Bordgang
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bordgang er en del av det ytre skallet av skroget i en trebåt, og går fra stevn til stevn (fra forrest til bakerst i båten).
I robåtbyggingen brukes få bordganger på hver side av båten, gjerne tre, fire eller fem. Hver bordgang får derfor en svært særpreget utforming, helt forskjellig fra de andre bordgangene, og også hvert sitt navn. En bordgang er som oftest delt om lag på midten, i en framdel og en bakdel. Men bordene i bunnen av båten er gjerne delt i tre på lengden; de forreste og bakerste delene kalles ofte for halser. Det er disse som noen ganger kan være hogde halser. Også mange av de andre bordgangene i større robåter, over ca. 7,5 m lengde, kan være delt i tre på lengden.
Det mest brukte bord-navnet, er rip eller ripbord, som er navnet på øverste bordet i robåten, og brukes nesten over hele landet. Men nettopp ordet rip har på kysten øst for Jæren gått over til å bety «overkanten av båten», eller noen ganger også esingen i båten.
I stedet for ripbord, kalles noen steder i Hardanger det øverste bordet for «esingstø».