Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juli 2024

← April 2024 | Juli 2024 | Oktober 2024 →

August 2024

Lennart Meri

En interessant biografi om Estlands første demokratiske president. Det er trygt å si at Efloean (diskusjon · bidrag) skriver svært gode artikler, som passer godt inn i de kravene vi stiller til UA/AA-artikler: godt skrevet, god kildebruk, god balanse mellom de enkelte delene av teksten. I tillegg sjekker han ofte innom de fem kriteriene vi nevner for UA-nivå: nyanser, flere ulike meninger, i en større sammenheng, osv . M O Haugen (diskusjon) 31. jul. 2024 kl. 23:35 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. jul. 2024 kl. 23:35 (CEST)
2. For 12u (diskusjon) 1. aug. 2024 kl. 14:20 (CEST)
3. For Znuddel (diskusjon) 2. aug. 2024 kl. 19:50 (CEST)
4. For --Hilsen Erik d.y. 2. aug. 2024 kl. 22:35 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. jul. 2024 kl. 23:35 (CEST)
2. For 12u (diskusjon) 1. aug. 2024 kl. 14:20 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 1. aug. 2024 kl. 19:28 (CEST)
4. For Znuddel (diskusjon) 2. aug. 2024 kl. 19:50 (CEST)
5. For Fint kompromiss og solid artikkel--Hilsen Erik d.y. 4. aug. 2024 kl. 21:03 (CEST)
6. For Interessant og velskrevet! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. aug. 2024 kl. 19:55 (CEST)

#{{mot}} Ikke objektiv fremstilling (hagiografi), se diskusjon nedenfor. --Hilsen Erik d.y. 2. aug. 2024 kl. 22:53 (CEST)

Kommentarer

Takk for alle endringer og kommentarer så langt! Jeg ser at tituleringen av Meri har blitt endret fra «statsmann» til «politiker» av «nøkternhetsgrunner». Ingen stor sak, men jeg er uenig i dette. Jeg brukte begrepet «statsmann» for å innfange Meris betydning som en visjonær institusjonsbygger i det som faktisk var en periode med statsbygging. Vi skal ikke skrive hagiografier, men det vil neppe være kontroversielt blant estere å kalle Meri en statsmann; han var hevet over dag-til-dag-politikk, særlig i sin andre presidentperiode, og hans ettermæle overgår andre presidenter. Erik F. 1. aug. 2024 kl. 15:57 (CEST)

Signerer Erik F., «statsmann» er passende på Lennart Meri. Jeg undres om litt av utfordringen her ligger i hvordan verden oppfattes i dag, og hvordan den ble oppfattet etter andre verdenskrig. Russland hadde slukt de baltiske landene, og endring av det ble sett som helt urealistisk, så urealistisk at de første spirene, og mer enn det, av baltisk orientering mot uavhengighet og selvstendighet ble ansett som uansvarlig av mange i 1980-årene. At Meri var ledende i å navigere dette vanskelige farvannet kvalifiserer i seg selv til å bli omtalt som «statsmann».

Men det er mer. Selv om artikkelen slik den står absolutt forsvarer UA, mener jeg det med fordel kan komme sterkere frem hvor realistisk Lennart Meri så på Russland, og at situasjonen med et svakt Russland ikke ville vare evig, ergo var det helt nødvendig at Estland og de andre baltiske landene knyttet seg til NATO og EU så mye de kunne. Igjen ble dette sett negativt på, og balterne ble vurdert av ledende vestlige politikere som lett hysteriske, som hadde fått Russland på hjernen. Etter februar 2022 har pussig nok knapt noe luftet slike meninger. Ulflarsen (diskusjon) 1. aug. 2024 kl. 19:37 (CEST)

Jeg har lagt inn noen linjer til om motstanden mot NATO-medlemskap og Meris dristige rekruttering av landets første forsvarssjef. Erik F. 2. aug. 2024 kl. 18:12 (CEST)

Ja og nei. Det er kanskje ikke kontroversielt å kalle ham statsmann, men er en hedersbetegnelse og slike ladete ord bør helt klart unngås i innledende (definerende) setning. Feks i biografier om regissører og musikere fjerner jeg rutinemessig uttrykk som "kritikerrost" eller "prisbelønt" i innledende setning. Den innledende/definerende setning bør være en kategorisering/beskrivelse, ikke en vurdering. Hilsen Erik d.y. 2. aug. 2024 kl. 22:42 (CEST)

Til Erik d.y.: Uenig. Dels mener jeg vi ikke bør utelukke uttrykk som "kritikerrost" eller "prisbelønt" i innledende setning, hvis det er grunnlag for det, og dels er Lennart Meri som president i Estland i en klasse for seg, ergo gir det mening å omtale han som statsmann, fordi det faktisk var det han var. Igjen, jeg oppfatter din motstand mot dette å grunne i en manglende forståelse av hvor kompleks situasjonen var ved Sovjetunionens oppløsning, og gjenopprettelsen av de baltiske landenes selvstendighet. Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2024 kl. 22:54 (CEST)

