Hans von Dohnányi

Hans von Dohnányi
Født	1902; Wien
Død	9. apr. 1945 ; Sachsenhausen
Beskjeftigelse	Dommer, motstandskjemper, advokat, jurist
Utdannet ved	Humboldt-Universität zu Berlin (1920–1924)
Ektefelle	Christine Bonhoeffer
Far	Ernő Dohnányi
Barn	Christoph von Dohnányi; Klaus von Dohnanyi
Nasjonalitet	Tyskland; Ungarn; Østerrike
Gravlagt	Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Utmerkelser	Rettskaffen blant nasjonene (2003) (statsborgerskap: Tyskland)
	Hans von Dohnányi på Commons

Hans von Dohnányi (født 1. januar 1902, død 8. eller 9. april 1945) var en tysk jurist av ungarske herkomst, jødisk redningsmann og tysk motstander av nazi-regimet. Han ble dømt til døden og henrettet for sin rolle i 20. juli-attentatet mot Hitler.

Tidlig liv

Hans von Dohnányi ble født som barn av den ungarske komponisten Ernő Dohnányi og hans kone, pianisten Elisabeth Kunwald.^[4] Etter at hans foreldre ble skilt vokste han opp i Berlin. Han gikk på Grunewald Gymnasium og ble venn med Dietrich og Klaus Bonhoeffer. Fra 1920 til 1924 studerte han jus i Berlin. I 1925 fikk han en doktorgrad i jus med en avhandling om " International Lease-Treaty og Tsjekkoslovakias krav på dets leie-området i Hamburg Havn

Etter å ha tatt første avdeling i 1924 giftet han seg med Christel Bonhoeffer, en søster av hans venner fra skoledagene. I 1925, omtrent på denne tiden begynte han å sette stress på "a" i sitt etternavn (som var av ungarsk opprinnelse). Han og hans kone fikk tre barn: Klaus, (ordfører i Hamburg fra 1981 til 1988), Christoph (musikalsk leder) og Barbara.

Karriere

Dohnányi arbeidet i Hamburg Senatet for en kort tid, og i 1929, begynte en karriere i Tysklands justisdepartement, fungerte som konsulent med tittelen aktor for flere justisstatsråder. I 1934 ble tittelen endret til Regierungsrat ("regjeringsrådgiver"). I 1932 var han adjutant for Erwin Bumke, den Keiserlige Hoff President (Reichsgerichtspräsident. (På denne tiden var Tyskland fortsatt offisielt det tyske Riket, Deutsches Reich). I denne stilling førte han samtidig Preussen's sak mot Imperiet, som Preussen hadde snekert etter Preußenschlag, Franz von Papen's oppløsning av den prøyssiske sosial-demokratiske regjeringen gjennom en nødsresolusjon i 1932. Som rådgiver for Franz Gürtner fra 1934-38 ble Dohnányi kjent med Adolf Hitler, Josef Goebbels, Heinrich Himmler og Hermann Göring. Han hadde tilgang til justisdepartementet mest hemmelige dokumenter.

Motstand

Ansporet av drapene av påståtte ofre i 1934 i De lange knivers natt, "legitimerte" drap utført på offentlige ordre, uten rettssak eller anklage, begynte Dohnányi å oppsøke kontakter i de tyske motstandskretser. Han noterte for seg selv regimets forbrytelser, slik at i tilfelle av et sammenbrudd av det Tredje Rike ville han ha bevis for disse forbrytelser. I 1938 da hans kritiske syn på det Nazi-rasistiske politikk ble kjent hadde Martin Bormann overført ham til Reichsgericht i Leipzig som rådgiver.

Kort tid før utbruddet av andre verdenskrig ble Hans Oster innkalt til Abwehr Oberkommando der Wehrmacht av Dohnányi. Wilhelm Canaris ganske raskt et knutepunkt for motstandsaktivitet mot Hitler.^[5] Dohnányi beskyttet Dietrich Bonhoeffer mot verneplikt ved å bringe ham inn i Abwehr fordi Bonhoeffers mange økumeniske kontakter kunne være nyttige for Tyskland.

I 1942 gjorde Dohnányi det mulig for to jødiske advokater fra Berlin, Friedrich Arnold og Julius Fliess å flykte med sine kjære til Sveits, forkledd som Abwehragenter. Til sammen 13 personer var i stand til å forlate Tyskland uten hindring, takket være Dohnányis forfalskninger og orgisasjonen kjent som U-7.^[6] Dohnányi dro i hemmelighet til Sveits for å få visse flyktninger godtatt. Han sørget også for at de fikk penger til å forsørge seg selv.

