Gravdal (Bergen)
Gravdal er et boligområde i Laksevåg bydel i Bergen, og en del av det som ofte kalles Ytre Laksevåg. Gravdal ligger mellom Gravdalsvannet i sør og Byfjorden i nord, og vest for Nygård. Gravdal ligger ved Lyderhorns østside, og er startsted for 7-fjellsturen i Bergen. Hovedveier i området er Gravdalsveien, Wallemviksveien og Sjøkrigsskoleveien. Keiserstien (tidligere Bekkebakken) er oppkalt etter keiser Wilhelm 2.[1] som årlig avla paraplymester Christian Eriksen besøk på eiendommen Trulsheim på Lyreneset.[2]
På Gravdal ligger Kvarven fort, sjøkrigsskolen, den herskapelige kommandantboligen i Gravdal, Gravdalspollen gravplass og et av Falck Nutec AS's opplæringssentre. Her lå Laksevåg videregående skole, fra 2020 Laksevåg og Bergen maritime videregående skole.
Gravdal utgjør en grunnkrets i Bergen kommune, som hadde 1 215 innbyggere 1. januar 2014, og et areal på 2,25 km², av dette er 0,19 km² ferskvann.
På Bergensutstillingen i 1898 deltok Kristiania Smørfabrik med en utstillingspaviljong som etterpå ble kjøpt av Jacob Larsen og flyttet til knausen på Kringsjå, som den gang hadde adressen Gravdalsveien 15.[3] Her ble det åpnet kafé, først under navnet Pavillon Kringsjaa, senere Kafé Kringsjaa. To store løver i bronse lå ved inngangen. Kaféen fikk ikke skjenkebevilling, men etiketter skal ha blitt fjernet fra flaskene, som da ble solgt som «Kringsjå-brus». Stedet var populært, og i 1920 ble det utstyrt med spisesal og glassveranda. Men på 1930-tallet forfalt det, og forsvant helt da Laksevåg ble bombet av RAF under krigen.[4]
I april 1940 evakuerte mange fra Gravdal, og tyskere flyttet inn. Etter hvert kom folk tilbake til husene sine, men i slutten av 1941 ble alle bolighus i Gravdal rekvirert av tyskerne. En del ble senere gitt tilbake.[5] Motstandsbevegelsen på Laksevåg utga sin egen illegale avis, Lappen, først utgitt av sentralen, siden av Blikkvalseverket i Simonsviken i Gravdal.[6] 12. oktober 1943 meldte Gestapo seg på Blikkvalseverket og rullet opp motstanden på Laksevåg. Folk flyktet til Sverige og England om de kunne.[7]
Av over 4 000 sovjetiske krigsfanger som kom til Hordaland under krigen, kom de første til leiren på Nygårdsmyren[8] i Gravdal i mai 1942.[9] Sommeren 1942 etablerte motstandsbevegelsen kontakt med de russiske krigsfangene og hjalp dem med mat, klær og nyheter. De fortalte at tyskerne truet med å skyte dem, om de ikke ville kjempe på tysk side i tilfelle av en alliert invasjon. Det ble avtalt med motstandsgruppene på Laksevåg at russerne skulle organisere seg i grupper på femti som skulle kjempe mot tyskerne under norsk ledelse. Rundt 500 russere meldte seg og begynte straks å organisere seg. De var utålmodige. Våpen hadde de ikke, men stolte på at de kunne overmanne de tyske vokterne. Dessverre var det angivere blant russerne, og opprullingen i 1943 kostet 27 av dem livet, derav 7 av lederne. Fire angivere ble drept av sine landsmenn da freden kom.[10]
I etterkrigstiden fikk Blikkvalseverket sitt eget borettslag, «Simonsvik boliglag», med støtte fra bedriften.[11] Det var en 92 år gammel virksomhet da det ble nedlagt i 2008, og 260 ansatte mistet arbeidet sitt. Senere har ny industri flyttet inn.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14030501
- ^ «Nå selges paraplymester Eriksens eiendom»
- ^ Foto av bygningen
- ^ Morten Heiselberg: «Søndagsturen gikk til en kafé», Bergens Tidende 10. desember 2020
- ^ Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 37), Laksevåg kommunes opplysningskomité for gjenreisningen, 1946
- ^ Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 43)
- ^ Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 44)
- ^ «Kringsjå», geogaching.com
- ^ Marianne Herfindal Johannessen: «Fangeleirer og henrettelser i Åsane», Bergens Tidende, 1. september 2007
- ^ Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 43-44)
- ^ Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 63)
- ^ Gunnar Wiederstrøm: «Ny dans i gammel valseverk», Bergens Tidende 26. august 2012