Wikipedia:Kandidatsider

Gå direkte til kandidatene

Våre beste artikler

• Utmerkede (etter dato)
• Anbefalte (etter dato)
• Gode lister (etter dato)
• Kandidatsider
• Arkiv: Vedtatt/avslått
• Ukens artikkel

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.

Kriterier for vurdering av artikler

Vurderingen av anbefalte artikler og gode lister og portaler varer minst én uke. Vurderingen av utmerkede artikler varer minst to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel bør: være godt skrevet, uten grammatikk- eller stavefeil ha en godt disponert tekst som presenterer emnet på en ryddig og helhetlig måte være passe lang. Lange tekster bør redigeres slik at deler av stoffet flyttes ut i egne artikler. være i samsvar med Wikipedias retningslinjer for nøytralitet, verifiserbarhet, og ingen originalforskning gi en faglig korrekt presentasjon av emnet og vise til relevante og pålitelige kilder

I tillegg bør den: ha en velskrevet introduksjon, som oppsummerer artikkelen i korte trekk være satt opp og formatert i tråd med gjeldende stilidealer være illustrert med relevante bilder. Bildene skal ha korrekt utfylt lisensbeskrivelse og må gjerne utstyres med alternativ tekst for skjermlesere. ikke gjøre bruk av materiale beskyttet av opphavsrett. ha avklart eventuelle større uenigheter om stoffet, og oppdatere vesentlige endringer i emnet

Utmerkede artikler

Alle kriteriene for «anbefalt» gjelder også for «utmerkede artikler». I tillegg bør en utmerket artikkel:

beskrive sitt emne med vekt på nyanser og variasjon, ikke bare som én trend/hendelse presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet

gjenspeile relevant faglitteratur om emnet sette emnet inn i en større sammenheng være oppdatert faglig og innholdsmessig

Det er en fordel om de mest relevante underartiklene eksisterer, ihvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de befinner seg innenfor samme tema, men det er ikke noe krav om at artiklene skal være fri for røde lenker.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

• Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
• Gode lister skal være ryddig presentert, med godt språk, fyldig innledning, i tråd med stilmanualene og ha en stabil redigeringshistorie.
• De bør også være illustrert med relevante bilder. Disse må ha en korrekt utfylt bildelisens og en alternativ tekst for skjermlesere
• Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler. Lister med mange enheter kan ha kortere underartikler enn lister med få artikler, men alle enkeltartiklene bør være over stubbnivå.
• Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.

Hvordan foreslå artikler

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.	Rediger (sidenavn).   Skriv inn følgende tekst helt øverst på diskusjonssiden til artikkelen: {{kandidatartikkel|type=aa/ua/gl/gp}}
II.	Lag avstemningssiden For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.
III.	Legg til en linje på diskusjonssiden.  Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik: {{forslag|sidenavn}} Da er du ferdig! Du har nominert en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært nominert tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du legge inn en kort notis på Wikipedia:Torget. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[Wikipedia:Anbefalte artikler|WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}

På Wikipedia:Portal/Oppslagstavle kan du også legge inn en notis om kandidatvurderingen ved hjelp av Mal:La stå.

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (Erstatt kode med en av disse kodene: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i selve artikkelen ({{anbefalt}}, {{utmerket}}, {{god liste}} eller {{god portal}}) og på dens diskusjonsside ({{anbefalt artikkel}}, {{utmerket artikkel}}, eller {{gode lister}}

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket eller anbefalt artikkel, er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside med {{UA-vedlikehold}}, og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarer

Utmerkede artikler

Loft (bygning)

Her har vi en artikkel om fascinerende norsk arkitektur- og kulturhistorie, forsåvidt også europeisk historie. Alle kjenner til at stavkirkene er unike norske bygninger, men at loftene også er blant landets mest særpregede og eldste bevarte trebygninger er nok ikke så godt kjent. Erik den yngre arbeidet flittig med denne i romjulen, men startet egentlig i november 2020. Pent satt opp, fin flyt i lesningen og godt kildebelagt. Hilsen Frankemann (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 18:58 (CET)