I slutten av februar 1943 deltok Dohnányi med Henning von Tresckows drapsforsøk mot Hitler og etterfølgende statskupp.^[7] Bomben som ble smuglet om bord Hitlers fly i Smolensk hadde blitt fraktet dit av Dohnányi, men den gikk ikke av.

Den 5. april 1943 ble Dohnányi arrestert på sitt kontor av Gestapo på anklager om påståtte brudd på valutaloven. Han hadde overført penger til en sveitsisk bank på vegne av jødene, deres sparepenger. Blant transaksjonene var det noen som gjaldt Jauch & Hübener. Både Bonhoeffer og Christel Dohnányi ble også arrestert, men Christel slapp ut omtrent en uke senere.

Den militære dommer Karl Sack, medlem av motstandsbevegelsen hadde bevisst forsinket Dohnányis sak, men i 1944 ble Dohnányi sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Hans deltakelse i 20. juli-attentatet kom til syne etter at planen mislyktes. Også Gestapo fant noen av de dokumenter han hadde tidligere lagret og gjemt, og bestemte seg for at Dohnányi var «den åndelige leder av konspirasjon» mot Hitler. På Hitlers ordre, den 6. april 1945 ble han dømt til døden av en SS standrett to eller tre dager senere (avhengig av kilde) og hengt med pianotråd.

Saksbehandlingen etter krigen

Etter det nazistiske regimets fall ble leder av standretten, Otto Thorbeck, og aktor, Walter Huppenkothen, anklaget i Vest-Tyskland for å ha begått drap. Etter at Bundesgerichtshof (BGH) først hadde blitt frikjent i en lavere domstol i to ganger, forandret den mening i 1956. Under den tredje behandling av saken ble Thorbeck og Huppenkothen tiltalt, men frifunnet for sin deltakelse i standretten.

På hundreårsdagen for Dohnányis fødsel i 2002 kalte Günter Hirsch, president i Høyesterett de som hadde dømt Dohnányi til døden for «kriminelle som kallte seg dommere»^[8] Hirsch sa at 1956-dommen var skammelig fordi som et resultat, ble ikke en eneste en av dommerne i Nazi-epoken som hadde dømt 50 000 i nazi-motstandere til døden selv ble funnet skyldig etter krigen.

Den 23. oktober 2003 anerkjente Israel Dohnányi som en av de Rettferdige Blant Nasjonene for redde Arnold og Fliess familier med fare for sitt eget liv. Hans navn er innskrevet i veggen i Holocaust-minnesentrum, Yad Vashem i Jerusalem.

Hans barnebarn Justus spilte rollen som Wilhelm Burgdorf i filmen Downfall i 2004

Se også

Referanser

^ oppført som Hans von Dohnanyi, www.leipzig-lexikon.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118869566, besøkt 7. juni 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Righteous Among the Nations Database^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Biographical timeline German Historical Museum (German)(de)
^ Elisabeth Sifton; Fritz Stern (25. oktober 2012). «The Tragedy of Dietrich Bonhoeffer and Hans von Dohnanyi». The New York Review of Books. Besøkt 12. oktober 2012.
^ "Yad Vashem to Recognize Hans von Dohnányi as a Righteous Among the Nations" Arkivert 3. februar 2017 hos Wayback Machine. Yad Vashem, press release (23 October 2003).
^ Sven Maassen, Detailed account of the Tresckow Putsch (1992) Retrieved 7 April 2011 (German)
^ Günter Hirsch, "100. Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.

[hash-e36f788cdadf9730700d81c79aca55f9303e418f-1] ørt som Hans von Dohnanyi, www.leipzig-lexikon.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9e80d4cdd6a955b3d659f0fbba81515dcdc20c83-2] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118869566, besøkt 7. juni 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b1f88df27dc5599a67cc6415160a85906e039a64-3] The Righteous Among the Nations Database^{[Hentet fra Wikidata]}

[bio-4] Biographical timeline German Historical Museum (German)(de)

[nyrb-5] Elisabeth Sifton; Fritz Stern (25. oktober 2012). «The Tragedy of Dietrich Bonhoeffer and Hans von Dohnanyi». The New York Review of Books. Besøkt 12. oktober 2012.

[yadvashem-6] "Yad Vashem to Recognize Hans von Dohnányi as a Righteous Among the Nations" Arkivert 3. februar 2017 hos Wayback Machine. Yad Vashem, press release (23 October 2003).

[7] Sven Maassen, Detailed account of the Tresckow Putsch (1992) Retrieved 7 April 2011 (German)

[hirsch-8] Günter Hirsch, "100. Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]