Statsmann er et ladet uttrykk, slikt det klart fremgår av artikkelen det lenkes til, selv om han klart gjorde en god jobb i den komplekse situasjonen (det er forøvrig ikke vår jobb å gjøre en slik vurdering). Ulf er ikke tankeleser og kan derfor ikke uttale seg om hva jeg forstår og ikke forstår. Hilsen Erik d.y. 2. aug. 2024 kl. 23:01 (CEST)

Bidragsyter Erik d.y. har valgt å stemme mot status som utmerket. Dels mener jeg det er lite konsekvent, hvis han mener artikkelen er en hagiografi så bør han også stemme mot status som anbefalt, og dels oppfatter jeg det som hva diplomater kaller en uvennlig handling, og i strid med hvordan vi oppfører oss på Wikipedia.

Hvis det er noe man ikke liker, har man alltid mulighet til å la være å stemme, ergo kunne Erik d.y. stemt kun for anbefalt, eventuelt begrunnet det/eller ikke, eller ignorert hele nominasjonen. Når man stemmer mot, så tar man i bruk storslegga, og det gjør man kun overfor bidragsytere og artikler som er håpløse og/eller ikke samarbeider i nominasjonsprosessen. Intet tyder på at Erik F. tilhører noen av kategoriene, tvert imot har han levert en rekke svært gode artikler og han har gjennomgående samarbeidet under nominasjonsprosessene. Hva Erik d.y. har gjort her fremstår som uforståelig, og han bør snarest trekke motstemmen og beklage den. Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2024 kl. 23:03 (CEST)

Første setning er veldig viktig og er ikke god slik den står. Hilsen Erik d.y. 2. aug. 2024 kl. 23:12 (CEST)

Det poenget har du fått frem. Bare så vi kan rydde i diskusjonen mellom deg og Ulf: Mener du at «statsmann» aldri kan brukes på en leksikal måte om noen som har formet statsstyret utenom det vanlige, eller bare at det er galt å bruke det i dette tilfellet? Det er ikke vanskelig å finne begreper som «statesman» og «statesmanship» i kildene, så da er det snarere et spørsmål om hvilke språklig nyanser vi ønsker å gi rom for. Noen ganger må vi møtes på halvveien, men jeg ønsker heller ikke at språket skal bli så sterilt at betydningen går tapt for leseren. Jeg synes nok også at visse andre endringer i innledningen bidrar mer til å underspille enn til å forklare Meris betydning for Estland. Erik F. 3. aug. 2024 kl. 01:43 (CEST)

Jeg tenker på det @Erik den yngre har spilt inn her. Hvis han mener at ordet statsmann er en «Ikke objektiv fremstilling», så kan ikke denne biografien bli verken AA eller UA. Det finnes ikke noe rom i AA-kriteriene for en liten dose av manglende objektivitet. Uansett er det også verdt å minne om reglene for kandidatprosesser, med min utheving: «I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.» Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2024 kl. 08:43 (CEST)

Ordet «statsmann» betyr ifølge NAOB en «politiker som tar ledende del i statens styre (og viser stor innsikt og dyktighet)». Jeg oppfatter at dette er et ord som er på vei ut av språket, og har derfor mange ganger luket det ut, og erstattet det med «politiker» om det ikke sto der fra før. Idag gjør ordet seg etter min oppfatning best i muntlig bruk, der man kan betone det i setningen som man vil, eller gi en tilleggsforklaring. Ifølge SNL er det «en noe upresis betegnelse» på en politisk leder, særlig om eldre forhold. Det blir også brukt som en «hedersbetegnelse».

Selvsagt kan man vise til kilder der en person er karakterisert som en statsmann, men jeg mener at det må til. Dersom vi «av eget tiltak» skriver det inn, er det POV, slik jeg ser det. Vi skal ikke gi egne hedersbetegnelser, ikke i noen del av artikkelen.

Nå behøver ikke alle være enig med meg i ett og alt. Dette er et norsk ord. Dersom hovedforfatteren og dessuten et stort flertall ikke anser dette som POV, blir det selvsagt stående. Da bør ingen enkelt bidragsyter gå inn og redigere ordet bort.

Hvorvidt artikkelen kan bli vurdert som en AA eller UA ved uenighet om et spørsmål som dette, er ytterligere et selvstendig spørsmål. For det første ville det være et underlig demokrati dersom man ikke kan stemme mot på et slikt grunnlag. Om man stemmer for AA, men likevel mot UA med grunnlag i bruken av ett enkelt ord, står for meg ikke som noen selvmotsigelse. Det dreier seg om en gradsforskjell.

