Hopp til innhold

IPCCs fjerde hovedrapport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

IPCCs fjerde hovedrapport (Assessment Report 4; AR4) ble publisert i 2007 av FNs klimapanel. Det er den fjerde rapporten der panelet søker å sammenfatte det som foreligger av vitenskapelig, teknologisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer, hvilke virkninger disse vil ha og hvilke muligheter verdenssamfunnet har til å motvirke eller tilpasse seg til endringene. Tidligere rapporter kom i 1990 (FAR), 1995 (SAR) og 2001 (TAR), mens IPCCs femte hovedrapport var ferdig i 2014.

Rapporten er den mest omfattende oversikten som foreligger over eksisterende forskning rundt klimaendringer, deres årsaker og virkninger. Arbeidet er utført av over tusen forskere fra hele verden. Hovedkonklusjonen er at synspunktene fra de tidligere rapportene i all hovedsak bekreftes og styrkes: Jordklodens klima er i sterk endring. Global oppvarming, som i stor grad skyldes menneskelig aktivitet, kan gi store skadevirkninger.

Rapporten vakte stor oppmerksomhet da den kom, og den var en viktig årsak til at klimapanelet i 2007 mottok Nobels fredspris sammen med Al Gore.

Rapportens oppbygning

[rediger | rediger kilde]

AR4 inneholder resultatene fra tre arbeidsgrupper. Arbeidsgruppe 1 (Working Group I; WGI) beskriver det naturvitenskapelige grunnlaget for de konklusjonene som trekkes. Arbeidsgruppe 2 (WGII) omtaler virkninger, tilpasninger og sårbarhet, mens gruppe 3 (WGIII) tar for seg hvilke tiltak som kan gjøres på kort og lang sikt for å motvirke klimaendringene. Av alle disse tre delrapportene finnes det en kortversjon – et sammendrag for beslutningstagere (Summary for Policymakers; SPM). Endelig er det utarbeidet en synteserapport (SYR), som sammenfatter konklusjonene. Denne finnes også i en kortversjon.

Delrapportene hadde bidrag fra mer enn 800 forfattere og mer enn 450 deltagere i arbeidsgruppene. I tillegg ble det gjennomført en totrinns vitenskapelig og teknisk høringsprosess der mere enn 2500 eksperter var involvert.[1]

Rapporten (både komplett og i kortversjoner) er tilgjengelig på Klimapanelets nettsted. Også bakgrunnsmaterialet i form av utkast og kommentarer til utkast er lagt ut på nettet. Av rapporten fra arbeidsgruppe I er sammendraget for beslutningstagere[2] og det tekniske sammendraget oversatt til norsk[3].

Sannsynligheter

[rediger | rediger kilde]

Fjerde hovedrapport benytter en skala for nivåer av estimert sannsynlighet. Vurderinger på sikkerheten av den vitenskapelige ekspertbedømmelsen er gjengitt som grad av sikkerhet.

  • Nærmest sikkert (virtually certain) = mer enn 99 % sannsynlighet
  • Svært sannsynlig (extremely likely) = mer enn 95 % sannsynlighet
  • Meget sannsynlig (very likely) = mer enn 90 % sannsynlighet
  • Sannsynlig/sannsynligvis (likely) = mer enn 66 % sannsynlighet
  • Mer enn 50 % sannsynlig (more likely than not) = mer enn 50 % sannsynlighet
  • Like sannsynlig som usannsynlig (about as likely as not) = mellom 33 % og 66 % sannsynlighet
  • Usannsynlig (unlikely) = mindre enn 33 % sannsynlighet
  • Meget usannsynlig (very unlikely) = mindre enn 10 % sannsynlighet
  • Svært usannsynlig (extremely unlikely) = mindre enn 5 % sannsynlighet
  • Eksepsjonelt usannsynlig (exceptionally unlikely) = mindre enn 1 % sannsynlighet

Hovedkonklusjoner

[rediger | rediger kilde]

Hovedpunktene er:

  • At det skjer en oppvarming av klimasystemet er hevet over tvil.
  • Hoveddelen av den observerte økningen i verdens gjennomsnittstemperatur siden midten av 19-hundretallet skyldes svært sannsynlig den observerte økning av menneskeskapte drivhusgasser.
  • Høyere temperaturer og stigning i havnivå vil fortsette i århundrer, uavhengig av hvor mye menneskene reduserer sine utslipp.
  • Det er svært usannsynlig at oppvarmingen skyldes naturlige klimaprosesser alene.
  • Verdens temperatur vil stige med et sted mellom 1,1 og 2,9°C for det mest optimistiske utviklingsløp, og mellom 2,4 og 6,4°C for det mest pessimistiske utviklingsløp for dette århundret og at:
    • Havnivået vil sannsynligvis stige mellom 18 og 59 cm (smelting av landbasert is ikke inkludert).
    • Det er meget sannsynlig med en økning i hyppigheten av hetebølger og kraftige regnfall.
    • Det er sannsynlig med en økning i hyppigheten og intensiteten av alvorlig tørke, tropiske sykloner og stormflo.
  • Både tidligere og fremtidige menneskelige utslipp av drivhusgasser vil fortsette å bidra til oppvarming og stigning i havnivå i mer enn ett tusenår.
  • Globale atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid, metan og nitrogenoksid har økt markant som et resultat av menneskelig aktivitet siden 1750 og er nå langt over før-industrielle verdier over de siste 650 000 år.

Synteserapporten ble lagt frem i november 2007. Den sammenfatter forståelsen av klimaendringene, påviste virkninger, sårbarhet, muligheten for tilpasning og mulige tiltak.[4]

Hovedtrekk fra arbeidsgruppe I

[rediger | rediger kilde]

Rapporten fra WGI ble fremlagt i mars 2007 (og oppdatert i september), etter at sammendraget for beslutningstagere var offentliggjort i februar. I arbeidet deltok 620 forskere fra 40 land som forfattere (authors) eller granskere (reviewers). Lederne for arbeidsgruppa var Susan Solomon og Dahe Qin, mens Martin Manning ledet sekretariatet (Technical Support Unit). Blant hovedforfatterne var forskerne Cecilie Mauritzen, Terje Berntsen, Gunnar Myhre, Eystein Jansen og Christoph Heinze tilknyttet norske institusjoner.

Observerte endringer i atmosfæren

[rediger | rediger kilde]

Rapporten fastslår at det er observert en markert økning i atmosfærens innhold av drivhusgassene karbondioksid, metan og nitrogenoksider på grunn av menneskelig aktivitet i perioden etter 1750 (dvs. i industriell tid).

Mengden CO2 var i 2005 379 ppm (parts per million), mens det naturlige nivåvariasjonen de siste 650 000 år har vært fra 180 til 300 ppm. Metan-mengden var 1774 ppb (parts per billion; på norsk per milliard) mot en naturlig variasjon på mellom 320 og 790 ppb. Økningen i CO2 skyldes primært økt bruk av fossilt brensel, men også endringer i bruken av jordas arealer. Økningen i metan skyldes svært sannsynlig landbruksaktiviteter og bruk av fossilt brensel, uten at det kan fastslås hvor mye hver av de to faktorene bidrar med.

Økningen i NOx var 319 ppb i 2005 mot rundt 270 ppb i før-industriell tid. Mer enn en tredel av økningen skyldes menneskelige aktiviteter, i hovedsak landbruk.

