Hopp til innhold

Plötzensee (fengsel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plötzensee (fengsel)
Beliggenhet
Kart
Plötzensee
52°32′28″N 13°19′19″Ø
Plötzensee på Commons
Inngangen til Plötzensee

Plötzensee (tysk: Justizvollzugsanstalt Plötzensee (JVA Plötzensee)) er et fengsel i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Fengselet dekker et areal på 25 hektar og har en kapasitet på 577 innsatte.[1] Det er underlagt Berlins senat.

Fengselet ble bygget i årene mellom 1868 og 1879,[1] men er i ettertid særlig kjent for at fengselet var det viktigste henrettelsesstedet under det nasjonalsosialistiske styret da 2 891 personer ble henrettet.[2]

Etablering

[rediger | rediger kilde]
Personalboliger

Fengselet ble etablert etter en beslutning av den prøyssiske regjeringen under kong Vilhelm I og bygget på eiendommen til godset i Plötzensee. Stedet har navn etter innsjøen og kommer fra Plötze (tilsvarende polsk: Płoć), et lokalt tysk navn på fisken mort, som yngler i innsjøen. Området ble delt av Berlin-Spandau skipskanal fra 1859 og lå opprinnelig utenfor bygrensen, men ble inkludert i Stor-Berlin ved en lov fra 1920.

Da fengselet ble bygget hadde det en kapasitet på 1 200 innsatte.[1] I tillegg til selve fengselsbygningen, inkluderte området administrasjonsbygg, servicebygninger, verksteder, sykestue, et kapell og innkvartering for personalet.[1]

Henrettelser 1890–1932

[rediger | rediger kilde]

I årene 1890 til 1932 ble totalt 32 mennesker henrettet etter å ha blitt dømt for drap. Disse innsatte ble halshugget utendørs i fengselets gårdsrom.[2]

Under nasjonalsosialistene

[rediger | rediger kilde]

Under det nasjonalsosialistiske styret ble fengselet brukt til politiske fanger og også som vanlig fengsel.[3] Fangene var innestengt i små, fuktige celler med få og korte tillatelser til å være i fengselsgården.[3] Matmangelen rammet de innsatte, og forholdene ble forverret i siste halvdel av krigen på grunn av overbelegg og mangelfull medisinsk behandling.[4]

Henrettelser 1937–1945

[rediger | rediger kilde]
Henrettelsesrom

Giljotinen ble installert i fengselet i 1937,[4] overført i hemmelighet fra Bruchsal fengsel.[2] 37 personer ble henrettet ved hjelp av den nye installasjonen resten av 1937, 56 ble drept i 1938 og 95 i 1939.[2]

Giljotinen ble ødelagt under et alliert bombeangrep natten mellom 3. og 4. september 1943.[4][5] Fengselet ble truffet flere ganger, med store ødeleggelser, men fangene ble holdt innelåst i sine celler.[5] Det etterfølgende fluktforsøket hvor fire dødsdømte fanger lyktes å rømme[5] medførte at myndighetene ikke lenger ønsket å ha et stort antall dødsdømte samlet, og henrettelsesrommet ble utstyrt med en kraftig bom med store kroker, hvor de dødsdømte ble hengt fra, åtte ad gangen.[4] I uken 7. til 12. september ble mer enn 250 fanger hengt. 186 ble hengt natten mellom 7. og 8. september 1943.[5]

Rundt halvparten av de som ble henrettet var tyskere, og de fleste av disse var dømt til døden for motstandsarbeid mot det nasjonalsosialistiske styret. Men ofre for det tilfeldige rettssystemet i Plötzensee var også personer som ble dømt til døden for mindre forseelser, særlig etter 1939. Rundt 600 henrettede kom fra Tsjekkoslovakia, 253 var polakker og 245 franskmenn.[2]

Mot slutten av krigen ble Plötzensee i større grad et fengsel for motstandere av det nasjonalsosialistiske styret. Etter 20. juli-attentatet ble 90 mennesker henrettet i Plötzensee etter mistanke om deltakelse i eller bistand til attentatet.[6]

Den siste henrettelsen skjedde 20. april 1945, og de resterende innsatte ble frigjort fem dager senere av Den røde armé under slaget om Berlin.

Noen av de henrettede

[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
Tilbygget fra 1982
Mur med vakttårn

I 1945 bestemte de allierte okkupasjonsmyndighetene at Plötzensee skulle brukes som ungdomsfengsel, (Jugendstrafanstalt Berlin). Den store celleblokken ble ødelagt under krigen, og ble ikke gjenoppbygget, og en av de gamle bygningene ble revet og nye bygninger for ungdomsinnsatte ble bygget på området. Fengselsområdet har fortsatt sin egen sykestue.

I tillegg sonet flere tidligere DDR-topper i Plötzensee etter den tyske gjenforeningen. En av de mest prominente fangene var DDRs siste kommunistleder Egon Krenz, som sonte i Plötzensee fra januar 2000.[25] til han ble løslatt julen 2003.

Dagens bruk

[rediger | rediger kilde]

Museum

[rediger | rediger kilde]

Det er opprettet et museum på stedet.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d The Plötzensee Prison Arkivert 18. juni 2013 hos Wayback Machine., Plötzensee Memorial Center
  2. ^ a b c d e Executions in Plötzensee 1933 - 1945 Arkivert 18. juni 2013 hos Wayback Machine., Plötzensee Memorial Center
  3. ^ a b Roger Moorhouse: Berlin i krig, liv og død i Hitlers hovedstad, side 226, Dinamo forlag, ISBN 978-82-8071-244-8
  4. ^ a b c d Moorhouse, side 227
  5. ^ a b c d The Bloody Nights of Plötzensee Arkivert 17. juni 2013 hos Wayback Machine. Plötzensee Memorial Center
  6. ^ July 20, 1944 Arkivert 19. april 2013 hos Wayback Machine. med navneliste, Plötzensee Memorial Center
  7. ^ Cox, John M., Circles of Resistance: Jewish, Leftist, and Youth Dissidence in Nazi Germany, Peter Lang, 2009. ISBN 978-1-4331-0557-9 s. 133
  8. ^ Cox 2009, s. 133
  9. ^ Biografi på katolsk.no
  10. ^ «Nikolaus Gross». German Resistance Memorial Centre. Besøkt 22. august 2024. 
  11. ^ Cox 2009, s. 133
  12. ^ Cox 2009, s. 133
  13. ^ Cox 2009, s. 133
  14. ^ Cox 2009, s. 133
  15. ^ «Bernhard Letterhaus». German Resistance Memorial Centre. Besøkt 22. august 2024. 
  16. ^ Cox 2009, s. 133
  17. ^ Cox 2009, s. 133
  18. ^ Cox 2009, s. 133
  19. ^ Cox 2009, ss. 133-34
  20. ^ Cox 2009, s. 134
  21. ^ Cox 2009, s. 134
  22. ^ Cox 2009, s. 134
  23. ^ Cox 2009, s. 134
  24. ^ Cox 2009, s. 133
  25. ^ GERMANY: EX-COMMUNIST MOVED, The New York Times 25. januar 2000

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Plötzensee_(fengsel)&oldid=24634710»