Hopp til innhold

Prostitusjon i antikkens Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kurtisane og hennes klient, attisk pelike av Polygnotos av Thasos, ca. 430 f.Kr., Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.

Prostitusjon i antikkens Hellas var en del av dagliglivet i antikkens Hellas. I de større byene, og spesielt i de mange havnebyene, sysselsatte prostitusjon en stor del av befolkningen og var en av hovednæringene, økonomisk sett. Bordellene eksisterte i all offentlighet, og ble ikke fordømt av bysamfunnet.

I Athen skal lovgiveren Solon ha dannet statlige bordeller med regulerte priser. Prostitusjon omfattet tildels begge kjønn; kvinner i alle aldre og unge menn var prostituerte, for et overveiende mannlig klientell.

Kvinnelig prostitusjon

[rediger | rediger kilde]
Hetære og festdeltakere sittende på en benk, terrakotta, ca. 25 f.Kr., Louvre

I det fjerde århundre f.Kr. proklamerte Pseudo-Demosthenes foran en folkemengde: «Vi har kurtisaner for nytelse, konkubiner for å bistå våre daglige behov, og våre koner til å gi oss rettmessige barn og til å være trofaste voktere av våre hjem» (Against Naeara, 122). Det er høyst sannsynlig at denne holdningen gjaldt over store deler av den greske verden, og at grekerne ikke hadde noen moralske motforestillingern mot å gå til prostituerte.

Utenomekteskapelige forhold med en fri kvinne ble imidlertid hardt slått ned på. I utroskapsaker hadde hanreien rett til å drepe synderen hvis de ble tatt i handlingens stund; det samme gjaldt i voldtektsaker. Gjennomsnittsalderen for giftermål var 30 for menn, så unge menn hadde ingen annen mulighet enn å gå til slaver og prostituerte om de ønsket et heteroseksuelt forhold.

De kvinnelige prostituerte var klassifisert i flere kategorier. Pornai[1] befant seg nederst på skalaen. De var, som man ser av ordets etymologi (pornai kommer av pernemi «å selge»), pornoboskós, eller hallikens eiendom, som fikk en viss del av deres inntekt. Deres eier kunne være en byborger, for denne aktiviteten ble sett på som en like ærlig fortjeneste som alt annet. Eieren kunne like godt være en kvinnelig eller mannlig metoik.

I den klassiske perioden var jentene slaver av barbarisk eller utenlandsk opprinnelse; fra den hellenistiske perioden finner man også unge jenter blant de prostituerte pornaiene, som var blitt forlatt av sin borgerlige far. De ble sett på som slaver til det motsatte var bevist. De jobbet i bordeller som var særlig kjent for en slik form for aktivitet, som for eksempel i Pirius (Athens havneby). Klientellet var stort sett fattige borgere og sjømenn.

Jentene i de statlige bordellene i Athen hørte til denne kategorien. Det var etter tradisjonen Solon som innførte disse bordellene, for de skulle bistå med seksuell nytelse til alle, uansett inntekt. Det er sannsynlig at athenerne så på prostitusjon som en del av deres demokrati.

Uavhengige prostituerte

[rediger | rediger kilde]
En kvinnelig bankettmusiker knyter igjen sin kjole, mens klienten følger med, fra Attika c. 490 f.kr. British Museum

Uavhengige prostituerte, som jobbet på gaten, var hakket høyere på skalaen. Ved siden av å kunne vise sin sjarm til potensielle kunder, hadde de sandaler med markerte såler som etterlot trykket ΑΚΟΛΟΥΘΙ («følg meg») på bakken. De brukte også sminke.

Disse prostituerte hadde varierende opphav: metoikkvinner som ikke kunne finne annet arbeide, fattige enker, og eldre pornai som hadde klart å kjøpe seg til frihet. I Athen måtte de være registrert i manntallet og betale skatt. Noen av de prostituerte klarte å opparbeide seg en god formue hvis de fikk rikelig med kunder.

