KODE Kunstmuseer og komponisthjem
| KODE Kunstmuseer og komponisthjem | |||
|---|---|---|---|
 Lysverket | |||
| Museumsdirektør | Petter Snare (2017–) | ||
| Etablert | 2007 | ||
 7 nummererte markører
60°23′27″N 5°19′28″Ø | |||
| Nettsted | http://www.kodebergen.no/ | ||
Kode Kunstmuseer og komponisthjem, eller bare Kode, er et av Nordens største museer for kunst og musikk. Museet omfatter fire museumsbygg i Bergen sentrum langs Lille Lungegårdsvann (Lysverket, Rasmus Meyer, Stenersen og Permanenten), og komponisthjemmene til Ole Bull, Harald Sæverud og Edvard Grieg.
Kode er en sammenslåing fra 2007 av Bergen Kunstmuseum, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum og Museet Lysøen.
Direktør for Kode er Petter Snare. Styreleder er Anne-Grete Hjelle Strøm-Erichsen.
Kode ble i 2014 kåret til årets museum i Norge.[1]
Om museet
[rediger | rediger kilde]Kode forvalter til sammen rundt 50 000 gjenstander som blant annet inkluderer billedkunst, skulptur, installasjonskunst, kunsthåndverk, musikkinstrumenter, møbler og design. Museet forvalter også til sammen 17 kulturhistoriske bygninger med ulike historiske interiører og ca. 900 mål med park- og naturområder. Kode kuraterer flere temporære kunstutstillinger årlig, av både eldre kunst, kunsthåndverk og samtidskunst, og arrangerer årlig rundt 400 konserter.
Direktører
[rediger | rediger kilde]Petter Snare har vært direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem siden 2017.
Tidligere direktører:
- Karin Hindsbo, som kom fra Sørlandets kunstmuseum og gikk videre til en direktørstilling ved Nasjonalmuseet
- Erlend G. Høyersten som fra januar 2014 er direktør for ARoS - kunstmuseet i Århus
- Anniken Thue, som tidligere har vært direktør ved Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet i Oslo og Gamle Bergen Museum.
Kodes museer og komponisthjem
[rediger | rediger kilde]Permanenten
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Permanenten
Permanenten (fra 2013 til 2022 «KODE 1»[2] og før dét offisielt «Vestlandske kunstindustrimuseum») er et designmuseum i Bergen sentrum. Det ble grunnlagt i 1887 etter initiativ fra Johan Bøgh. Bøgh var direktør ved museet fram til 1931. Museet flyttet i 1896 inn i «Den permanente utstillingsbygning». Permanenten er en monumental bygning i nyrenessanse, tegnet av arkitekt Henry Bertram Bucher (1864–1944). Bygningen holdt på å gå med i Bergensbrannen i 1916, men ble reddet.
.jpg)
Samlingene omfatter kunsthåndverk fra de siste 500 år, eldre lokale arbeider i sølv, møbler, glass, porselen, og tekstiler. Museet mottok ved åpningen store gaver fra kjøpmann C. Sundt.
Kinasamlingen er en unik samling av kinesisk kunst og en gave fra Johan Wilhelm Normann Munthe (1864–1935). Sølvskatten er en stor samling av Bergensk gullsmedkunst, hvor store deler av samlingen ble donert til museet av Christen Sveaas.
Stenersen
[rediger | rediger kilde]
Stenersen (2013–2022: «KODE 2»[2]) er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Bygningen ble reist i 1978 for å romme samlingen av moderne internasjonal kunst som Rolf Stenersen ga til Bergen kommune i 1971. Bygget er tegnet av arkitekt Sverre Lied (f. 1918). På denne tomten lå tidligere Bergens gamle jernbanestasjon, som var i bruk fra 1883 til 1913.
I 2003 ble det bestemt at bygningen skulle brukes til temporære utstillinger, og at en del bilder skulle flyttes til Lysverket. Høsten 2010 åpnet museet en egen avdeling for samtidskunst i Stenersen. Den første utstillingen ble presentert under tittelen «Babel».
Rasmus Meyer
[rediger | rediger kilde]
Rasmus Meyer (2013–2022: «KODE 3»[2]), er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Arkitekt for denne bygningen er Ole Landmark (1885–1970). Bygningen stod ferdig i 1924. Den har et tradisjonelt monumentalt preg, nesten som et lite palass.
Bygningen huser Rasmus Meyers samlinger, som inneholder hovedverk fra norsk kunsthistorie. Dette inkluderer en stor samling sentrale verk av Edvard Munch, som «Aften på Karl Johan», «Sjalusi» og «Kvinnen i tre stadier». Samlingen inneholder også hovedverk av blant andre J.C. Dahl, Harriet Backer, Adolph Tidemand, Hans Gude, Christian Krohg og Henrik Sørensen. Det såkalte «Blumenthalrommet», som er et interiør fra 1700-tallet med malte allegorier i taket og på veggene, er også en del av Rasmus Meyers samlinger. Samlingene ble donert til Bergen kommune av Rasmus Meyers arvinger i 1916.
Lysverket
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Lysverket
Lysverket (2013–2022: «KODE 4»[2]) er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Bygget ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen (1879–1963) og Arthur Darre Kaarbø (1881–1948). De to arkitektene også tegnet en rekke andre bygninger i Bergen, og deres bygninger fra perioden 1935–1938 har stilmessig trekk av såvel klassisisme som funksjonalisme. Bygget stod ferdig i 1938 som administrasjonsbygget til Bergen Lysverker. Bygget har fungert som museum fra 2003.
Lysverket rommer den eldste kunsten i det tidligere Bergen kunstmuseums samling; det dreier seg om norsk kunst, herunder en stor samling verker av J.C. Dahl. I Lysverket vises også verker som tilhører stilepokene realisme og nyromantikk; norsk og utenlandsk kunst fra 1900-tallet frem til vår tid. Fra høsten 2011 rommer bygningen også Barnas Kunstmuseum og en ny utstilling bestående av verker fra den såkalte «Astrup-samlingen».
Troldhaugen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Edvard Grieg Museum Troldhaugen
Troldhaugen (tidligere Edvard Grieg Museum Troldhaugen[2]) var Edvard og Nina Griegs hjem fra 1885, og det var de som ga eiendommen navnet Troldhaugen. I 1928 ble kunstnerhjemmet åpnet som museum. Troldhaugen ligger i Troldhaugveien 65 på Hop i Fana bydel i Bergen. Bygningen ligger vakkert plassert på en høyde ved Nordåsvannet. Fra 2007 ble Troldhaugen konsolidert med Museet Lysøen, KODE 1 og Bergen Kunstmuseum under navnet Kunstmuseene i Bergen.
Troldhaugen er i dag et museum. I tillegg til Griegs villa er hans lille komponisthytte bevart. I 1985 ble det oppført en egen konsertsal, Troldsalen, tegnet av Peter Helland-Hansen og Sverre Lied. I 1995 fikk man også et eget museumsbygg, tegnet av arkitektgruppen Cubus, med en fast utstilling om Edvard Griegs liv og musikk, samt butikk og restaurant. Museet har hvert år siden 1972 delt ut Griegprisen til en norsk musiker eller musikkforsker. Museet driver en utstrakt konsertvirksomhet, med daglige konserter i juni, juli og august samt matinéekonserter hver søndag i september. Festspillene i Bergen arrangerer konserter i Troldsalen og i selve villaen i festspilltiden.
Lysøen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Ole Bull Museum Lysøen
Lysøen (tidligere Ole Bull Museum Lysøen[2]) er en villa og et museum på øya Lysøen i Lysefjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom den ble oppført av fiolinvirtuosen og komponisten Ole Bull (1810–1880) i årene 1872–1873. Bull hadde Lysøen som hjem resten av livet.
Arkitekten bak villaen på Lysøen er Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901), og anlegget er unikt i norsk sammenheng. Det regnes som et hovedverk i historismens arkitektur i Norge, og er utført i arabisk-maurisk stil og med russisk-inspirert løkkuppel-tårn. Bulls idé var at villaen skulle ha stilelementer fra alle land han hadde besøkt. Villaen er utført i flere byggetrinn. Villaen slik den ser ut i dag, ble ferdigstilt i 1905, i og med at Bulls datter Olea utvidet og ombygde villaen til helårsbolig. Bare den eldste delen av villaen er tilgjengelig for publikum.
