Hopp til innhold

Viker kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viker kirke
Foto: Tove Frøvoll Thoresen
OmrådeRingerike[1]
PlasseringViker i Vestre Ådal
BispedømmeTunsberg bispedømme
ProstiRingerike prosti
FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
SognHval, Viker og Nes menighet
Byggeår1697
Endringer1725, 1820-årene og 1901
Kirkegårdja, med leggplass
Arkitektur
Teknikklaft
Byggematerialefuru
Tårnvesttårn, laftet i 3 egt.
Portalvestportal i skip og tårnfot, sørportal i koret
Kor6 x 6,5 m
Skip10 x 8,5 m, langkirke
Kirkerommet
Prekestolenkel med 5 fag med to fyllinger hver, trolig siste del av 1600-tallet
Døpefont1728
Alteraltertavle 1720-årene
Plasser150–200
Beliggenhet
Kart
Viker kirke
60°26′58″N 10°02′24″Ø
Viker kirke på Commons

Viker kirke i Viker i Vestre Ådal, er en laftet langkirke bygget i 1690-årene,[2] men det må ha stått minst én kirke der før denne, for i 1675 sier nemlig en samtidig kilde følgende: «... Noch Findes udj Nordre Hougs Prestegield En Kircke kaldis Wiger, Haffuer Ingen Indkomst, videre end som gaatt folck giffuer dertil, Huoraf den holdts Ved Lige . ..».[2] Teksten viser altså til ei tidligere lovekirke kirke i Viker.

Viker kirke har 150–200 sitteplasser. Dagens kirkebygg ble ifølge en samtidig kilde tatt i bruk i 1697: «Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen»,[2] men den ble kanskje ikke innviet før i 1702, for dette årstallet har heftet ved kirken i mange tiår.[3]

Plassering

[rediger | rediger kilde]

Viker kirke er den eldst bevarte trekirken på Ringerike. Den gamle kirken var lovekirke i tidsrommet før nåværende kirke ble reist. På den tiden må kirkebygget ha vært ei mindre stavkirke, men stort mer vet man ikke om denne kirken i dag. Noe av inventaret kan imidlertid ha blitt flyttet over til den nye kirken. Hos Riksantikvaren blir den tidligere kirken referert til som Ådal stavkirke 1 – Viker, og merket som revet i 1697.[4]

Grunnen der kirken står ble i sin tid avstått fra den gamle matrikkelgården Viker (gnr. 295 i Ringerike, gnr. 25 i tidligere Ådal, og matrikkelnummer 166 før den tid), som ligger på vestsiden av dalføret Ådal og innsjøen Sperillen.

Arkeologiske funn viser at dette er en plass som trolig har vært bosatt helt siden steinalderen. Det er også gjort noen funn der fra denne tiden. Likeledes er det flere gravhauger i området, de fleste rundhauger fra jernalderen.

Administrativ tilhørighet

[rediger | rediger kilde]

Kirken har tidligere vært anneks under både Norderhov kirke og Hole kirke. Da Ådal prestegjeld ble etablert ble Viker kirke hovedkirke der i årene 1857–1864. Kirkene på Nes i Ådal og Hallingby ble også inkludert i Ådal prestegjeld. Begge disse stedene fikk nye kirkebygg, henholdsvis i 1860 på Nes og 1862 på Hallingby, hvoretter nye Hval kirke på Hallingby overtok som hovedkirke i prestegjeldet fra 1864. Denne inndelingen sto seg til like etter årtusenskiftet, men da ble prestegjeldene nedlagt i Norge, til fordel for nyopprettede kirkelige fellesråd inndelt i likeverdige menigheter. Etter at prestegjeldene forsvant har prestene hele prostiet som arbeidsplass. De tidligere menighetene i Hval, Viker og Nes ble samlet i enheten Hval, Viker og Nes menighet i Ringerike kirkelige fellesråd, som videre inngår i Ringerike prosti.[5]

Kirkestedet

[rediger | rediger kilde]

Det har trolig vært kirke i Viker siden 1200-tallet, og kanskje til og med før den tid også. Den gamle ferdaveien mellom maktsenteret på Ringerike og bygdene i Ådal og Valdres passerte trolig denne plassen. I middelalderen var Viker i Ådal et eget kirkesogn, mens Ytre Ådal lå under Norderhov. På 1500-tallet nevnes kirken som liten og ute av bruk, kanskje som følge av at Svartedauden for en stor del la bygdene øde 150–200 år tidligere, men på 1600-tallet må bruken ha blitt gjenopptatt. Det dokumenteres av en inventarliste fra 1680-årene.

