Hopp til innhold

Tyristrand kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyristrand kirke
Nordfasaden
Foto: Trond Strandsberg, 2007
OmrådeRingerike
PlasseringTyristrand
BispedømmeTunsberg bispedømme
ProstiRingerike prosti
FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
SognTyristrand menighet
Byggeår1856–1857[1]
Endringer1875 (interiøret oppgradert),
1962 (ny grunnmur),
1971 (to påbygg, våpenhuset)
KirkegårdJa, med leggplass
Arkitektur
PeriodeNygotikk
ArkitektChristian Heinrich Grosch
TeknikkLaft
ByggematerialeFuru
TakrytterJa, over vestvendt våpenhus, med høy, kobberkledd hjelm og kort spir med kule og fløy
SkipEnskipet langkirke
Kirkerommet
Døpefont7-sidet og kalkformet i treverk
AlterSamtidig, altertavle «Kristus i skyen» av Adolph Tidemand, 1875
Beliggenhet
Kart
Tyristrand kirke
60°05′10″N 10°05′52″Ø
Tyristrand kirke på Commons
Vinterbilde av kirken.
Tyristrand Menighetshus.

Tyristrand kirke ble reist som ei laftet enskipet langkirke og innviet den 30. september 1857.[1] Kirken tilhører Tyristrand menighet i Ringerike kirkelige fellesråd, som tilhører Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme. Kirkestedet ligger kloss inntil riksvei 350 mellom Vikersund og Hønefoss og i sentrum av Tyristrand, som ligger vest i Ringerike kommune i Buskerud fylke. Kirken har 300 sitteplasser. Vest for kirken rager det naturskjønne åsområdet Holleia og i øst ligger Tyrifjorden, Norges femte største innsjø.

Kirkehistorien

[rediger | rediger kilde]

I tiden før Tyristrand fikk egen kirke måtte folk helt til Hole for å gå i kirke, siden de på den tiden tilhørte Hole prestegjeld. Etter hvert som befolkningstallet økte utover på 1800-tallet ble derfor ønsket om ei egen kirke stadig sterkere. I 1841 ble det fremmet et forslag om å flytte Bønsnes kirke fra Bønsnes på Røyse til Tyristrand, noe formannskapet i Hole godkjente i et møte 24. september samme året.[1] Befolkningen på Røyse var imidlertid sterkt imot forslaget. Dette fikk også støtte av prostiet og prestene. Kirken ble derfor stående.

Utover på 1850-tallet kom det imidlertid mer fart i saken, og i 1855 ble arkitekt Christian Heinrich Grosch engasjert for å tegne kirken, som ble approbert av kongen den 7. desember samme året. Grunn ble avstått av gården Skjærdalen. Kirken ble oppført av Peder N. Stiksrud og Ole N. Opsahl. Nye Tyristrand kirke ble innviet den 30. september i 1857 av prost Søren Bruun Bugge.[1] Tilstede under innvielsen var også Jørgen Moe.[1]

Kirkebygget

[rediger | rediger kilde]

Kirken er bygget som langkirke av laftet tømmer og har saltak. Veggene panelte både utvendig og innvendig, og kirken er hvitmalt utvendig. Koret er smalere enn skipet, og det har et panelt sakristi på hver side. Innvendig har imidlertid koret samme bredde og høyde som midtskipet. Inntil vestgavlen er det bygget et våpenhus i to etasjer som bærer en takrytter med høy hjelm. Kirkeklokke blir støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi ved Tønsberg i 1857.[1] Langveggene i skipet består av fem felt, der de tre midtre feltene har et høyt vindu hver. Feltene på hver siden har tre høytsittende småvinduer hver. Alle vinduene er smårutet og har trekantavslutning i toppen.

I 1895 blir det anskaffet ei ny kirkeklokke fra Olsen Nauen Klokkestøperi.[1] Fram til den ankom hadde kirken kun hatt én klokke.[2]

I 1971 ble det også anlagt to små rom på hver side av våpenhuset. Disse har skråtak, men de ble først endelig ferdig i 1973.

Opprinnelig sto kirken på en grunnmur av naturstein, men denne ble skiftet ut med en betongmur i 1962.

Interiør og inventar

[rediger | rediger kilde]

Kirken er panelt innvendig. Innvendig stolpereisning deler av skipet i midtskip og sideskip. Koret har samme høyde og bredde som midtskipet, og i åpningen mellom kor og skip er det en profilert rundbue med gotisk preg. Gulvet i koret ligger tre trinn over gulvet i skipet. Galleriet bæres av fire frittstående søyler og har brystning med fyllinger.

Orgelet ble opprinnelig overtatt fra Norderhov kirke, som kunne ta i bruk et nytt «Gomnæsorgel» i 1865. Det gamle var opprinnelig ei gave til Norderhov kirke fra Anna Colbjørnsdatter, men i 1853 ble det demontert i forbindelse be restaureringer i kirkebygget. Orgelet ble etter hvert overtatt og restaurert av orgelbygger A. G. Gomnæs (1821–1885), som fikk det som en del av betalingen for det nye orgelet. Dette kjøpte verkseier Adolf Friedrich Roscher (1820–1872) ved Ringerikes Nikkelverk og ga til Tyristrand kirke i 1861,[1] som frem til da bare hadde hatt et lite harmonium å hjelpe seg med. I forbindelse med restaureringen av kirken i 1875 ble orgelet oppgradert av A. Gomnæs til tretten stemmer. I 1924 fikk imidlertid kirken et nytt orgel, som ble levert av Olsen & Jørgensen.[1] Fasaden fra det gamle orgelet ble tillempet det nye ved at det er utvidet i bredden med sideveggene. Orgelet fikk ny spillepult i 1966.