Global oppvarming

[rediger | rediger kilde]

Rapporten oppsummerer at globalt sett forekommer varme dager og netter og hetebølger oftere enn før, mens kalde dager og netter og kuldeperioder forekommer sjeldnere. På en liste over de varmeste årene i perioden med instrumentelle temperaturmålinger (dvs. fra ca. 1850) er elleve av de tolv siste årene (1995–2006) blant de tolv varmeste.[5]

Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,74 grader de siste hundre årene.[6] Tilsvarende tall ved forrige klimarapport (TAR) var 0,6 grader. Varmeøyeffekten (dvs. det forhold at verden er blitt mer urbanisert og at en stadig større andel av temperaturmålingene skjer i eller ved bystrøk som på grunn av industri, tettbebyggelse, trafikk, asfaltering osv. gjerne er varmere enn landsbygdområder) er vurdert. Ifølge rapporten er effekten på snittemperaturen neglisjerbar på kontinentalt og hemisfærisk nivå.[7]

Temperaturen i Arktis har økt med en hastighet som er opp mot det dobbelte av det globale gjennomsnittet. Snittemperaturen på den nordlige halvkule i andre halvdel av det 20. århundret var sannsynligvis den høyeste for noen femtiårsperiode de siste 1300 år (rundt starten på den lille istiden). Det er svært sannsynlig at det var den varmeste femtiårsperioden de siste 500 år.[8]

Det regnes som sannsynlig at drivhusgassene ville ført til ytterligere oppvarming, hadde det ikke vært for at vulkanutbrudd og menneskeskapte aerosolutslipp har hatt en avkjølende effekt (global dimming).[9]

Det er observert en oppvarming av verdenshavene helt ned til 3000 meter.[10]

Nedbør, is og havnivå

[rediger | rediger kilde]

Det er observert en økning i ekstrem nedbør i begge retninger, både flere tilfeller av tørke og av kraftig regnvær.

Områdene med permafrost minker. Det samme gjør isbreer på land og snødekke generelt. Dette gjelder begge halvkuler. Sjøisen i Sørishavet viser ingen klar trend, noe som samsvarer med at området ikke ser ut til å være utsatt for oppvarming i særlig grad.

Det er svært sannsynlig at reduksjonen i land-is på Grønland og i Antarktis har bidratt til økt havnivå i perioden 1993–2003. I denne perioden økte havnivået i gjennomsnitt med 3,1 mm per år (og i perioden 1961–2003 med i snitt 1,8 mm per år), men det er ikke klart om dette er en langtidstrend eller en del av en naturlig svingning. Havnivået er også påvirket av oppvarmingen av havet, ettersom denne får vannet til å utvide seg.

Vind

[rediger | rediger kilde]

Det er ikke observert noen klar økning i antallet tropiske sykloner. Det er imidlertid observert en økning i intensiteten av syklonene i nord-Atlanterhavet siden 1970-tallet. Økningen sammenfaller med den økte temperaturen ved havoverflaten, men er kraftigere enn det klimamodellene skulle tilsi. Det er også notert økende intensitet i andre områder, men datagrunnlaget er her for dårlig til å kunne trekke konklusjoner.

Arbeidsgruppa mener det er mer enn 50 prosent sannsynlig at økningen i syklonintensiteten delvis skyldes menneskeskapte pådriv, og at det er sannsynlig (mer enn 66 prosent sikkerhet) at intensiteten vil øke ytterligere i det 21. århundret.

Beregning av oppvarmingsfaktorer

[rediger | rediger kilde]
Klimapanelets beregning av endringer i strålingspådrivet fra 1750 til 2005

I rapporten gjøres det forsøk på å kvantifisere oppvarmings- og nedkjølingseffekten ulike faktorer har på det globale klimaet. Dette skjer ved å beregne strålingspådrivet, dvs. endringen i netto irradians ved tropopausen, altså differansen mellom inngående solstråling og utgående varmestråling fra jorda inkludert dens atmosfære. Måleenheten er Watt per kvadratmeter (W/m²).

Strålingspådrivet er beregnet for en rekke faktorer, og totalt gir det som regnes som menneskelig aktivitet, en økning på ca. 1,6 W/m² fra starten av den industrielle tidsalder (1750). Da er det også tatt i betraktning at en del aktiviteter fører til negativt strålingspådriv (global avkjøling). Til sammenlikning bidrar økt solaktivitet i denne perioden til et pådriv på ca. 0,12 W/m².

Rapporten slår fast at det er svært sannsynlig at det totale strålingspådrivet fra CO2, metan og NOx øker raskere nå i den industrielle tidsalder enn i noen annen periode de siste 10 000 årene.

Fremtidsscenarier for temperatur og havnivå

[rediger | rediger kilde]

Arbeidsgruppe I har foretatt omfattende beregninger av mulige klimaendringer i det 21. århundret. Disse er basert på de såkalte SRES-scenariene[11], som ble utarbeidet til den tredje klimarapporten i 2001. I disse scenariene varierer blant annet befolkningsvekst, økonomisk vekst, bruken av fossilt brensel og økologisk tankegang. Det er utviklet 40 slike scenarier, men i WGI-rapporten er disse slått sammen til seks grupper (eller familier), der medlemmene har en del fellestrekk.

Scenario B1, som regnes som det mest positive (optimistiske), beregner en global temperaturøkning i dette århundret på 1,8 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 1,1 til 2,9 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 18 til 38 cm.

Scenario A1F1, som regnes som det mest negative (pessimistiske), beregner en global temperaturøkning på 4,0 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 2,4 til 6,4 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 26 til 59 cm.

Havnivåberegningene tar ikke høyde for eventuell smelting av landis, ettersom arbeidsgruppen ikke mener det finnes god nok dekning for dette.

Uansett secenario viser beregningene at temperaturen vil øke med ca. 0,2 °C per tiår de kommende tjue år, og at det ville være en økning (på ca. 0,1 °C) også om en lyktes i å stabilisere drivhusgass- og aerosolkonsentrasjonen på 2000-nivå. Dette er beregninger som styrkes av samsvaret mellom tidligere fremskrivinger og faktiske målinger.

Beregningene tilsier at det er svært sannsynlig at det vil bli økt forekomst av hetebølger og tilfeller av kraftig regn[12], og at det er sannsynlig med en økning i områder som rammes av tørke og i intensiteten på de tropiske syklonene (totalantallet sykloner ventes imidlertid å avta).[13] Projeksjonene viser også redusert sjøis både i Arktis og Antarktis.

Hovedtrekk fra arbeidsgruppe II

[rediger | rediger kilde]

Rapporten fra WGII ble fremlagt i september 2007, etter at sammendraget for beslutningstagere var offentliggjort i april. I gruppas arbeid deltok rundt 1300 forskere fra mer enn 70 land som forfattere (authors) eller granskere (reviewers).[14] Lederne for arbeidsgruppa var Martin Perry og Osvaldo Canziani, mens Jean Palutikof ledet sekretariatet (Technical Support Unit). Karen O'Brien var den eneste av hovedforfatterne med tilknytning til en norsk institusjon.

En hovedkonklusjon i rapporten er at "faktiske observasjoner fra alle kontinenter og de fleste hav viser at mange natursystemer er påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger".[15]

Rapporten fastslår at følgende observerte fenomener med stor grad av sikkerhet har sin årsak i klimaendringer, særlig temperaturendringer:

  • Flere og større bresjøer
  • Økende instabilitet i bakken i permafrostområder
  • Økning i steinras i fjellområder
  • Endringer i en del arktiske og antarktiske økosystemer
  • Økt avrenning og tidligere årlig maksimal vannføring i mange vassdrag med tilsig fra breer og snøområder
  • Endringer knyttet til alger, plankton og fisk (skyldes økt vanntemperatur og endringer i isdekke, salinitet, oksygennivå og vannets sirkulasjonsmønster)
  • Tidligere vår med konsekvenser for løvsprett, egglegging og fuglemigrasjon
  • Plante- og dyrearters utbredelse er forskjøvet oppover mot høyereliggende områder og i retning polene.
  • Vegetasjonen har i mange regioner blitt tidligere grønn om våren. Vekstsesongens lengde har økt.

