Hopp til innhold

Ulriksbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulriksbanen
Generelt
StedBergen
Byggeår1961
Endringer2021: Nye gondoler, stasjoner og master.
Arkitektur
Mål1120m lang
TårnTre master til kabelbanen
Beliggenhet
Kart
Ulriksbanen
60°22′26″N 5°21′50″Ø
Ulriksbanen på Commons
Toppstasjonen.
Foto: Christin Eide

Ulriksbanen er en totausbane i Bergen som går fra Haukelandsbakken ovenfor Haukeland universitetssykehus og opp til byens høyeste fjell, Ulriken (643 moh). Svevebanen har en lengde på 1120 meter og turen tar seks minutter. Utsikten underveis og fra toppen er formidabel. De to gondolene heter Perle og Bruse og hver har plass til 51 passasjerer. Ved øvre stasjon (607 moh) ligger restauranten Skyskraperen, en kiosk og et turterreng.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

I 1938 forelå forslag om en bilvei fra Fløyen til Ulriken som en «alle tiders turistattraksjon». Samme år ble en «svevebane» til Ulriken diskutert under den tiende vestlandske turisttrafikk-konferanses festmiddag på hotell Bristol, bare avbrutt av direkteoverføringen av Hitlers radiotale om annekteringen av Tsjekkoslovakia. Reiselivsdirektør Christen Gran Bøgh fremførte sitt forslag om en «svevebane» fra Knatten på Fløyens sørside over Svartediket til Ulrikens topp. En slik bane ble anslått å koste kr 470 000.[1]

Planene ble ingenting av, men i 1954 var kjøpmann Frithjof Meidell Andersen (1903–1992)[2] på båttur i Nordfjord. Da båten havarerte, måtte de reisende holde seg i Sandane noen dager, der de oppga å bestige Hornelen. Senere fortalte oberstløytnant Johan Møinichen at militæret hadde ordnet med taubane til Hornelen, slik at man kunne komme seg opp uten å gå. Dette fikk Meidell Andersen til å relansere Gran Bøghs førkrigsplaner i 1954, men med et annet startpunkt. Et aksjeselskap ble konstituert i 1959, og banen bygd av det sveitsiske firmaet Von Roll som aldri hadde hatt noen uhell med noen av de 250 kabelbanene de hadde levert. Våren 1960 ble nedre stasjon påbegynt. I august ankom de sveitsiske ingeniørene som stod for selve kabelbanen, og søndag 26. februar 1962 skulle den åpnes. Men tørke hadde ført til strømrasjonering, og BKK avslo å ta spesielle hensyn til den nye banen. Åpningsdagen ble reddet fordi Alfred Martin Bruvik (1886–1978), eier av Safa fabrikker,[3] donerte fabrikkens strømkvote til Ulriksbanen. Like velvillig var ikke været, det blåste stiv kuling på åpningsdagen. Ordfører Michelsen våget først å ta turen etter å ha bevitnet en vellykket prøvetur, og politimester Erling Brinchmann etterlyste spyposer.[1]

Årstrafikken kulminerte med 164 000 reisende i 1962. I 1974 var passasjertallet første halvåret 91 000, men 9. juli samme år løsnet og styrtet en av gondolene. Fire mennesker omkom i ulykken på Ulriksbanen, og banen var deretter stengt i fem år.

Etter refinansiering ble banen gjenåpnet i 1979. Dårlige værforhold og liten trafikk førte imidlertid til underskudd. I 1983 overtok Bergen Turlag forretningsførselen, men driften var innstilt i 1988–1989 på grunn av mangel på kommunal støtte. Bergen kommune, som hadde kausjonert for utleggene, slettet gjelden i 1992. Selskapet A/S Nye Ulriksbanen overtok i 1992 eieransvaret og gjenåpnet banen og kafeen på toppen. Driften av banen har senere svart seg. I januar–mars 2006 var banen midlertidig stengt grunnet en teknisk svikt.[4]

Banen ble stengt i 2008, og det var usikkert om den ville åpnet igjen, men det skjedde 1. mai 2009.[5]

I august 2019 ble det kjent at det sveitsiske selskapet Garaventa AG kjøpte seg inn i selskapet som drifter Ulriksbanen.[6]

Opprustning

[rediger | rediger kilde]

I mars 2020 begynte opprustning av banen.