Mellometasjen i villaen er et 20 meter langt musikkværelse, som i dag brukes som konsertsal.
Siljustøl
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Harald Sæverud Museum Siljustøl
Siljustøl, tidligere Harald Sæverud Museum Siljustøl[2] og før dét Siljustøl museum, i bydelen Ytrebygda i Bergen, er en del av komponisthjemmet til Harald Sæverud og konen Marie Hvoslef. I 1984 ble deler av huset og eiendommen rundt testamentert til stiftelsen Marie Hvoslef og Harald Sæveruds stiftelse til fremme av norsk musikk og billedkunst. Stiftelsen skal sikre at «Siljustøl skal beholde sin sjarme som støl».
Hovedbygningen fra 1939 er tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i samarbeid med Sæverud. Komponisthjemmet og omkringliggende naturområde ble fredet av Riksantikvaren i 2005.
Museet ble offisielt åpnet i forbindelse med komponistens 100-årsdag i 1997. Dets formål er blant annet å fremme kjennskap til Harald Sæveruds liv og musikk. På museet kan man se komponistens arbeidsværelse, flygel og personlige eiendeler i den stand og tilstand han forlot det da han døde i 1992.
Museet består av både selve bygningen og turområdet rundt som inspirerte Sæverud musikalsk.
Deler av bygningen er i privat eie, men selve museet og eiendommen for øvrig er åpen for publikum. Museet arrangerer også konserter.
Årets huskomponist
[rediger | rediger kilde]Fra og med 2021 engasjerer Kode årlig en «huskomponist» til å skape et musikkstykke for og i de tre komponisthjemmene som hører inn under Kode.[3] Publikum får muligheten til å følge verket i sanntid, og det hele avsluttes med en urfremføring i Troldsalen. Følgende huskomponister har (per 2024) vært engasjert:
- 2021: Wolfgang Plagge[4]
- 2022: Rebecka Sofia Ahvenniemi[5]
- 2023: Ørjan Matre[3]
- 2024: Andreas Gundersen[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ KODE – Kunstmuseene i Bergen er Årets museum 2014 Arkivert 12. september 2014 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d e f g «Snur etter ti år: – Bergen er vel ikke en by som er veldig god på endring». www.bt.no. 22. desember 2022. Besøkt 8. april 2024. «Onsdag endret Kode navn på museumsbyggene sine. Etter rundt ti år som «Kode 1, 2, 3 og 4» har de fått tilbake sine gamle navn: | Kode 1 blir Permanenten | Kode 2 blir Stenersen | Kode 3 blir Rasmus Meyer | Kode 4 blir Lysverket | I tillegg til museumsbyggenes navneendring, får komponisthjemmene også kortere navn: Edvard Grieg Museum Troldhaugen blir fra nå bare hetende Troldhaugen, mens Ole Bull Museum Lysøen blir Lysøen. Harald Sæverud Museum Siljustøl blir fra nå av bare Siljustøl.»
- ^ a b c «Årets huskomponist». Kode (på norsk). 30. oktober 2022. Besøkt 8. april 2024. «Huskomponisten for 2024 er Andreas Gundersen (f. 1993). [---] Prosjektet startet første gang i 2021 og hver komponist har sin egen vri på hvordan de ønsker å forme sin tid ved Kode. Andreas Gundersen er fjerde huskomponist i rekken siden prosjektet startet. | Tidligere huskomponister ved Kode er Wolfgang Plagge (2021), Rebecka Sofia Ahvenniemi (2022) og Ørjan Matre (2023).»
- ^ «Wolfgang Plagge huskomponist på Troldhaugen». Klassisk Musikk. 2021. Besøkt 8. april 2024.
- ^ «Etterlengtet støvtørking på Troldhaugen». www.bt.no. 5. november 2022. Besøkt 8. april 2024. «I fjor lanserte komponisthjemmene ved Kode et nytt, årlig prosjekt, der en såkalt «huskomponist» får et verk urfremført på Troldhaugen. Årets komponist, Rebecka Sofia Ahvenniemi, er født og oppvokst i Finland, og kom til Bergen for å studere komposisjon ved Griegakademiet.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) KODE Art Museums and Composer Homes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bergen byleksikon: Kunstmuseene i Bergen, Stiftelsen