I 1875 blir kirken restaurert innvendig på fru Roschers regning. Hun var født Thora Lagertha Henriksen (1824–1904) og var gift med verkseier A. Roscher. Etter flere gode år på nikkelverket kjøpte paret i kjøpte gården Nordre Kolbjørnrud på Nakkerud og bosatte seg der.[3] Familien Roscher ble imidlertid svært betydningsfull for Tyristrand kirke. Siden verkseieren døde alt i 1872 var Thora Roscher nå blitt enke. Hun forærer også en lange rekke med gjenstander til kirken, blant annet en lysekrone med 24 lys og 12 lampetter i ekte forgylt metall, alterlysestaker, vannmugge, og to fat til døpefonten. Alt var laget av nikkel fra nikkelverket, men arbeidene med gjenstandene hadde blitt utført av dyktige fagfolk i Tyskland.[1]

Altertavlen har utskjæringer og inngir et gotisk preg. Den er laget av snekker Thrue fra Drammen, visstnok etter ønske av Adolph Tidemand, som i 1875 malte det oljemaleriet på lerret som pryder altertavlen.[1] Maleriet var en bestilling fra fru Roscher på Kolbjørnrud i begynnelsen juli 1874.[4][5] Det forestiller Kristus stående på en sky over jordkloden,[5] men kalles gjerne «Kristus i skyen».[4] Maleriet har en lysåpning som i bredde måler 193 cm og i høyde 345 cm.[4] Maleriet, som ble malt ferdig kommende vinter i Tidemands atelier i Düsseldorf i Tyskland,[4] kom imidlertid med tittelen «Kommer til meg». Dette har sammenheng med at fru Roscher ba om at Tidemand brukte Bertel Thorvaldsens statue av «Kristus» fra 1828 som forbilde for tavlen.[4] På foten av Kristus-skulpturen står nettopp den teksten som fulgte med Tidemands tavle, som ble avduket den 2. juledag i 1875.[4] Kristus-skulpturen står forøvrig i Vor Frue kirke i København. Lorentz Dietrichson, som skrev biografien om Tidemand alt i 1878, hevdet at altertavlen til Tyristrand kirke er «det smukkeste af alle Tidemands religiøse Værker».[5] I Ringerikes Blad skriver svb (et pseudonym for Svenn Bagaasen) i en artikkel om altertavlen på førstesiden i avisen den 9. desember i 1961, under tittelen «Altertavlen i Tyristrand kirke mere verdt enn selve kirkebygningen».[6] Artikkelen tar utgangspunkt i en uttalelse om altertavlen av den kjente kunstneren Eilif Peterssen i 1895, da han hevdet at «altertavlen var et så stort og verdifullt kunstverk at den er av større verdi enn hele kirkebygningen den er anbragt i».[6]

Døpefonten er sjusidet og formet som en kalk. Prekestolen her seks fag og er inndelt med profilerte ledd. Den ble senket i 1949.

Kirkestedet

[rediger | rediger kilde]

Tyristrand kirke har kirkegård med leggplass. I 1915 ble det innviet et nytt gravkapell der, som ble tegnet av arkitekt Hurum.[1]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Adolph Tidemands maleri «Kristus i skyen» har blitt kopiert og brukt som bilde på altertavler i en lang rekke med kirker, men mange har etter hvert byttet ut kopien med en original med et annet motiv. I noen kirker brukes imidlertid kopien fortsatt, som i Tomter kirke i Hobøl (malt av Ove Wegger i 1880), Garder kirke i Vestby (1881), og Singsås kirke i Midtre Gauldal (1884)[7].[4] Mange flyttet vekk kopien fra altertavlen, men den har gjerne fått en ny sentral plassering i kirkerommet. Dette gjelder blant annet i Sarpsborg kirke (byttet ut i 1958), Ål kirke (byttet ut i 1959), Hjørundfjord kirke (byttet ut i 1960), Lillehammer kirke (byttet ut i 1959 og flyttet videre til gravkapellet i 1977), Romedal kirke (byttet ut i 1965).[4]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andreas Gjerdi, «Ringerikes kirker», 1973
  • Sigrid og Håkon Christie, «Norges kirker – Buskerud», bind 2, 1986, ISBN 82-05-16315-4

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l Gjerdi, Andreas (1973). Ringerikes kirker: Tyristrand kirke. For Kristus og kirken. s. 39–42. 
  2. ^ Nils Tangen (1937-04-07). «En bispevisitas ved Hole kirke 1882». Ringerikes Blad. Norge; Buskerud; Ringerike. s. 1. 
  3. ^ Aslaug Kvernberg (1986). «Et besøk på Kolbjørnrud, den gamle bergmesterresidens på Tyristrand». Heftet Ringerike (58): 10−13. Besøkt 7. oktober 2022. 
  4. ^ a b c d e f g h Bodil Gusgaard (2021). «Den ærverdige altertavlen i Tyristrand kirke». Heftet Ringerike (93): 14–17. Besøkt 7. oktober 2022. 
  5. ^ a b c Nasjonalgalleriet (2000). Malernes Jesus: Jesus-bildet de siste 500 år. Nasjonalgalleriet. s. 28–29. ISBN 82-90-74463-3. 
  6. ^ a b Svenn Bagaasen (1961-12-09). «Altertavlen i Tyristrand kirke mere verdt enn selve kirkebygningen». Ringerikes Blad. Norge; Buskerud; Ringerike. s. 1 og 8. 
  7. ^ I. Grytdal; H. Kosberg; K. Rønningsgrind; O. Sandrød; I. S. Winsnes, red. (1984). Singsås kirke 100 år. Singsås, Midtre Gauldal: Singsås menighetsråd. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tyristrand_kirke&oldid=24714850»