Hopp til innhold

Wikipedia:Kandidatsider/Øvregaten (Bergen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wikipedia på sitt beste og mest typiske; en litt tilfeldig fordypning i interessant stoff - som kan gi leseren innsikt i de tilstøtende emnene også. M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:21 (CEST)[svar]

Anbefalt

[rediger kilde]
  1. For For M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:21 (CEST)[svar]
  2. For For Znuddel (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:35 (CEST)[svar]
  3. For For Ulflarsen (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:40 (CEST)[svar]
  4. For For Frankemann (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 21:12 (CEST)[svar]
  5. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 20:28 (CEST)[svar]
  6. For For Utvik (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 22:35 (CEST)[svar]
  7. For For 90sveped (diskusjon) 14. sep. 2024 kl. 00:06 (CEST)[svar]

Kommentarer

[rediger kilde]

Takk for nominasjon. Det er muligens litt for detaljert og noe stoff kan kanskje flyttes til Bryggen eller Lille Øvregate, noe kuriosa kan muligens fjernes. Samtidig er dette Bergens og kanskje Norges eldste gate, det var der byen vokste frem. Kjør debatt. --Hilsen Erik d.y. 8. sep. 2024 kl. 19:39 (CEST)[svar]

Fin artikkel. Et par mindre språklige spørsmål. Den dreier seg om et gateløp, i betydningen vei. Her finnes det mange forklaringer og jeg kan anbefale oppslagsordet «løb» i Falk og Torps Etymologisk orbog. Jeg imidlertid i tvil om man kan si at gaten løper. Den går, til nød strekker den seg fra ett punkt til et annet. Videre er det vel en trasé, altså med akutt aksent. De språklige alternativene er mer trasige! --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 08:57 (CEST)[svar]

Kommentar: Det er absolutt mulig å skrive "gaten løper". Jeg kan anbefale NAOB, oppslagsord "løpe", betydning 5: "Om vei, terreng, linje e.l..." Mvh 64.28.20.108 10. sep. 2024 kl. 11:14 (CEST)[svar]
OK, da har jeg fått svar. Takk. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 13:55 (CEST)[svar]
"Gateløp" er brukt i en litt annen og mer romslig betydning enn det konkrete "gate", liten nyanse. Over 1000 år har selve gaten endret litt karakter, mens gateløpet er det samme. Hilsen Erik d.y. 10. sep. 2024 kl. 15:11 (CEST)[svar]
Substantivet hadde jeg ingen problemer med, det var verbet jeg lurte på. Men takk for kommentaren, likevel. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 16:09 (CEST)[svar]
Ah. Kan man si at gaten "går"? Hilsen Erik d.y. 11. sep. 2024 kl. 11:06 (CEST)[svar]
Jeg har ovenfor skrevet at jeg mener den kan gå eller strekke seg fra a til b, så svaret på det er ja. Et "løb" er slik jeg oppfatter det i kilden jeg viste til, i utgangspunktet en strekning i rom - eller tid. Min språkfølelse tilsa at gateløpet ikke også kunne "sette seg i bevegelse i form av å løpe", men det er nok bare meg. Andre bruker tilsynelatende uttrykket at gaten løper fra a til b. Det blir kunstig for meg, det er det hele. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 11:58 (CEST)[svar]
Ikke tilsynelatende. Fra NAOB: 5 om vei, terreng, linje e.l. strekke seg ; gå ; SITATER:
der løb en stor bakke nedover til bugten (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 243)
langs med gitteret løber en gade (Henrik Ibsen Samfundets støtter 7 1877)
mvh 64.28.20.108 11. sep. 2024 kl. 12:16 (CEST)[svar]
Vær så snill ikke å ødelegge denne nominasjonen med ordkløveri. Jeg respekterer full ut at ordet løpe brukes på den måten. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 12:43 (CEST)[svar]
Det var ikke ment som ordkløveri, bare et forsøk på å hjelpe til med referansebelagt, godt språk. Lykke til videre med nominasjonen! mvh 64.28.20.108 11. sep. 2024 kl. 13:56 (CEST)[svar]
De prostituertes kunder

Det fremgår av teksten at hanseatene var «de viktigste kundene» på Øvregaten. At de var viktige er det i følge kilden, Tatt og forlatt: lettferdige kvinner i Bergen, ingen tvil om. Kanskje kunne man helt kort få frem at det dreide seg om i hvert fall tre grupper: de tyske håndverkerne i Vågsbunnen, de hanseatiske kjøpmennene, drengene og gesellene på Bryggen og til sist, de geistlige. I den siste gruppen var det vel andre nasjonaliteter enn tyske. Videre kan man kanskje også fremheve som det gjøres i kildat at felles for de to siste gruppene var at de var pålagt ikke å gifte seg, hanseatene ikke før de kom hjem, de geistlige skulle leve i sølibat. En setning eller to om dette ville fortelle noe om hvordan samfunnet var sammensatt på denne tiden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 09:37 (CEST)[svar]

Viktig poeng om samfunnet generelt og hansa-samfunnet spesielt. Fikset Har utvidet litt, håper det ble tydelig. Hilsen Erik d.y. 11. sep. 2024 kl. 18:30 (CEST)[svar]
Mer enn tydelig. Veldig fint. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 20:28 (CEST)[svar]
Småplukk

I kapitlet Etter reformasjonen begynner et avsnitt med «Mange norske...». Et lite øyeblikk leser jeg det som om det dreier seg om de prostituerte. Kanskje en omformulering er mulig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 09:37 (CEST)[svar]

Fikset "Mange norske borgere..." - funker det? Hilsen Erik d.y. 11. sep. 2024 kl. 18:32 (CEST)[svar]
Ja, det synes jeg. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 20:27 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. sep. 2024 kl. 11:58 (CEST)[svar]