WGII sier videre at havene er blitt surere (et fall i pH-verdi på 0,1 siden 1750) på grunn av økt opptak av karbon fra menneskelig aktivitet. Virkningene av den observerte forsuringen er imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentert til å trekke konklusjoner.

Blant mer enn 29.000 observasjonsdataserier som viser signifikante endringer i mange fysiske og biologiske systemer, er mer enn 89% av endringene konsistent med den endringsretningen som en respons på oppvarming skulle tilsi.

Arbeidsgruppa vedgår at det kan være vanskelig å fastslå nøyaktige årsak/virknings-forhold, altså hvilke og hvor stor andel av systemendringer som skyldes global oppvarming, men den mener likevel at samsvaret mellom observerte og projiserte endringer gir godt nok grunnlag til å konkludere med stor sikkerhet at «menneskeskapt oppvarming i de tre siste tiårene har hatt en påviselig innvirkning på mange fysiske og biologiske systemer»[16]

Fremskrivninger

[rediger | rediger kilde]

Basert på studier og modellkjøringer konkluderer WGII med at en kan forvente følgende i inneværende århundre:

  • Tørre regioner vil bli tørrere og våte områder våtere (endringer på 10–40 prosent).
  • Tørkeutsatte områder vil sannsynligvis vokse.
  • Det vil bli mer vanlig med kraftige regnskyll, noe som vil øke flomrisikoen.
  • Vannmengden som er lagret i breer og snødekke, vil bli redusert.
  • Mange økosystemer må ventes å få redusert sin motstandsdyktighet.[17]
  • Økosystemenes netto karbonopptak vil nå sitt maksimum ved midten av århundret, for så å reduseres, noe som vil forsterke klimaendringene.

Med svært høy sannsynlighet kan en forvente:

  • Kystområdene vil være mer utsatt for erosjon.
  • Ved en økning i havoverflatetemperaturen på 1–3 °C vil det bli hyppigere skader på korallrev (korallbleking) om korallene ikke lykkes i å tilpasse seg den nye situasjonen.
  • Omkring 2080-tallet vil flere millioner mennesker årlig være utsatt for flom på grunn av økning i havnivået.

En temperaturøkning på 1–3 prosent vil sannsynligvis øke klodens potensial for matproduksjon, mens større temperaturøkninger vil gi redusert potensial.

Hovedtrekk fra arbeidsgruppe III

[rediger | rediger kilde]

I arbeidet med å utarbeide delrapporten fra arbeidsgruppe III deltok over 550 forskere som forfattere (authors) eller granskere (reviewers). Lederne for arbeidsgruppa var Bert Metz og Ogunlade Davidson. Knut Alfsen var den eneste av hovedforfatterne med tilknytning til en norsk institusjon.

Sammendraget for beslutningstagere ble behandlet av IPCC under panelets 26. sesjon i Bangkok i april–mai 2007. Her deltok først mer enn 400 forskere og eksperter fra rundt 120 land i diskusjonene. På plenumsmøtet 4. mai var rundt 2000 delegater til stede. I sammendraget konkluderes det med at det er mulig å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et nivå mellom 445 og 535 ppm til en kostnad av under tre prosent av verdens bruttonasjonalprodukt.

Tiltak på kort og mellomlang sikt (frem til 2030)

[rediger | rediger kilde]

Tabellen under er en oversatt gjengivelse av en tabell i arbeidsgruppe IIIs sammendrag for beslutningstagere.[18] Den oppsummerer sektor for sektor viktige teknologiske og praktiske tiltak. Tabellen omfatter ikke utenom-teknologiske tiltak som for eksempel livsstilsendringer.

Mulige tiltak fordelt på sektor
Sektor Tiltak som allerede er kommersielt tilgjengelig Tiltak som antas å være kommersielt tilgjengelig innen 2030
Kraftforsyning Større effektivitet i forsynings- og distribusjonssystemet; skifte av brensel fra kull til naturgass; kjernekraft; fornybar energi (vannkraft, solenergi, vindkraft, jordvarme, biodrivstoff); kombinere varme og kraft; karbonfangst og -lagring (teknologi i sin startfase) Karbonfangst og -lagring for gass, biomasse og kullfyrte kraftverk; mer avansert atomkraft; mer avansert fornybar energi, blant annet tidevanns- og bølgekraftverk, konsentrert solenergi og sol-fotovoltaikk
Transport Mer drivstoffeffektive kjøretøy; hybridmotorer; renere dieselmotorer; biobrensel; overgang fra vei til jernbane og økt kollektivtransport; ikke-motorisert transport (sykling, gange); bedre areal- og transportplanlegging Andregenerasjons biobrensel; mer energieffektive fly; avanserte el- og hybrid-kjøretøy med kraftigere og mer driftssikre batterier
Bygninger Mer bruk av dagslys og mer energieffektive lyskilder; mer energieffektivt elektrisk utstyr og utstyr for oppvarming/avkjøling; bedre kjøkkenovner; bedre isolasjon; solenergi brukt passivt og aktivt for oppvarming og avkjøling; alternative kjølemidler; oppsamling og gjenbruk av fluorgasser Smart-teknologi i forretningsbygg; bruk av sol-fotovoltaikk
Industri Mer energieffektivt elektrisk utstyr; varme- og kraftgjenvinning; mindre energikrevende materialer, herunder gjenbruksmaterialer; kontroll av gassutslipp utenom CO2; tallrike prosess-spesifikke teknologiske løsninger Avansert energieffektivitet; karbonfangst og -lagring ved sement-, ammoniakk- og jernproduksjon; inerte elektroder ved aluminiumproduksjon
Landbruk Bedre styring av åker- og beiteområder for å øke karbonlagring i jordsmonnet; rekultivering av tapt areal; ny teknologi innen risdyrking, kveghold og naturgjødselbruk for å redusere utslipp av CH4; forbedret håndtering av nitrogenholdig gjødsel for å redusere N2O-utslipp; dyrking av utvalgte produkter for å erstatte fossilt brensel; bedre energieffektivitet Større avlinger
Skogsdrift Nyplanting; bedre styring av skogsdrift; redusert avskoging; styrt uttak av skog; bruk av skog til bioenergi for å erstatte fossilt brensel Foredling av trearter for økt biomasseproduktivitet og karbonopptak; ny teknologi for fjernmåling av vegetasjonens og jordbunnens potensial for karbonopptak og for kartleggingsformål
Avfall Fangst av metan fra fyllinger; energigjenvinning ved fra avfallsforbrenning; kompostering av organisk avfall; kontrollert behandling av avløpsvann; gjenvinning og avfallsminimering Biodekke og biofiltre for bedret CH4-oksidering

Klimapanelet beregner at kostnaden ved å skulle stabilisere drivhusgassnivået i atmosfæren på mellom 445 og 535 ppm CO2, ville utgjøre en reduksjon i gjennomsnittlig vekst i bruttonasjonalproduktet på under 0,12 prosent. En stabilisering ved 535–590 ppm utgjør 0,1 prosent redusert BNP-vekst. Tilsvarende kostnad for nivået 590–710 ppm er 0,06 prosent. Imidlertid er det stor enighet om at mye av denne kostnaden vil bli kompensert særlig av bedre folkehelse på grunn av mindre luftforurensning, men også av forhold som bedret energisikkerhet, økt jordbruksproduksjon og generelt redusert press på jordas økosystemer. For en del land vil også handelsbalansen styrkes, samtidig som det vil åpnes for moderne energitilførsel til landsbygda.

Rapporten fastslår at «en vesentlig omstilling i investeringsmønsteret» er nødvendig for å få til de omtalte reduksjonene, «selv om behovet for netto tilleggsinvesteringer bare er i omfang fra neglisjerbart opp til 5–10 prosent». Det konkluderes også med at det stort sett er mer kostnadseffektivt å investere i mer energieffektivt sluttbrukerutstyr enn å øke energitilførselen.

