Klåstadskipet
«Klåstadskipet» | |||
---|---|---|---|
Generell info | |||
Skipstype | Vikingskip, knarr | ||
Bygget | 998 | ||
Flaggstat | – | ||
Status | Vraket funnet ved Klåstadkilen i Tjølling i Vestfold 1893, utgravd 1970 og utstilt i Slottsfjellmuseet i Tønsberg | ||
Tekniske data[a] | |||
Lengde | 16 m | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
Klåstadskipet er navnet på et skipsfunn fra vikingtiden. Det omtales ofte som «Norges fjerde vikingskip». Det ble funnet allerede i 1893, men ble først gravd ut og ivaretatt i 1970. Skipet står utstilt på Slottsfjellmuseet i Tønsberg.
Funn og konstruksjon
[rediger | rediger kilde]Klåstadkipet ble funnet på et jorde innerst i Viksfjord i Larvik, ikke langt fra Kaupang. Man tenker seg at skipet har forlist ute på Vikskilen og har drevet synkeferdig inn på grunt vann i Klåstadkilen. Når skipet ble funnet et stykke inne på land, skyldes det at landet her har steget ca. to meter siden vikingtiden. Skipet er noe ødelagt av arbeid med å drenere jordene der det ble funnet. Vraket var kjent, men ble liggende upåaktet fram til 1970, da Arne Emil Christensen gravde det fram og fikk det til Vestfold Fylkesmuseum (som i dag heter Slottsfjellmuseet) i Tønsberg der det er utstilt.
Klåstadskipet skiller seg på flere måter fra de mer kjente vikingskipene; Oseberg, Gokstad og Tune. Det er et vrakfunn, mens de tre andre skipene er gravgods.
Klåstadskipet er sannsynligvis et lasteskip, en knarr, og er årringsdatert til 998.[1]
Som andre vikingskip er det klinkbygd. Det hadde keiper til årer. Kjølen er 16,15 meter lang, og dermed litt mindre enn Gokstadskipet. Skipet er bygget av eik; de øvre bordgangene er av furu og de øvre delene av spantene er av bøk.[1]
Da skipet gikk tapt var det en last ombord av brynesteinemner fra Eidsborg i Telemark.[2]
En kopi av Klåstadskipet ble sjøsatt i Tønsberg i september 2018 og fikk navnet «Saga Farmann».
Se også
[rediger | rediger kilde]- «Saga Farmann», en replika fra 2018
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Klåstadskipet. (2015, 4. mai). I Store norske leksikon. Hentet 28. november 2016 fra https://snl.no/Kl%C3%A5stadskipet.
- ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Selveiende bønder». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1006-selveiende-bonder.html.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arne Emil Christensen jr. og Gunnar Leiro (1976). Vestfoldminne. Vestfoldmuseene.
- Davidsen, Roger (1996). I vår del av bygda. [R. Davidsen].