Andre slaget ved Isonzo
Andre slaget ved Isonzo | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Italiafronten under første verdenskrig | |||||||
Frontområdet under slagene ved Isonzo til høyre i kartet | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Italia | Østerrike-Ungarn | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Luigi Cadorna Hertugen av Aosta | Franz Conrad von Hötzendorf Svetozar Borojević von Bojna | ||||||
Styrker | |||||||
260 bataljoner 840kanoner | 130 bataljoner 420kanoner | ||||||
Tap | |||||||
42 000 drepte eller sårede | 45 000 drepte eller sårede[1] |
Italiafronten | |
---|---|
Isonzo 1 – Isonzo 2 – Isonzo 3 – Isonzo 4 – Isonzo 5 – Trentino – Isonzo 6 – Isonzo 7 – Isonzo 8 – Isonzo 9 – Isonzo 10 – Ortigara – Isonzo 11 – Caporetto – Piave – Vittorio Veneto |
Andre slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 18. juli og 3. august 1915 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det andre av tilsammen tolv slag ved Isonzo.
Etter nederlaget i det første slaget to uker tidligere, ønsket den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna å gjøre et nytt forsøk, denne gangen med tyngre artilleristøtte.
Cadornas taktikk var enkel og krevende, etter et kraftig artilleribombardement skulle hans styrker rykke fram på bred front mot de østerrikske skyttergravene for å innta dem etter å ha forsert piggtrådsperringene. Det utilstrekkelige italienske utstyret opphevete imidlertid det italienske tallmessige overtaket.
Over Kras-platået var det en rekke mann-mot-mann kamper, med bruk av bajonetter, sverd, kniver og forskjellige typer skrapmetall og avfall medførte store tap på begge sider.
25. juli okkuperte de italienske styrkene Cappuccio-skogen sør for San Michele-fjellet som ikke er særlig høyt, men ga kontroll over det østerrikske brohodet sør for Gorizia. Gjennom et desperat motangrep fra østerrikske styrker greide de å gjenerobre fjellet.
I den nordlige sektoren, i De julianske alpene, lyktes det italienerne å innta Monte Rosso (Batognica) over Kobarid, noe som senere skulle vise seg viktig i de senere slagene.
Slaget døde ut av seg sev etter som styrkene gikk tom for ammunisjon. Tapene for de tre ukene var svært høye på begge sider.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bihl, Wolfdieter (2010). Der Erste Weltkrieg 1914-1918: Chronik, Daten, Fakten. Vienna.
Videre lesning
[rediger | rediger kilde]- Macdonald, John, and Željko Cimprič. Caporetto and the Isonzo Campaign: The Italian Front, 1915-1918. Barnsley, South Yorkshire: Pen & Sword Military, 2011. ISBN 9781848846715 OCLC 774957786
- Schindler, John R. (2001). Isonzo: The Forgotten Sacrifice of the Great War. Praeger. ISBN 0275972046. OCLC 44681903.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- FirstWorldWar.Com: Isonzo-slagene, 1915-17 hos FirstWorldWar.com
- Kart over slagmarken ved den italienske fronten hos FirstWorldWar.com
- De 11 Isonzo-slagene
- Fredsmarsjene med Soča Region-stiftelsen. Stiftelsen bevarer, restaurerer og presenterer den historiske og kulturelle arven etter første verdens krig i områdene ved Isonzo-fronten for studie-, turist- og undervisningsformål.
- The Kobarid Museum Arkivert 19. november 2007 hos Wayback Machine. (engelsk)
- Društvo Soška Fronta (slovensk)
- Pro Hereditate – omfattende side (engelsk, italiensk, slovensk)