Når det gjelder strømforsyning, ser panelet for seg at det kan være mulig at 30–35 prosent leveres fra fornybare kilder innen 2030 (mot 18 prosent i 2005), forutsatt en karbonpris på 50 USD per tonn. Andelen kjernekraft kan øke fra 16 til 18 prosent. Panelet advarer mot at høyere oljepriser kan føre til utnyttelse av oljesand, oljeskifer, tungolje og syntetisk brensel fra kull og gass. Dette vil i så fall føre til økte utslipp, om en ikke lykkes med teknologi for karbonfangst og -lagring.

For transportsektoren er det en viss enighet om at virkningen av de foreslåtte tiltakene kan oppveies av økt vekst i transportvolumet.

Det er stor enighet i at tiltak i nye og gamle bygninger kan bidra betraktelig til reduserte utslipp, og at dette også vil bety fordeler med bedret luftkvalitet og energisikkerhet.

Tiltak på lang sikt (etter 2030)

[rediger | rediger kilde]

Tiltakene som gjøres de kommende 20–30 år vil ha stor betydning for muligheten til å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et lavt nivå. Jo lavere stabiliseringsnivå en ønsker, jo hurtigere må en sørge for reduksjon i utslippsmengden. Eksempelvis vil et stabilisert drivhusgassnivået på 445–490 ppm som antas å innebære en globaltemperatur på 2–2,4 grader over førindustrielt gjennomsnitt, kreve at utslippene når sitt maksimum før 2015, og at det oppnås 50–85 prosent reduksjon innen 2050 i forhold til totalutslippet i 2000.

Det er stor enighet om, og omfattende belegg for, at stabilisering kan oppnås innen 2050 ved bruk av tilgjengelig teknologi. Dette forutsetter imidlertid at det gis effektive insentiver for at slik teknologi kan tas i bruk og videreutvikles. Skal stabilisering skje på lavere nivå, trengs det omfattende forskning og investering de kommende tiår. Klimapanelet peker på at det meste av energiforskning i offentlig regi har fått reduserte bevilgninger i nærmere tjue år. Nivået er nå på rundt halvparten av 1980-bevilgningene.

Forsinkelser i utslippskuttene vil føre til et høyere stabiliseringsnivå, noe som øker risikoen for klimaendringer med alvorlige følger.

Blant tiltak som kan settes i verk, er det i rapporten stor enighet om at det å sette en pris på karbonutslipp kan være et godt insentiv for både forbrukere og produsenter. Karbonpriser på mellom 5 og 65 dollar per tonn CO2 i 2030 og mellom 15 og 130 dollar i 2050 nevnes som passende for å få en stabilisering på 550 ppm innen 2100.

Reaksjoner på rapporten

[rediger | rediger kilde]

- FNs klimapanels rapport er ment å være verdensledende når det gjelder status på den globale oppvarmingen, men nå har denne avisen avdekket en serie feil i rapporten

The Telegraph[19]

– Selv om det er avdekket en teknisk feil i en av rapportene, rokker ikke dette ved Klimapanelets hovedkonklusjoner: Klimaet er i endring og mesteparten av den oppvarmingen vi har observert siden 50-tallet skyldes, med stor sannsynlighet, menneskelig aktivitet.

Kronikk i Aftenposten undertegnet av blant annet flere direkte bidragsytere til rapporten[20]

I de klimatologiske fagmiljøene har klimapanelets fjerde hovedrapport i all hovedsak blitt møtt med positive reaksjoner, noe som er forståelig ut fra bredden av forskere og forskningsmiljøer som deltok i utarbeidelsen av rapporten. Den ble imidlertid tidlig kritisert for å være for forsiktig i sine estimater, både når det gjaldt issmelting og temperaturøkning.[21]. Befolkningen bryr seg mindre om,[22] og tviler derimot i større grad enn tidligere på de bebudede klimaforandringene[23][19] og forskningsmiljøene som har produsert mye av grunnlaget for disse spådommene.[24][25]

Det kom imidlertid også en del kritikk – i det alt vesentlige fra folk utenfor de sentrale klimatologiske forskningsmiljøene – der det ble hevdet at det ikke var påvist global oppvarming utenom naturlig forekommende temperatursvingninger, eventuelt at det ikke er bevist at oppvarmingen er menneskeskapt.

Etter hvert ble det også oppdaget en del feil og unøyaktigheter i rapporten. Det er en vanlig oppfatning i forskningsmiljøene at disse ikke rokker ved hovedkonklusjonene i rapporten.[26][27][28]. Kritikerne trekker blant annet frem noen tilfeller der IPCC henviser til ikke fagfellevurderte rapporter, såkalt grå litteratur, på tema og utsagn som vanligvis krever dette.[29]

Miljøeksperter og journalister hevder at motstandere av klimapanelet med økonomisk støtte blant annet fra ExxonMobil[30] har brukt disse detaljene som utgangspunkt for omfattende angrep på IPCCs vitenskapelige rapporter og forslag til tiltak, til tross for at slike detaljer etter deres mening ikke berører hovedkonklusjonene i IPCCs arbeid.[20]

Et eksempel er skribenten Brett Stephens sin påstand i The Wall Street Journal om at ExxonMobils bevilgninger til noen tenketanker er småtteri i forhold til hvordan noen meget sentrale aktører har brukt mange midler for å beskytte sine egne økende bevilgninger.[31]

Andre eksempel er TV-kanalen FOX News som kaller detaljene «en voksende skandale»[32], og at David Henderson i en kronikk i Australias største avis The Australian skriver at avsløringene viser «Bekymringene som er løftet i forbindelse med disse episodene er godt fundert. Men Climategate og Glaciergate må ikke sees på isolert. De er eksempler på et mer fundamental og dypere befestet fenomen»[33].

Disse og andre debattanter mener de feil som er oppdaget gjør alt av IPCCs arbeid uakseptabelt.[trenger referanse] I en kommentar i bloggen RealClimate redigert av Michael E. Mann, Rasmus Emil Benestad og andre anerkjente klimaforskere datert den 14. februar 2010 står det blant annet: «Currently, a few errors –and supposed errors– in the last IPCC report (“AR4″) are making the media rounds – together with a lot of distortion and professional spin by parties interested in discrediting climate science. »[28]

Nedsmelting av isbreene i Himalaya innen 2035

[rediger | rediger kilde]

Det som av klimaskeptikere og enkelte medier har blitt omtalt som «Glaciergate»[34][35][36][37], er en påstand om at isbreene i Himalaya etter stor sannsynlighet vil smelte totalt innen 2035; en feilaktig påstand som var gjengitt av IPCCs andre arbeidsgruppe (WG2).[38] for å påvirke politikerne.[39][40]. IPCC sa følgende

«Glaciers in the Himalaya are receding faster than in any other part of the world (see Table 10.9) and, if the present rate continues, the likelihood of them disappearing by the year 2035 and perhaps sooner is very high if the Earth keeps warming at the current rate. Its total area will likely shrink from the present 500,000 to 100,000 km² by the year 2035 (WWF, 2005).»[41]

Kritikerne hevder at kilden for påstanden om den raske nedsmeltingen var to intervju i 1999 med isbreforsker Syed Hasnain, gjenbrukt i en rapport fra WWF, som igjen var basis for en av IPCCs arbeidsgrupper.[39][42] IPCCs har bekreftet årstallsfeilen, og fremholder samtidig at konklusjonene om nedsmelting er robuste, passende og i full overensstemmelse med forskningsresultater.[43] De siterte forskerne har også avvist skeptikernes anklager om at de har brudt med IPCCs mandat.[44]. Da India påpekte de grunnløse påstandene fremsatt av IPCC og at isbreene var i bedre stand enn det som ble hevdet, kalte Rajendra Pachauri Indias innvending for «voodoo science».[45]

