Hopp til innhold

Hans Fallada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Fallada
Født21. juli 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Greifswald[5][6]
Død5. feb. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
Berlin[7][6]
BeskjeftigelseSkribent,[8] romanforfatter, barnebokforfatter, journalist, selvbiograf
NasjonalitetTyskland[9]
SpråkTysk[10][11]
PeriodeNeue Sachlichkeit
Nettstedhttp://www.fallada.de/
IMDbIMDb

Rudolf Ditzen, bedre kjent som Hans Fallada, (født 21. juli 1893 i Greifswald, død 5. februar 1947 i Berlin) var en tysk forfatter.[12]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hans Fallada ble født som Rudolf Ditzen, sønn av en dommer og en prestedatter.[trenger referanse] Familien hans flyttet til Berlin i 1899, da faren Wilhelm Ditzen ble utnevnt til kammerrettsdommer i Berlin.[trenger referanse] Han ble mobbet og jult opp fordi han måtte gå med jentefrisyre.[trenger referanse] Først da han var 54, tok han et oppgjør med sin mor – i et brev.[trenger referanse] 11 år gammel forbrente han seg alvorlig på glødende magnesiumpulver da han skulle ta bilde av foreldrene.[trenger referanse] I 1909 ble faren utnevnt til kammerrettsdommer i Leipzig, og familien flyttet dit. Samme år ble han overkjørt av en bil da han falt av sykkelen, og ble halt for resten av livet. 17 år gammel pådro han seg tyfus etter å ha drukket en kjele med forurenset vann.[trenger referanse]

Da han var 18 år gammel inngikk han med en venn en selvmordspakt forkledd som en duell, skjøt den andre med revolver, men overlevde selv, hardt såret.[trenger referanse] Etter dette ble han holdt på lukket avdeling i ett år, og her begynte han å skrive. I 1913 startet han landbrusstudier i Posterstein/Sachsen, og i 1914 meldte han seg frivillig til krigsinnsats, men ble dimittert etter få dager av helsemessige årsaker. I 1915 hadde han landbrukspraksis på godset Heydebreck i Hinterpommern, og i 1916 ble han ansatt ved landbrukskontoret i Stettin og senere ved Kartoffelbaugesellschaft i Berlin. I 1920 tok han psevdonymet Hans Fallada da han ga ut Der junge Goedeschal. [trenger referanse]

Fallada ble dømt til fengsel for underslag i 1923 og igjen i 1926.[trenger referanse]

52 år gammel prøvde han også å drepe Anna Margrethe Issel, som han var gift med i 17 år og hadde to barn med.[trenger referanse]

Forfatterkarriere

[rediger | rediger kilde]

Gjennombruddsromanen Kleiner Mann – was nun? om kontoristen og butikkekspeditøren Pinneberg og hans vesle familie som prøver å slå seg igjennom i mellomkrigstidas Tyskland, ble en stor suksess i hjemlandet og ble oversatt til mange språk. I løpet av 1930- og 40-tallet skrev Fallada en rekke store romaner som fikk stor utbredelse hjemme og ute. Til ære for Fallada stiftet den tyske byen Neumünster Hans Falladas litteraturpris i 1981.

«Fallada» er egentlig navnet på en hest i Gåsepiken, et av brødrene Grimms eventyr. Hesten kan bare tale sannhet, også etter å være blitt halshugd, og hodet hengt opp på en vegg. I dagboken Fallada etterlot seg, står det blant annet: «Ofte tenker jeg på om mitt liv kunne tatt en annen vending, om jeg bare hadde lært å danse».