Tariffen de brukte er vanskelig å evaluere, for den varierte stort. På 300-tallet f.Kr. indikerte Theopompos at prostituerte av annen rang krevde én stater, og på 100-tallet f.Kr. nevner filosofen Filodemus av Gadara et abonnementssystem der man betalte fem drakmer for et dusin besøk. I det andre århundre nevner Lukian av Samosata (Dialogue of the Hetaera) at fem drakmer per visitt er en gjennomsnittspris. I samme tekst står det at en ung jomfru kan kreve en mina, som er 100 drakmer, og til og med to minar hvis kunden er mindre attraktiv. En ung og mer vakker prostituert kunne kreve en større sum enn sine eldre kolleger. Det fantes trolig egne marked for eldre kvinnelige prostituerte. Prisen kunne også forandres om klienten ønsket eksklutivitet.

Musikere og dansere som jobbet ved mannlige banketter kan også plasseres i denne kategorien, ettersom seksuelle tjenester var en del av kontrakten.

Statue, fra det andre århundre f.Kr., av en drukken eldre kvinne, München Glyptothek

Hetærene befant seg på toppen av hierarkiet. I motsetning til de andre prostituerte, tilbød de ikke seksuelle tjenester, og de utførte ikke akkordarbeid. Hetairia betyr bokstavelig «ledsager», grammatisk den feminine formen av hetairos, som er det samme som det latinske comes, som betyr adelsmann. Hetærene var høyt utdannet, noe som gjorde det mulig for dem å delta i samtaler med kultiverte menn. De var uavhengige og kunne håndtere sine egne anliggender.

Aspasia, Perikles' elskerinne, var den mest eminente kvinnen i Hellas, på 400-tallet f.Kr. Hun var opprinnelig fra Miletos og ble redusert til metoik i Athen. Aspasia klarte etter hvert å tiltrekke seg oppmerksomheten fra Sofokles, Fidias, Sokrates og hans følgesvenner. Plutark uttalte i sin Perikles liv (XXIV, 2): «For en makt og utstråling denne kvinnen hadde, som kunne gjøre hva hun ville med de mest eminente mennene i staten, og fikk filosofene til å diskutere henne i lange diskusjoner».[2]

Noen av hetærene var svært rike. Xenofon beskriver Theodota, en hetære, som svært mektig, omgitt av slaver, pent kledd og boende i et stort hus. Noen utmerket seg ved et ekstravagant forbruk; Rhodopis, fra Trakia, utmerket seg ved å bygge en pyramide. Herodot finner ikke denne historien troverdig, men beskriver en meget kostbar innskrift av henne ved Delfi. Inntekten til disse kurtisanerne varierte, men var langt mer enn det de vanlige prostituerte hadde. I noen kilder hevdes det at prisene varierte fra 20 til 60 minaer (1 mina = 100 drakmer) for et ubestemt antall dager.

Av alle de greske bystatene var det bare Sparta som ikke hadde noen prostituerte. Plutark forklarer i Life of Lycurgus (IX, 6) at årsaken til dette var at Sparta manglet edle metaller som penger. Spartanerne brukte nemlig jernmynter, som ikke ble akseptert andre steder. Halliker var dermed ikke interessert i å etablere seg der. Ingen spor etter vanlig prostitusjon er funnet i Sparta, verken fra oldtiden eller den klassiske perioden.

Sparta hadde imidlertid hetære i den klassiske perioden. Athenaios forteller om en kurtisane som Alkibades tilbragte nettene hos under sitt eksil i Sparta (415–414 f.Kr.).

Sosiale forhold

[rediger | rediger kilde]

De sosiale forholdene til de prostituerte er vanskelig å fremstille, for kvinner var allerede undertrykt i det greske samfunnet. Man vet svært lite om deres liv, og om bordellene der de jobbet. Det er sannsynlig at bordellene i Hellas var lik dem i Roma, slik de er beskrevet av flere forfattere, og bevart i Pompeii, som mørke, trange og illeluktende sted. En av mange kallenavn for de prostituerte var khamaitypes, som bokstavelig betyr «den som treffer bakken», og som indikerer at akten forekom direkte på bakken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ordet blir første gang brukt hos Arkhilokhos, en poet fra 600-tallet f.Kr. (Fragmenter 302)
  2. ^ Plutarch, Lives (ed. Bernadotte Perrin) Pericles (XXIV, 2)
Autoritetsdata