Wilhelm Andreas Wexels

Wilhelm Andreas Wexels
	W. A. Wexels
Født	29. mars 1797; København, Danmark
Død	14. mai 1866 (69 år); Kristiania, Norge
Beskjeftigelse	Prest og forfatter
Nasjonalitet	Dansk-norsk
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Periode	Rasjonalismen
Debut	Julegave for Aaret 1821 (1821)
Påvirket av	N.F.S. Grundtvig
	Wilhelm Andreas Wexels på Commons

Wilhelm Andreas Wexels (født 29. mars 1797 i København, død 14. mai 1866 i Kristiania) var en norsk prest og forfatter. Han er mest kjent for sitt bidrag til Den omarbeidede Forklaringen, en modernisering av Pontoppidans Forklaring.

Biografi

Faren, Fredrik Nannestad Wexels (1759–1825), var forvalter av glassmagasinet i København, senere administrator av Norges glassverk. Moren hette Bolette Cathrine, født Balling (1765–1809), og var dansk.

Wilhelm Andreas vokste opp i Danmark og ble student ved Metropolitanskolen i København, hvor han tok eksamen i 1814. Drog deretter til Norge i 1815, hvor han ble immatrikulert ved det nye norske Universitetet i Kristiania. Her studerte han filosofi og teologi og ble i 1818 uteksaminert og fikk embetseksamen med utmerkelse. 4. mai 1819 ble han utnevnt til kateket ved Vår Frelsers kirke i Kristiania. Denne stillingen hadde han frem til 1846, da han ble res. kap. ved den samme kirken.

Han giftet seg i 1823 med Hedevig Elisabeth Lund (1801 – 26. mars 1830).

Wexels vokste opp i rasjonalismens tid, men ble ikke påvirket i særlig grad av den. I 1820-årene samarbeidet han med Niels Johannes Holm og brødremenigheten, men det var Grundtvig som var hans største inspirasjon innen kristendommen.

Wexels var den første som gav ut et teologisk tidsskrift i Norge: «Tidsskrift for Kirkekrønike og christelig Theologie» (1833 – 1839).

I perioden 1849-51 underviste han på det praktisk-teologiske seminar. 1843 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og i 1858 ble det stiftet et legat i hans navn.

Forklaringsstriden

Som prest og forfatter formidlet han Grundtvigs tanker. Han hadde en sterk tro på gudsbildet og det gode i mennesket.

I 1843 utgav han, sammen med professor C. N. Keyser og lektor Jens M. P. Kaurin, en omarbeidet utgave av Pontoppidans forklaring. Folk reagerte sterkt på at han i den åpnet for en omvendelse etter døden. Dette ble begynnelsen til en bitter strid i norsk kristenliv.

*Sammenligning av spørsmål 329 i de ulike utgavene*
Pontoppidans utgave	Wexels', Keysers og Kaurins utgave
Hvad er Kristi Nedfart til helvede?	Hvad forrettede Kristus, da han nedfoer til Helvede eller de Dødes Rige?
At han kort før sin Opstandelse har begivet sig til de Fordømtes sted, triumferet over Satans Magt og prædiket for Aanderne.	Han aabenbarede den Seier, han ved sin Død havde vundet over Djævelen, og prædikede Evangelium for Aanderne som vare i Forvaring.

Det var ordet Evangelium som utløste protestene, for folk oppfattet at det nå ble lært at det var mulig å omvende seg etter døden. En lang rekke brev, særlig fra lekfolk, strømmet inn til Wexels. Det var sinte og krasse brev, de fleste anonyme.

Wexels mente det var nødvendig å gi brevskriverne og andre kritikere et svar, og i 1845 gav ut «Aaben Erklæring til mine Medchristne om min Anskuelse og Bekjendelse angaaende Christi Nedfart til Helvede og Muligheden af en Omvendelse efter Døden». Her kan vi lese at han hadde tenkt på mennesker som aldri hadde hørt om Kristus i dette livet. De ville få en sjanse etter døden, mente han.