Fallada var agronomutdannet – hans spesialfelt var potetdyrking. Like manisk som han var i sin skriving (romanen Der Trinker på 800 sider skrev han på drøye tre uker), var han i å rydde land og bære stein. Han begikk underslag for å kunne finansiere sitt rusmisbruk – frokosten hans bestod av svart kaffe, 4 glass konjakk på tom mage og en sprøyte morfin eller kokain.[trenger referanse] Han valgte å flytte til Berlin med Ursula Losch, en 30 år yngre enke som også var rusmiddelavhengig. Hun trakk på gaten innimellom og pådro seg syfilis, som hun smittet Fallada med.[trenger referanse] Han ble tvangsinnlagt på Charité-sykehuset i Berlin, der han ble vist frem for medisinerstudentene som et skrekkeksempel på stoffmisbruk – et utmagret vrak i en rullestol. Han døde av hjertestans etter å ha fullført romanen Jeder stirbt für sich allein. Boken ble oversatt til norsk av Andreas Eriksen i 1954 med tittelen Den veien du går alene. Denne utgaven av boken var delvis redigert av politiske og kunstneriske hensyn i etterkrigstiden. I 2011 ble boken nyoversatt av Nina Zandjani med tittelen Alle dør alene etter at den var blitt nyutgitt både på tysk og engelsk, uten endringene og i tråd med det originale manuskriptet fra Fallada.[trenger referanse]

  • Der junge Goedeschal, 1920, roman
  • Anton und Gerda, 1923, roman
  • Bauern, Bonzen und Bomben, 1931, roman
  • Kleiner Mann – was nun? 1932, roman. Norsk overs. 1933 ved Arnulf Øverland: Hvad nu, unge mann?. Ny norsk overs. 2013 ved Nina Zandjani Lille mann - hva nå?
  • Wer einmal aus dem Blechnapf frißt, 1932, roman. Norsk overs. ved Arnulf Øverland 1934: Den som engang har spist av blikkfatet
  • Wir hatten mal ein Kind, 1934, fortellinger. Norsk overs. ved Hans Heiberg 1935: Vi ventet et barn.
  • Märchen vom Stadtschreiber, der aufs Land flog, 1935. Norsk overs. ved Øverland 1936: Skriveren som blev til en spurv
  • Altes Herz geht auf die Reise, 1936, roman. Norsk overs. 1936: Livet banker på hos professor Kittguss
  • Hoppelpoppel – wo bist du? 1936, fortellinger for barn
  • Wolf unter Wölfen, 1937, roman. Norsk overs. 1938 ved Hans Heiberg: I en ulvetid
  • Geschichten aus der Murkelei, 1938, eventyr
  • Der eiserne Gustav, 1938, roman. Norsk overs. 1940: Hackendahl gir sig ikke
  • Süßmilch spricht, 1938, barnebok
  • Kleiner Mann – großer Mann, alles vertauscht, 1939, roman
  • Der ungeliebte Mann, 1940, roman. Norsk overs. 1941: Ikke av kjærlighet
  • Das Abenteuer des Werner Quabs, 1941, roman
  • Damals bei uns daheim, 1942, erindringer Norsk Overs. 1943: Hjemme hos oss
  • Heute bei uns zu Haus, 1943, erindringer.* Der Trinker, 1944
  • Fridolin der freche Dachs, 1944
  • Jeder stirbt für sich allein, 1947. Norsk overs. 1954 ved Andreas Eriksen: Den veien du går alene. Ny norsk overs. 2011 ved Nina Zandjani: Alle dør alene
  • Der Alpdruck, Norsk oversettelse: Marerittet 1947
  • Zwei Lämmchen weis wie Schnee, 1948, fortelling
  • Ein Mann will nach oben, 1953, roman. Norsk overs. 1956: På godt og ondt
  • Die Stunde, eh´du schlafen gehst, 1954, roman
  • Junger Herr – ganz groß, 1965, roman
  • Frühe Prosa in zwei Bänden, 1993
  • Der Jungherr von Strammin, 1996, roman
  • Drei Jahre kein Mensch, Strafgefangener Zelle 32, 1998

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Fallada, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002164, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://cs.isabart.org/person/62635; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 62635.
  9. ^ LIBRIS, Libris-URI qn2445m82khgl62, utgitt 2. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12155308f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12155308f.
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 10993251, Wikidata Q16744133 
  12. ^ «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 31. januar 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]