Varmeøyeffekten

[rediger | rediger kilde]

IPCCs vurdering av den globale temperaturutviklingen trekkes i tvil av tidligere hovedbidragsyter John Christy, professor i atmospheric science ved University of Alabama i Huntsville,[46] og av enkelte skeptikere som hevder at måledata fra bakkestasjoner er sterkt påvirket av varmeøy-effekten («urban heat islands»). Meteorologen Anthony Watts hevder at over 90 % av alle målestasjoner i USA ikke oppfyller den gamle statlige tommelfingerregelen om at målestasjonene skal være 100 fot unna kilder som kan påvirke temperaturen.[47] IPCCs fjerde hovedrapport angir beregnet total varmeøyeffekt til 0,006°C per tiår.[48] IPCC har referert til rapporten «Assessment of urbanization effects in time series of surface air temperature over land»[49] av bl.a. Phil Jones og Wei-Chyung Wang, publisert i Nature i 1990[49] både i tredje[50][trenger referanse] og fjerde[48] hovedrapport.[51] Denne tidlige studien konkluderte med at effekten kunne være 0,5°C per tiår. Kritikerne hevder at forskningen ble utført for å kunne rettferdiggjøre en minimalisering av denne effekten.[51] I artikkelen hevdes det at «The stations were selected on the basis of station history: we chose those with few, if any, changes in instrumentation, location or observation times.»[52]. Douglas J. Keenan publiserte i 2007 en fagfellevurdert artikkel «The fraud allegation against some climatic research of Wei-Chyung Wang»[53] i Energy & Environment som viste at av de 84 stasjonene brukt, hadde 18 blitt flyttet (og derigjennom antagelig gjort disse dataene ugyldige) og 49 av de landlige stasjonene kan man ikke gjøre rede for lokaliseringen.[52][54]. Noen av de lekkede e-postene i Climategate-kontroversen viser at Phil Jones var sint og usikker etter fremsettelsen av dette fra Keenan.[52]. Tilsvarende funn er gjort av professor John Christy som blant annet sier «De populære datasettene viser mye oppvarming, men den tilsynelatende temperaturøkningen var egentlig forårsaket av lokale faktorer som påvirket målestasjonene, som for eksempel bebyggelse av landområdet»[46] Christy har også uttalt at det ikke er vitenskapelig mulig at klimaet kan være upåvirket etter at skoger er omgjort til byer, millioner av mål er omgjort til jordbruksland, enorme mengder sot og støv er sendt inn i atmosfæren sammen med mengder av drivhusgasser siste hundreår.[55] De lekkede Climategate-e-postene antyder også at mange av de som fagfellevurderte forsøkte å holde Keenans artikkel ute fra E&E.[56]

Prognoser over avlinger i Afrika

[rediger | rediger kilde]

Arbeidsgruppe 2 rapporterte: «In some countries, yields from rain-fed agriculture could be reduced by up to 50% by 2020.»[57] IPCCs forrige leder Robert Watson kritiserer AR4 for blant annet denne påstanden om at 50 % nedgang i produksjonen av mat innen 2020 i visse land i Afrika med følgende utsagn «Any such projection should be based on peer-reviewed literature from computer modelling of how agricultural yields would respond to climate change. I can see no such data supporting the IPCC report.»[58][59] Sunday Times-journalisten Jonathan Leake kalte sitatet «Africagate»[60], en betegnelse som ble gjentatt av mange andre.[61][35][36]. Nyere forskning bekrefter prognosen om reduserte avlinger.[62] Sunday Times trykket senere en unnskyldning.[63]

Det er fare for regnskogen i Amazonas

[rediger | rediger kilde]

Arbeidsgruppe 2 rapporterte om Amazonas' sårbarhet i kapittel 13.

«Up to 40% of the Amazonian forests could react drastically to even a slight reduction in precipitation; this means that the tropical vegetation, hydrology and climate system in South America could change very rapidly to another steady state, not necessarily producing gradual changes between the current and the future situation (Rowell and Moore, 2000).»[64][65]

Denne påstanden er hentet fra en WWF-rapport (som ikke er fagfellevurdert) skrevet av blant annet Andy Rowell en anti-røyker og matsikkerhetskampanjeleder som har arbeidet for WWF og Greenpeace[29] som igjen refererer til en fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet Nature fra 1999.[66] Denne bruken av data fra ikke fagfellevurdert WWF-rapport har blitt betegnet som «Amazongate».[29][35][36] Anslaget av mulig 40% skogdød er likevel et forsiktig estimat påstår noen,[67], men dette er tilbakevist av en gruppe ledet av Ranga B. Myneni, professor i geografi og miljø ved Boston University. Gruppen fant ut at den forskningen som støttet opp om denne påstanden blant annet har brukt forurensede data og fjerner man dette ser ikke 2005 som var veldig tørr annerledes ut en andre mer normale år.[68] Disse funnene ble publisert i den fagfellevurderte Geophysical Research Letters, VOL. 37 i 2010 under tittelen Amazon forests did not green‐up during the 2005 drought.[69]

Hvor stor del av Nederland ligger under havnivået?

[rediger | rediger kilde]

Arbeidsgruppe 2-rapporten sier at

«The Netherlands is an example of a country highly susceptible to both sea-level rise and river flooding because 55% of its territory is below sea level».[70]

Dette var basert på data fra det nederlandske Planbureau voor de Leefomgeving PBL. Da den nederlandske regjeringen spurte PBL om disse tallene erkjente PBL i en uttalelse at de hadde sendt ufullstendige opplysninger til IPCC, «It should have said 55 percent of the Netherlands is vulnerable to floods; the 26 percent of the Netherlands that is below sea level and another 29 percent can suffer when rivers flood.»[71] Martin Parry som er klimaekspert og medforfatter i IPCCs arbeidsgruppe 2 sa at forskjellige tall burde ha vært brukt avhengig av hvordan saken var definert. 60 % størrelsen av land som ligger under vann ved storm, som benyttes av det nederlandske transportdepartementet, mens 30 % størrelsen som viser til land under havnivå som benyttes av andre.[72]

Antall intense orkaner øker

[rediger | rediger kilde]

Arbeidsgruppe 1 rapporterte at antallet intense tropiske orkaner hadde økt i Atlanterhavet og at andre områder hadde dårligere datadekning om tilsvarende forhold.

«There are also suggestions of increased intense tropical cyclone activity in some other regions where concerns over data quality are greater. [...] It is more likely than not (> 50%) that there has been some human contribution to the increases in hurricane intensity.»[73][74][75]

Les Hatton har publisert en ikke fagfellevurdert vurdering basert på nyere data som bekrefter situasjonen i Atlanterhavet, men ikke over andre havområder.[76] Han er også sitert på at utsagnet fra IPCC sitert over ikke ville ha passert en fagfellevurdering.[75][77] Fjerde hovedrapports konklusjon er bekreftet av annen nyere forskning.[78][79]

Grå litteratur

[rediger | rediger kilde]

Lederen for IPCC, Rajendra K. Pachauri har stadig sagt at IPCC bare bruker fagfellevurderte artikler som basis for IPCCs arbeid.[80][81]