Boken ble et bomskudd, og Wexels selv uttryke det slik: «Aaben Erklæring var mit Livs største Daarskab». Han ønsket å legge saken død, men gnisten var tent i den norske lekfolket. Olaus Nielsen var en av mange som ledet an i protestene. Han organiserte en omfattende protestaksjon som resulterte i at regjeringen i 1852 bestemte at «tidligere brugte Udgaver af de anordnede Lærebøger» kunne benyttes. Departementets innrømmelse i 1852 satte et punktum på forklaringsstriden.

Salmebokstriden

Flere forfattere mener Wexels har gjort mye for nyskaping av norske salmer. I salmesaken var han Welhavens viktigste motstander. Ingen hadde gjort så mye for å fornye salmesangen i Norge som Wexels, men hans forfatterskap fikk ikke den betydning som det kunne fått.

Wexels hadde forsøkt å trekke ut det som var brukbart fra Grundtvigs samlearbeid. Men på denne tiden, med gryende norsk nasjonal identitet, var det ikke rom for dansk kultur. Han kontaktet Grundtvig allerede i 1826 for å få ham med i arbeidet med et forslag til ny salmebok. Men det ønsket han ikke. I 1834 gav Wexels ut boken «Psalme-Vers, udvalgte af vore ældre Psalmer til brug for Børn hjemme og i Skolen.» I 1840 utgav Welhaven skriftet «Antydninger til et forbedret Psalmeverk for den norske Kirke».

Wexels følte at Welhaven rakket ned på den rike salmeskatten som fantes i Norge, og klandret ham for å være rasjonalist med for liten kristelig kunnskap og tankegang. Wexels laget nok et utkast til ny norsk salmebok: «Christelige Psalmer, samlede ordnede, bearbejdede, og, til Brug ved huuslig Andagt, og som et Bidag til et vordende Psalmeværk for den norske Kirke udgivet», som ble utgitt november 1840.

Flere mente Wexels' «Psalmebog» burde autoriseres til kirkelig bruk, mens andre minnet om Wexels' rolle i «forklaringsstriden». «Det er med inderlig, ja, med dyp Smerte, at vi nødes til å erklære at Wexels ikke bør overtage dette verv», skrev Nordre Dalernes presteforening.

I 1848 ble biskop Riddervold minister for Kirkedepartementet. Han mente Landstad var et bedre alternativ enn Wexels – som redaktør for en ny salmebok. Da Kirkedepartementet i 1848 henvendte seg til Landstad om å lage en ny salmebok, avslo han i første omgang. Men da Wexels' salmebok i 1852 ble foreslått innført i Den norske kirke, svarte Landstad med en offentlig kritikk av Wexels' arbeid i Christianiaposten. Han mente det var for mye grundtvigianisme og dansk kultur i hans salmer, og at den norske kirke hadde bedre salmestoff. Wexels' salmebok var for dårlig disponert, mens bearbeidelsene og gjendiktingen manglet poetisk kvalitet.

Kirkedepartementet henvendte seg deretter på nytt til Landstad om han nå kunne tenke seg å lage en norsk salmebok? Tiden var moden, og Landstad svarte ja.

Wexels' salmebok skulle brukes på slaveriet på Akershus, i Christiania Tugthus og i Bodsfængselet. Han ble også bedt om å være med i en komite som skulle utarbeide et «Tillæg» til «Evangelisk-christelig Psalmebog», et arbeid som ble utgitt i 1854.

Salmedikteren

Wexels er kjent for den første norske gjendiktningen av Den blomstertid nå kommer:

Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære, lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.