Anbefalt

1. For Frankemann (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 18:58 (CET)
2. For En smule inhabil så stemmer bare AA, ikke UA. --Hilsen Erik d.y. 7. jan. 2025 kl. 19:58 (CET)
3. For 90sveped (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 21:33 (CET)
4. For Znuddel (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 21:46 (CET)
5. For En liten smule inhabil jeg og Krg (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 13:08 (CET)
6. Imot Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2025 kl. 11:20 (CET)

Utmerket

1. For Frankemann (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 18:58 (CET)
2. For 90sveped (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 21:33 (CET)
3. For Znuddel (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 21:46 (CET)
4. For Gøy med så rotnorsk kulturstoff. Erik F. 8. jan. 2025 kl. 12:25 (CET)
5. Imot --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2025 kl. 11:21 (CET)

Kommentarer

Sjekket historikken og ser at denne artikkelen faktisk var resultat av en splitt, slik at loft (del av bygning) nå står igjen som egen artikkel (splitt kan være like viktig som flett for å ordne stoffet fint!). Før splitten hadde Krg (diskusjon · bidrag) gjort en god del arbeid helt fra 2006, dette stoffet flyttet jeg over ved splitt. --Hilsen Erik d.y. 7. jan. 2025 kl. 19:32 (CET)

Alle AA/UA må sjekkes mht. autoritetsdata, og om mulig må det legges inn. Her manglet det fullstendig. Har lagt inn for SNL og Lokalhistoriewiki, men det kan være grunnlag for flere. Ulflarsen (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 23:09 (CET)

Takk Ulf for at du la inn autoritetsdata. Hilsen Erik d.y. 7. jan. 2025 kl. 23:44 (CET)

En annen mangel, er det ingen ekstern lenke her? Ikke så mye som en artikkel i en avis eller et tidsskrift, eller en video på Youtube? Wikipedia er ikke - og må ikke være - stedet man avslutter, men der man begynner søket etter kunnskap. Ulflarsen (diskusjon) 7. jan. 2025 kl. 23:13 (CET)

Det er mange lenker til bøker hos NB. Men ellers har jeg ikke sett noen generelle fremstillinger det kan lenkes til, heller ikke på YouTube. Eksterne lenker bør være nøye utvalgt, WP skal jo ikke være en lenkesamling. Hilsen Erik d.y. 7. jan. 2025 kl. 23:56 (CET)

Ingress

• Jeg finner ikke i kilden på det sted som er oppgitt, hvor det står at loft er «Norges mest særpregede og eldste bevarte trebygninger». Påstanden forekommer ikke nedenfor i artikkelen heller. Hvorfor blandes særpreg og alder? --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2025 kl. 12:39 (CET)

  Kildene bruker kanskje ikke ordet "særpreget", men poenget fremgår ganske tydelig av autoritative kilder. Hva er problemet med å nevne særpreg og alder i samme setning? Det samme gjelder jo stavkirkene. Hilsen Erik d.y. 8. jan. 2025 kl. 13:44 (CET)

Særpreg er vanligvis en sammenlikning med andre av omtrent samme art, og da må sammenlikningen forklares, men det skjer ikke her. Oslo rådhus er også særpreget, men kan som senfunksjonalistisk bygning sammenliknes med historismebygninger og til og med andre funkisbygg. Kildene har altså ikke brukt ordet, og da er ikke poenget heller synlig for meg. Alder («eldste bevarte trebygninger») er sammelikning i tid med andre bygninger, klart nok. Det var sammenhengen med «særpreg» jeg var ute etter, men når særpreg ikke kan forklares, bortfaller problemstillingen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2025 kl. 14:44 (CET)

• Ingressen har en rekke referanser. Betyr det at opplysningene som referansene skal bekrefte, ikke forekommer lengre ned i artikkelen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2025 kl. 12:41 (CET)
• Det står at loftet var «vanligvis gårdens mest representative bygning». Hva legger man i dette? Betyr det rikest utsmykkede, mest påkostede, største eller noe liknende? Hva legger man i uttrykket «vanligvis», har det alltid vært slik så lenge loft ble oppført? Hvilken konkret kilde sier dette?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2025 kl. 12:56 (CET)

