Årstad hovedgård

Årstad hovedgård ligger på en høyde like utenfor Bergen sentrum, i det som tidligere var Årstad kommune.

Historie

På Årstadvollen står en staselig hvitmalt villa i tre, sammen med noen mindre bygninger. Dette er en del av gamle Årstad hovedgård. Bygningene som står der i dag er fra 1700- og 1800-tallet.

Hovedhuset ligger på et platå over Lungegårdsvannet. Før skogen vokste til i skåningen ned mot vannet må det ha vært en fantastisk utsikt derfra. Den gode utsikten var gjerne årsaken til at kongsgården ble plassert akkurat her. Herfra hadde de godt utsyn med tanke på angrep fra fiender.

Kongsgården på Alrekstad blir nevnt flere ganger i sagaene. Første gang i sagaen om Halv, som kan ha levd på 700-tallet.^{[trenger referanse]} I følge Heimskringla^[1] og Egils saga^[2] begge fra 1200-tallet styrte Harald Hårfagre sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om dette er baserte på kilder eller diktning vet vi ikke. Dette er ikke i samsvar med eldre skaldekvad og sagaer fra 1100-tallet. Sagaene forteller også om hans etterfølgeres forhold til kongsgården.^{[trenger referanse]}

Da Olav Kyrre (Ca. 1050-1093) grunnla Bergen i siste halvdel av 1000-tallet, fikk han bygd en ny kongsgård på Holmen (Bergenhus festning).^{[trenger referanse]} Alrekstad forble likevel i kongens eie, som et underbruk, til Nonneseter kloster overtok den en gang mellom 1200- og 1400-tallet.^{[trenger referanse]} Både gården og Nonneseter ble så overført til St. Antonius-ordenen i 1507.^{[trenger referanse]} Men kongen var ikke fornøyd med ordenen og fratok dem både Nonneseter og Årstad gård i 1528.^{[trenger referanse]} Han ga så eiendommene til Vincens Lunge.^{[trenger referanse]} Årstad gård ble da en del av Lungegårdens store eiendom som strakte seg fra Nonneseter til Nattland, fra Isdalen til Fjøsanger.

Hageanlegg

Årstad ble i Lungeslekten fram til 1705, da ble gården utskilt som borgerlig lystgård, med forskjellige eiere fram til 1900. Kommercieassessor J. von der Lippe skal ha anlagt en terrassehage her rundt 1750. På Werner H. Christies situasjonskart over Årstad gård med Møllendal fra 1779 vises hagenlegget med allé ned Årstadgeilen mot Fløen. Opprinnelig skal anlegget ha vært prydet med hageskulpturer og karussdam. Hageanlegget ligger på to terrasser og omkranset av kalkete murer med torv. Sørvest for hovedhuset står en hvitmalt portal med svungent gavltak. I hagen finner man idag også enkelte store gamle trær av blodbøk, valnøttre, ask og alm.

Lystgården

Kammerråd Christian Lerche Dahl eide lystgården fra 1799–1813 og fikk oppført en hovedbygning med midtark. I gavlene var det vinduer i tre høyder og taket var halvvalmet. Den opprinnelige portalen i Louis-seize-stil er bevart på stedet og viser likhetstrekk med portalen på Brødretomten fra 1797. På 1800-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til mindre lystgårder og selvstendige bruk.

Meyers Lærfabrikk

Hovedgården ble i 1848 kjøpt på offentlig auksjon for 14 036 speciedaler av skomakermester Samuel Boysen Meyer, senere garverieier og ordfører i Årstad herred. Hovedhuset ble i 1870-80-årene ombygget til sveitserstil.

Garveriet

Samuel Meyer hadde tidligere hadde drevet garveri med to garvekar i sine foreldres hus i Rentesmuget i Korskirkens sogn i Bergen. Her produserte han det læret han trengte til egen skomakervirksomhet. På Årstadvollen opprettet han et garveri på eiendommens sydvestlige grense mot Møllendalselven som ga vann til driften av barke- og stampemøllene og til garverivirksomheten. I 1874 overtok sønnen Jacob Boysen Meyer driften av garveriet. I 1875 hadde garveriet 14 fast ansatte, og var etter datidens mål et stort og tidsmessig garveri. Garveriet hadde to barkemøller og benyttet både vannkraft og dampmaskin i produksjonen, hadde moderne garverimaskiner, barkepresse og lærpresse. Fabrikken ble drevet av fire generasjoner av familien Meyer over mer enn 100 år. På grunn av kunkurranse fra utlandet og sviktende marked ble fabrikken nedlagt i 1960. Bygningene ble solgt og lokalene benyttet til lagerplass og papirforbrenningsanlegg for et privat firma. I 1970 kjøpte Bergen kommune området og rev bygningene på Meyermarken for å gi plass til den nye Haukeland skole.

Skolen

Bergen kommune kjøpte Årstad hovedgård i 1898. Da fikk kommunen kontroll over hovedmagasinene til byens vannforsyning – Svartediket og Isdalsvannet. Hovedgården ble i 1900 omgjort til tvangsskole for gutter. I 1928 ble Årstad spesialskole for Bergen kommune. I dag er det fortsatt en spesialskole, med internat, for skolebarn som trenger ekstra oppfølging. Første jente som elev, begynte i 1987. Årstad skole skiftet navn til Alrekstad skole i 2004. Internatdriften ble avviklet i 2011. Fra 2012 holder Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL) til på eiendommen i Årstadgeilen 25. Alrekstad skole er utvidet og fremdeles i drift som en av BKLs avdelinger.

Referanser

^ Heimskringla, «Harald Hårfagres saga», vers 38.
^ Egils saga, 1970, side 74.

Litteratur

«artikkel om Harald Hårfagre» i Store norske leksikon.
Bergens Historiske forenings skrifter nr 28. Just Bing 1922.

Eksterne lenker

Historier fra en bydel – Årstad, Bergen Byarkiv, artikkel av Ine Merete Baadsvik
Bergen byleksikon på nett, om Årstad (lyststed)
Bergen byleksikon på nett, om Årstad (gård)
(no) «Årstad hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[1] Heimskringla, «Harald Hårfagres saga», vers 38.

[2] Egils saga, 1970, side 74.

[1]

[2]