Det har fremkommet en god del kritikk for bruken av grå litteratur i rapportene.[26] I Arbeidsgruppe III, kapittel 11 er det påvist at hele 42 av de 330 referansene er ikke fagfellevurdert,[82] og det er påpekt at 8 av referansene i rapporten er fra Greenpeace.[83] Det er Arbeidsgruppe I som har hovedansvaret for sammenfatningen av vitenskapen bak global oppvarming. Arbeidsgruppe III dekker de mer samfunnsmessige aspektene ved temaet og er derfor ikke avhengig av 100 % fagfellevurdert materiale.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ IPCC faktaark om fjerde hovedrapport (på engelsk)
  2. ^ SFTs oversettelse av Sammendrag for beslutningstakere, klimapanelets 4. hovedrapport, del 1[død lenke]
  3. ^ Bjerknessenterets oversettelse av klimapanelets 4. hovedrapport, del 1 Arkivert 27. september 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ Faktaark om IPCCs synteserapport 2007 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  5. ^ Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 22.
  6. ^ Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 22.
  7. ^ Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 23–24.
  8. ^ Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 52.
  9. ^ Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 58.
  10. ^ Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 41.
  11. ^ SRES står for Special Report on Emissions Scenarios.
  12. ^ Arbeidsgruppe 4s hovedrapport Arkivert 7. juli 2011 hos Wayback Machine., kapittel 10, side 750.
  13. ^ Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 79.
  14. ^ Hovedrapporten fra Arbeidsgruppe II, side 4 [1]
  15. ^ Oversatt fra Arbeidsgruppe II: Summary for Policymakers Arkivert 13. januar 2018 hos Wayback Machine., side 8
  16. ^ Oversatt fra Arbeidsgruppe II: Summary for Policymakers Arkivert 13. januar 2018 hos Wayback Machine., side 9: «anthropogenic warming over the last three decades has had a discernible influence on many physical and biological systems».
  17. ^ Arbeidsgruppe II: Summary for Policymakers Arkivert 13. januar 2018 hos Wayback Machine., side 11: «The resilience of many ecosystems is likely to be exceeded this century by an unprecedented combination of climate change, associated disturbances (e.g., flooding, drought, wildfire, insects, ocean acidification), and other global change drivers (e.g., landuse change, pollution, over-exploitation of resources).»
  18. ^ [WGIII Summary for Policymakers http://www.ipcc-wg3.de/publications/assessment-reports/ar4/.files-ar4/SPM.pdf], side 10, tabell SPM.3.
  19. ^ a b Hauge, Mari Torsdotter (24. februar 2010). «Nye feil i FNs klimarapport Mer kritikk etter at britisk avis har avdekket slurv og feil.». aftenposten.no. Aftenposten. Arkivert fra originalen 8. mars 2010. Besøkt 8. mars 2010. «- FNs klimapanels rapport er ment å være verdensledende når det gjelder status på den globale oppvarmingen, men nå har denne avisen avdekket en serie feil i rapporten, skriver Telegraph.» 
  20. ^ a b Solid klimaforskning Kronikk i Aftenposten av Knut H. Alfsen, Terje K. Berntsen, Trond M. Dokken, Helge Drange, Jon Ove Hagen, Inger Hanssen-Bauer, Ivar Isaksen, Ketil Isaksen, Eystein Jansen, Snorre Kverndokk, Øyvind Lie, Cecilie Mauritzen, Gunnar Myhre, Karen O’Brien, Kjell Olav Skjølsvik og Øyvind Paasche
  21. ^ IPCC Report Called Too Cautious, Albion Monitor 5. februar 2007; besøkt 19. februar 2010.
  22. ^ Americans more interested in energy than environment som viser til Gallup her Americans Prioritize Energy Over Environment for First Time: Americans are more likely to say the U.S. should prioritize development of energy supplies than to say it should prioritize protecting the environment, the first time more have favored energy production over environmental protection in this question's 10-year history.
  23. ^ Halve Norge mener klimatrusselen er overdrevet Arkivert 23. mars 2010 hos Wayback Machine. i MandagMorgen 15. mars 2010: Mandag Morgen har tatt temperaturen på det norske folks forhold til klimaforandringene. 45 prosent mener at klimatrusselen er overdrevet, og 25 prosent har endret mening i løpet av det siste året – de tror ikke klimatrusselen er så alvorlig som mange mente for et år eller to siden. Siden det store klimamøtet i København, har klimasaken slitt i motvind. Den store, globale og forpliktende klimaavtalen ble det ingenting av, og FNs klimapanel har gjort feil som har svekket troverdigheten.
  24. ^ Climate Catastrophe A Superstorm for Global Warming Research av Marco Evers, Olaf Stampf og Gerald Traufetter i Der Spiegel 1. april 2010 «His problem is that the public doesn't trust him anymore. […] and so has that of an entire profession that had based much of its work on his research until now.»
  25. ^ 59 per cent of UK population does not believe in AGW. The Times decides they are “village idiots” Arkivert 26. mars 2010 hos Wayback Machine. som rapportert i November 14, 2009 Global warming is not our fault, say most voters in Times poll i The Times.
  26. ^ a b Richard Gray (6. februar 2010). «New errors in IPCC climate change report». timesonline.co.uk (på engelsk). The Sunday Times. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. «The United Nations panel on climate change is facing fresh criticism today as The Sunday Telegraph reveals new factual errors and poor sources of evidence in its influential report to government leaders.» 
  27. ^ Climate Group Admits Mistakes
  28. ^ a b IPCC errors: facts and spin
  29. ^ a b c Christopher Booker (30. januar 2010). «Amazongate: new evidence of the IPCC's failures». timesonline.co.uk (på engelsk). The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. «Dr North next uncovered "Amazongate". The IPCC made a prominent claim in its 2007 report, again citing the WWF as its authority, that climate change could endanger "up to 40 per cent" of the Amazon rainforest […] A Canadian analyst has identified more than 20 passages in the IPCC's report which cite similarly non-peer-reviewed WWF or Greenpeace reports as their authority, and other researchers have been uncovering a host of similarly dubious claims and attributions all through the report.» 
  30. ^ Think-tanks take oil money and use it to fund climate deniers i The Independent "An orchestrated campaign is being waged against climate change science to undermine public acceptance of man-made global warming, environment experts claimed last night."
  31. ^ Stephens, Brett. «Climategate: Follow the Money» Kronikk i The Wall Street Journal 2. desember 2009 "Last year, ExxonMobil donated $7 million to a grab-bag of public policy institutes, including the Aspen Institute, the Asia Society and Transparency International. It also gave a combined $125,000 to the Heritage Institute and the National Center for Policy Analysis, two conservative think tanks that have offered dissenting views on what until recently was called—without irony—the climate change "consensus." [...] To read some of the press accounts of these gifts—amounting to about 0.0027% of Exxon's 2008 profits of $45 billion—you might think you'd hit upon the scandal of the age. But thanks to what now goes by the name of climategate, it turns out the real scandal lies elsewhere. [...] documents leaked from his center, between 2000 and 2006 Mr. Jones was the recipient (or co-recipient) of some $19 million worth of research grants, a sixfold increase over what he'd been awarded in the 1990s. [...] Thus, the European Commission's most recent appropriation for climate research comes to nearly $3 billion, and that's not counting funds from the EU's member governments. In the U.S., the House intends to spend $1.3 billion on NASA's climate efforts, $400 million on NOAA's, and another $300 million for the National Science Foundation. American states also have a piece of the action, with California—apparently not feeling bankrupt enough—devoting $600 million to their own climate initiative. In Australia, alarmists have their own Department of Climate Change at their funding disposal. And all this is only a fraction of the $94 billion that HSBC estimates has been spent globally this year on what it calls "green stimulus"—largely ethanol and other alternative energy schemes—of the kind from which Al Gore and his partners at Kleiner Perkins hope to profit handsomely."
  32. ^ Gene J. Koprowski (28. januar 2010). «U.N.'s Global Warming Report Under Fresh Attack for Rainforest Claims». foxnews.com (på engelsk). FOX News Channel. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 12. februar 2010. «The rapidly accumulating scandals surrounding climate change research appear to be driving the public away from its support for government measures to intervene.» 
  33. ^ Climategate is just the tip of the iceberg
  34. ^ Pachauri: the real story behind the Glaciergate scandal
  35. ^ a b c James Delingpole (10. februar 2010). «Great news: the people responsible for Amazongate, Glaciergate, and Africagate trousered £3 million of your tax money». timesonline.co.uk (på engelsk). The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 12. februar 2010. 
  36. ^ a b c Astrid Meland (3. februar 2010). «Her er klima-jukset Climate-gate, Amazon-gate, Glacier-gate.». Dagbladet. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 12. februar 2010. 
  37. ^ Ellen Kongsnes (10. februar 2010). ««Derfor kan jorda friskmeldes» I dag, torsdag klokka klokka 18.00 holder professor Ole Henrik Ellestad foredrag i Arkeologisk Museum i Stavanger om hvorfor han mener jordkloden kan frismeldes.». aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 12. februar 2010. «HIMALAYAGATE HIMALAYA: Den kanadiske geografen J. Graham Cogley og en gruppe andre forskere har avslørt at klimapanelets rapport hadde tatt feil om at Himalaya-breen vil være smeltet bort i 2035. Avsløringene kalles også «glaciergate». BEIJINGGATE MÅLESTASJONER: Urbaniseringens betydning for temperaturøkningen er et sentralt tema i klimaforskningen. Mindre skog og mer asfalt, kan gi varmere klima, mener klimaforskere, men ikke alle. MÅLESTASJONER: Nå er det avslørt at flere titalls målestasjoner på landsbygda i Beijing, Australia, New Zealand og Russland er blitt borte. KRITIKK: Kritikerne hevder at de er fjernet fordi målingene ikke sammenfalte med forskernes hypotese om at urbanisering øker temperaturen på hele kloden, og ikke bare i byene. CLIMATEGATE NOVEMBER: «Climategate» rullet opp i november i fjor, da et datainnbrudd avslørte flere tusen e-poster mellom forskere ved Climate Research Unit (CRU) ved University of East Anglia. E-POSTER: E-postene avslørte hvordan noen forskere diskuterte hvordan de kunne holde informasjon tilbake som de mente ville skade klimadebatten. PRESTISJE: CRU er blant de viktigste klimaforskningsinstitusjonene i verden og har blant annet ansvaret for en av to anerkjente tidsserier med globale temperaturmålinger.» 
  38. ^ Feil i IPCC-rapport – hva betyr de? Arkivert 19. februar 2010 hos Wayback Machine. fra Bjerknessenteret
  39. ^ a b Glacier scientist: I knew data hadn't been verified
  40. ^ Ny storm kring klimaforskinga i Dag og Tid
  41. ^ IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007: Working Group II: Impacts, Adaption and Vulnerability - 10.6.2 The Himalayan glaciers()
  42. ^ Climate scientists hit out at 'sloppy' melting glaciers error
  43. ^ «IPCCs tilsvar 20. januar 2010» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2010. Besøkt 19. februar 2010. 
  44. ^ Murari Lals uttalelse
  45. ^ IPCC scaremongering is destroying its credibility «This lack of scientific basis did not stop countless global-warming activists from citing the glacier prediction at every opportunity. When the Indian government suggested last year that the Himalayan glaciers were in better shape than the IPCC claimed, the IPCC's chairman, Rajendra Pachauri, dismissed India's objections as being based on "voodoo science".»
  46. ^ a b Leake, Jonathan (14. februar 2010). «World may not be warming, say scientists». timesonline.co.uk (på engelsk). The Sunday Times. Arkivert fra originalen 9. mars 2010. Besøkt 9. mars 2010. «“The temperature records cannot be relied on as indicators of global change,” said John Christy, professor of atmospheric science at the University of Alabama in Huntsville, a former lead author on the IPCC. [...] These stations, they believe, have been seriously compromised by factors such as urbanisation, changes in land use and, in many cases, being moved from site to site. Christy has published research papers looking at these effects in three different regions: east Africa, and the American states of California and Alabama. “The story is the same for each one,” he said. “The popular data sets show a lot of warming but the apparent temperature rise was actually caused by local factors affecting the weather stations, such as land development.”» 
  47. ^ Snow, Blake (30. mars 2010). «NASA Data Worse Than Climate-Gate Data, Space Agency Admits». foxnews.com (på engelsk). FOX News. Arkivert fra originalen 3. april 2010. Besøkt 3. april 2010. «a problem repeatedly underscored by meteorologist Anthony Watts on his SurfaceStations.org Web site. Last month, Watts told FoxNews.com that "90 percent of them don't meet [the government's] old, simple rule called the '100-foot rule' for keeping thermometers 100 feet or more from biasing influence. Ninety percent of them failed that, and we've got documentation."» 
  48. ^ a b Fjerde hovedrapport kapittel 3.2.2.2 Arkivert 1. mai 2007 hos Wayback Machine.
  49. ^ a b Assessment of urbanization effects in time series of surface air temperature over land i Nature
  50. ^ Tredje hovedrapport kapittel 2.2.2.1 Arkivert 30. mars 2016 hos Wayback Machine.
  51. ^ a b Michael McCarthy (10. februar 2010). «Climategate scientist 'hid flaws in data', say sceptics». independent.co.uk (på engelsk). The Independent. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 12. februar 2010. «Professor Jones and a colleague, Professor Wei-Chyung Wang of the State University of New York at Albany suggested in an influential 1990 paper in the journal Nature that the urban heat island effect was minimal – and cited as supporting evidence a long series of temperature measurements from Chinese weather stations, half in the countryside and half in cities, supplied by Professor Wei-Chyung. The Nature paper was used as evidence in the most recent report of the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change. However, it has been reported that when climate sceptics asked for the precise locations of the 84 stations, Professor Jones at first declined to release the details. And when eventually he did release them, it was found that for the ones supposed to be in the countryside, there was no location given.» 
  52. ^ a b c Fred Pearce (1. februar 2010). «Strange case of moving weather posts and a scientist under siege». guardian.co.uk (på engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. «Jones and his Chinese-American colleague Wei-Chyung Wang, of the University at Albany in New York, are being accused of scientific fraud by an independent British researcher over the contents of a research paper back in 1990. That paper, which was published in the prestigious journal Nature, claimed to answer an important question in climate change science: how much of the warming seen in recent decades is due to the local effects of spreading cities, rather than global warming? [...] reveal that Jones was hurt, angry and uncertain about the allegations. "It is all malicious … I seem to be a marked man now," he wrote in April 2007.» 
  53. ^ "The fraud allegation against some climatic research of Wei-Chyung Wang", Energy & Environment, 18: 985–995 (2007). doi: 10.1260/095830507782616913.
  54. ^ Rebecca Terrell (10. februar 2010). «Chinagate: The Continuing Climategate Saga» (på engelsk). NewAmerican. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. «Once AR4 made its debut, mathematician Doug Keenan questioned the legitimacy of the Jones/Wang research and accused the climate scientists of fraud. Of the 84 stations Jones and Wang referenced, Keenan discovered that 35 of them had substantial moves and the remaining 49 had no histories, so moves could not be determined. His findings were published in the peer-reviewed journal Energy & Environment.» 
  55. ^ John Christy i en uttalelse fra American Geophysical Union: "It is scientifically inconceivable that after changing forests into cities, turning millions of acres into farmland, putting massive quantities of soot and dust into the atmosphere and sending quantities of greenhouse gases into the air, that the natural course of climate change hasn't been increased in the past century."