Det som er helt uforståelig for meg er dersom én motstemme, saklig begrunnet (og imøtegått) skal hindre kåringen av en artikkel som AA eller UA. Konsensus kan man konstatere, selv med et mindretall. Det blir uansett heller ikke større reell enighet ved at enten hovedbidragsyter tvinges til å endre teksten, eller en annen bidragsyter tvinges til å stryke sin motstemme. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2024 kl. 09:38 (CEST)

Vi har minst én peker til en god kilde som omtaler Meri som statsmann:

https://neweasterneurope.eu/2021/06/23/lennart-meri-statesman-and-prophet/

This year marks the 15th anniversary of Lennart Meri’s death, the first President of the again independent Estonia – a great statesman, visionary and patriot, who successfully led Estonia through the first decade of regained independence at the end of the 20th century.

-og det finnes sannsynligvis flere. Diskusjonen om bruk av statsmann er tilsynelatende en detalj, men jeg mener det er relevant for å oppfatte Meris posisjon i den svært turbulente tiden han var president, og hans betydning for hva Estland er - og ikke er - i dag. Hvis Meri, og andre ledende estiske politikere som var på linje med han, ikke hadde fulgt sin egen vurdering, men hørt på flertallet av vestlige politikere, kunne Estland i dag vært utenfor NATO, noe som hadde gjort landet svært utsatt for press fra Russland. At Meri, i en svært vanskelig tid, sto fast på både økonomisk og sikkerhetspolitisk tilknytning til vesten, var fremsynt, i en periode hvor det store flertall anså at trusselen fra Russland var fortid, og at balternes fokus på det var nevrotisk, basert på deres erfaringer, og uten grunnlag i virkeligheten. At Meri og andres bekymring for Russland var basert på erfaringer er korrekt, at det var reelt - og ikke hysteri - har ettertiden vist. Å fjerne betegnelsen statsmann fra biografien om Meri blir derfor feil, vi har kilder, både direkte til selve ordet, og til de ulike handlingene og omstendighetene som viser at det er korrekt å omtale han som nettopp det. Ulflarsen (diskusjon) 4. aug. 2024 kl. 13:31 (CEST)

Jeg har forsøkt å finne et kompromiss som alle kan leve med: [1]. Diskusjonen er saklig og prinsipielt sett interessant, men det er synd om den skal overskygge alt annet i denne kandidatvurderingen. Erik F. 4. aug. 2024 kl. 14:59 (CEST)

👍 Hilsen Erik d.y. 5. aug. 2024 kl. 10:16 (CEST)

Europeisk normer: "... at Russland innordnet seg etter europeiske normer og behandlet Estland som en normal europeisk stat.." - Det er uklart hvilke normer det siktes til. Hilsen Erik d.y. 2. aug. 2024 kl. 23:22 (CEST)

Konsultert kilden på nytt og strøket «normer» fra setningen. Det er unødvendig å gå nærmere inn på hvilke «normer» eller «verdier» Meri tenkte på for å få frem poenget her. Erik F. 8. aug. 2024 kl. 00:05 (CEST)

Estland okkupert (et apropos): USA anerkjente aldri sovjetisk annektering av Estland (https://digitalarchive.wilsoncenter.org/topics/united-states-non-recognition-policy), altså at det var en okkupasjon slik esterne selv betraktet det. Men andre stater aksepterte kanskje Estland som del av Sovjetunionen? Hilsen Erik d.y. 2. aug. 2024 kl. 23:29 (CEST)

Det er riktig. De fleste vestlige land, deriblant USA (og Norge), anerkjente aldri at de baltiske statene ble med i Sovjetunionen. Et unntak var Sverige i 1944. Svenskene hadde like etter krigen en ubehagelig sak med baltutlämningen, som nok et apropos. Erik F. 3. aug. 2024 kl. 01:43 (CEST)

Også her er en del viktige finesser. Balterne selv og mange andre stater (USA ikke minst) anså den sovjetiske innmarsjen på tampen av andre verdenskrig som begynnelsen på en ny (og ulovlig) okkupasjon. Mange har nok ikke fått med seg at 1945-1990/1991 også betraktes som en okkupasjon. Så kanskje behov for å presisere at det dreier seg om 3 okkupasjoner (sovjetisk, tysk og igjen sovjetisk) når det står at "landet hadde vært okkupert"? Fotnote? Hilsen Erik d.y. 4. aug. 2024 kl. 21:14 (CEST)

Dette er en biografi over Estlands president, ikke en artikkel om nyere estisk historie. De som vil vite mer, kan ganske enkelt trykke på lenken for Estland. Ulflarsen (diskusjon) 5. aug. 2024 kl. 18:22 (CEST)

