Gjellestadskipet
«Gjellestadskipet» | |||
---|---|---|---|
Generell info | |||
Skipstype | Vikingskip | ||
Flaggstat | - | ||
Status | Skipet ble hauglagt ved Jellhaugen i Halden, trolig på 800- eller 900-tallet. Haugen ble nedpløyd, men skipet oppdaget i 2018. Det er under utgraving. | ||
Tekniske data[a] | |||
Skrogmateriale | eik, bartrær | ||
Lengde | Nå: 19,3 meter. Opprinnelig: ca. 21 meter | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
Gjellestadskipet,[1] også skrevet Jellestadskipet, er restene av et vikingskip som er nedgravd i en tidligere stor gravhaug på jordet ved Jellhaugen på Gjellestad i Halden kommune i Østfold. Skipsrestene antyder en opprinnelig lengde på 23–24 meter. Skipet ble oppdaget i 2018 sammen med flere overpløyde gravhauger og hustufter på åkerstykket ved siden av Jellhaugen like ved E6 på grensen mellom Halden og Sarpsborg.[2] Området har blitt undersøkt med georadar, og skipsfunnet vises som en anomali hvor georadaren avslører en skipsform under bakken.[3] Gjellestadskipet er under utgraving. Undersøkelser i 2019 tyder på at skipet er fra tidlig vikingtid.[4]
Skipsfunnet
[rediger | rediger kilde]Radarbildene av haugen med spor etter Gjellestadskipet viser cirka 40 cm matjord øverst og én meter avtrykk av skipets nederste del under det.[5] Skipsformen er omkring 20 meter lang og plassert sentralt i en rund skipsgrav.[5] Medregnet stevnene, som trolig forsvant da en pløyde ned haugen for å få mer åkerjord, kan Gjellestadskipet ha vært 23–24 meter langt.[5] Det er usikkert om noe av treverket i skipet er bevart, men bildene kan tyde på at kjølen og et par bordganger i bunnen av skipet ikke er råtnet bort.[5] Formen på skroget kan trolig rekonstrueres dersom en forsiktig og systematisk graver fram de gjenværende metallnaglene og nøyaktig kartlegger hvor båtsømmen ligger i jorda.[5][6]Skipet ser ut til å være et langskip bygd for roing, men kan ha ført seil.[5] Gjellestadskipet kan ellers minne om det 19 meter lange Tuneskipet.[5] Det er også uklart om denne haugen har vært plyndret eller om den fortsatt inneholder rester av gravgavene som ble hauglagt sammen med skipet og en eller flere døde.[5]
I 1968 og 1969 ble det gravd en sjakt inn i den ni meter høye Jellhaugen på Viksletta. Haugen, som er bygd over en naturlig knaus og er Nordens nest største gravhaug, ble da datert til 400- eller 500-tallet, til overgangen mellom folkevandringstiden (ca. 400–500/600 evt.) og merovingertiden (ca. 550–800 evt.).[7][5] Skipsgraver er vanlig i hele yngre jernalder (ca. 550–1050 evt.), og Gjellestadskipet kan være fra merovinger- eller vikingtid (ca. 800–1050 evt.).[5]
En bit av kjølen ble hentet ut i 2019. Den ble datert til starten av vikingtiden i Norge – rundt år 793.[8]
Arkeologisk oppfølging
[rediger | rediger kilde]Skipsfunnet på Gjellestad krever svært skånsom utgraving fordi eventuelle rester av treverk lett kan smuldre opp. Derfor har sesongene 2018 og 2019 gått med til flere undersøkelser med georadar for å få inntrykk av jordlagenes beskaffenhet med hensyn til variasjoner i jordens fuktighet, og få bedre detaljoversikt over skipsnagler og eventuelle andre beslag. Noen større utgraving skjedde ikke i 2019, men det ble antydet at en grunn tverrsjakt ville graves ut allerede i august/september for å finne ut mer om treverk kunne påvises.