Opprustningen omfattet nye vogner (51 passasjerer, mot 17 i daværende vogner), daværende fire master skulle erstattes med tre nye og større master. Siden gondolene ble mye større, måtte både øvre og nedre stasjon bygges helt om. I tillegg skulle restauranten Skyskraperen på toppen utvides mot nord og få økt kapasitet fra 95 til 170 plasser.[7][8]

Den nye banen skulle opprinnelig være klar våren 2020, men åpningsdatoen ble forskjøvet en rekke ganger.[9][10][11][7][12] Sideløpende ble Skotbergkleiven, snarveien fra Ulriksbanens nedre stasjon opp til Johan Blytts vei, rustet opp. Den 400 meter lange stien var planlagt å koste rundt 3,5 millioner kroner å utbedre. Nedre del av Skotbergkleiven krevde ekspertise på trapper, men grunnet koronaviruspandemien var det ikke mulig å få tak i sherpaer.[13]

Banen gjenåpnet 9. oktober 2021.[14][15][16]

Stasjoner

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Ulriken 607 moh [17].
Sentrum (Haukeland) 44 moh.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Andre taubaner i Norge

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Hammersborg, Prof. Morten (27. mars 1921). «Høytflyvende planer da Ulriken ble erobret». Bergensavisen. 
  2. ^ «Frithjof Meidell Andersen (1903–1992)» (på engelsk). Find a Grave. Besøkt 9. oktober 2021. 
  3. ^ «Safa: neppe som fot i hose». Tekstilindustrimuseet. 18. desember 2017. Besøkt 9. oktober 2021. 
  4. ^ «Ulriksbanen». Store norske leksikon. Besøkt 9. oktober 2021. 
  5. ^ Ulriken.no«Tour begins 1.st of May 2009» Arkivert 22. november 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Opheim, Trygve; Eskeland, Hanne Ørnhaug (29. august 2019). «Ulriksbanen får sveitsiske eiere»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 9. oktober 2021. 
  7. ^ a b Kroken, Vibeke (12. desember 2020). «Har Ulriken som arbeidsplass: – Friskere enn vi er vant til, kan du si!»Betalt abonnement kreves. Bergensavisen. Besøkt 12. desember 2020. 
  8. ^ Christophersen, Rune (8. mai 2018). «Nye Ulriksbanen utsettes ett år»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 9. oktober 2021. 
  9. ^ «Etter over et år med intensivt arbeid på Bergens tak, er det straks klart for åpning av Norges største gondoler!». instagram.com. Besøkt 9. oktober 2021. 
  10. ^ Haga, Anders (18. februar 2020). «130 millioner skal fornye Ulriksbanen»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 9. oktober 2021. 
  11. ^ «Vi starter nå ombygging av Ulriksbanen.». Ulriken643. Arkivert fra originalen 30. september 2020. Besøkt 9. oktober 2021. 
  12. ^ Eskeland, Hanne Ørnhaug (30. juni 2021). «Her avdukes Ulriksbanens nye gondol. Bli med på innsiden.»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 9. oktober 2021. 
  13. ^ Hjertholm, Tom (25. november 2020). «Nå skal snarveien rustes opp». Bergensavisen. 
  14. ^ «Åpningsdag Ulriken643». Ulriken643. Arkivert fra originalen 9. oktober 2021. Besøkt 9. oktober 2021. 
  15. ^ «Endelig er Ulriksbanen åpen: – Vi har gledet oss til dette så utrolig lenge»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 9. oktober 2021. 
  16. ^ Gundersen, Katrine Hamre (9. oktober 2021). «Nå er Ulriksbanen offisielt åpen!»Betalt abonnement kreves. Bergensavisen. Besøkt 9. oktober 2021. 
  17. ^ «Ulriken er det høyeste av de «klassiske» 7 fjell og rager 643 moh.». Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 3. desember 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ulriksbanen&oldid=24273722»