Sant nok, men skader ikke å presisere hvilke okkupasjoner det siktes til. Hilsen Erik d.y. 5. aug. 2024 kl. 19:57 (CEST)

Fullmakter i 1994: "Meri løste en presserende sak, underhånden hjulpet av vestlige diplomater, men overtrådte sine fullmakter." - dette er interessant, men uklart på hvilken måte han gikk ut over sin myndighet. Hilsen Erik d.y. 2. aug. 2024 kl. 23:37 (CEST)

Han hadde nok et forhandlingsmandat fra regjeringen, som de mente at han gikk utover. Jeg skal se om jeg får konkretisert dette. Erik F. 3. aug. 2024 kl. 01:43 (CEST)

Kommentar fra Frankemann

Meget bra dette Erik F, men denne informasjonen trenger noe mer: «Meri satt i redaksjonen for en dokumentsamling som viste at «revolusjonen» i 1940 var iscenesatt av Sovjetunionen i samforståelse med Tyskland» En forstår at det skjedde en eller annen iscenesatt revolusjon, men har den ikke eget navn? (Og egen artikkel?) Her burde det vært skrevet litt mer for å forklare hva det går ut på. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2024 kl. 20:31 (CEST)

Det som skjedde i de baltiske statene i 1940 er sammenlignbart med Folkerepublikkene Donetsk og Lugansk. I Estland var hendelsesforløpet dette: Russiske styrker stod allerede i Estland da det ble holdt et ufritt valg, som kommunistene vant. Flertallet av kommunistene var enten russere eller estere som hadde vokst opp i Russland – «jestere». I Estland kalles dette «junikuppet», mens Sovjetunionen og senere Russland har kalt det en revolusjon. I august 1940 appellerte kommunistene til Sovjetunionen om å få slutte seg til den. I ettertid vet vi også at den russiske ambassaden var svært aktiv i det som skjedde i Estland sommeren 1940. Jeg skal se om jeg får forklart dette litt bedre. Erik F. 4. aug. 2024 kl. 15:23 (CEST)

Viktig og interessant! Kanskje legge det inn i teksten evt som utdypende en fotnote. Tidslinje og detaljer kan være viktig for å forstå slike ting. Hilsen Erik d.y. 4. aug. 2024 kl. 21:06 (CEST)

@Frankemann: @Erik den yngre: Jeg tror dette skal være bedre forklart i artikkelen nå, uavhengig av leserens forkunnskaper. Erik F. 7. aug. 2024 kl. 19:20 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2024 kl. 18:54 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Fagerbakkvassdraget

Å skrive leksikon er å kartlegge verden bit for bit, ord for ord. Denne artikkelen er et nytt bidrag i den kartlegginga av Nordland som Frankemann (diskusjon · bidrag) utført jevnt og stødig. Den som ser på Wikipedia:Anbefalte_artikler#Geografi vil se at vi fra før har AA-artikler om steder som Bjøllådalen, Junkerdalen, Stormdalen, Sulitjelma (fjell) mfl.

Artikkelen er en ryddig oppsummering av kjent kunnskap om dette vassdraget; skrevet i det samme formatet som Kandidatsider/Kobbelvvassdraget. Siden den var kandidat i oktober har jeg skilftet mening i én sak, og har foreslått for Frankemann (i diskusjonen her) at avsnittet i artikkelen om #Vannkraftutbygging burde vært løftet høyere opp i teksten, i og med at alt som beskrives gjennom artikkelen beskrives gjennom premisset «i vår tid, etter vannkraftutbyggingen, er vassdraget slik …». Men dette finner vi vel ut av gjennom prosess-uka. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2024 kl. 19:54 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2024 kl. 19:54 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 15. aug. 2024 kl. 21:48 (CEST)
3. For Znuddel (diskusjon) 16. aug. 2024 kl. 06:55 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 16. aug. 2024 kl. 11:15 (CEST)
5. For --Trurl (diskusjon) 19. aug. 2024 kl. 12:51 (CEST)
6. For En fin fremstilling! Erik F. 19. aug. 2024 kl. 12:55 (CEST)

Kommentarer

Det er en feil nederst i infoboksen. Ulflarsen (diskusjon) 16. aug. 2024 kl. 13:29 (CEST)

Takk for korrigeringer og gjennomgang, Ulflarsen! Ja, vet at det er noen feil nedenfor infoboksen og at wikifanten Haros ser på saken. Det var også noen slike problemer i tilsvarende artikkel i fjor (Kobbelvvassdraget), men det fikk ikke noen løsning. Nå greier vi kanskje å få en kodeløsning som retter opp denne typen infobokser i alle artikler. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. aug. 2024 kl. 16:05 (CEST)