I 1723 sto det dårlig til med danskekongen økonomisk, så han solgte unna kirker og kirkegods. Daniel Ramus, som var sogneprest i Norderhov kirke, fikk skjøte på Viker kirke dette året, undertegnet på Rosenborg slott av Frederik IV av Danmark og Norge.[3] Ramus ble ved kirka så lenge han levde, og kirken ble i familiens eie inntil etterkommerne overdro den til allmuen i 1783.[3]

Viker nevnes først som eget sogn i et gammelt diplom datert 10. mars 1462 (DN. V 610, 1462), da det refereres som et anneks under Hole kirke. Viker var anneks under Hole fram til ca. år 1600, trolig tillagt denne etter svartedauden i 1349–1350. Hole kirke ble på sin side regnet som anneks til Norderhov kirke i siste halvdel av 1500-tallet. Norderhov kirke var hovedkirke i Norderhov prestegjeld, som på den tiden omfattet hele det gamle Ringerike. Helt mot slutten av 1590-årene ble imidlertid Hole prestegjeld gjenopprettet (det eksisterte trolig også tidligere), med Hole kirke som hovedkirke. Viker og Lunder kirke i Soknedalen, som begge ble regnet som annekser til Hole, ble da tillagt Norderhov prestegjeld.

Denne kompliserte måten å organisere kirkene på geografisk kan ha hatt med antallet prester å gjøre. Etter reformasjonen forsvant de katolske prestene fra de mindre bygdekirkene. På Ringerike var det trolig kun tilsatt prest i Norderhov og Hole, der befolkningstettheten var størst. Siden det alt fantes en rekke kirker under Norderhov, ble trolig Lunder og Viker tillagt Hole ei tid, fordi presten der var den eneste som hadde kapasitet til å holde gudstjenester i disse noe fjerntliggende bygdekirkene. Inndelingen skjedde altså av rent praktiske årsaker og må sees i lys av de hendelser om fant sted på den tiden.

Prestegjeldene ble faset ut under omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Kirkesognene er nå grunnenhetene i kirken, og disse er videre organisert i kirkelig fellesråd. Menighetsprestene har nå ett eller flere kirkesokn som tjenestested og hele prostiet som tjenestedistrikt. I Ringerike kommune ledes menighetene og kirkene av Ringerike kirkelige fellesråd.

Kirkebygget

[rediger | rediger kilde]

Eksteriøret

[rediger | rediger kilde]

Viker kirke er en trekirke i laftet tømmer fra 1697 og ble trolig innviet først i 1702, da den trolig overtok etter en nedslitt liten stavkirke i umiddelbar nærhet. Den gamle kirken skal ha blitt revet i 1697.[6] Byggingen av den nye kirken tok til på 1690-tallet. I et dokument fra 1697 finner man følgende tekst; «...Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen...».

Kirken er en langkirke, som opprinnelig har hatt et rektangulært skip og et smalere og kortere kor i laftet tømmer. Skipet måler i lengde og bredde 10 x 8,5 meter, mens koret måler 6 x 6,5 meter.[2] Både sakristi, kor og skip har saltak. Koret, skipet og vesttårnet (som trolig ikke er opprinnelig) er cirka 25 cm bredere i raften enn ved svillen.

Vesttårnet og klokkene

[rediger | rediger kilde]

I 1725 ble det også satt opp enten et nytt våpenhus eller et vesttårn inntil skipets vestgavl. Hva det var spriker kildene litt om. Tårnet kan imidlertid ha blitt satt opp i to omganger, kanskje først som våpenhus. Det finnes nemlig en referanse til at kirken under en besiktigelse i 1739 bare hadde en støpul med ei stor og vakker klokke i.[2] I besiktigelsen heter det «... Paa Kircken findes intet Taarn, men i dend Sted er af almuen self udj Aadahlen bekostet et Stupul, som Stor ved dend Store Kircke Dør, og hvorudi henger En Stor og Skiøn Klocke, som Ligeledes af samme almue er Bekostet, og findes paa Klocken aarstallet 1721 — samme Klocke berettede almuen at have Kostet den tilligemed Jern beslaget og dends ophængelsze omtrent 90 Rd ...».[2] Tårnet kan derfor ha blitt fullført senere, kanskje så sent som i 1820-årene. Årstallet 1823 og initialene A.M. står nemlig på fløystangen.[2] Kirkeregnskapene fra 1825 har også referanser til reparasjoner 1820-årene.[2] Tårnet er over tre etasjer og har pyramidetak (trolig fra 1820-årene) og er oppført av laftet rundtømmer og kledd utvendig med tjærebredd tømmermannspanel.[2] Tømmerveggene hviler på en grunnmur av naturstein som er pusset utvendig. Dette er 6 meter langt og 5,5 meter bredt.