  "Representativ" regner jeg som allment kjent begrep som ikke trenger så mye redegjørelse, samtidig fremgår av neste setning at det ble brukt til innkvarertering av gjester og ofte var gårdens staseligste bygning. 4 kilder er oppgitt på slutten av avsnittet. Hilsen Erik d.y. 8. jan. 2025 kl. 14:17 (CET)

Ingen av de fire kildene bruker så vidt jeg kan se dette ordet om loft. Ordet har flere betydninger, blant annet typisk eller karakteristisk, men jeg vet jo ikke om de har brukt disse heller, det er ikke angitt sidetall. Kanskje har de skrevet gårdens mest særpregede bygning? Men jeg vet ikke noe om hvilket poeng hovedforfatteren mener å fremme. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2025 kl. 14:55 (CET)

Jeg endret til presentabel som betyr omtrent det samme. Hilsen Erik d.y. 10. jan. 2025 kl. 16:38 (CET)

Det gjør kanskje det, men jeg blir egentlig ikke så mye klokere. Er det da meningen å gi uttrykk for at bygningens arkitektur var å høyne gården eller eierens status eller rennomme? Var den utformet for å vise rikdom? Altså slik at man gjorde seg mer flid med denne, enn med for eksempel våningshuset? Er det mulig å vise til en konkret kilde med sidenummer og sitat som gjør at vi kan forstå dette bedre? De kildene jeg har sett på er først og fremst opptatt av funksjonene. På en slik bakgrunn ville jeg forstått at man hevdet at loftet var den mest karakteristiske utformingen, arkitektonisk sett, men det er vel noe annet. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2025 kl. 16:54 (CET)

Bildeplasseringer

Jeg har akkurat nå ikke mulighet til å se over artikkelen i sin helhet, men jeg skulle ønske at bildene var bedre distribuert gjennom artikkelen, spesielt for mobilvisningsskyld. Wikipedia leses mest (om jeg husker rett) på mobil, så når bildene settes i rekke etter hverandre, er det litt uheldig for mobilvisning. En grei tommelfingerregel kan være at et paragraf ikke har mer enn to bilder i starten, helst ett – det er ikke noe formelt bestemt, da, men jeg tenker det øker lesbarheten til artikkelen på mobil. EdoAug (diskusjon) 8. jan. 2025 kl. 14:22 (CET)

Opprinnelse og bevaring

Spørsmålene om når denne bygningstypen oppsto og hvor de best bevarte befinner seg, er selvsagt to ulike spørsmål. Ingressen blander disse to spørsmålene om hverandre, og uten tydelig å sondre mellom dem. Jeg har naturligvis ikke lest igjennom alle kildene, slik at en gjennomgåelse må bli en form for stikkprøve. I en av de som nevnes Bugge, Gunnar (1990) «Stav og laft i Norge», vises det til at det dreier seg om en germansk bygningstype, og at det finnes «Speicher» i Sveits og Østerrike. (Det tyske ordet Speicher betyr egentlig bare lagerhus. De aktuelle loftene har en rekke andre navn i de andre europeiske landene som er aktuelle). Liknende bygninger har fantes i Mellom-Europa, Øst-Europa og på Den pyrreneiske halvøy. Artikkelen konsentrerer seg nesten utelukkende om det norske. Det vil kanskje være en gyldig innfallsvinkel dersom det hadde dreid seg om bevaring, men ikke gyldig dersom den hadde dreid seg om opprinnelse. Jeg forutsetter da at påstanden om at de best bevarte loftene er i Norge. Kanskje burde artikkelen vært flyttet til Loft i Norge. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 11:00 (CET)

Ja og nei. Dette er en bygningstype som i praksis bare er bevart i Norge, derfor er det ikke så mye å si om andre land og artikkelen får naturlig nok fokus på Norge. Tysk Speicher og spansk hórreo er primært lager for mat, det som på norsk kalles bur eller stabbur. Hilsen Erik d.y. 10. jan. 2025 kl. 16:36 (CET)