  56. ^ Benny Peiser: Climate libel chill – Professor Benny Peiser sier blant annet dette «The revelations exposed by the CRU e mails require the full disclosure of all documents and correspondence in this alleged fraud case. Until the whole affair is fully and publicly investigated, the reputation and integrity of leading climate scientists will remain to appear tainted and discredited.»
  57. ^ IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007: Working Group II: Impacts, Adaption and Vulnerability «Agricultural production, including access to food, in many African countries and regions is projected to be severely compromised by climate variability and change. The area suitable for agriculture, the length of growing seasons and yield potential, particularly along the margins of semi-arid and arid areas, are expected to decrease. This would further adversely affect food security and exacerbate malnutrition in the continent. In some countries, yields from rain-fed agriculture could be reduced by up to 50% by 2020. ** N [9.2, 9.4, 9.6]» Dette er også gjengitt i det tekniske sammendraget til arbeidsgruppe 2: IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007: Working Group II: Impacts, Adaption and Vulnerability TS.4.1.7 Africa (arkivert 2010-02-11).
  58. ^ Climate scientist Phil Jones contemplated suicide over data claims i The Times 8. februar 2010 «Professor Watson said: “Any such projection should be based on peer-reviewed literature from computer modelling of how agricultural yields would respond to climate change. I can see no such data supporting the IPCC report.”»
  59. ^ Lawrence Solomon: IPCC faces another desertion – its own past chair!
  60. ^ Leake, Jonathan (7. februar 2010). «Africagate: top British scientist says UN panel is losing credibility». timesonline.co.uk (på engelsk). The Sunday Times. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. «The claim has been quoted in speeches by Rajendra Pachauri, the IPCC chairman, and by Ban Ki-moon, the UN secretary-general.» 
  61. ^ IPCC’s “Africagate” blunder as told by Dr. Richard North
  62. ^ David. S. Battisti og Rosamond L. Naylor: Historical Warnings of Future Food Insecurity with Unprecedented Seasonal Heat Science 9 January 2009 Vol. 323. no. 5911, side 240 - 244
  63. ^ (en) Newsweek 25. juni 2010: "Newspapers Retract 'Climategate' Claims, but Damage Still Done"
  64. ^ Fourth Assessment Report (AR4) Working Group II Report "Impacts, Adaptation and Vulnerability" 13. Latin America Arkivert 26. juni 2010 hos Wayback Machine.() side 596 « Up to 40% of the Amazonian forests could react drastically to even a slight reduction in precipitation; this means that the tropical vegetation, hydrology and climate system in South America could change very rapidly to another steady state, not necessarily producing gradual changes between the current and the future situation (Rowell and Moore, 2000) [...] Rowell, A. and P.F. Moore, 2000: Global Review of Forest Fires. WWF/IUCN, Gland, Switzerland, 66 pp. http://www.iucn.org/themes/fcp/publications/files/global_review_forest_fires.pdf. »
  65. ^ And now for Amazongate
  66. ^ Senior Scientist Daniel Nepstad endorses the correctness of the IPCC’s (AR4) statement on Amazon forest susceptibility to rainfall reduction Arkivert 7. februar 2010 hos Wayback Machine.
  67. ^ Harrabin's Notes: IPCC under scrutiny
  68. ^ Corcoran, Terence (12. mars 2010). «Terence Corcoran: Remember Amazongate?». nationalpost.com (på engelsk). National Post. Arkivert fra originalen 13. mars 2010. Besøkt 13. mars 2010. «But this week new research supports the original Amazongate version of the science. […] Researchers at Boston University, headed by Ranga B. Myneni, professor of geography and environment, found that satellite readings used by other scientists were based on contaminated data. In a paper published by Geophysical Research Letters, Prof. Myneni and associates say they found no evidence that the Amazon suffers extreme tree mortality, excessive forest greening or other trauma under extreme climate conditions. […] The Myneni paper examined the impact on the Amazon of a major 2005 drought. Some scientists have argued that the 2005 drought caused significant rainforest disturbances. But Prof. Myneni says that science is based on satellite data that cannot be reproduced because much of it is “atmosphere corrupted.” Once the corrupted data is removed, a new assessment is possible, The Boston research shows that much of the speculation around the Amazon either greening up or browning under extreme conditions to be false. During the 2005 drought, Prof. Myneni reports, the Amazon behaved no differently than it did during 2003 and 2004, when there was no drought.» 
  69. ^ Myneni, Ranga B. (5. mars 2010). «Amazon forests did not green‐up during the 2005 drought, GEOPHYSICAL RESEARCH LETTERS, VOL. 37, L05401, doi:10.1029/2009GL042154, 2010» (på engelsk). Geophysical Research Letters. s. 5. doi:10.1029/2009GL042154. Arkivert fra originalen (pdf) 13. mars 2010. Besøkt 13. mars 2010. 
  70. ^ «AR4 WGII Chapter 12: Europe - 12.2.3 Current adaptation and adaptive capacity» (på engelsk). IPCC. 2007. Besøkt 15. februar 2010. 
  71. ^ «nrc.nl - International - New mistake found in UN climate report». nrc.nl (på engelsk). NRC Handelsblad. 4. februar 2010. Arkivert fra originalen 7. februar 2010. Besøkt 15. februar 2010. 
  72. ^ Adam, David (14. februar 2010). «Climate scientist says Himalayan glacier report is 'robust and rigorous' | Environment». guardian.co.uk (på engelsk). The Guardian. Besøkt 14. februar 2010. 
  73. ^ IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis TS.3.1.3 Changes in the Water Cycle: Water Vapour, Clouds, Precipitation and Tropical Storms «There is observational evidence for an increase of intense tropical cyclone activity in the North Atlantic since about 1970, correlated with increases in tropical SSTs. There are also suggestions of increased intense tropical cyclone activity in some other regions where concerns over data quality are greater.»
  74. ^ IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis Direct Observations of Recent Climate Change Arkivert 16. mai 2016 hos Wayback Machine. « There is observational evidence for an increase in intense tropical cyclone activity in the North Atlantic since about 1970, correlated with increases of tropical sea surface temperatures. There are also suggestions of increased intense tropical cyclone activity in some other regions where concerns over data quality are greater. [...] {3.8} »
  75. ^ a b http://www.theregister.co.uk/2010/02/15/hatton_on_hurricanes/ Now IPCC hurricane data is questioned] "More trouble looms for the IPCC. The body may need to revise statements made in its Fourth Assessment Report on hurricanes and global warming. A statistical analysis of the raw data shows that the claims that global hurricane activity has increased cannot be supported. [...] The IPCC goes on to make statements that would never pass peer review," "The IPCC continues: "It is more likely than not (> 50%) that there has been some human contribution to the increases in hurricane intensity.""
  76. ^ Hurricanes are not getting stronger
  77. ^ 1999-2009: Has the intensity and frequency of hurricanes increased ?
  78. ^ James B. Elsner et al. "The increasing intensity of the strongest tropical cyclones" Nature, 2008
  79. ^ http://www.nature.com/ngeo/journal/vaop/ncurrent/full/ngeo779.html
  80. ^ http://www.youtube.com/watch?v=ucf3BWLrw3Y Raj Pachauri Global Warming Climate Change Low Carbon Skepticisim Deniers Denialism Commonwealth Club California Air Resources Board, 2010-01-29: Relevant sitering ca 1.15 ut i video: – And this is not something that the authors working on IPCC reports have invented. This is based on peer-reviewed literature. That’s the manner in which the IPCC functions.
  81. ^ s.7: IPCC relies entirely on peer reviewed literature in carrying out its assessment (PDF)
  82. ^ Laframboise, Donna (4. mars 2010). «Almost Half Non-Peer-Reviewed» (på engelsk). Donna Laframboise. Besøkt 26. mars 2010. «I counted the references cited in the final, published version of Chapter 11 and got a tally of 330. Of those, fully 139 – or 42 percent – were non-peer-reviewed grey literature.» 
  83. ^ Greenpeace and the Nobel-Winning Climate Report: Eight IPCC-cited Greenpeace publications are listed at the bottom of this post.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=IPCCs_fjerde_hovedrapport&oldid=23432290»