Jeg prøver å legge til internlenker hvor det kan være relevant, og ser at ordet regulering er brukt flere steder i teksten, uten at vi har noen underliggende artikkel om det, derimot en pekerside: Regulering. Dette kan jo løses ved å skrive en kort forklaring i parentes, men samtidig er vel dette såpass mye brukt mht. kraftutbygging, at vi kanskje bør ha en egen artikkel om det? Ulflarsen (diskusjon) 16. aug. 2024 kl. 16:22 (CEST)

Tja Ulflarsen, det står jo en del i kapittelet #Vassdragsregulering i Vannkraftverk. Det jeg skrev der er typisk stoff som lærebøker fokuserer på. Mulig alt stoffet kunne vært gjennomgått slik at dette temaet og flere ble lagt ut i egne artikler. Hadde jeg skrevet i dag ville jeg nok forsøkt å fått artikkelen Vannkraftverk mindre. Føler ikke så sterkt for å arbeide med dette nå, det er andre energitemaer som er mye dårligere dekket og trenger fokus. Frankemann (diskusjon) 16. aug. 2024 kl. 22:59 (CEST)

Ser i artikkelen at Andkjelvatnet oppgis til 8 moh, mens i artikkelen om det står det at vannet er 9 moh, bør være ens. Ulflarsen (diskusjon) 16. aug. 2024 kl. 17:10 (CEST)

Sjekket Innsjødatabasen via NVE Atlas og fant 8 moh. Det pussige er at norgeskart og NVE Atlas ved lav zoom oppgir 9 moh, men ved å zoome inn på disse to kartene fås 8 mho. Antar uanset at Innsjødatabasen er den autorative kilden. Har endret i artikkelen Andkjelvatnet. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. aug. 2024 kl. 22:59 (CEST)

Fin artikkel, men stusset litt på avsnittet om vegetasjon der det står at brudespore er «nært truet». Den er en av de vanligste orkideene i Norge, og i følge Artsdatabanken har den alltid hatt status «livskraftig».[2]. Oppgitt kilde, Johnsen, Hellen & Ihlen 2010 s.22, angir likevel at status er «nær truet», men det må være feil. Har en mistanke om at de mener praktbrudespore som er «nær truet», men ikke funnet i området i følge Artskart.[3] (Artsdatabanken bruker betegnelsen «nær truet», selv om det grammatikalsk er feil.) --Trurl (diskusjon) 19. aug. 2024 kl. 12:52 (CEST)

Hei Trurl, og beklager litt sen respons. Her er i alle fall ikke jeg noen x-pert, men rapporten sier nederst på side 22: «I tillegg må nevnes at orkideen brudespore har truethetskategori ”nær truet” (NT) og er kjent fra området mellom planlagt inntak og Sisovatnet.» Det er jo faktisk feil, for som du sier er statusen iht. artsdatabanken.no «livskraftig». Det virker ikke helt usannsynlig at de har funnet eksemplarer av arten praktbrudespore og skrevet feil. Har forsøkt å google litt på ord som «praktbrudespore+Sørfold», «praktbrudespore+Sisodalen», «praktbrudespore+Fagerbakkvassdraget», men ikke noen interessante treff. Siden vi er usikre foreslår jeg at setningen fjernes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2024 kl. 18:46 (CEST)

Enig. Det er sikkert praktbrudespore som vokser der, men det har vi ingen referanse på, så setningen må fjernes. Trurl (diskusjon) 23. aug. 2024 kl. 15:26 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. aug. 2024 kl. 17:59 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

September 2024

Rago nasjonalpark

Et nytt bidrag til Nordlands geografi; og vår første kandidatartikkel om en nasjonalpark. Artikkelen er litt preget av at det er få oversiktskilder til akkurat denne parken (jeg var litt overrasket over at Rago ikke er omtalt i denne bokserien fra 2007–09), men er ellers ryddig og grundig. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 18:26 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 18:26 (CEST)
2. For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 18:34 (CEST)
3. For Utvik (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 18:56 (CEST)
4. For --Hilsen Erik d.y. 2. sep. 2024 kl. 22:06 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 21:46 (CEST)
6. For Erik F. 9. sep. 2024 kl. 13:29 (CEST)
7. For H@r@ld (diskusjon) 12. sep. 2024 kl. 18:19 (CEST) jeg blir lei meg om stemmen min forkases for å blitt sendt inn for sent :-)

Kommentarer

Holder på å lese korrektur på artikkelen, men så langt har jeg kun én kommentar: dette er hel ved! Når i tillegg artikkelen krones med en rekke svært gode bilder, da undres jeg over om vi ikke også bør nominere den til utmerket? Kan dette emnet løftes særlig høyere?

