Lyststeder i Bergen

Frydenlund er typisk for lyststedene fra 1700-tallet med midtark og valmtak

Damsgård hovedgårds berømte rokokkofasade fra slutten av 1770-årene

Foto: Nina Aldin Thune

Hovedbygning ved Krohnstedet

Lystgård i Gravdal gjengitt i Johan F. L. Dreiers prospekt «Udsigten ved Grawdal» (1821)

Stend hovedgård

Thomas Erichsens Minde, prospekt av Johan F. L. Dreier, (1810)

Lyststedet Elsesro på Gamle Bergen Museum.

Kubiske, toetasjes hus med nyklassisistiske fasader preger mange av lyststedene fra tiden etter 1800 (Fjøsanger hovedgård)

Grønnestuen på Alvøen

Foto: Nina Aldin Thune

Kronstad hovedgård ble ombygget i 1844 er preget av den stramme empiren

Urdi

Lyststedene i Bergen dokumenterer en bygningskultur tidfestet til perioden rundt 1750-1850 og rommer stilmessig periodene preget av rokokko, louis-seize og empire. Lystedene eller lystgårdene var prektige landsteder som ble benyttet av byborgere som «fritidsbolig» i sommerhalvåret eller til kortere opphold i forbindelse med selskapeligheter og andre «fritidsaktiviteter».

Historie

Ved reformasjonen overtok Kongen kirkegodsene. På grunn av kostnader med Karl Gustav-krigene solgte kongen mange landeiendommer til rike embedsmenn og kjøpmenn i tiden 1660-1679. Interessen for gårdsdrift og landlivet ble vekket ut på 1700-tallet. Byborgerne bygget da landsteder som ble kalt lyststeder og brukt til selskapelighet og annen adspredelse. Kontinentale forbilder for skikken finner man eksempelvis ved lystslott (Maison de plaisance) som Grand Trianon oppført i Versaillesparken mellom 1670 og 1708 og «vingårder» som Sanssouci.

Lystedene i Bergen ble i stor grad oppført tiden 1776-1807, en fredelig periode preget av økonomisk oppgang for handel og skipsfart. Danmark-Norge tjente godt på sin nøytralitet under Napoleonskrigene. På begynnelsen av 1800-tallet var det oppført 70-80 lyststeder rundt Bergen. Lyststedene ble bygget som frittliggende byborgerhus plassert iøynefallende i terrenget. For tilkomst til lyststedene ble det som regel benyttet båttransport.

Utforming

De frittliggende husene ga mulighet for en flottere arkitektonisk utforming enn det ville vært mulig inne i byen. Som regel er lyststedene symmetriske hus med plan av barokktypen med doble romrekker. Bygningene er preget av to hovedformer. På 1700-tallet dominerer enetasjeshus med midtark med saltak eller valmtak. Våningshusene på 1800-tallet er som regel kubiske, toetasjes hus med valmtak og nyklassisistiske fasader. På 1800-tallet fikk også flere av lyststedene valmtak med flatere vinkel og hovedfasade utstyrt med en antikk tempelfront.

Etter at Norge fikk sin første bygningsfredningslov i 1920, ble mange av lyststedene i Bergen listeført som fredete bygninger.

Lysthager og -parker

Mange av lyststedene fikk også anlagt geometriske hager påvirket av franske slottsparker. Utover på 1800-tallet kom også de engelske landskapshagene til å prege en rekke av lyststedene ved Bergen. Både større og mindre prydhager ble bl.a. anlagt ved Store Milde, Stend hovedgård, Damsgård hovedgård, Fastings Minde, Slettebakken hovedgård, Frydenlund, Thomas Erichsens Minde, Elsesro, Christinegård, Årstad hovedgård, Kronstad hovedgård, Gravdal hovedgård, Stamerhuset og Hellandshuset.

