Vår Frelsers gravlund
| Vår Frelsers gravlund | |||
|---|---|---|---|
 Vår Frelsers gravlund sett fra Akersbakken | |||
| Land |  Norge | ||
| Grunnlagt | 17. juni 1808 | ||
| Nettside | oslo | ||
 Vår Frelsers gravlund 59°55′16″N 10°44′42″Ø | |||
Vår Frelsers gravlund ligger i strøket Gamle Aker, nord for Hammersborg i Oslo sentrum. Gravlunden har et areal på 86 dekar og ble innviet 17. juni 1808 av biskop Frederik Julius Bech.[1]
Mange kjente nordmenn er begravet på gravlunden, dels i æreslunden og dels i andre seksjoner. Den ble tatt i bruk samme sommer den ble innviet da Anna Lange Thulesius, enke etter en prest i Den norske kirke, ble gravlagt.[2] Fra da av og frem til 1833 var Vår Frelsers gravlund byens eneste sivile gravlund, mens de militære ble begravet på Krist kirkegård.
Mer enn 4 500 av gravminnene er bevaringsverdige, og blir derfor ikke fjernet selv om festetiden utløper. Det er ikke tillatt å erstatte noen av gravminnene, inkludert de som i seg selv ikke er bevaringsverdige, med moderne monumenter, ettersom man ønsker å bevare særpreget for hele gravlunden.[3]
Gravlunden er kommunalt listeført og står oppført i Riksantikvarens register over kulturminner.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Etter at man bygget ut en rekke gravlunder i byen 1833, overtok disse som byens ordinære gravplasser. De som ikke hadde råd til å betale festeavgiften på Vår Frelsers gravlund, ble begravet andre steder. Dermed oppstod et klasseskille, gravlunden fikk et eksklusivt preg og det ble bygget mange staselige familiegraver.[2]
I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund og den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911, var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass.
I senere år sluttet man å ta imot kistebegravelser på grunn av at leirgrunnen er lite egnet for slike, og det er dermed bare mulig med urnenedsettelser. Fra og med 2006 ble det mulig å få opprettet nye gravsteder for urner.
Den siste graven som ble opprettet i æreslunden er Borghild Hammerichs fra 1981, og planen er at det ikke skal komme til nye, men at den skal bevares som et kulturhistorisk minne.[5]
En del av gravene ble endret i 1950-årene ved at man fjernet steinrammer for å gjøre vedlikeholdet enklere. Man finner likevel en rekke monumentale gravminner der, mange av dem familiegraver som har vært brukt i flere generasjoner.
Den katolske kirke har hatt en nær tilknytning til gravlunden, ettersom den ligger rett ved siden av det tidligere katolske sykehuset Vår Frue hospital og nær Oslo katolske bispedømmes kontorer, boliger og domkirke. Det er et eget gravsted for katolske prester, og et område for St. Josephsøstrene. Ingen av disse har vært brukt etter at man sluttet å tillate kistebegravelser. St.Josephsøstrenes graver ble senere flyttet til Grefsen i nærheten av St.Josephsøstrenes hjem i Glads vei
På den østre delen av gravlunden står et lite klokketårn. Dette har aldri blitt brukt ved begravelser; det ble brukt til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt i den perioden hvor det var mange ansatte som stelte gravlunden.[5]
En liten kolle i utkanten hadde ikke opprinnelig noe bestemt navn:
I storefri forlot vi skolegården og gikk over Ullevålsveien og inn i Vår Frelsers gravlund. Det er en liten kolle der på gravlunden, en vakker liten kolle er det, den ligger litt for seg selv i utkanten og er omgitt av syriner og piletrær. I hvert fall lå den der i 1962. Vi gikk på latinlinjen, Ulf og jeg, og vi ga den vakre, lille kollen navnet «Tumulus Cadaveris», det betyr muligens «Kadaverhaugen»
Krigsseilerminnesmerket
[rediger | rediger kilde]I den søndre delen av gravlunden er et krigsseilerminnesmerke og en urnegrav for sjømenn. Minnesmerket består av et bronserelieff montert på en mur med flere navneskilt. Navneskiltene på veggen viser til urnegraver under en gravplate på bakken. Minnesmerket er satt opp av Norges Sjømannsforbund.[7]
Det tidligere kapellet
[rediger | rediger kilde]Det gamle kapellet ligger ut mot Akersveien og kom på plass i 1864.[1] Kapellet har blitt forandret en rekke ganger. Ettersom det er svært få nye begravelser på gravlunden, har det blitt overdratt til den ortodokse Hellige Olga menighet, som har konsekrert det som Vår Frelsers ortodokse kirke.