Ved å ta en kjapp sjekk med Store norske leksikon (SNL) synes det også som denne artikkelen er i en klasse for seg, i stort og smått. Ta en detalj som kilder, begge nevner Rønning, Olaf I. m.fl.: Rago, Ånderdalen, 1973 (Norges nasjonalparker, 6), men kun én av artiklene har direkte lenke til boken hos Nasjonalbiblioteket... Legg til infoboks, med kart, zoombart selvfølgelig (antar takk til Bruker:Haros), og det virker for meg som denne artikkelen legger lista for hvordan slike skal skrives! Noe for SNL å strekke seg etter. Ulflarsen (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 21:02 (CEST)

Siden jeg er tagget:

1. Savner at Wikidata ikke er tatt mer i bruk, det bør det som skal være forbilde gjøre.
2. Savner at det ikke finnes et vinterbilde. Det kan legges inn i infoboks sammen med vanlig bilde også ved å legge det på egenskap vinterbilde (P5252) på Wikidata. Men nå er dette ikke eneste verneområde som mangler vinterbilde, det er dessverre nesten enerådende. Synd i et land hvor mye natur tåler særdeles godt å bli vist frem i vinterkledning.

Ikke at jeg mener disse to kommentarene på noen måte skal avgjøre skjebnen, men jeg mener begge deler er ting som vil heve prosjektet hvis de gjennomføres.

Så liker jeg at vernetema og vegetasjonstyper er med i infoboksen, kunne ønsket meg at det var mulig å legge dette inn på Wikidata også, men det er utenfor vurderingen av denne artikkelen. Haros (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 21:50 (CEST)

Til Haros: Hvis du har flere elementer som kan legges inn fra Wikidata, så er vel det bare en fordel, og kan bidra til å løfte både denne, og forhåpentligvis etterfølgende artikler. Antar hovedbidragsyter ikke har tatt de mulighetene du tenker på i bruk, fordi han ikke er klar over det. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 16:07 (CEST)

Er det gjort forsøk på å få inn slike Statements/Utsagn på WD?

Det gjelder neppe bare norske nasjonalparker. Vegetasjonstyper kan brukes på annet enn nasjonalpark også. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 21:55 (CEST)

Ikke det jeg kjenner til. Jeg har sett behovet for å få fugler knyttet til wikidataelementer for en del naturreservater for sjøfugl som jeg har laget spirer for. Men jeg har ikke funnet noe slikt brukt noen andre steder. Behovet for både vegetasjon og dyreliv kan jo i prinsippet være av betydning for ethvert geografisk område. Men jeg har ikke klare nok tanker om hvordan det kan modelleres som egenskaper til å lage forslag til det på Wikidata. Haros (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 05:41 (CEST)

Takk for hyggelige ord fra Ulflarsen! Haros og 1000mm funderer på hva som kan legges inn i wikidata og jeg funderte litt selv også, men kjenner for lite til mulighetene. Så om dere kommer på noe som kan legges inn der er det fint. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 19:12 (CEST)

Jeg gjorde to endringer på Wikidata. Begge med referanse til Naturbase, men kunne også bruke Lovdata. Det var offisielt navn og det andre var etableringsdato. Sistnevnte vil jeg la hente fra Wikidata i infoboksen.

Jeg kunne, kanskje burde, lagt inn et nytt tall for areal. Nesten 9 kvadratkilometer lavere enn ca-tallet fra forskriften til et tall fra kartet som er opgitt med 7 siffers nøyaktighet og som vi har kilde på. (Naturbase).

Jeg legger forøvrig merke til at det mest bemerkelsesverdige i bildet i infoboksen befinner seg utenfor parken ifølge kartet. Broen over fossen ligger klart utenfor på kartet i Naturbase. Men det er jo et motiv som brukes også andre steder. Haros (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 19:43 (CEST)

Hei Haros, nå har jeg satt inn et vinterbilde. Også det litt nedenfor nasjonalparkgrensen. Skal nok godt gjøres at de meget få som tar skiturer inn i Rago legger ut bilder med fri lisens. Dette får være det beste vi kan fremsaffe nå. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 5. sep. 2024 kl. 20:04 (CEST)

Fint. Jeg kan legge det inn i infoboksen ved å legge det inn i Wikidata om du ønsker. Se Frekmyr naturreservat for et eksempel på hvordan det ser ut. Haros (diskusjon) 6. sep. 2024 kl. 09:33 (CEST)

Jeg flikket litt på språk. Noen småting ikke flikket:

• I ingressen gjøres det poeng av at vegetasjonen trives i basisk miljø, men ikke nærmere forklart hvorfor det er et poeng (eller hva "basisk" betyr).
• Seksjonen Geografi og landskap synes å ha noen gjentakelser av poenget "kontrastfylt".

