Hopp til innhold

Lorentz Dietrichson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lorentz Dietrichson
Født1. jan. 1834[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergen[1][3]
Død6. mars 1917[1][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Christiania[1][3]
BeskjeftigelseLyriker,[5] kunsthistoriker,[6] litteraturhistoriker, skribent,[5][7] professor, historiker, estetiker,[5] bibliotekar[5]
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleJohanne Mathilde Dietrichson (1862–1917) (avslutningsårsak: personens død)[1]
BarnHonoria Dietrichson
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund (1917)[8]
SpråkNorsk, dansk
Medlem avKungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Det Norske Videnskaps-Akademi (1877–)[1]
Lorentz Dietrichson på Commons
Portrett av Lorentz Dietrichson malt av ektefellen Johanne Mathilde Dietrichson i 1883. Tilhører Oslo Museum.

Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (født 1. januar 1834 i Bergen, død 6. mars 1917 i Kristiania) var en norsk kunsthistoriker og forfatter.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

I sin oppvekst i Bergen lekte Dietrichson med Karoline Bjørnson og Susannah Ibsen, og han gikk i klasse med Ernst Sars og på danseskole med Jonas Lie.[9][10]

Etter examen artium ved Bergen katedralskole 1852 ble han student 1853 og tok levende del i sin tids studenterliv med dets estetiske og skandinaviske interesser, mens han mindre ivrig dyrket sitt påbegynte teologiske studium, som han også etter en tid byttet med fagstudiet litteratur og estetikk. Da Stortinget i 1857 under innflytelse av datidens skandinavisme hadde bevilget et universitetsstipendium i nordisk litteratur, konkurrerte han til denne stillingen med avhandlingen «Læredigtet i Nordens poetiske Litteratur», men uten å oppnå stillingen. Han reiste så 1859 til Uppsala, hvor han kort etter holdt en rekke «Forelæsninger over Danmarks Litteratur i vort Aarhundrede» ved universitetet (1860).

Året etter ble han ansatt som dosent ved Uppsala universitet, hvor han så i en rekke forelesninger ga en lignende «Indledning i Studiet af Sveriges Litteratur i vort Aarhundrede». Imidlertid bestemte han seg 1862 for å forlate litteraturhistorien for å ofre seg helt for kunsthistoriske studier, som lå hans interesser nærmere. Samme år giftet han seg med malerinnen Johanne Mathilde Bonnevie[11][12] og dro om høsten 1862 på en lang reise til Syden, over München og Venezia til Roma, hvor han var bosatt til 1865.

Det følgende tiåret 1866–76 var han igjen ved bosted, stillinger og vennskapsforbindelser (bl.a. med den kunstelskende Karl XV) knyttet til Sverige, hvor han fra 1866 var amanuensis ved Nasjonalmuseet, og lærer ved Kunstakademiet i Stockholm. Der ble han 1869 ekstraordinær professor. I Stockholm var han en meget populær personlighet, som øvde en vidstrakt innflytelse gjennom sine forelesninger og sin deltagelse i alle foretak som arbeidet for kunsthåndverkets fremme.

Bjørnstjerne Bjørnson og M.J. Monrad som ellers var skarpe motstandere, forente sine krefter for å få Dietrichson til Kristiania universitet,[13] og da Stortinget i 1875 bevilget en gasje for ham som ekstraordinær professor ved universitetet, fortsatte han sin virksomhet i Kristiania, hvor han hadde betydelig del i opprettelsen av Kunstindustrimuseet, samt i styrelsen av Skulpturmuseet og Nasjonalgalleriet. Gerhard Gran mislikte ham sterkt og anså ham for en trangsynt, affektert nasjonalromantiker.[14] Dietrichson ble av diktere og forskere ansett som en slags amatør, og han var mislikt av de fleste kunstmalerne, enda han fikk opprettet et kunsthistorisk institutt og en kobberstikk- og håndtegningsamling.[15]

Han var ofte og lenge på reiser i fremmede land for å studere deres kunstsamlinger, i offentlige og private gallerier. Etter sitt første opphold i Italia foretok han særlig to slike reiser, som ga frukter i større litterære arbeider. 1880–81 reiste han til Italia, Hellas, Palestina og Egypt og 1884 til Russland, Polen, Schlesien og England for å studere middelalderens trekirkearkitektur. For øvrig besøkte han nesten alle Europas land og som foredragsholder nesten alle større byer i Norge, Sverige og Finland.

Sommeren 1915 besøkte Francis Bull Grip stavkirke, og fortalte dette til Dietrichson som erklærte at Grip alltid hadde vært hans «sorte samvittighet», for «det er den eneste norske stavkirke jeg ikke personlig har fått undersøkt».[16]

Hans grunnleggende verk De norske stavkirker (1892) var den første sammenhengende fremstilling av stavkirkenes historie. Bokens katalog er den mest omfattende innen sitt emne. Boken vakte internasjonal interesse. Det store verket Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart (1893), ble også anerkjent internasjonalt. Dietrichson fryktet at uvitenhet skulle føre til at de gamle kirkelige kulturminnene gikk tapt.[17]

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • Samfundsviser af Jørgen Latiner, 1859.
  • Indledning i Studiet af Danmarks Literatur i vort Aarhundrede, Vaarterminen 1860 Uppsala.
  • Omrids af den norske Poesis Historie, 1866–69.
  • Madonnabilden, 1870.
  • En arbetare, 1872.
  • Det skönas verld, 2 bd., 1872–79.
  • Karl Folkunge, 1874.
  • Fra min Vandringstid, 1–3, 1875–77.
  • Den norske Treskærerkunst, 1878.
  • Adolf Tidemand, hans Liv og Værker, 1878–79.
  • Kivleslaatten, 1879.
  • Kristusbilledet, 1880.
  • Monografi over Michelangelo, 1880.
  • Antinoos, eine kunstarchäologische Untersuchung, 1883.
  • Fra kunstens verden, 1885.
  • Det norske Nationalgaleri, dets Tilblivelse og Udvikling, 1887.
  • Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden, 1888
  • De norske Stavkirker, 1891–92.
  • Die Holzbaukunst Norwegens, med H. Munthe, 1893.
  • Svundne Tider, 4 bd., 1896–1917.
  • Omrids af den kirkelige Kunstarkeologi, 1902.
  • Monumenta Orcadica. Nordmændene paa Orknøerne og deres efterladte Mindesmærker, med Johan Meyer, 1906.
  • Vore Fædres Værk. Norges Kundt i Middelalderen, 1906.
  • Den norske Elfenbensskærer Magnus Berg, 1912.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 29. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson», Svensk biografisk leksikon-ID 17536[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, oppført som Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson, BNF-ID 12258899v[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d "Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson"; Svenskt biografiskt lexikon; Svensk biografisk leksikon-ID: 17536.
  6. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  7. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  8. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 29. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 337), forlaget Gyldendal, Oslo 1945
  10. ^ Dietrichson, Jan W. (2004). Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen. no#: Emilia. ISBN 8274190874. 
  11. ^ Thrap, Daniel (1886). Familjen Bonnevie 1715-1885: stamtavle. Kristiania: i kommisjon hos Th. Steens forlagsexpedition. 
  12. ^ Wichstrøm, Anne (28. september 2014). «Mathilde Dietrichson». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 5. april 2018. 
  13. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 338)
  14. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 361)
  15. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 338)
  16. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 350)
  17. ^ Guleng, Mai Britt (28. september 2014). «Lorentz Dietrichson». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 5. april 2018. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lorentz_Dietrichson&oldid=24576574»