Klokkestua har i dag to klokker, hvorav den ene (dia. 55 cm, h. 50 cm med krone/43 cm uten) ble støpt av Jan Albert de Grave i Amsterdam i 1721[7] og nok er synonym med den «store og vakre» klokka som nevnes i 1739. Den andre er større (dia. 70,5 cm, h. 70 cm med krone) og ble støpt hos Nils Knudsen Dahl i Ramnes ved Tønsberg den 14. oktober 1842.[2] I 1739 nevnes det imidlertid også tre klokker, hvorav to «ganske små». Disse kan ha hatt sitt opphav fra den gamle stavkirken, men de brukes ikke lenger. Et sakristi i bindingsverk ble oppført inntil korets østgavl i 1901. Det er delt i to like store rom, et for presten i sør og et for dåpsbarn i nord. Det er inngang fra nord og gjennomgang med dør til sør. Begge rommene har dør til koret og vindu.[2]

Treliste
  • Klokken fra 1721 har følgende inskripsjoner:
    • «Me fecit Jan Albert de Grave Amstelodami Anno Domini 1721»
    • «Denne klocke tilhører Wigger kircke Dawárende sognepræst Herr Daniel Ramus Anno 1721»
Treliste
  • Klokken fra 1842 har følgende inskripsjoner:
    • «Støbt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes sogn ved Tønsberg»
    • «Enken Marit Simens datter Nesmoen har givet 100 spd. til klokken og resten er betalt af almuen»
    • «Lensmand H. Skaugstad og Gulbrand G. Fiøsvigen har for almuen i Aadalen kiøbt denne klokke som er støbt den 14 octr. 1842 til Viger kirke»

Interiøret

[rediger | rediger kilde]

I 1698 skal kirkerommet ha fått tilført to pulpiturer for ungdom, men under besiktigelsen i 1739 omtales kun ett pulpitur langs vestveggen og fram på nordveggen. De to må derfor ha blitt slått sammen. Senere ble det også oppført et galleri langs sørveggen i skipet. Sørgalleriet strakk seg opprinnelig helt fram til østveggen i skipet, men lengden har blitt redusert, slik at kirken i dag kun har et kort sørgalleri med benk langs veggen. Adkomst går via vesttårnet. Vestgalleriet er i dag utrustet med orgelet fra 1985 og har kun benk langs veggen, men det bærer spor i sørveggen etter to tidligere benkerader der. Nordgalleriet var opprinnelig smalere enn i dag, men det ble utvidet og har i dag to benkerader.[2]

Skipet er utstyrt med 13 benker langs nordsiden og 15 på sørsiden. Disse har skrånende ryggstø med fyllinger i uprofilert rammeverk. Merker i veggene viser imidlertid at ryggene har vært rette tidligere. Under besiktigelsen i 1739 nevnes det 9 benker langs nordsiden og 11 på sørsiden.[2]

Kirken har innvendige åpen himling og tømmervegger som er oljet. Langs nord og vestveggen i skipet har kirken galleri. Alteret er fra 1600-årene og ble overført fra den gamle kirken. Altertavlen er fra 1720-årene og viser «Jesus på korset». Prekestolen har 5 fag med to fyllinger hver og er et grovt sammensatt snekkerarbeid, trolig fra 1600-tallet. Prekestolen henger sør i åpningen mellom skipet og koret. Over prekestolen er det opphengt en renessansepreget baldakin, av lignende type som over døpefonten. Døpefonten er fra 1728 og har oktogon topp og bunn. Dåpsfatet er fra samme året og ble gitt i gave av Anders Christensen og Anna Clausdatter.[8] Fatet er tolvkantet med buler i hjørnene, men det mangler mesterstempel.[8]

Det første orglet i Viker kirke var et skapformet orgel bygget av E. F. Walcker & Cie. i Ludwigsburg i Baden-Württemberg, Tyskland, i 1876. Det hadde fasade med spissbuet felt, flankert av fyllingsfelter med arkade- og masverkmotiv.[9] Etter at Viker kirke fikk nytt orgel ble det gamle etter hvert overført til Fiskum gamle kirke,[9] men hva foranledningen var for å flytte det dit vites ikke. Det nye orgelet i Viker kirke er et sløyfeladeorgel med 11 stemmer fordelt på 2 manualer. Det ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal i 1985 og står montert på vestgalleriet.[2]

Kirkegården

[rediger | rediger kilde]

Viker kirke har kirkegård med egen leggplass. Kirkegården er omgitt av en steinmur og har blitt utvidet i både 1903, 1924 og 1955.[6] I forbindelse med utvidelsen i 1924 ble det også oppført et gravkapell der, som ble innviet i 1926.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ SSR stedsnummer 673533[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n Sigrid Marie Christie, Håkon Christie (22. februar 2012). «Viker kirke». Norges kirker. Norsk institutt for kulturminneforskning. Arkivert fra originalen 5. august 2022. Besøkt 5. august 2022. 
  3. ^ a b c Anders Skrataas (2002) Viker kirke 1702-2002. Heftet Ringerike 2002 (74)56–57.
  4. ^ (no) «Ådal stavkirke 1 – Viker». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Ringerike kirkelige fellesråd. Våre menigheter. Den norske kirke. Besøkt 2022-08-05
  6. ^ a b c Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664
  7. ^ Christie, Sigrid (1993). Norges kirker. Land og kirke. s. 302. ISBN 8205206678. 
  8. ^ a b Christie, Sigrid (1993). Norges kirker. Land og kirke. s. 282. ISBN 8205206678. 
  9. ^ a b Christie, Sigrid (1993). Norges kirker. Land og kirke. s. 157. ISBN 8205206678. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Viker_kirke&oldid=24716999»