Resirkulering
| Resirkulering | |||
|---|---|---|---|
 | |||
Resirkulering betyr å bruke noe på nytt. Det er et generelt begrep som beskriver en prosess der ressurser, råvarer og produkter er i omløp og brukes om igjen i et kretsløp.[1] Det brukes ofte synonymt med gjenvinning, bruk av avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser, i form av material- og energigjenvinning (nivå tre og fire i avfallshierarkiet), men rommer også forberedelse for ombruk. Ved resirkulering i moderne og gode anlegg hindrer man avfallet fra å hope seg opp på deponier, spredd i naturen eller å bli brent på en uforsvarlig måte. På den måten kan man redusere utvinning av råvarer fra naturen. Det resirkulerte materialet er dessuten en ressurs som kan utnyttes.[2]
Resirkulering er knyttet til sirkulærøkonomi. Blant materialer som ofte blir resirkulert finner vi glass, papir og drikkekartong, stål og aluminium, tekstiler, plast, biologisk avfall og avløpsvann.
Industrien gir størst bidrag til resirkulering. Rensing av utslipp fra industrien sparer miljøet for giftig forurensning og gir bidrag til resirkulering av industriråstoff. Kildesortering og resirkulering av husholdningsavfall og avløpsvann reduserer mengden av avfall lokalt. Deponier vokser langsommere og avløpsrenseanleggene sparer energi. Steder hvor avfall kan leveres i Norge er av forskjellige typer. Blant disse finnes kommunale gjenvinningsstasjoner, miljøstasjoner og gjenbruksstasjoner.
En utfordring ved gjenvinning er at den kan gi industrien en unnskyldning for planlagt foreldelse, og for "bruk- og kast"-tenkning.[3]
Materialgjenvinning
[rediger | rediger kilde]Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter.
Ved materialgjenvinning utnytter man avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Råstoff som er basert på avfall sparer naturen for uthenting av nytt råstoff, samtidig som det gir lavere bruk av energi. Det er vanlig å skille mellom mekanisk og kjemisk gjenvinning. Her inngår også biologisk behandling som biogassproduksjon og kompostering. [4]
Så seint som i 1984 ble mekanisk gjenvinning av plast og papir sett på som problematisk fordi det var vanskelig å få god nok renhet på produktene til at de kunne brukes som råstoff i ny produksjon. Man regnet med at materialgjenvinning fra kommunalt avfall kun ville få marginal betydning i overskuelig framtid, men hadde større tro på energigjenvinning. [5]
Energigjenvinning
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Avfallsforbrenning
Energigjenvinning er å brenne avfall og utnytte varmen som energi i form av varme og/eller strøm. Det utnyttes mest effektivt i varmekraftverk som kan forbrenne avfall ved høye temperaturer. I senere år har det blitt vanlig med såkalte kraftvarmeverk som ved kogenerasjon produserer både strøm og fjernvarme.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Ordforklaringer av viktige begreper i en sirkulær økonomi». Miljøverndepartementet. Besøkt 21. november 2024.
- ^ «Avfallsforebygging — En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning». Miljøverndepartementet. 7. november 2002. Besøkt 21. november 2024.
- ^ Mohammada, Erfan (2014). «Planlagt foreldelse» (PDF). Masteroppgave, Universitetet i Agder. Besøkt 21. november 2024.
- ^ Fra avfall til ressurs. [Oslo]: Miljøverndepartementet. 2013. s. 12–26. ISBN 9788245704723.
- ^ Kommunal avfallshandtering. [Oslo]. 1984. s. 25. ISBN 8272430649.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Recycling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kildesorteringsguiden
- Miljøstatus i Norge: Avfall og gjenvinning Arkivert 4. august 2018 hos Wayback Machine.
- Ny norm for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg- Forskning på gråvann
- Informasjon om Kildeseparasjon- Forskning på forbedring av helse forbundet med rening og gjenbruk av gråvann