Personer som hviler på Vår Frelsers gravlund
[rediger | rediger kilde]Det nedenstående er et utvalg kjente personer som er gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Det er ikke ment å være en uttømmende liste over de mange tusen som er stedt til hvile der i årenes løp.
I æreslunden
[rediger | rediger kilde]
- Bjørnstjerne Bjørnson, dikter
- Karoline Johanne Elisabeth Bjørnson, Bjørnstjernes kone
- Bjørn Bjørnson, skuespiller og teatersjef
- Olaf Bull, dikter
- Niels Christian Ditleff, diplomat
- Johanne Dybwad, skuespiller
- Klaus Egge, komponist
- Thomas Fearnley, maler
- Hans Fredrik Gude, maler
- Johan Halvorsen, komponist
- Carl Joachim Hambro d.e., politiker
- Borghild Hammerich, nødhjelper
- Harald Viggo Hansteen, høyesterettsadvokat, henrettet 1941
- Kirsten Hansteen, politiker
- Axel Heiberg, forretningsmann
- Sigurd Hoel, forfatter
- Iver Paul Fredrik Holter, komponist og dirigent
- Henrik Ibsen, forfatter
- Suzannah Ibsen, Henriks kone
- Sigurd Ibsen, politiker
- Bergliot Ibsen, sanger
- Tancred Ibsen, filmregissør
- Lillebil Ibsen, skuespiller
- Ludvig Paul Irgens Jensen, komponist
- Christian Krohg, maler og forfatter
- Oda Lasson Krohg, maler
- Thorvald Lammers, komponist, sanger og dirigent
- Jørgen Gunnarsson Løvland, politiker
- Edvard Munch, maler
- Rikard Nordraak, komponist
- Kaja Andrea Karoline Eide Norena, operasanger
- Alf Prøysen, dikter
- Johan Severin Svendsen, komponist
- Johan Sverdrup, politiker
- Marcus Thrane, arbeidsorganisator
- Martin Tranmæl, fagforeningsmann
- Erik Theodor Werenskiold, kunstner
- Rolf Wickstrøm, sveiser, henrettet 1941
- Signe Wickstrøm, arbeiderhusmor
- Gisken Wildenvey, forfatter
- Herman Theodor Wildenvey, dikter
- Arnulf Øverland, forfatter
Vestre del
[rediger | rediger kilde]
- Ole Jacob Broch, politiker og vitenskapsmann
- Waldemar Christopher Brøgger, geolog
- Carl Christian Henrik Bernhard Dunker, advokat
- Olaf Wilhelm Erichsen, journalist og kriminalforfatter
- Wilhelm Christian Keilhau Fabritius, boktrykker
- Henrik Groth, forlegger
- Laura Sofie Coucheron Gundersen, skuespiller
- Conrad Christian Parnemann Langaard, fabrikkeier
- Marius Sophus Lie, matematiker
- Thorvald Meyer, forretningsmann
- Agnes Mowinckel, skuespiller
- Peter Møller, apoteker
- Axel Otto Normann, teatersjef
- Christopher Tostrup Paus, greve, kammerherre, godseier, kunstsamler
- Carl Abraham Pihl, jernbanedirektør
- Ellef Ringnes, bryggerieier
- Christopher Rådlund, kunstmaler
- Johannes Vilhelm Christian Steen, politiker
- Jan Peder Syse, politiker
- Andreas Tofte, forretningsmann og ordfører
- Oscar Fredrik Torp, politiker
- Christopher Henrik Holfeldt Tostrup, trelasthandler, godseier
- Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup, hoffjuveler
- Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven, dikter
Søndre del
[rediger | rediger kilde]
- Christian Birch-Reichenwald, politiker
- Henrik Anker Bjerregaard, høyesterettsdommer og forfatter
- Elias Blix, salmedikter
- Ragnvald Blix, karikaturtegner
- Matthias Numsen Blytt, botaniker
- Jens Bratlie, offiser og politiker
- Christian Zetlitz Bretteville, statsråd, borgermester i Christiania og konstituert statsminister i Stockholm
