Lunder kirke

Lunder kirke
Foto: T. Bjørnstad
Område		Ringerike
Plassering		Sokna
Bispedømme		Tunsberg bispedømme
Prosti		Ringerike prosti
Fellesråd		Ringerike kirkelige fellesråd
Sogn		Lunder menighet
Byggeår		1706/1761
Endringer		Restaurert i 1880 og 1922–1924
Kirkegård		Ja
Arkitektur
Arkitekt		Henrik Nissen (rest. 1880-åra) Ole Stein (rest. 1922-24)
Teknikk		Laftet tømmer
Byggemateriale		Furu
Tårn		Vesttårn i tre med klokkestue og høyt spir
Skip		Korskirke
Kirkerommet
Prekestol		1707
Døpefont		1600-tallet
Alter		altertavle 1716, alter 1884
Diverse		Plass for ca. 300–350 personer
Beliggenhet
Lunder kirke 60°14′31″N 9°55′42″Ø
Lunder kirke på Commons

Lunder kirke er en laftet korskirke med vesttårn fra 1761 i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Kirken ligger i Ringerike prosti, ved tettstedet Sokna i Soknedalen, langs Strømsoddbygdveien (fylkesvei 178 i Buskerud).

Kirken ble opprinnelig bygget i 1706, men den ble demontert og flyttet til et nytt kirkested og utvidet i 1761. Den er utvendig kledd med hvitmalt staffpanel.

Kirken har 300-350 sitteplasser.

Kirkehistorie

Nordfasaden

Lunder kirke var anneks under Hole kirke i Hole fram til ca. år 1600, trolig tillagt denne etter enten reformasjonen i 1536 eller svartedauden i 1349–1350. Hole kirke ble på andre halvdel av 1500-tallet regnet som anneks til Norderhov kirke, som var hovedkirke i Norderhov prestegjeld som på den tiden omfattet hele det gamle Ringerike. Helt på slutten av 1590-tallet ble imidlertid Hole prestegjeld (gjen)opprettet (det eksisterte trolig også tidligere), med Hole kirke som hovedkirke. Lunder og Viker kirke i Vestre Ådal, som begge ble regnet som annekser til Hole, ble da direkte tillagt Norderhov igjen (noe de trolig også var tidligere).

Denne kompliserte måten å organisere kirkene på geografisk hadde trolig med antallet prester å gjøre. Etter reformasjonen forsvant de katolske prestene fra de mindre bygdekirkene. På Ringerike var det trolig kun tilsatt prest i Norderhov og Hole, der befolkningstettheten var størst. Siden det alt fantes en rekke kirker under Norderhov, ble trolig Lunder og Viker tillagt Hole fordi presten der var den eneste som hadde kapasitet nok til å holde gudstjenester i disse noe fjerntliggende bygdekirkene ute i distriktet. Inndelingen skjedde altså av rent praktiske årsaker og må sees i lys av de hendelser om fant sted på den tiden.

Bygningshistorie

Alteret (1884) og altertavlen (1716)

Prekestol fra 1707

Døpefont fra 1600-tallet

Døpefont fra ca. 1884

Kirkeskip fra ca. 1725

Kirkeskip fra 1725

Kopi av messehagel fra ca. 1500

Orgelfløyter fra 1806

Orgelet fra 1979

Lunder stavkirke

Det har trolig vært kirke på Sokna siden 1200-tallet. Den gamle stavkirken skal ha stått på Kirkehaugen, omkring 300 meter fra der den nye kirken opprinnelig ble plassert på gården Øvre Lundesgårdens grunn. I Poul Huitfeldts stiftsbok fra 1574–1577 omtales Lunder kirke som anneks til Hole kirke. Dette bekreftes også av biskop Jens Nilssøn under hans visitas på Ringerike i 1594. Etter 1600 ble imidlertid kirken regnet som et anneks til Norderhov kirke. Den skal ha vært av en svært enkel type med et rektanguært skip uten kortilbygg. Den har hatt sadeltak med takrytter, som ble bygd i 1619 og trengte reparasjon i 1665. Mye tyder også på at interiøret ble fornyet 1644, siden dette årstallet sto i kirken.