Sluttbemerkninger

Kandidatprosesser er vanskelige når det oppstår uenighet om artikkelens innhold og innretning. Hovedforfatteren har nedlagt et stort arbeid med artikkelen, slik det er gjort her, og har sin mening om innholdet. Jeg har ovenfor stilt noen spørsmål, men de er i hovedsak ikke besvart eller kommentert av noen. Jeg vil derfor også selv avslutte, og avgi stemme slik de øvrige har gjort. Dersom jeg nedenfor gir uttrykk for misforståelser, må jeg nesten få dele skylden for dem, med de som kunne ha svart, men ikke gjorde det. Selvsagt kan min stemme endres, dersom enhver misforståelse blir oppklart. Jeg ser følgende mangler ved artikkelen:

1. Artikkelen har en tittel/etikett, og delvis et innhold som viser at ambisjonen er å behandle denne byggestilen globalt. På tross av det behandler den i det alt vesentlige denne bygningstypens historie i Norge. Det er forvirrende. Selvsagt kan man begrense teksten til å gjelde fenomener i Norge, men da må man presisere det.
2. Den gir leseren et inntrykk av at dette er en i utgangspunktet norsk byggestil. Det står: «Loft er en tradisjonell bygningstype i to etasjer til soverom og oppbevaring, kjent i Norge fra middelalderen av. Lignende bygg fra andre land er yngre enn de norske. (Kursiveringen er tilføyd)» Hvordan kan det være riktig? Berg som det vises til, sier blant annet dette: «Ideen om hus i to høgder er nok ikkje utklekt i norske byar heller. Føredømet var mange ute i Europa i tidleg mellomalder, også i steinbygningar ». Det er vel det stikk motsatte av det som hevdes i vår artikkel? Bugge uttaler seg forenlig med Berg, ved å påvise det dreier seg om en germansk bygningstype.
3. Jeg ser at Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder behandler de nordiske land hver for seg. Det kan virke som om det er en riktig måte å gjøre det på.
4. Det er en relativt fast praksis på Wikipedia, særlig kandidatartikler at ingressen er fri for referanser. Jeg har stilt spørsmål om bruken av referanser i ingressen betyr at opplysningene der ikke nevnes igjen lengre ned i artikkelen, men ikke fått svar.
5. Jeg har også stilt noen enkle spørsmål til språk, for eksempel hva ordet «representativ» innebærer i denne sammenhengen. Er det egentlig «karakteristisk» man mener? At dette var det huset på gården som hadde det største særpreg? Man mener vel ikke at dette er en «representasjonsbygning»? Heller ikke det er oppklart. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2025 kl. 11:19 (CET)

Om prosessen

Kandidatprosesser var normalt 1 eller 2 uker, det er tre dager siden artikkelen ble nominert. Trygve er misfornøyd med at jeg på kort varsel ikke har svart på innspill. Innspillene er bare ikke spesielt konstruktive. Det er greit for meg at prosessen avbrytes, men jeg synes det er uheldig at kandidatprosesser forløper på denne måten. Hilsen Erik d.y. 10. jan. 2025 kl. 16:51 (CET)

Hei Erik d.y., kandidatprosessen her er som du sier to uker. Jeg kan også tendere til å synes at Trygve Nodeland har vært noe utålmodig her mhp. din responstid. Vi wikipedianere har forskjellig utgangspunkt, noen er i fult arbeid og har mye å gjøre, mens andre kan sette av god tid til wikipedia. Det er nå omtrent 1,5 uker igjen av kandidatprosesen. Jeg oppfordrer Erik d.y. til å bruke de dagene/kveldene som trengs for å svare ut spørsmålene som er stil. Det er rikelig med tid både til undersøkelser og dialog. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. jan. 2025 kl. 19:30 (CET)