Den 23. august 2019 ble arbeidet påbegynt, og i løpet av de følgende 12 dagene fant arkeologene blant annet spor etter forråtnet treverk. Den siste utgravingsdagen ble rester av kjølen funnet, i form av en noenlunde kompakt trebjelke. Denne var så smal at det kunne tyde på at Gjellestadskipet var dimensjonert for roing heller enn havseilas. Arkeologene tok prøver av treverket for å kunne bekrefte skipskjølens alder og tresort. Videre ble det tatt jordprøver i selve haugmassene for å kunne si noe om haugens oppbygging. Disse viser at haugen, på lik linje med eksempelvis Oseberg- og Gokstadhaugen er et komplekst byggverk, som er møysommelig konstruert [9]. Som avslutning på utgravingene i 2019 ble grøfta gjenfylt med leire i påvente av en full arkeologisk undersøkelse. Videre arkeologiske undersøkelser ble påbegynt sommeren 2020 [10]
Liknende skipsfunn
[rediger | rediger kilde]Forrige gang det ble funnet vikingskip i Norge, var da en oppdaget et svært rikt gravfunn i Oseberghaugen utenfor Tønsberg i 1903.[11] Gjellestadskipet ligner i størrelse på Osebergskipet fra dette funnet og på Gokstadskipet og Tuneskipet, de to andre kjente skipsfunnene i Viken (Oslofjordområdet) som i dag er utstilt på Vikingskipshuset i Oslo. Disse skipene var store karver bygd for både roing og seiling. Oseberg- og Gokstadfunnene i Vestfold var dekket av våt blåleire, noe som bevarte det over tusen år gamle treverket uvanlig godt.
- Osebergskipet, et 22 meter langt langskip med mast, fra 820-tallet, funnet utenfor Tønsberg og utgravd 1904[12]
- Gokstadskipet, et 24 meter langt langskip med mast, fra slutten av 800-tallet, funnet utenfor Sandefjord og utgravd i 1880[13]
- Tuneskipet, et ca. 19 meter langt langskip med mast, fra ca. 900 evt., funnet mellom Sarpsborg og Fredrikstad i 1867 [14]
Restene etter Klåstadskipet, et lasteskip fra 998 evt. som havarerte og ikke ble hauglagt, ble funnet i dagens Larvik kommune i 1893 og utgravd i 1970.[15] Det er utstilt i Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.
Gravfeltet
[rediger | rediger kilde]Spor etter gravhauger og hustufter
[rediger | rediger kilde]Kartleggingen av jordet på Jellestad gård, nord og nordvest for Jellhaugen, ble foretatt fra april til september 2018. Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) undersøkte grunnen med en georadar som ved hjelp av elektromagnetiske signaler registrerer ulike jordsmonnsegenskaper, og som på denne måten kan lage et digitalt kart over strukturer under matjorden.[11][5] Undersøkelsene av det flate jordet avslørte et bosettings- og gravhaugområde som var større enn det som var kjent fra før. Resultatene ble offentliggjort 15. oktober samme år.[2]
Gravfeltet på Jellestad omfatter restene etter en langhaug på minst 35 meter, tre monumentale hauger, spor etter takbærende stolper til fem langhus samt seks til åtte mindre hauger.[5] Selv om en tidligere visste at det fantes gravminner på jordet, har flere av haugene vært ukjent i moderne tid. På 1860-tallet skal det på jordet mellom Jellhaugen og tunet på Jellestad gård ha blitt funnet båtrester og en hellelagt grav med skjelett som ble gravd ned igjen.[5] I nyere tid skal flere ved hjelp av metalldetektor ha funnet smykker og mynter på jordet.[5][16]
Mens funnstedet i dag ligger omkring én kilometer fra havet, var havnivået 4,5 meter høyere i vikingtiden og avstanden til sjøen 650 meter.[11] Ved flo sjø kunne en derfor føre båter på elva på stedet nesten fram til gravplassen.[17] Østfold er rikt på fornminner og funn fra jernalder og vikingtid,[7] og det er sannsynlig at også områdene like ved kan skjule arkeologiske kulturminner, kanskje til og med en kaupang, en handelsplass som den ved Gokstadhaugen ved Sandefjord i Vestfold.[5]
En liknende samling av gravhauger og spor etter bygninger finnes i Borre nasjonalpark utenfor Horten i Vestfold på den andre siden av Oslofjorden.[5]
Utgraving
[rediger | rediger kilde]26. juni 2020 startet utgravingen av skipet og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn tok det første spadetaket. I revidert statsbudsjett bevilget Regjeringen til Riksantikvarens budsjett med 15,6 millioner kroner for å dekke utgravingen[18]. Prøveutgravingen i 2019 viste at skipsgraven er svært utsatt for nedbrytning, og det har derfor vært viktig å komme i gang med utgravingen før det var for sent.