Fogd Ivar Wiel sier i 1743 at stavkirken målte 10 x 6 meter og kun hadde plass til fem stoler på hver side. Den skal ha vært i bruk også i tiden etter at den nye kirken ble oppført, trolig som en slags ferdakirke for folk som passerte gjennom bygda. Det er usikkert når den ble revet, men det kan ha skjedd på 1750-tallet.

Svært lite er bevart fra den gamle stavkirken. For flere tiår siden ble det funnet en stor gammel nøkkel på jordet i området der den antas å ha stått. Nøkkelen kan ha tilhørt stavkirken, men dette er usikkert. Den ble forært til Strømsoddbygda kapell, der den brukes som hovednøkkel i vestportalen.

En messehagel fra ca. 1500 blir dessuten oppbevart ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Da kirkelyden i Lunder kirkesogn ønsket å gjenskape den historiske messehagelen, ba de om å få utlånt originalen fra Kunstindustrimuseet, men det ble ikke imøtesett. Tekstilkunstneren måtte derfor sitte ved glassmoteret der messehaglen oppbevares og gjenskape kopien (som er nøyaktig). Kopien er nå er i bruk av presten ved Lunder kirke.

Et krusifiks (nr. 11703) som er datert til ca. år 1240, etter tre runeinskripsjoner (yngre runer) som blant annet finnes på krusifiksets høyre armflate. Krusifikset, en kristusfigur av tre som trolig stammer fra stavkirken, blir oppbevart i Oldsaksamlingen i Oslo. Inskripsjonene er oversatt som «Jeg heter Jesus Nasaret», «Jeg led den harde død», og «Tomas».

En stol fra 1600-tallet blir oppbevart ved Drammen Museum. Den antas å ha tilhørt stavkirken.

Kirken fra 1706

Den nye kirken ble reist av byggmester Niels Olsen Onsagger i 1704 og innviet den 14. februar 1706 under navnet «Vor Frelsers Kircke». Den var laftet opp som en korskirke og hadde ikke utvendig kledning, men laftene ble tjæret. Den østre korsarmen utgjorde koret. Av kirkeregnskapene kan man se at tømmerveggen ble malt brunrøde i 1711 og på nytt i 1722 (etter ombyggingen året før) med samme farge. Grunnen der den sto var imidlertid så dårlig, at kirken alt året etter ble preget av det. Kirkeregnskapene i årene etter innvielsen viser også at det til stadighet måtte gjører reparasjoner, fordi deler av konstruksjonen sank. Den opprinnelige kirken hadde trolig kun en takrytter over kirkens vestende. Denne nevnes som «...et lidet Torn midt på Kircken...» i byggeregnskapene fra 1707, noe som antyder en plassering over korsarmene, men andre samtidige notater tyder på en litt annen plassering. Blant annet notater fra besiktigelsen som fant sted der i 1722. Et nytt vestrtårn ble oppført i 1721, samtidig som kirken fikk nytt tak med større reisning. Alt i 1718 under en besiktigelse av kirken, ble det notert at den hadde fått store skader etter vannlekkasjer, som følge av at taket hadde for liten reisning. Den 25. desember 1759 ble det søkt om tillatelse til å flytte kirken til et nytt kirkested, til Kirkemoen nærmere dagens sentrum. Flyttingen startet i 1760.

Da presten i Norderhov Daniel Ramus, sønn av Jonas Ramus og kona Anna Colbjørnsdatter, kjøpe Norderhov kirke av danskekongen i 1723, som måte selge unna kirker og kirkegods etter at den store nordiske krig endte på grunn av dårlig økonomi, havnet Lunder kirke inn under prestens private eierskap for en periode. Daniel Ramus døde imidlertid få år senere, uten andre arvingen enn mora. Når hun også døde i 1736 arvet datterdatteren Anna Larsdatter det hele. Hun selger imidlertid kirken til almuen i 1739.

Kirken fra 1761

Den gamle kirken hadde trolig omfattende skader, slik at store deler av den nye kirken måtte forskynes med nye materialer. Den ble reist som ei korskirke med vesttårn. Kirken har vestportal i skip og tårn og søndre tverrarm har sørportal. Vestre korsarm og tårnet har tofløyede utadslående fyllingsdører. Søndre tverrarms portal fikk tofløyede vippedører under restaureringen på 1920-tallet. Den tofløyede fyllingsdøren, som nå sitter i våpenhuset fra 1920-årene foran portalen, er trolig flyttet dit fra søndre tverrarm. Kirkerommet er ca. 24 meter langt fra øst- til vestgavlen, mens tverrarmene utgjør ca. 16 meter i bredde fra nord- til sørveggen. Man har antatt at årsaken til at kirken ble såvidt stor har sammenheng med at jernverket ble satt i drift på gården Bergs grunn på 1750-tallet. Innvielsen etter gjennoppbyggingen (og utvidelsen) var ferdig den 23. september 1761.

Gravkapellet fra 1938

Lunder kirke har blitt restaurert en rekke ganger, bl.a. ble takene reparert i 1840-årene og større rastaureringsarbeider utført på 1880-tallet og i årene 1922–1924. Etter ombyggingen på 1880-tallet fikk østre og vestre tverrarm ett stort vindu i hver langvegg, mens tverrarmenes gavlvegger fikk et noe større vindu. Det hadde midtpost og trekantavdekning oventil. Ved denne ombyggingen fikk også kirken åpen takstol uten himling. Mye tyder også på at kirkens størrelse ble noe redusert under denne ombyggingen. Arkitekt var Henrik Nissen. Restaureringen på 1920-tallet ble utført etter planer av arkitekt Ole Stein. Da ønsket man å rekonstruere den hvelvede himlingen fra tidligere, men det endte med at det ble lagt vannrett himling under loftsbjelkene. Mellom vegg og himling er det en høy taklist med kraftig hulkil. Kirken fikk blant annet et nytt plankegulv i øst-vest retning. Den ble også omfattende malt innvending av Domenico Erdmann, som ga den dagens karakteristiske himmellignende utseende.

Gravkapellet

Gravkapellet ble innviet 14. april 1938 og var tegnet av arkitekt Ole Stein, som også gjorde tegningene for restaureringen som fant sted på 1920-tallet. Gravkapellet er plassert ved den søndre inngangen til kirkegården og brukes i dag blant annet til konfirmasjonsundervisning og annen kirkelig møtevirksomhet.

Interiør og inventar

Fra interiøret i Lunder

Fra interiøret i Lunder kirke

Korstoler på sørveggen i koret

Skip, tverrskip og koret har flat himling som er rikt dekorert med himmellignende skyer. Fargene innvendig er holdt i blått og lys blågrått. Skip og tverrskip har panelte vegger som er malt i en lys blågrå farge, og benker i tre, som trolig er fra 1884, som er malt i blått.

Kirkeskipene som henger fra taket er to praktfulle tremasta fullriggere, den ene forært kirken i 1725 (muligens også den andre). På fjelen i akterspeilet står det: «Tabitha Christinana Andersdatter» på den ene skuta. Denne henger i krysningspunktet mellom kirkens skip og tverrskip. Den andre skuta henger i krysningspunktet mellom tverrskipet og koret.

Oljemaleriene på de panelte innerveggene er gjort på lerret. Anders Bugge mener at de kan stamme fra siste halvdel av 1700-tallet, men kunstneren(e) er ukjente. Maleriene ble funnet på kirkeloftet under restaureringsarbeider i kirken og var i svært dårlig forfatning. De ble restaurert og satt i ramme, for siden å bli plassert på kirkeveggene. Motivene omfatter kjente faser fra Kristi liv, men Åpenbaringen manglet. Ringeriksmaleren Morten Strømsodd fikk i oppdrag å fullføre et maleri med dette motivet. Dette henger nå på sørveggen i skipet, der det kompletterer rekken av malerier om Kristi liv.

Alteret er fra 1884 og altertavlen fra 1716. Tavlen ble gjort av Nicolay Larsen Borg fra Christiania. I 1723 ble altertavlen forsynt med fire evangelister, gitt av Daniel Ramus i Norderhov, men evangelistene er forsvunnet. De skal ha vært i alabast.

Den ble forskynt med et postament under flyttingen til nytt kirkested, gjort av Hans Snekker fra Ringerike. I 1727 får altertavlen også to store utskårne og forgylte engler, trolig de som i dag kan sees ytterst på frisen. Altertavlen var opprinnelig uten staffering. I 1722 ble det anskaffet et bilde av «Nattværden», gjort av Claus Schavenius i Christiania. Det ble satt i tavlen i en ramme av brede bord. I 1727 ble altertavlen staffert av Jens Høyland fra Hokksund. I 1884 ble den overmalt og et nytt maleri som framstiller Jesu korsfestelse ble satt inn. Det ble gjort av C. Brun. I 1921 blir også altertavlen restaurert av Domenico Erdmann.

Prekestolen, som står på nordveggen i korskillet, er sekskantet og ble laget i 1707. Oppgangen fra 1710 hadde opprinnelig dør (borte). De seks fagene i stolen har hver sin store fylling med rammeverk. Stolen står også på en sekskantet kraftig innkledd fot. Den ble fargerestaurert i 1924, av Domenico Erdmann. Himlingen, som er oktogonal, over prekestolen og oppgangen ble malt i 1927.

Døpefonten er fra 1600-tallet og ble iflg. regnskapene fra 1708 forært kirken av Anders Christensen (1673–1747), som var født på gården Frøyshov i Hole. Den er oktogonal i formen og har rette sider. Dekor fra 1600-taller finnes fortsatt på tre av de åtte sidene. De andre fem sidene kan være malt av Jens Høyland i 1727. I dag benytter imidlertid kirken en døpefont av nyere dato, trolig fra ombyggingen i 1884.

Korstolene er gjort i vakkert utskåret treverk og har blått ullstoff med dekorasjoner på sete og i ryggstø. Tre av stolene står plassert under korvinduet på sørveggen, mens de andre tre står under korvinduet i nordveggen. Det er usikkert når stolene ble laget. Også korvinduene er dekorerte.

Orgelet ble opprinnelig gitt i gave av Erik Ellingsen Lundesgaard i 1806. Det skal ha blitt bygget av orgelbygger Christian Engelstad på Toten, men det verserer også en versjon som sier at det ble bygget av Erik Ellingsen Lundesgaard i 1830. Dette kan imidlertid være en forveksling, siden orgelet ble reparert dette året. Sønnen til Erik var organist i kirken i perioden 1830–1860. Orgelet skal også ha blitt restaurert i 1924 og flyttet til søndre tverrarm. I dag står det imidlertid et nytt og mye større orgel i kirken, som er plassert på galleriet. Det er et mekanisk sløyfeorgel, bygget av den norske orgelbyggeren Eystein Gangfløt, Fredrikstad, i 1979. Deler av det gamle orgelet er plassert på ei ramme og henger på østveggen i det søndre tverrskipet.

Kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn ved Tønsberg. Den ene i 1855 og den andre i 1886. Opprinnelig ble den ene klokken gitt i gave av Tordenskjold (også kjent som Peter Wessel) til kirken. Den skal tidligere ha vært skipsklokke ombord en skip som ble kapret. Klokken sprakk imidlertid under ringing i 1885 og ble sammen med en annen sprukket klokke sendt til omstøping hos O. Olsen & Søn, som i 1886 hadde gjort ei klokke av de to sprukne.

Kirkegården

Kirken har kirkegård med leggplass på stedet, og det er tilsatt egen prest i sognet. Kirkegården er utvidet mot sør og øst en rekke ganger, blant annet i 1850, 1907, 1936 og 1965. Rundt kirkegården ble det satt opp et steingjerde i perioden 1965–1971, gjort av Oluf Halkinrud. Kirkegården har innganger i vest (hovedinngang), sør og nord. Det er dessuten opparbeidet en parkeringsplass for biler på vestsiden av Strømsoddbygdveien, rett ovenfor kirkegårdens vestre inngang.

Annet

Kirkene på Ringerike tilhører Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme. Sokneprest er Kai Helge Reinertsen, som også er sokneprest i Veme kirke.

Eksterne lenker

• Lunder menighet, fakta fra Den norske kirke
• Lunder kirke. Norges kirker. Publisert 1986
• (no) «Lunder kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.