Han har også skrevet andre salmer som ennå er i bruk, f. eks:

Minnesmerker

Det står et minnesmerke over Wexels utenfor Oslo domkirke. W.A. Wexels' plass i Oslo er oppkalt etter ham. Ved siden av plassen er boligfeltet Wexels' plass. For øvrig fantes det i 1917–30 en Wexels menighet. Denne fikk aldri eget kirkebygg, men leide Tøyen kirke.^[1]

Bibliografi

Julegave for Aaret 1821. Af Catechet Vilhelm Wexels. Christiania 1821
Fem Juleprædikener. 1823
Andagts-Bog for Menigmand. 1826
Luthers store Katechismus, oversat og med Anmærkninger ledsaget af W. A. Wexels. Christiania 1828
Bekjendelsen, som ei Tiden Omskifter. 1830 (Skrevet i anledningen av 300-årsjubileet for Augustana)
En liden Bibelhistorie for Børn... Christiania 1830 (skannet utgave av tredje utgave fra 1844 på nb.no)
Christelige Betragtninger med Tilsvarende Psalmer. Til Brug ved Huus-Andagt udgivne. 1833.
Psalme-Vers, udvalgte af vore ældre Psalmer til brug for Børn hjemme og i Skolen. 1834
Matthæus’s, Marcus’s og Lucas’s Evangelier forklarede af W. A. Wexels. 1837
Johannes’s Evangelium og Aposlernes Gjerninger, forklarede af W. A. Wexels. 1839.
Christelige Psalmer, samlede ordnede, bearbejdede, og, til Brug ved huuslig Andagt, og som et Bidag til et vordende Psalmeværk for den norske Kirke udgivet. 1840 (reviderte utgaver: 1844, 1849, 1859)
Apostelen Paulus's Breve til Romerne og Korinthierne, forklarede af W. A. Wexels. 1842
Udtog af Dr. Erich Pontoppidans Forklaring, omarbeidet af en dertil naadigst nedsat Commision. Autoriseret udgave. Christiania 1843.
Forklaring over Det nye Testamentes Skrifter, 4 bøger i 2 bind. Christiania 1837 og 1844
Aaben Erklæring til mine Medchristne om min Anskuelse og Bekjendelse angaaende Christi Nedfart til Helvede og Muligheden af en Omvendelse efter Døden. Kristiania 1845
Udvalg af christelige Psalmer til Brug ved Religionsundervisningen. Christiania 1845 (skannet utgave av 7. opplag fra 1867 på nb.no)
Religiøse Digte. Samlede og udgivne af W. A. Wexels. 1845
Cristelig Huus-Postille. Christiania 1846
Betragtninger over Herrens Bøn. Christiania 1847 (skannet utgave på nb.no)
Psalmebog, samlet og ordnet, samt med et Tillæg af Betragtninger og Bønner ledsaget. 1849.
Den Norske Kirkes symbolske bøger. Utg. Af Jens M. P. Kaurin, A. W. Fangen og W. A. Wexels. Christiania 1850
Selvbiographisk Skizze. Christiania 1852 (skannet utgave på nb.no)
Foredrag over Pastoraltheologien. Christiania 1853
Tillæg til den evangelisk-Christelige Psalmebog. Besørget af en Menigheds-Committee i Christiania (W. A. Wexels, A. Grimelund og J. Moe). 1854
Tredive Prædikener. Christiania 1855
Kempis, Thomas A: Om Christi Efterfølgelse. Fire bøger. Oversat, samt med en forerindring og korte anmærkninger ledsaget af W. A. Wexels. 1855.
Christelige Psalmer fra ældre og nyere Tid. 1859
Vidnesbyrd fra Kirken. En Aargang af Prædikener ... Christiania 1860 (skannet utgave på nb.no)
Christelig Huus-Postille eller Betragtninger til hver Søn- og Hellig-Dag i Aaret. Af W. A. Wexels. 1862
Missions-Psalmer (afsjungne ved Det norske Missions.Selskabs generalforsamling i Christiania den 6te og 7de Juli 1846). Christiania 1864

Referanser

^ Oslo byleksikon

Kilder

J. Oskar Andersen: Kirke-leksikon for Norden, 4. bind, København 1929
Jørgen Kjærgaard, Salmehåndbog bd. I, Det Kgl. Vajsenhus' Forlag 2003
Egil Elseth: Wilhelm Andreas Wexels (1999)
Erik Tønnesen: Nogle Bemærkninger til Forsvar for Pontoppidans Forklaring.. (Stavanger 1847)
Knud Spødervold: ..Guds Naades Huusholdning.., Stavanger 1848

[1] Oslo byleksikon

[1]