Adolf Indrebø

Adolf Indrebø
Født	7. feb. 1884; Førde
Død	5. des. 1942 (58 år)
Beskjeftigelse	Politiker
Parti	Arbeiderpartiet
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
	Norges finansminister
	1935–1936
Regjering	Nygaardsvold
Forgjenger	Gunnar Jahn
Etterfølger	Kornelius Bergsvik
	Norges forsvarsminister
	1935
Regjering	Nygaardsvold
Forgjenger	Fredrik Monsen
Etterfølger	Oscar Torp
	Adolf Indrebø på Commons

Adolf Oliverson Indrebø (1884–1942) var en norsk offentlig tjenestemann og politiker (Ap). Han var forsvarsminister i 1935 og finansminister 1935-36.

Indrebøs yrkeskarriere starta som offiser og lærer på landbruksskole. Etter at han flytta til Oslo i 1909, hadde han ulike stillinger i kommunen. Han endte etter hvert opp som direktør i reinholdsverket og seinere som generaldirektør i Oslo Lysverker.

Indrebø var medlem av Oslo bystyre fra 1917 til 1934. Han var ordfører 1929–31, og var da også den som la ned grunnsteinen for Oslo rådhus. Arbeiderpartiet ønsket på den tiden republikk, og Indrebø unnlot å invitere kong Håkon til grunnsteinsnedleggelsen. Kongen kjøpte da billett på egen regning, og bivånet seremonien fra første rad. ^[2]

I 1935 blei han finansminister i Johan Nygaardsvolds regjering. En kort periode var han også forsvarsminister.

Indrebø var ei tid formann i Sosialdemokratisk studentforening og varaformann i Bondeungdomslaget i Oslo. Han var også formann i Arbeiderpartiets by- og herredslag.

Referanser

^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 351^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bilde fra grunnsteinsnedleggelsen hos Sturlason Press Agency; besøkt 30. mars 2016.

Kilder

Biografi^{[død lenke]} hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Eksterne lenker

(en) Adolf Indrebø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Adolf Indrebø i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

[hash-1f110c534a1c25f66b3f2c5b9c11bc976fea8373-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 351^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Bilde fra grunnsteinsnedleggelsen hos Sturlason Press Agency; besøkt 30. mars 2016.

[1]

[2]