Jeg er ikke utålmodig, og det er nok bare slik @Frankemann vurderer det. Jeg kan ikke vite hvor mye tid hovedforfatteren, som har vært aktiv på andre prosjekter i mellomtiden, har til en kandidatprosess. Hovedforfatteren har jo faktisk svart, men nøyd seg med å uttrykke at svaret på mitt spørsmål egentlig burde være innlysende. Ingressens innhold av et stort antall referanser tenkte jeg var resultatet av et klart og tydelig valg, både fra hovedforfatters, og prosjektleders side. Men kanskje var det en glipp? I så fall er det vel bare å si det, og tenke en gang til? Men det er ikke varslet utfyllende svar, og da tenkte jeg at diskusjonen var over. Så da stemte jeg. Som de øvrige. Men dersom min forutsetning er uriktig er jeg bare glad. Jeg har allverdens tid, og kan holde på så lenge det skal være. Mine innvendinger, og det kan forsåvidt også Frankemann merke seg, er ytterst saklig motivert. Jeg misliker at det ikke anerkjennes. Dersom denne artikkelen hadde vært innrettet - og styrt - litt annerledes, og mot Loft i Norge, ville dette vært en AA om norske loft på 1-2-3. Men det virker nå som om ambisjonen er litt for høy. Det er det vel bare å endre på? For meg kan vi holde på til påske, om det er von i hangande snøre. Og jeg vil gjerne medvirke, om jeg får lov. Foreløpig virker det som om vi snakker forbi hverandre. Der har kanskje Frankemann en oppgave. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2025 kl. 20:13 (CET)

Ja, her tror jeg problemt først og fremst er at en snakker forbi hverandre. Jeg har tro på at både Trygve Nodeland og Erik d.y. handler i beste mening. En mulig måte å unngå misforståelser av denne typen i kanidatproseser kan være at Erik d.y. (i dette tilfellet) skriver noe slikt som «...beklager, men jeg trenger noen mer tid/dager/kvelder for å svare på dine spørsmål.» Så vil ikke den ene parten føle seg avspist med et for kort svar og den andre får tid til å tenke/finne ut av forholdene. Mulig at noen vil føle at det blir for mye «småprat» i diksusjonene her om en skriver slike kommentarer. Kanskje best da å ikke skrive noe som helst før en har et godt svar. Eller at en sender e-post til den det gjelder og kort svarer «at behandling av dine innspil vil komme». Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. jan. 2025 kl. 20:34 (CET)

Trygve har nok en gang avsporet en god prosess. Dersom denne agressive og urimelige tilnærmingen blir standard er jeg redd at UA/AA-systemet ikke er liv laga, tross Frankemanns vennlige og konstruktive arbeid. Hilsen Erik d.y. 11. jan. 2025 kl. 10:50 (CET)

Jeg beklager dersom tidspunktet for min stemmegivning kom for tidlig, jeg oppfattet på de svar som ble gitt og de spørsmål som ikke ble besvart, at diskusjonen var over. Men der kan jeg ha tatt feil, og det er jeg i så fall glad for å høre. Dersom det gis svar som jeg finner oppklarende, vil jeg selvsagt endre min stemme. I motsatt fall vil jeg stå fast ved stemmegivningen. @Frankemann har sagt vi har halvannen uke igjen. Etter min oppfatning bør vi bevilge oss enda lengre tid, om nødvendig. Så er det selvsagt opp til enhver om man vil gi ytterligere kommentarer eller ikke. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 11:46 (CET)

Jeg ser ingen hensikt å fortsette prosessen så lenge det står blokkerende motstemmer. Dette er Trygves ansvar, ikke mitt eller Frankemanns. Hilsen Erik d.y. 11. jan. 2025 kl. 17:02 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gode lister og portaler

Leonardstatuetten

Jeg har flere ganger (sist i mars 23) lekt med den tanken at Wikipedia over tid vil nå en dekningsgrad og et kvalitetsnivå hvor 98 % ferdige Gode lister hang klare som moden frukt, ferdige til å plukkes. Det skjer ikke så ofte som jeg håpte på. Men noen ganger kommer jeg over lister som denne, hvor ordentlig leksikonarbeid er gjort av mange gode folk over tid. I denne lista har vi den siste måneden (etter et opprop på Torget) fått forbedret kildegrunnlaget hos SNL, funnet mye avisomtale, forbedret noen artikler og fylt ei rød lenke. Etter min vurdering er dette ei helt kurant God liste nå. Og de som er opptatt av å sammeligne kan glede seg over at no:wp er det eneste internettleksikonet med biografier om alle prismottakerne. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 15:45 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 15:45 (CET)
2. For Frankemann (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 16:19 (CET)
3. For 90sveped (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 16:40 (CET)
4. For --Hilsen Erik d.y. 11. jan. 2025 kl. 17:03 (CET)
5. For Znuddel (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 19:34 (CET)
6. For Ulflarsen (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 19:38 (CET)

Kommentarer

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside