Ole Vig
| Ole Vig | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1824[1] Stjørdal[1] | ||
| Død | 19. des. 1857[1] (33 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, lyriker, oversetter, folkeopplyser | ||
| Utdannet ved | Klæbu seminar (1841–1843) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Ole Vig (1824–1857) var en norsk skole- og folkeopplysningsmann. Han regnes av mange som den norske folkehøyskolens far, selv om Vig selv ikke fikk oppleve skoleslagets etablering i løpet av sitt korte liv. I Rune Slagstads bok De nasjonale strateger karakteriseres Ole Vig som «en folkeopplysningsmann og nasjonsbygger som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt demokrati».
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på en fattig husmannsplass i Vikmarka i Stjørdal. Ole Vigs mor, Marit Nilsdatter, var en av dalførets mest betydningsfulle haugianere.
Han lærte tidlig å lese, og sogneprest F.A. Widerøe oppdaget Vigs talent under konfirmasjonsundervisningen i Værnes kirke i 1839.[2] Med Widerøes hjelp kom Vig til Klæbu seminar i 1841 og tok sin lærereksamen i 1843. Siden hadde han lærerstillinger i Åfjord og Kristiansund.
Virke
[rediger | rediger kilde]Gjennom presten Frederik Wexelsen kom han i kontakt med Grundtvig-bevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk han mulighet til å komme til Sorø Akademi i Danmark, hvor han også møtte denne danske presten og skolemannen. Han gikk på sine ben det meste av veien til Danmark. Underveis besøkte han sin venn Fredrik Wexelsen på Toten, der han også traff Wexelsens søster, Marie Wexelsen som han forelsket seg i. Vig besøkte Wexelsen-familien flere ganger, og skrev til slutt et frierbrev der han åpenbarte sine følelser overfor Marie. Hun svarte med å uttrykke sympati og vennskapelige følelser, men avviste ekteskap. Vig forble tro mot sin kjærlighet til Marie, og begge forble ugifte. Samme år gav Vig ut en diktsamling.
Som sekretær for Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og redaktør i Den norske Folkeskole tok han opp arven etter Henrik Wergeland. I 1854 flyttet Vig dessuten inn til Wergelands forhenværende bolig i Pilestredet 31 (kalt Hjerterum) i Christiania. Som medlem av styret for det som senere ble Det norske Theater, kom Vig i kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Vig var med i teaterslaget i 1856, og han samarbeidet med Knud Knudsen om arbeidet for å få et norsk skriftspråk. Han var også opptatt av å få folkeboksamlinger på bygdene, og for å få folkehøyskoleetablering også i Norge. Han var redaktør av bladet Folkevennen fra 1851 til 1857.
Som et bilag til Folkevennen ble Sange og Rim for det norske Folk utgitt i 1854. Denne sangboka kom til å bli skjellsettende. I over hundre år hentet norske skolesangbøker sitt kjernerepertoar fra utvalget i Sange og Rim.
Død og ettermæle
[rediger | rediger kilde]
Det er så meget jeg ville sagt mitt folk og fedreland før jeg dør, og derfor må jeg bruke hver stund så flittig.
Ole Vig på dødsleiet
Ole Vig hadde rukket å ta farvel med sine venner før han døde av tuberkulose i advent 1857 i Hjerterum, ensom og fattig, bare 33 år gammel. Mange av hans visjoner ble realisert etter hans død. Da Norges første folkehøyskole, Sagatun Folkehøyskole på Hamar, ble innviet i 1864, minnet grunnleggerne Olaus Arvesen og Herman Anker om Vigs innsats og inspirasjon. Etter Ole Vig lever blant annet diktet «Normandssang» («Blandt alle Lande»), som han skrev som en fedrelandssang. Stjørdal kommune markerte Ole Vig-året i 2007, i forbindelse med at det da var 150 år siden Vig døde. Ole Vig-året ble markert med diverse kulturarrangementer, de aller fleste av dem direkte knyttet til Vig og hans virke. Året ble avsluttet med konsert for næringslivet og elever ved Ole Vig vgs. i Værnes kirke den 19. desember.
Det er reist en bronsestatue av Ole Vig utenfor Stjørdal rådhus. Statuen er utført av Hjalmar Hansen og ble avduket i 1971.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]
- 1850 – Den norske Stortyv Ole Pedersen Høylands fuldstændige Liv og Levnet skrevet under pseudonym Rasmus Berg
- 1851 – Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom
- 1851 – Norske Bondeblomster. Poetiske Forsøg
- 1852 – Religiøs Læsning for Menigmand
- 1852 – Religiøs Læsning for Folket
- 1854 – Salmer og Sange til Brug ved Skolelærer-Møde
- 1854 – Sange og Rim for det norske Folk, med Ludvig M. Lindeman
- 1854 – Kirketaler av Lars Lindrot, oversatt
- 1854 – Udvalg af Lars Lindrot aandelige Sange, oversatt
- 1857 – Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ole_Vig[Hentet fra Wikidata]
- ^ Olav Røkke: Folket Mitt. Molde 1951.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Torstein Høverstad (1880-1959) (1953). Ole Vig: ein norrøn uppsedar. Hamar: Norrøn livskunst.
- Berit H. Johnsen (2004). «Ole Vig – ideen om en folkeskole». I Vaage, Sveinung; Thuen, Harald. Pedagogiske profiler : norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forlag. s. 81-98. ISBN 8279350748.
- Rune Slagstad (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax. ISBN 8253020244.
- Arild Bye. Folkevennen Ole Vig. Aschehoug, 2014. ISBN 978-82-03-29460-0
- Hans Olav Løkken. 1857 Ole Vig; I: Stjørdalens krønike – Bok 11. Eget forlag, 2011
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Ole Vig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Ole Vig på Kildenett