Evald Rygh

Evald Rygh
	Evald Rygh ca. 1890–1900; Foto: Ludwik Szaciński (firmaet)
Født	26. mai 1842; Verdal
Død	9. mai 1913 (70 år); Christiania
Beskjeftigelse	Politiker, banksjef, jurist
Embete	Norges finansminister (1889–1891); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1892–1894, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1892–1894); ordfører i Oslo (1893–1894); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1886–1888, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1886–1888); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1889–1891, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1889–1891) ;
Far	Peder Strand Rygh
Søsken	Karl Ditlev Rygh; Oluf Rygh
Barn	Per Rygh; Arne Rygh
Parti	Høyre
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Utmerkelser	Kommandør av St. Olavs Orden
	Evald Rygh på Commons

Evald Rygh (født 26. mai 1842 i Verdal, død 9. mai 1913 i Kristiania) var en norsk politiker, tilknyttet partiet Høyre.

Han var sønn av lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh og bror til arkeolog og stortingsmann Karl Ditlev Rygh samt arkeolog og stedsnavngransker Oluf Rygh. Han giftet seg i 1870 med Sophie Arntzen, datter av stiftamtmann Karelius August Arntzen.^[3]

Han var utdannet cand.jur., og var borgermester i Kristiania mellom 1880 og 1889, og senere ordfører mellom 1892 og 1893. Han var valgt som 1. representant for Høyre fra kjøpstedene Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger i 1892. I Emil Stangs første regjering var han statsråd i Finans- og tolldepartementet fra 1889 til 1891. Fra 1893 var han administrerende direktør i Christiania Sparebank, samtidig som han fortsatte sitt politiske arbeid. I 1895–1896 var han formann i komiteen som forhandlet med Sverige om ny mellomrikslov.^[3]

Ved Holmenkollen i Oslo er det reist en byste av Rygh. Sammen med veidirektør Hans Krag tok han initiativ til å få sikret byens befolkning et areal ved Holmenkollen. Han arbeidet også for at kommunen skulle kjøpe Frognerseterskogen.

Evald Rygh var Nationaltheatrets første styreformann.

Rygh ble av kong Oscar II i 1891 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstlig embedsvirksomhed».^[3]

Evald Ryghs gate, fra 1914, og Evald Ryghs plass på Ila i Oslo, anlagt cirka 1930, er oppkalt etter Rygh.^[4] Det samme er Ryghs vei, navngitt i 1938.

Referanser

^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 732^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 733^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Gram, Harald (1954). «Rygh, Evald». I Jansen, Einar og Svendsen, Paulus. Norsk biografisk leksikon. 12 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 56–59.
^ Evald Ryghs gate. lokalhistoriewiki.no

Litteratur

Per R. Christiansen: Brødrene Rygh. Fra bygdeliv til nasjonsbygging, Museumsforlaget 2020 ISBN 9788283051032

Eksterne lenker

(en) Evald Rygh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Evald Rygh hos Virksomme ord
(no) Evald Rygh i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

[hash-2eb21aeaf8599ab608f611ff3a8c11cbdb8357f1-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 732^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ecd059cba625067df6449e48ff7812101c363c06-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 733^{[Hentet fra Wikidata]}

[Gram-3] Gram, Harald (1954). «Rygh, Evald». I Jansen, Einar og Svendsen, Paulus. Norsk biografisk leksikon. 12 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 56–59.

[4] Evald Ryghs gate. lokalhistoriewiki.no

[1]

[2]

[3]

[4]