Festligheter

I den første tiden brukte kjøpmennene lyststedene til fester for menn. Etter en skildring av festlighetene av Henrik Steffens fra 1794 fikk hver mann først en halv flaske madeira og to flasker bordeauxvin til maten. I tillegg fikk man også skjenket rødvin, sterkvin fra Málaga og senere kaffe og cognac. Til frokost neste morgen fikk man madeira og cognac. Utover på 1800-tallet deltok også kvinner i festlighetene. I en samtidig nedtegnelse ble festlighetene ved konsul August Konows Gravdal hovedgård bekrevet slik: «Mange av konsulens venner tilbragte sommerkveldene på herregården som ble brukt som lyststed. På storhusets halvrunde veranda ut mot parken og bukten satt bykjøpmenn, embedsmenn og offiserer og nød den perlende vinen fra husets kjeller. Den gamle, forhenværende skipper og hoffagent Herman Didrich Janson skålte godmodig med biskop Johan Nordahl Brun, og krigskommissær Wibe diskuterte med verten dagens politikk. Andre gjester kunne være overlærer Lyder Sagen, president Christie, stiftsamtmann Hagerup, major Hesselberg og mange flere. Fra tid til annen kunne man høre spinettets toner fra hallen hvor det ble danset stivt og høytidlig. Damene holdt med anstand de lange kjoleslepene med den ene hånden, mens den andre hånds fingerspisser ble holdt elegant løftet av kavalerene, og damenes vifter svingte i gullkjeder fra de nakne armene i takt med menuetten. I anleggets mange små veier gikk de hvitkledte jomfruene med sine kavalerer og pustet ut mellom dansene. En kunne høre latter fra kjeglebanen, som var et langt, lavt, hvitmalt hus ved siden av hagegjerdet og veien. Hvor stort et slikt selskap kunne være, kan en få et innblikk i når en hører at i en lys sommernatt kunne opp til 60 båter bli rodd fra Gravdalsbukten og ut på den blanke byfjorden mot den sovende by.»

Sjøboder med lystværelser

I Bergen finner man også lystværelser i tilknytning til pakkhusene i Sandviken og Skuteviken. Kjøpmannens kontor lå ofte ut mot sjøen. Fra slutt av 1600-tallet ble kontorene gjerne rikt dekorert med stiliserte roser og akantusranker malt direkte på tømmerveggene. I andre halvdel av 1700-tallet endret utsmykningene seg ved at man også malte svalgangene. Veggmaleriene var preget av en natur- og landskapsoppfatning man finner i parker i engelsk landskapsstil. Dyr, løvtrær og grotter var typiske motiv. Det finnes også eksempel på lystværelser med tapeter med seilskutemotiver.

Liste over tidligere bergenske lyststeder som er fredet

• Alvøen
• Brødretomten
• Christinegård
• Damsgård hovedgård
• Elsesro
• Erviken (Øvre Ervik)
• Fastings Minde
• Fjøsanger hovedgård
• Frekhaug hovedgård, på Frekhaug, Meland kommune.
• Frydenlund (Bergen)
• Hellandshuset
• Krohnstedet
• Kronstad hovedgård
• Landås hovedgård, første etasje fra slutten av 1600-tallet, modernisert 1771, påbygget med en etasje rundt 1808.
• Lønningen lystgård, flyttet til Botanisk hage på Milde.
• Måseskjæret 1
• Slettebakken hovedgård
• Sophies minde (Bergen)
• Stamerhuset
• Stend hovedgård
• Store Milde
• Thomas Erichsens Minde på Askøy.
• Urdi