--Hilsen Erik d.y. 2. sep. 2024 kl. 22:09 (CEST)

En annen ting: Noen deler av artikkelen har lange bolker med tekst uten oppdeling med overskrifter (eller luft). For behagelig lesing på skjerm trengs det mer oppdeling og struktur enn på papir. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 09:33 (CEST)

Angående basisk: Fint med lenke til basisk/base, men det trengs kanskje forklaring om at berget der er basisk og hvorfor det er basisk. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 18:52 (CEST)

Hei Erik d.y., det med basisk miljø er nevnt under overskriften Flora. Jeg har lagt inn en lenke slik at den interesserte leser kan se at dette er et begrep fra kjemien. Hva som gjør at enkelte planter trives i basiske og andre i syrlige eller kalkrike miljøer tenker jeg må forklares i en artikkel om planter. Tror også at det blir vel kompilsert å forklare i denne artikkelen hvorfor mineralene i området har de kjemiske egenskapene de har. Den som er interessert kan jo heller slå opp på artiklene for de aktuelle bergartene og se etter svar der. Enig i at poenget "kontrastfylt" er gjentatt en gang for mye og har derfor komprimert teksten i Geografi og landskap. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 19:12 (CEST)

Hm, ja kanskje, men jeg tror ikke artikkelen trenger å gå i dybden eller faglig komplisert på temaet basisk. Kanskje bare nevne kort noe i denne retningen: "Berggrunnen er basisk fordi det er vesentlig innslag av mineraler (kalk?) som gir basisk miljø". Jeg måtte lete lenge for å gjenfinne poenget fra ingressen under flora. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 19:26 (CEST)

I avsnittet var det også en setning om at skifer ga gode vekstforhold. Har skrevet litt om slik at meningen kommer frem omtrent slik som du foreslår. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 20:48 (CEST)

Mener at det er nokså mye luft mellom tekstbolkene, men du kan ha et poeng i at det er få underoverskrifter i kapittelet Kulturminner og tidlige tiders bruk. Det er ordnet nå. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 19:12 (CEST)

Interessant punkt: "Et spesielt fenomen er bekker som kommer direkte ut av fjellveggene." men er litt underforklart. Er det rett og slett vann som følger sprekker/huler i berget langs overgang mellom bergarter? Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 18:55 (CEST)

Ja, Erik d.y., dette er forunderlig, men jeg så det med egne øye i sommer. En stor vannsprut kom rett ut av bergveggen langt oppe i bergsiden over stien innover i Storskogdalen. Ser i boken hvordan dette er formulert og det står kort at vannet kommer ut i overgangen mellom skifersone og granatglimmerbergarter. Da tenker jeg at det oppstår en porøst område mellom disse bergartene og at vannet finner veien nedover og ut. Vann som står i en sprekk vil kunne få høyt trykk og er berget porøst så kan en vel forestille seg at vannet danner en kanal som det strømmer gjennom. Dette sier ikke kilden i klartekst, men det er nok forventet at leseren skal tenke i disse baner. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 21:14 (CEST)

Takk. Dersom det ikke ligger en forklaring i kildene, så er det nok ikke mer å si. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 21:37 (CEST)

Under "Flora og fauna"står det:

Rago «er et av de fineste naturskogsområdene med furu som finnes i Nordland fylke. Artsmangfoldet her skiller seg noe både fra de våtere og mindre kalde skogene i Trøndelag og fra de mer kontinentale naturskogsområdene i Troms og Finnmark og har internasjonal interesse. [Rago] har et svært utpreget naturskogspreg.»

Dette er tydeligvis et direkte sitat og det brukes vanligvis når det skal gjengis eksakt hva en viktig/autoritativ kilde har sagt eller noe som er subjektivt (ikke klare fakta). Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 19:08 (CEST)

Ja, hva tenker du om dette sitatet da? Jeg brukte det nok som et «triks» for å si noe litt subjektivt om hvor vakkert det er i Rago (første setning). Resten er kanskje så realitetsorientert at det ikke trenger å stå som sitat? Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 21:14 (CEST)

Når vi har ordrette sitater gjerne med subjektivt innhold så er det naturlig å skille dette ut som sitat og med tydelig avgitt avsender. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 21:42 (CEST)

Sitatet er helt greit, bare merk det med en referanse så vi ser hvor det kommer fra. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 21:47 (CEST)

Et direkte sitat må ha tydelig avsender, så jeg endret bittelitt. Hilsen Erik d.y. 4. sep. 2024 kl. 21:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 19:21 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Øvregaten (Bergen)

Wikipedia på sitt beste og mest typiske; en litt tilfeldig fordypning i interessant stoff - som kan gi leseren innsikt i de tilstøtende emnene også. M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:21 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:21 (CEST)
2. For Znuddel (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:35 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:40 (CEST)
4. For Frankemann (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 21:12 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 20:28 (CEST)
6. For Utvik (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 22:35 (CEST)
7. For 90sveped (diskusjon) 14. sep. 2024 kl. 00:06 (CEST)