- Christopher Bruun, prest
- Johan Collett, politiker
- Johan Gottfried Conradi, komponist og dirigent
- Christian Adolph Diriks, sorenskriver
- Martin Richard Flor, botaniker
- Fritz Heinrich Frølich, forretingsmann
- Christian Henrik Grosch, arkitekt
- Heinrich August Grosch, kobberstikker og maler
- Aasta Hansteen, forfatter og kvinnesakskvinne
- Hans Abel Hielm, redaktør
- Jonas Anton Hielm, politiker
- Marius Hægstad, språkprofessor
- Gisle Johnson, teolog
- Jakob Rudolf Keyser, historiker
- Halfdan Kjerulf, komponist
- Gina Krog, redaktør og kvinnesakskvinne
- Christian Krohg, politiker
- Per Krohg, maler
- Mads Ellef Langaard, bryggerieier
- Frederik Motzfeldt, høyesterettsdommer
- Peter Motzfeldt, offiser
- Andreas Munch, forfatter og professor
- Hartvig Nissen, skolestyrer
- Christopher Frimann Omsen, høyesterettsdommer
- Jens Rathke, zoolog
- Marcus Gjøe Rosenkrantz, politiker
- Johan Ernst Sars, historiker
- Georg Ossian Sars, zoolog
- Michael Sars, zoolog
- Amandus Theodor Schibsted, avisredaktør
- Christian Schibsted, forlegger
- Georg Sverdrup, språkprofessor
- Mogens Thorsen og hustru Bertha, legatstiftere
- Anna Lange Thulesius, presteenke
- Ivar Aasen, språkforsker
Østre del
[rediger | rediger kilde]
- Theodor Frederik Scheel Abildgaard, politiker
- Peter Christen Asbjørnsen, eventyrsamler og forfatter
- Thomas Ball Barratt, predikant
- Thomas Bennett, forretningsmann
- Harald Berg, verkseier
- Vilhelm Frimann Koren Bjerknes, meteorolog
- Otto Albert Blehr, politiker
- Randi Marie Blehr, kvinnesakskvinne
- Jens Bratlie, statsminister og krigskommissær
- Oskar Braaten, forfatter
- Georg Andreas Bull, arkitekt
- Hans Gulbranson, grosserer
- Henrik Bull, arkitekt
- Camilla Collett, forfatter
- Jonas Collett, politiker
- Birger Eriksen, offiser
- Carl Gustav Fleischer, offiser
- Christian Fredrik Gotfried Friele, redaktør og politiker
- Knud Graah, fabrikkeier
- Agathe Ursula Backer Grøndahl, komponist
- Thomas Johannessen Heftye, forretningsmann
- Ludvig Peter Karsten, maler
- Vilhelm Krag, dikter
- Ludvig Mathias Lindeman, organist og komponist
- Jørgen Henrik Meinich, brukseier
- Joachim Nielsen, musiker
- Ole Olsen, komponist
- Gunerius Pettersen, grosserer
- Hjalmar Riiser-Larsen, flyver
- Anton Martin Schweigaard, politiker
- Christian Homann Schweigaard, politiker
- Christian August Selmer, politiker
- Johan Peter Selmer, komponist
- Mathias Severin Berntsen Skeibrok, billedhugger
- Adolf Bredo Stabell, banksjef, redaktør og politiker
- Georg Stang, offiser og politiker, forsvarsminister
- Peter Severin Steenstrup, fabrikkeier
- Rasmus Olai Steinsvik, redaktør
- Ole Vig, folkeopplysningsmann
- Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno, arkitekt
- Henrik Wergeland, forfatter
- Hans Jacob Aall, museumsdirektør
Nordre del
[rediger | rediger kilde]
- Harriet Backer, maler
- Eivind Josef Berggrav, biskop og forfatter
- Brynjulf Larsen Bergslien, billedhugger
- Knud Larsen Bergslien, maler
- Michael Birkeland, riksarkivar og politiker
- Alf Bjercke, fabrikkeier
- Peder Bjørnson, prest
- Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie, zoolog