Liste over delvis bevarte bergenske lyststeder

• Christineborg, ca. 1790, sterkt ombygget.
• Det hvite hus (Haukeland), delvis ombygget.
• Ditlefsengen (Uthaugen), 1787, ombygget.
• Lystedet Harmoni, Caroline Dorothea Holtermanns lyststed fra slutten av 1700-tallet er ombygget til sveitserstil.
• Jekteviken, Jacob Blaauws lyststed fra 1780-tallet ble ombygget på midten av 1800-tallet og senere brukt til kontor for gassverket, ombygget mellom 2006 og 2008 til Bergens største moské med plass til 300 mennesker.
• Karensfryd i Laksevåg, lyststed fra slutten av 1700-tallet, ombygget til empire etter 1832 og tilbygget med glassveranda og sidefløyer.
• Kjøkkelvik, I. Brages lyststed fra rundt 1800, sterkt ombygget.
• Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)
• Lyststedet Bellevue, sterkt ombygget
• Mohnegården på Haraldsplass Diakonale Sykehus
• Møhlenpris hovedgård, ombygget
• Nøisomheten, Isach Storm Eydesen lyststed på Hop i Fana ble bygget rundt 1830.
• Sætre på Askøy.
• Wernersholm
• Årstad hovedgård, kammerråd Christian Lerche Dahls lystgård med en bevart portal i louis-seize-stil. Huset er ellers ombygget til sveitserstil.

Liste over tidligere bergenske lyststeder som er revet

• Store Bleken, Friedrich Fosswinckels lyststed fra 1772. Hovedbygningen ble revet like før 1900 for å gi plass til Skansen brannstasjon.
• Dokken, Henrich Berles lystgård fra slutten av 1700-tallet. Ble revet på 1930-tallet for å gi plass til ny bebyggelse på Dokken.
• Fantoft, Ditmar Kahrs lystgård fra 1773 ble revet på slutten av 1800-tallet.
• Gyldenpris, Hans Tornøes lyststed «Sommerlyst» 1833. «Villa Mexico» sto i veien for utbyggingen av ny avkjørsel fra Puddefjordsbroen da Løvstakktunnelen skulle bygges, og ble revet i 1967.
• Frydenbø (Wossenborg), stadskaptein Jan Bøes lyststed «Sorgenfri» fra 1796.
• Gamlehaugen og Nyhaugen.
• Haukeland, lystgår hvor Nina Grieg ble født, revet i 1973.
• Hoffmannsgård i Sandviken ble revet rundt 1880.
• Holen, gullsmedmester Jan Jansen Greves lyststed fra 1823.
• Hop i Fana, Werner Hosewinckel Christies lyststed fra 1784 ble bygget med eksperimentelle bygningsmaterialer og revet allerede rundt 1830.
• Laksevåg, Johan F. de Langes lyststed fra 1830 ble revet rundt 1900.
• Lille Kalfaret, Lauritz Holte Nicolaysens lyststed fra 1785, revet i 1917 for å gi plass til Villa Westfal-Larsen.
• Lysekloster hovedgård, revet 1939.
• Mannsverk, Claus Grips lyststed fra ca 1820 ble revet i forbindelse med utbyggingen av Landås etter andre verdenskrig.
• Nattland, brant ned i 1820 og deretter i 1860-årene.
• Nordås
• Nygjerde (Mohrs Minde), Hans Nagels lyststed i Laksevåg ble bygget i 1830-årene og revet i 1973 for å gi plass til blokkbebyggelse.
• Nygård.
• Nygård (Gravdal).
• Store Sandviken, hovedhuset revet 1971-72 for å gi plass til en parkeringsplass.
• Skansehaugen.
• Store Kalfaret, Lauritz Holte Nicolaysens lyststed fra 1791.
• Stranden ved Puddefjorden.
• Strømnes lystgård på Askøy, revet i 1950-årene.
• Sælen lystgård i Fyllingsdalen, revet i 1859 da bøndene overtok eiendommen.
• Tveiterås.

Litteratur

• Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977
• Indahl, Trond, og Torvanger, Åse Moe; Hus i Bergen, Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7. S. 49-51
• Trebbi, Marco: Sandviken - Enestående i Norge - integrert i Europa, Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, Museum Vest
• Risåsen, Geir Thomas «Borgerskapets 'Arkadia' – 1700- og 1800-tallets lystgårder». I: Årbok, Fortidsminneforeningen, Oslo, 2010. S. 29–39.

Autoritetsdata