Johannes Popitz

Johannes Popitz
Født		Eduard Johannes Popitz 2. des. 1884 Leipzig
Død		2. feb. 1945 (60 år) Plötzensee
Beskjeftigelse		Jurist, politiker, motstandskjemper, samfunnsøkonom
Embete		Minister
Utdannet ved		Université de Lausanne Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Leipzig Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Far		Heinrich Popitz
Søsken		Heinrich Popitz
Barn		Heinrich Popitz
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Deutsches Archäologisches Institut Mittwochsgesellschaft
Utmerkelser		NSDAPs partimerke i gull
Johannes Popitz på Commons

Johannes Popitz (født 2. desember 1884 i Leipzig i Sachsen i Tyskland, død 2. februar 1945 i Plötzenseefengselet i Berlin) var en tysk politiker og motstander av det tyske naziregimet. Han var medlem av regjeringene Schleicher og Papen, og dessuten prøyssisk finansminister. Han ble henrettet for sin rolle i 20. juli-attentatet mot Hitler.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av en farmasøyt, og studerte jus og statsvitenskap i Lausanne, Leipzig, Berlin og Halle.

Karriere

Mellom 1914 og 1919 var han sekretær i det prøyssiske indreministeriet, og fra 1919 til 1929 arbeidet han i riksfinansministeriet, fra 1925 som statssekretær. Han ble i 1922 også utnevnt til honorærprofessor i skatterett og finansvitenskap ved universitetet i Berlin. I 1932 ble han riksminister uten portefølje og kommissarisk leder av det prøyssiske finansministeriet. 21. april 1933 ble han utnevnt til prøyssisk minister.

Popitz ble først medlem av NSDAP og mottok partiets utmerkelse i 1937. Hans avvisning av nasjonalsosialismen begynte da han så hvordan jødene ble forfulgt. Etter Kristallnacht, jøder og jødisk eiendom ble landsomdattende brutalisert den 9. november 1938, meldte Popitz sin opposisjon og søkte om avskjed, men den ble ikke innvilget.

Den monarkistisk og nasjonalkonservativt innstilte Popitz begynte deretter å engasjere seg i den konservative opposisjonen mot det nasjonalsosialistiske regimet. Han utarbeidet en «midlertidig statslov» for Carl Friedrich Goerdeler, som skulle tre i kraft etter at Hitler var avsatt.

For å forsøke å oppnå en legal og ublodig maktovertagelse kontaktet Popitz sommeren 1943 Heinrich Himmler, og forsøkte å overtale ham til innlede forhandlinger med vestmaktene. På dette tidspunktet vegret imidlertid Himmler seg for å etterkomme forslaget. Himmler satt på belastende informasjon: Det var blitt fanget opp en radiosamtale som nevnte Popitz' navn på en avslørende måte, og også Joseph Goebbels noterte seg i sin dagbok at Hitler betraktet Popitz som ham fiendtlig.

Dømt til døden

Popitz ble av 20. juli-konspiratorene rundt Claus von Stauffenberg tiltenkt rollen som finans- og kulturminister. Etter at attentatet 20. juli mislyktes ble Popitz dagen etter arrestert og 3. oktober 1944 dømt til døden av Folkedomstolen under ledelse av Roland Freisler. Dommen ble fullbyrdet 2. februar 1945.