Anna Lange Thulesius
| Anna Lange Thulesius | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1728 Nes prestegjeld | ||
| Død | 1808 | ||
| Ektefelle | Ole Andreas Thulesius | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Anna Lange Thulesius (født Orning i 1728, død i 1808) var en prestefrue fra Oslo som ble den første som ble stedt til hvile på Vår Frelsers gravlund.[1]
Hun var en kjent person i byen, mye på grunn av sin mann Ole Andreas Thulesius som var tredjeprest i Vor Frelsers kirke. De var kjent som et umake par; hun var klok og vakker, og han utiltrekkende og meget hissig. Det fortelles at hennes mor Birgitte von Heidenmarck mistet et brett fullt av tekopper i gulvet da hun fikk høre hvem datteren skulle gifte seg med.[1]
På et tidspunkt mistet hennes mann sin stilling. Han stod ikke stille da klokkeren skulle ta på ham messehagelen, og klokkeren hvisket «Stå, Blakken». Thulesius gav han en ørefik i menighetens påsyn, og fikk avskjed. Anna Thulesius reiste da til København for å be om kongens nåde, og Frederik V lot seg sjarmere slik at presten fikk bli i sin tjeneste.[1]
Hennes gravminne på Vår Frelsers gravlund har ikke blitt bevart, og på stedet er det bare en åpen plass ved siden av en grav med navnene Woxen og Onsum og bak en med navnet Helliesen.[1]