- Elseus Sophus Bugge, filolog
- Francis Bull, litteraturhistoriker
- Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson, kunsthistoriker og forfatter
- Frederik Gottschalck Haxthausen Due, politiker
- Henrik Adam Due, fiolinist
- Mary Barratt Due, pianist
- Olaus Johannes Amundsen Fjørtoft, redaktør
- Georg Ludvig Andreas Frølich, forretningsmann og oppfinner
- George Francis Hagerup, politiker
- Karl Marius Anton Johan Hals, pianofabrikant
- Henrik Anton Schjøtt Heltberg, skolebestyrer
- Kitty Lange Kielland, maler
- Betzy Aleksandra Kjelsberg, fabrikkinspektør
- Thomas Konow, offiser
- Hans Hagerup Krag, veidirektør
- Magnus Brostrup Landstad, salmedikter og prest
- Borghild Bryhn Brunelli Langaard, operasanger
- Bjørg Lødøen, maler
- Nicolay Nicolaysen, arkeolog
- Ragna Vilhelmine Nielsen, pedagog og kvinnesakskvinne
- Erika Røring Møinichen Nissen, pianist
- Harald Nørregaard, høyesterettsadvokat og kunstelsker
- Hans Arnt Hartvig Paulsen («Køla-Pålsen»), grosserer og byoriginal
- Bernhard Cathrinus Pauss, teolog og skolemann
- Christopher Blom Paus (Christoffer Blom Paus på gravminnet), skipsreder fra Skien og Henrik Ibsens onkel
- Evald Pauss, medisinstudent og den andre nordmannen begravet på statens bekostning
- Henriette Pauss, pedagog og redaktør
- Hieronymus Arnoldus Reimers, skuespiller
- Johanne Regine Reimers, skuespiller
- Petra Sophie Alette Christine Reimers, skuespiller
- Amund Ringnes, bryggerieier
- Anna Georgine Rogstad, pedagog og politiker
- Evald Rygh, forretningsmann og politiker
- Christian Julius Schou, grosserer
- Halvor Arntzen Schou, fabrikkeier
- Olaf Fredrik Schou, kunstnermesen
- Anna Cathrine Sethne, pedagog
- Harald Oskar Sohlberg, maler
- Eyolf Soot, maler
- Emil Stang, politiker
- Frederik Stang, politiker
- Johan Cordt Harmens Storjohann, prest
- Carl Struve, skuespiller
- Johan Grundt Tanum, bokhandler og forlegger
- Sverre Udnæs, regissør
- Ingvald Martin Undset, arkeolog
- Elisabeth Welhaven, forfatter
- Wilhelm Andreas Wexels, teolog
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Oslo byleksikon side 628
- ^ a b Her hviler-: kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum, side 12
- ^ «Vår Frelsers gravlund». Oslo kommune. Besøkt 12. april 2016.
- ^ (no) «Vår Frelsers gravlund». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Her hviler-: kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum, side 14
- ^ Ole Paus og Asbjørn Bakke (etterord), For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508
- ^ Her hviler-: kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum, side 81
.jpg)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vår Frelsers gravlund». Oslo byleksikon (Femte utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Øyvind Haaland (1999). Her hviler-: kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum. [Oslo]: Oslo kommune, Gravferdsetaten.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Vår Frelsers gravlund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vår Frelsers gravlund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Vår Frelsers gravlund». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