Kommentarer

Takk for nominasjon. Det er muligens litt for detaljert og noe stoff kan kanskje flyttes til Bryggen eller Lille Øvregate, noe kuriosa kan muligens fjernes. Samtidig er dette Bergens og kanskje Norges eldste gate, det var der byen vokste frem. Kjør debatt. --Hilsen Erik d.y. 8. sep. 2024 kl. 19:39 (CEST)

Fin artikkel. Et par mindre språklige spørsmål. Den dreier seg om et gateløp, i betydningen vei. Her finnes det mange forklaringer og jeg kan anbefale oppslagsordet «løb» i Falk og Torps Etymologisk orbog. Jeg imidlertid i tvil om man kan si at gaten løper. Den går, til nød strekker den seg fra ett punkt til et annet. Videre er det vel en trasé, altså med akutt aksent. De språklige alternativene er mer trasige! --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 08:57 (CEST)

Kommentar: Det er absolutt mulig å skrive "gaten løper". Jeg kan anbefale NAOB, oppslagsord "løpe", betydning 5: "Om vei, terreng, linje e.l..." Mvh 64.28.20.108 10. sep. 2024 kl. 11:14 (CEST)

OK, da har jeg fått svar. Takk. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 13:55 (CEST)

"Gateløp" er brukt i en litt annen og mer romslig betydning enn det konkrete "gate", liten nyanse. Over 1000 år har selve gaten endret litt karakter, mens gateløpet er det samme. Hilsen Erik d.y. 10. sep. 2024 kl. 15:11 (CEST)

Substantivet hadde jeg ingen problemer med, det var verbet jeg lurte på. Men takk for kommentaren, likevel. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 16:09 (CEST)

Ah. Kan man si at gaten "går"? Hilsen Erik d.y. 11. sep. 2024 kl. 11:06 (CEST)

Jeg har ovenfor skrevet at jeg mener den kan gå eller strekke seg fra a til b, så svaret på det er ja. Et "løb" er slik jeg oppfatter det i kilden jeg viste til, i utgangspunktet en strekning i rom - eller tid. Min språkfølelse tilsa at gateløpet ikke også kunne "sette seg i bevegelse i form av å løpe", men det er nok bare meg. Andre bruker tilsynelatende uttrykket at gaten løper fra a til b. Det blir kunstig for meg, det er det hele. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 11:58 (CEST)

Ikke tilsynelatende. Fra NAOB: 5 om vei, terreng, linje e.l. strekke seg ; gå ; SITATER:

der løb en stor bakke nedover til bugten (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 243)

langs med gitteret løber en gade (Henrik Ibsen Samfundets støtter 7 1877)

mvh 64.28.20.108 11. sep. 2024 kl. 12:16 (CEST)

Vær så snill ikke å ødelegge denne nominasjonen med ordkløveri. Jeg respekterer full ut at ordet løpe brukes på den måten. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 12:43 (CEST)

Det var ikke ment som ordkløveri, bare et forsøk på å hjelpe til med referansebelagt, godt språk. Lykke til videre med nominasjonen! mvh 64.28.20.108 11. sep. 2024 kl. 13:56 (CEST)

De prostituertes kunder

Det fremgår av teksten at hanseatene var «de viktigste kundene» på Øvregaten. At de var viktige er det i følge kilden, Tatt og forlatt: lettferdige kvinner i Bergen, ingen tvil om. Kanskje kunne man helt kort få frem at det dreide seg om i hvert fall tre grupper: de tyske håndverkerne i Vågsbunnen, de hanseatiske kjøpmennene, drengene og gesellene på Bryggen og til sist, de geistlige. I den siste gruppen var det vel andre nasjonaliteter enn tyske. Videre kan man kanskje også fremheve som det gjøres i kildat at felles for de to siste gruppene var at de var pålagt ikke å gifte seg, hanseatene ikke før de kom hjem, de geistlige skulle leve i sølibat. En setning eller to om dette ville fortelle noe om hvordan samfunnet var sammensatt på denne tiden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 09:37 (CEST)

Viktig poeng om samfunnet generelt og hansa-samfunnet spesielt. Fikset Har utvidet litt, håper det ble tydelig. Hilsen Erik d.y. 11. sep. 2024 kl. 18:30 (CEST)

Mer enn tydelig. Veldig fint. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 20:28 (CEST)

Småplukk

I kapitlet Etter reformasjonen begynner et avsnitt med «Mange norske...». Et lite øyeblikk leser jeg det som om det dreier seg om de prostituerte. Kanskje en omformulering er mulig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 09:37 (CEST)

Fikset "Mange norske borgere..." - funker det? Hilsen Erik d.y. 11. sep. 2024 kl. 18:32 (CEST)

Ja, det synes jeg. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 20:27 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. sep. 2024 kl. 11:58 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside