Hopp til innhold

Tiende slaget ved Isonzo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tiende slaget ved Isonzo
Konflikt: Italiafronten under første verdenskrig

Frontområdet under slagene ved Isonzo til høyre i kartet
Dato12. mai8. juni 1917
StedKras-platået, De julianske alpene
45°58'N 13°39'Ø
ResultatNoen mindre italienske erobringer
Stridende parter
Italias flagg ItaliaØsterrike-Ungarns flagg Østerrike-Ungarn
Kommandanter og ledere
Italias flagg Luigi Cadorna
Italias flagg Hertugen av Aosta
Østerrike-Ungarns flagg Svetozar Borojević von Bojna
Styrker
400 000 mann200 000 mann
Tap
35 000 drept
115 000 sårede
17 000 drept
58 000 sårede
Italiafronten
Isonzo 1Isonzo 2Isonzo 3Isonzo 4Isonzo 5TrentinoIsonzo 6Isonzo 7Isonzo 8Isonzo 9Isonzo 10OrtigaraIsonzo 11CaporettoPiaveVittorio Veneto

Tiende slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 12. mai og 8. juni 1917 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det tiende av tilsammen tolv slag ved Isonzo.

Den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna hadde væt ansvarlig for alle de ni forutgående slagene, hvor Italia ikke hadde lyktes med noe større gjennombrudd. Cadorna var også klar over at sannsynligheten for at Tyskland engasjerte seg på dette frontavsnittet ble stadig større etter hvert som at Østerrike-Ungarn ble stadig svakere.

Som de foregående slagene, var også det niende slaget et italiensk forsøk på å utvide erobringene fra det sjette slaget i august samme år.

Den italienske angrepstryken besto av 38 divisjoner, mot bare 14 østerriksk-ungarske divisjoner. Igjen endret italienerne taktikk, fra konsentrerte, målrettede angrep i de tre siste angrepene, til igjen å angripe på bred front som i de første slagene. I det tre siste slagene hadde den italienske målsettingen vært å utvide brohodet ved Gorizia, denne gangen vendte de tilbake til Kras-platået sørøst for Gorizia og forsøkte et gjennombrudd mot Trieste. Et annet mål var å nå Vipavadalen.

De italienske styrkene hadde innledningsvis suksess, og var rundt 15 km fra Trieste, ved kystbyen Duino. en 3. juni ble det igangsatt en støtte østerriksk-ungarsk motoffensiv som gjorde at italienerne måtte trekke seg tilbake til omtrent de samme posisjoner som før slaget.

Det var også kamper i De julianske alpene, hvor de østerriksk-ungarske styrkene styrket sine posisjoner i Vršič-området.

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata