlige Portugal.

I 1108 ble Lisboa raidet og okkupert av norske korsfarere ledet av Sigurd Jorsalfare på vei til Det hellige land som en del av det norske korstoget og okkupert av korsfarererne i tre år, til det ble tatt av de mauriske Almoravidene i 1111.

Lisboa ble gjort til hovedstad i Portugal i 1255. Kong Dinis I opprettet i 1290 et universitet i Lisboa, som ett av de første i Europa. På grunn av konflikter mellom studenter og innbyggere, og delvis også som et ledd i løsrivelse fra kirken, ble universitetet etter få år flyttet til byen Coimbra.[14]

Ved utbredelsen av det portugisiske imperiet og Lisboa ble den ledende handelsbyen vokste byen ut fra det opprinnelig beliggheten ved borgen. Mange administrative bygninger ble reist ved de lave områdene ved Tejo. Området Baixo ("den lavere byen") ble tettbygd på en ureguert måte med kronglete gater.[8] På 1500-tallet ble bydelen høyder i vest, Bairro Alto (øvre distrikt), anlagt med beskjedne boliger og særlig tiltenkt håndverkere og sjøfolk.[13]

Under den store portugisiske oppdagelses- og koloniekspansjonen ble Lisboa Europas største havneby. Fra Lisboa startet Vasco da Gama i 1497 ekspedisjonen som fant sjøveien rundt Afrika til India. Krydder, slaver, sukker og tekstiler ble ført i store mengder fra koloniene til havna i Lisboa.

Den spanske okkupasjon i perioden mellom 1580 og 1640 førte imidlertid til at byen mistet mye av sin makt og storhet.

Jordskjelvet i 1755

[rediger | rediger kilde]

Klokken 09.30 1. november 1755 ble byen rammet av tre kraftige jordskjelv.[4] Mange mennesker var samlet til høymesse i byens kirker denne dagen og mange ble sperret inne i kirkeruinene. Skjelvene utløste storbrann og en flodbølge ødela de delene av byen som lå nærmest Rio Tejo. Minst 13 000 mennesker omkom.

Byen ble betydelig omdannet i forbindelse med gjenreisingen etter jordskjelvet. Sebastião José de Carvalho e Melo (kjent som Marquês do Pombal), statsminister under Jose, etablert en offentlig etat som skulle gjenreise byen. Pombal valgte en plan utarbeidet av Eugenio dos Santos som var inspirert av renessansens ideal for byplanlegging. Resultatet var at vinkelrett nett av gater i sentrum (orientert nord-sør og øst-vest) med nøye regulerte bygninger (høyde og fasade); denne delen av byen fikk dermed et for sin tid uvanlig ensartet preg. Praca do Rossio og Terreiro do Paco var store, markerte plasser i byen. Arbeidet medførte en del nyskapende kloakksystem og byggeteknikk. Lisboa ble etter dette en de mest moderne hovesteder i Europa.[4][8]

1800-1900-tallet

[rediger | rediger kilde]
Avenida da Liberdade sett mot Tejo, den runde Praça Marquês de Pombal foran.

Det var sterk folkevekst på 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet la byens administrasjon opp til utvikling av forstadsområder for middelklassen. I forbindelse med utvidelsen av byen nordover ble store avenyer (hovedgater) anlagt: Avenida da Liberdade (1879), Avenida da República (sentralt i bydelen Avenidas Novas, 1904) og Avenida Almirante Reis (1910). Dette førte til at byen ikke lenger var avgrenset til elvebredden og de lavtliggende områdene innenfor. Disse tiltakene innebar bare at gatelinjer og tomter ble angitt, og de nye bydelen ble derfor mer arkitektonisk variert enn den lavere byen (baixo) reist etter jordskjelvet. Elektrisk trikk ble introdusert i 1901 (tidligere var det sporvogner trukket av hest). Etter at Salazar-regimet tok makten fra rundt 1930 ble byplanleggingen strammere og med mer statlig involvering. På 1930-1940-tallet kjøpte bystyret opp en tredjedel av arealet innenfor byen hvorav noe ble solgt videre til strengt regulert eiendomsutvikling i regi av private bedrifter. Den store Parque Florestal de Monsanto (Monsanto-parken) dominerer den vestlige delen av byen.[8]

Fra rundt 1950 vokste byen betydelig delvis knyttet til vekst i tjenesteytende næringer og dels knyttet til vekst i tungindustri på begge sider av Tejo. Folketallet i selve Lisboa kommune vokste ikke særlig, mens storbyområdet vokste sterkt i siste halvdel av 1900-tallet. Veksten førte til press på boliger og transportsystem. Det ble anlagt motorvei og 25. april-broen over Tejo. Sentralt i Lisboa var en hovedutfordring etter demokratiseringen å balansere kommersiell utbygging med ønske om bevaring. Bevaring av områdene Alfama og Bairro Alto har dels vært av hensyn til turistnæringen. Gjennomgangstrafikken var en belastning for sentrale deler av byen.[8]

Portugal på 1900-tallet

[rediger | rediger kilde]

Ved revolusjonen i 1910 ble Portugal republikk og en urolig periode fulgte. Etter kuppet i 1926 begynte diktaturet under Salazar. Diktaturet ble avviklet i 25. april 1974 ved nellikrevolusjonen i Lisboa. Revolusjonen førte til demokrati i Portugal. I den oppløftede stemningen etter revolusjonen ble det satt i gang mange tiltak for byutvikling blant annet med sikte å bedre levekårene. Portugal ble medlem av EF i 1986 og har nytt godt av de regionale tilskuddene.[3][8]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Lisboa var en av få nøytrale havner ved Atlanterhavet under den andre verdenskrig. Fler enn 100 000 flyktet fra det nasjonalsosialistiske Tyskland via Lisboa.[15] Utenom skipstrafikk hadde man anledning til å ta fly mellom denne byen og Storbritannia, samt en såkalt «flyvende klipper» (altså sjøfly) som fløy via et stoppested på Shannon-elven i Irland til en destinasjon i det østlige Nord-Amerika. Personer tilhørende eksilregjeringer kunne benytte seg av dette; kjente eksempler inkluderer daværende kronprins Olav av Norge, og Norges daværende statsminister, Johan Nygaardsvold.

Bybrann i 1988

[rediger | rediger kilde]

Den 25. august 1988 ødela flammer varehusene Grandella og Chiado i sentrum. Brannen brøt ut rundt klokken 05:00, to personer døde og 18 bygninger ble totalskadet. Det brant i et område tilsvarende nesten åtte fotballstadioner og rundt to tusen arbeidsplasser ble berørt.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Folketallet rundt år 2000 var omtrent det samme som i 1930 (600.000) etter at folketallet hadde vokst til 800.000 rundt 1980. Folketallet fortsatte å gå ned på 2000-tallet. Fra 1970 til 1990 ble befolkningen jevnt over eldre med økende andel over 65 år.[13][3] På 1800-tallet vokste befolkningen raskt med en dobling fra 1864 til 1890. I 1920 var folketallet 486.000 og i 1950 var folketallet 790.000. I 1950 hadde storbyområdet 900.000 innbyggere, i 1970 1,6 millioner og i 1980 2 millioner[8]

Turisme

[rediger | rediger kilde]

På 2010-tallet var det en betydelig vekst i turisttrafikken til byen samtidig som hoteller og andre bygninger i sentrum har blitt rehabilitert og oppgrader.[16]

Populære attraksjoner

[rediger | rediger kilde]

En kjent severdighet i Lisboa er det gamle Alfamaområdet. De trange smugene der trikkene snirkler seg frem har gitt Lisboa tilnavnet «Europas San Francisco». Den modernistiske Expo 1998-parken like utenfor sentrum er annen kjent turistattraksjon. Lisboas dyrehage inneholder en egen hundekirkegård.

Elevador de Santa Justa er en heis i jugendstil fra 1902 som er populær blant turistene.

Cristo Rei er en 28 meter høy Kristusfigur på en ca. 89 meter høy pidestall. I et av pidestallens fire bein går det heis opp til statuen.

I bydelen Belém ligger blant annet Belémtårnet, sjøfartsmonumentet Padrao dos Deseobrimentos, et vognmuseum og museum for moderne kunst. Her kan man også smake på den kjente portugisiske kaken Pasteis de Belém.

Hieronymittklostret er mye besøkt av turister.

En drøy halvtime med tog fra Lisboa ligger Cascais og Estoril. Dette er badebyer med små strender med fin sand.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Lisboa ligger ved Tejos brede munning og har 19 km strandlinje mot elven. Byen strekker seg fra få meter over havnivå til 226 meter.[4]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Lisboa har et subtropisk middelhavsklima med milde vintre og varme somre. Somrene er tørre og regn faller stort sett i vinterhalvåret.[4][17]

Klimadata for Lisboa
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 15 15 17 19 22 24 26 27 26 23 18 16 20,7
Normal min. temp. °C 10 9 11 12 14 16 17 18 17 16 13 10 14
Nedbør (mm) 38 30 36 44 24 9 3 4 18 43 61 46

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.ine.pt/xportal/xmain?xpid=INE&xpgid=ine_indicadores&indOcorrCod=0008350&selTab=tab0; besøksdato: 19. september 2018; utgiver: Det nasjonale statistikkinstituttet.
  2. ^ a b https://www.pordata.pt/Municipios; Pordata; utgiver: Fundação Francisco Manuel dos Santos.
  3. ^ a b c Alden, Jeremy; da Rosa Pires, Artur (1. februar 1996). «Lisbon: Strategic planning for a capital city». Cities. 1. 13: 25–36. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/0264-2751(95)00111-5. Besøkt 27. august 2024. 
  4. ^ a b c d e f g h i Oliveira, Vítor; Pinho, Paulo (1. oktober 2010). «Lisbon». Cities. 5. 27: 405–419. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2009.12.008. Besøkt 26. august 2024. 
  5. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 15. Oslo. 1960. 
  6. ^ Mattoso, José (dir.), História de Portugal. Primeiro Volume: Antes de Portugal, Lisboa, Círculo de Leitores, 1992 – på Portugisisk.
  7. ^ «www.lisbon-guide.info». Arkivert fra originalen 18. januar 2009. Besøkt 11. januar 2009. 
  8. ^ a b c d e f g Williams, Allan M. (1. august 1983). «Lisbon». Cities. 1. 1: 10–16. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/0264-2751(83)90052-5. Besøkt 30. august 2024. 
  9. ^ Pliny the Elder (21. mai 2015). «35, note 22». Pliny the Elder: The Natural History Book IV. ISBN 978-1-4725-2101-9. Arkivert fra originalen 28. april 2017. Besøkt 4. september 2019. «Now Lisbon. Both Strabo, Solinus, and Martianus Capella make mention of a story that Ulysses came to Spain and founded this city.» 
  10. ^ Martianus Capella and the Seven Liberal Arts: The Marriage of Philology and Mercury. II. Columbia University Press. Juni 1992. s. 233. ISBN 978-0-231-09636-2. 
  11. ^ Written Culture in a Colonial Context: Africa and the Americas 1500–1900. BRILL. 20. januar 2012. s. 348. ISBN 978-90-04-22524-4. Arkivert fra originalen 5. mai 2016. Besøkt 29. oktober 2015. 
  12. ^ Vincent Barletta (15. mai 2010). Death in Babylon: Alexander the Great and Iberian Empire in the Muslim Orient. University of Chicago Press. s. 39. ISBN 978-0-226-03739-4. Arkivert fra originalen 28. november 2016. Besøkt 15. mai 2016. 
  13. ^ a b c Alves, Fernando Brandao; Sacadura, Fernando Carbral; Vaz, Leopoldo (1. april 1995). «Alfama; from degradation to rehabilitation». Cities. 2. 12: 107–109. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/0264-2751(95)00028-K. Besøkt 27. august 2024. 
  14. ^ Champion (1998), s. 37-40
  15. ^ Rebecca Weiner: The Virtual Jewish History Tour Portugal.
  16. ^ Estevens, Ana; Cocola-Gant, Agustín; López-Gay, Antonio; Pavel, Fabiana (1. juni 2023). «The role of the state in the touristification of Lisbon». Cities. 137: 104275. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2023.104275. Besøkt 30. august 2024. 
  17. ^ Mora, Carla (2020). «The Climate of Portugal». I Vieira, Gonçalo. Landscapes and Landforms of Portugal (på engelsk). Springer International Publishing. s. 33–46. ISBN 978-3-319-03641-0. doi:10.1007/978-3-319-03641-0_2. Besøkt 26. august 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lisboa&oldid=24655469»