Hopp til innhold

Adam von Trott zu Solz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adam von Trott zu Solz er også navnet på andre medlemmer av slekten Trott zu Solz
Adam von Trott zu Solz
Født9. aug. 1909[1][2]Rediger på Wikidata
Potsdam[3]
Død26. aug. 1944[1][2]Rediger på Wikidata (35 år)
Plötzensee
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, advokat, motstandskjemper, jurist, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedBalliol College
Georg-August-Universität Göttingen
Ludwig-Maximilians-Universität München
Humboldt-Universität zu Berlin
Französisches Gymnasium Berlin
EktefelleClarita von Trott zu Solz
FarAugust von Trott zu Solz
MorEmilie Eleonore von Schweinitz
BarnClarita Müller-Plantenberg
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avCorps Saxonia Göttingen
Kreisau-kretsen
UtmerkelserRhodes-stipendiet (1931)[4]

Adam von Trott zu Solz (født 9. august 1909 i Potsdam, død 26. august 1944 i Plötzensee) var en tysk jurist og diplomat, som tilhørte den såkalte «Kreisau-kretsen». Han ble dømt til døden og henrettet for sin rolle i 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler. Han var tiltenkt rollen som statssekretær i utenriksdepartementet og som forhandler overfor de allierte, dersom kuppet hadde lyktes.

Han var etterkommer av en av USAs grunnleggere, John Jay,[5] via sin mor Eleonore som var oldebarn av Jay.[6]

Adam von Trott zu Solz under rettssaken i Volksgerichtshof («folkeretten») etter 20. juli-attentatet

Adam von Trott zu Solz tilhørte den hessiske adelsslekten Trott zu Solz og var sønn av Preussens tidligere kulturminister (1909–17) August von Trott zu Solz. Etter Abitur (artium) i München studerte han jus i Göttingen og Berlin. Etter at han som 22-åring fullførte det juridiske studiet med doktorgrad i 1931, mottok han et Cecil Rhodes-stipend for fortsatte studier ved Balliol College ved Oxford-universitetet, hvor han tok en Bachelor of Arts. Sine forbindelser fra Oxford forsøkte han senere å nyttiggjøre seg under andre verdenskrig. Etter assessoreksamen i 1936 og forskningsopphold i USA og Øst-Asia trådte han 1940 inn i utenrikstjenesten, til slutt med rang som legasjonsråd. Der kom han i kontakt med Hans von Dohnanyi og gjennom Dohnanyi også Dietrich Bonhoeffer. I likhet med Bonhoeffer avviste Trott zu Solz nasjonalsosialismen på grunn av sin kristne overbevisning.

I 1939 forsøkte han under besøk i London og New York å oppnå utenlandsk støtte for tyske antinazister, men dette lyktes ikke. Fra 1941 tilhørte han den indre krets i Kreisau-kretsen, og forfattet et notat om tysk utenrikspolitikk, hvor han også refererte Kreisau-kretsens tredje møte. Hans forsøk på å få i stand fredssamtaler med den britiske regjeringen mislyktes, fordi Kreisau-kretsen ikke uten videre ønsket å trekke seg ut av de okkuperte områdene i en krigssituasjon. Trott zu Solz hadde også håpet å oppnå en forsikring om at britene ikke ville utnytte et statskupp i Tyskland militært.

Sammen med sosialdemokraten Julius Leber var han en av Claus von Stauffenbergs nærmeste i planleggingen av 20. juli-attentatet. Etter anbefaling av Leber oppsøkte han Willy Brandt som i juni 1944 befant seg i Stockholm, informerte ham om kupp-planene og ba ham om å stille seg «til disposisjon for en ny regjering».[7][8]

Etter at attentatet slo feil, ble Trott zu Solz 25. juli arrestert i utenriksministeriet. Etter langvarige forhør med bruk av tortur ble han dømt til døden av den beryktede Roland Freisler i Volksgerichtshof («folkeretten») 15. august. Etter 11 dager i fullstendig isolat ble han hengt 26. august.[9]

Hans tolk og sekretær, den russiske prinsessen Maria Vassilitsjikova (Мария Илларионовна Васильчикова; 1917-78), utga i 1990 sine dagbøker fra krigsårene og Berlins fall.[10]

Fra 1986 har familieslottet i Imshausen vært sete for Stiftung Adam von Trott zu Solz.[11]

  • Hegels Staatsphilosophie und das internationale Recht; Diss. Göttingen (V&R) 1932

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Adam Trott zu Solz, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id trott-zu-solz-adam[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Rhodes Scholar Database, besøkt 3. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Trott zu Solz og operasjon Valkyrie»
  6. ^ Motstandskjemperen Adam von Trott zu Solz
  7. ^ «Adam von Trott, en kort biografi»
  8. ^ Trott zu Solz, willy-brandt-biography.com
  9. ^ «Adam von Trott, en kort biografi»
  10. ^ Berlin diaries
  11. ^ Stiftelsen Adam von Trott zu Solz

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Henry O. Malone, Adam von Trott zu Solz: Werdegang eines Verschwörers 1909 – 1938. Siedler Verlag 1986 ISBN 3-88680-131-4
  • Klemens von Klemperer (Hrsg.), A Noble Combat – The Letters of Sheila Grant Duff and Adam von Trott zu Solz, 1932 – 1939. 1988 ISBN 0-19-822908-9
  • Andreas Schott, Adam von Trott zu Solz: Jurist im Widerstand. Verfassungsrechtliche und staatspolitische Auffassungen im Kreisauer Kreis. Paderborn: Schönigh 2001 ISBN 3-506-73397-4
  • Tobias Roh, Widerstand und Internationale Beziehungen. Die außenpolitischen Initiativen von Adam von Trott für die deutsche Opposition, 1937 – 1944. Tectum Verlag 2003 ISBN 3-8288-8484-9
  • Clarita von Trott zu Solz, Adam von Trott zu Solz. Hentrich 1994 ISBN 3-89468-117-9
  • Henric L. Wuermeling, Doppelspiel – Adam von Trott zu Solz im Widerstand gegen Hitler. DVA 2004 ISBN 3-421-05822-9. Rezension

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]