Hopp til innhold

Hesiod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod.
Hesiodi Ascraei quaecumque exstant, 1701.

Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr.. Han regnes som forfatter av to verk som er blant de viktigste kildene til gresk mytologi og det gamle greske samfunnet: Arbeid og dager og Theogonien.

I Arbeid og dager beskriver delen om «arbeid» bondens oppgaver, mens delen om «dager» redegjør for årets heldige og uheldige dager. Hesiod var nesten samtidig med Homer, men er i motsetning til ham en historisk person; den første i europeisk litteratur.[1] Det har likevel vært diskutert om Hesiod kunne være mytisk opphav til en samling tekster skapt og overlevert på folkemunne, tilskrevet «Hesiod», på samme måte som Homers verker tilskrives ham.[2] Hesiod og Homer, som Hesiod ofte blir sammenlignet med, er ansett for å være de tidligste greske poetene hvis verker har overlevd siden Herodots tid (Historier, 2.53). Tidlige historikere diskuterte hvem som levde først, og noen utgivere har til og med brakt dem sammen i en innbilt poetisk konkurranse. Aristarkhos hevdet Homers forrang, en påstand som generelt ble akseptert senere i antikken.[3] Dagens forskere er uenige om hvem som levde tidligst, om noen av dem i det hele tatt har levd; i alle fall skal begge ha levd i århundret før bokført historie, og noen nøyaktig tidfestelse blir dermed spekulativ. Herodot innrømmer at hans datering av de to er hans egen oppfattelse.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Hesiods verker tjener som en viktig kilde for kunnskap om gresk mytologi, landbruksteknikker, arkaisk gresk astronomi og antikkens kalender. Hans viktigste diktsamling heter Arbeid og Dager. Dette verket inneholder også en del biografiske opplysninger om Hesiod selv, noe som styrker teorien om at han var en faktisk person. Et annet styrkende indisium er navnet Hesiod; det er ikke et vanlig gresk navn (det var for øvrig heller ikke Homer) og dets betydning er høyst usikker (det kan bety «den som kaster stemmen»).

Hjemme i byen Askra i Boiotia var Hesiod sauegjeter på fjellet Helikon, der han i et syn opplevde at musene utnevnte ham til dikter. I Arbeid og dager som minner om sjangeren «visdomslitteratur» kjent fra Egypt og det nære østen, fortelles verdensaldermyten om verdens tilbakegang fra en gullalder til samtidens jernalder, og myten om ondskapens komme (myten om Pandoras eske).[4] Hesiod forteller fabelen om hauken og nattergalen, der rovfuglen holder sangfuglen i klørne uten å bry seg om dens smerter og fortvilelse: «Din stakkar, hva hjelper det deg å skrike slik? Nå har en som er sterkere, deg i sin vold.»[5]

Hans far var handelsmann fra Kyme i Anatolia, mens Hesiod strevet på sin skrinne jordflekk og beskrev Askra som «et forbannelsens sted, grusomt om vinteren, hardt om sommeren, aldri behagelig» (Arbeid og dager 640). Hesiods eiendom var et småbruk ved foten av Helikon, og årsak til et par runder i retten med broren Perses som vant begge rettssakene, angivelig etter å ha bestukket dommerne. (Perses har vært mistenkt for å være et rent litterært påfunn av Hesiod, som begrunnelse for moraliseringen i Arbeid og dager, ettersom det aldri er funnet noen dokumentasjon for rettssakene.) Men han nevner en lyrikk-konkurranse i Khalkis der han deltok og vant en premie.[6]

I noe som minner om en bondealmanakk, forteller han at åkrene pløyes vår, sommer og høst, tre ganger årlig. Tranene varsler når det er tid for høstpløying. På vei sørover synger de om vinterens komme. «Når du har lagt hånd på plogen og lar kjeppen hvine over oksene, hyll da Zevs og Demeter, så hennes hellige korn blir rikt på aks og kjerner. Slaven som går bak deg, skal legge sæden i jorden og dekke den til, så ikke fuglene får tak i den.» I ekteskapet er kvinnen nærmest et trekkdyr som trenger kyndig tukt. «Én sønn bør du fostre, ikke flere.» Hesiod hadde ikke råd til å være raus; Boiotia var overbefolket på hans tid, da det var slutt med de store krigstoktene som hadde holdt folketallet nede. Han uttrykker ingen glede over arbeidet; flid roses for sin nytteverdi. Han uttrykker heller ingen glede over naturen, bare dens nytteverdi når himmelen gir regn, åkeren gir mat og skogen brensel.[7]

Hesiod skrev den greske mytologiske skapelsesberetning i diktet Theogonien, som betyr Gudenes fødsel. I begynnelsen var Kaos – det store intet. Deretter kom Gaia og Eros, jorden og lengselen.

Det finnes to ulike overleveringer om hvor Hesiod er gravlagt, og det er uvisst om noen av dem stemmer. Thukydides beretter at orakelet i Delfi advarte Hesiod om at han kom til å dø i Nemea, og at han derfor flyktet til Lokris - bare for å oppleve å bli drept der - i det lokale tempel for den nemeiske Zeus. Hesiod skulle da være gravlagt der. Den andre overleveringen som først er omtalt i et epigram av Khersios fra Orkhomenos på 600-tallet f.Kr., ikke så lenge etter Hesiods død, hevder at dikteren ble gravlagt i Orkhomenos, en by i Boiotia. Ifølge Aristoteles søkte befolkningen i Askra tilflukt i Orkhomenos da folk fra Thespiai raserte hjembyen deres, og tok da etter råd fra et orakel med seg Hesiods aske hjem igjen. De ga den en æresplass på agoraen, ved siden av graven til Askras mytiske grunnlegger Minyas. Hesiods verker overlevde i papyri i Alexandria, noen helt tilbake fra 1. århundre f.Kr. Første trykte utgave av Arbeid og dager ble muligvis utført i Milano i 1493. I 1495 ble Hesiods samlede verker utgitt i Venezia.[8]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kraggerud, Egil: «Hesiod» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. juni 2023 fra [1]
  2. ^ Hesiod: Works & Days, Theogony, oversatt av Stanley Lombardo, introduksjon ved Robert Lamberton, (Hackett Publishing Company, Indianapolis/Cambridge, 1993), s. 2-7.
  3. ^ M.L. West, «Hesiod», i The Oxford Classical Dictionary, andre utgave (Oxford: University Press, 1970), s. 510.
  4. ^ Andersen, Lene: «Hesiod» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 16. juni 2023 fra [2]
  5. ^ Wilhelm Kaurin og Mimi Sverdrup Lunden: Kulturbilder (s. 39), Tanums forlag, Oslo 1944
  6. ^ «Hesiod», New world encyclopedia
  7. ^ Wilhelm Kaurin og Mimi Sverdrup Lunden: Kulturbilder (s. 39), Tanums forlag, Oslo 1944
  8. ^ «Hesiod», New world encyclopedia

Nordiske oversettelser av Hesiod

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
Hesiod
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hesiod&oldid=24736242»