I oktober hadde arkeologene gravd cirka 30 centimeter på vei ned i skipet, og det gjensto da 15 centimeter. Arkeologene forventer at utgravingen vil pågå ut i desember.
Skipet anses ikke som egnet for utstilling på grunn av den sterke nedbrytningen og forråtnelsen. De nederste delene av skipet er fremdeles i god stand, og kan løftes ut og tas inn på museum for å konserveres.[19][20] Kjølen er funnet i fire deler. Fra selve skipet er det funnet 1313 nagler.[21]
Arkeologiske funn
[rediger | rediger kilde]I motsetning til resten av skipet, som er bygd i eik, er spanten trolig lagd av nåletre. Kombinasjonen av eik og furu i samme konstruksjon er uvanlig.
Gravkammeret i skipsgraven inneholdt over 8000 funn, for det meste jernfragmenter. I tillegg er det blant annet gjort funn av avtrykket etter en øks og skjelettrester av et stort dyr.[8]
Det er funnet en perle av rav og den er så stor at den trolig ikke har hatt plass i et vanlig perlekjede. Det er funnet spor av økser, del av en brynestein og et intakt perlekjede.[21]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Språkrådet om skrivemåten «Gjellestadskipet» 19. oktober 2018
- ^ a b Pressemelding fra NIKU og Østfold fylkeskommune oktober 2018 om vikingskipsfunn i Østfold
- ^ «Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden». Aftenposten. 15. oktober 2018. Besøkt 15. oktober 2018.
- ^ Solås, Sara Vilde (17. januar 2020). «Gjellestadskipet er trolig fra tidlig vikingtid – og angrepet av sopp». NRK. Besøkt 17. januar 2020. «Gjellestadskipet i Halden er hardt angrepet av sopp. Derfor vil statsråd Ola Elvestuen (V) at det graves opp.»
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Video fra Østfold fylkeskommunes og NIKUs presentasjon 15. oktober 2018 av de arkeologiske undersøkelsene ved Jellestad gård
- ^ nrk.no 19. 11. 2018: Er det egentlig en eneste flis igjen av vikingskipet?
- ^ a b Pedersen, Ellen Anne (2003). Øst for Folden. Østfold fylkeskommune. s. 299-320. ISBN 8291932182.
- ^ a b https://www.nrk.no/osloogviken/utgravningen-av-gjellestadskipet_-trefunn-pa-overtid-1.15247618
- ^ Gustavsen, Lars; Cannell, Rebecca; Nau, Erich (2020). «Geofysiske og geoarkeologiske analyser av skipshaugen på Gjellestad». NIKU.
- ^ Gjellestadutgravingen
- ^ a b c VG 16.10.2018: Det første store vikingskip-funn på 115 år – skaper overskrifter verden over
- ^ Store norske leksikon om Osebergfunnet
- ^ Store norske leksikon om Gokstadfunnet
- ^ Store norske leksikon om Tuneskipet
- ^ Store norske leksikon om Klåstadskipet
- ^ NRK 29. januar 2015: Fant 1500 år gammelt smykke ved gravhaug
- ^ Johansen, Erling (1966). Reisefører til fortiden. Cappelen. s. 44.
- ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/gjellestadskipet/id2701917/
- ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jBBzRq/arkeologer-graver-fram-vikingskip-naa-gjenstaar-kun-15-centimeter
- ^ https://forskning.no/arkeologi-ntb-vikingtiden/utgravningen-av-gjellestadskipet-er-i-gang/1705087
- ^ a b Karlsen, Jonas (26. desember 2021). «Dette er de mest spennende funnene ved Gjellestadskipet». NRK. Besøkt 30. desember 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Gjellestadskipet, artikkel på NIKUs hjemmesider
- Dette håper vi Jellestadskipet kan fortelle oss om vikingtiden, kronikk på forskning.no av historiker Bjørn Brandlien
- Hvem er begravet i Jellestadskipet?, kronikk i Aftenposten 7. november 2018
- Gjellestadskipet - Vikingskip eller radarskygge? NRK Museum 27. oktober 2018