Slaget om Kolubara

Slaget om Kolubara
Konflikt: Serbiafelttoget av Balkanfronten under første verdenskrig
Et kart som viser den tredje invasjonen til Østerrike-Ungard inn i Serbia i november–desember 1914.
Dato 16. november – 16. desember 1914 Sted Elven Kolubara, Kongedømmet Serbia Resultat Avgjørende seier til Serbia
Stridende parter
Østerrike-Ungarn	Serbia
Kommandanter og ledere
Oskar Potiorek Liborius Ritter von Frank	Radomir Putnik Živojin Mišić Stepa Stepanović Pavle Jurišić Šturm Miloš Božanović
Styrker
450 000	400 000
Tap
30 000 falne 173 000 sårede 70 000 tilfangetatt	22 000 falne 91 000 sårede 19 000 savnet eller tilfangetatt

Serbiafelttoget
Cer  • Drina  • Kolubara  • Morava Ovče Pole  • Kosovo  • Mojkovac

Slaget om Kolubara (serbisk: Kolubarska bitka, Колубарска битка; tysk: Schlacht an der Kolubara) ble utkjempet mellom Østerrike-Ungard og Serbia i november og desember 1914, i løpet av Serbiafelttoget under første verdenskrig. Det startet den 16. november når østerriksk-ungarerne under kommandoen av Oskar Potiorek nådde elven Kolubara under deres tredje invasjon av Serbia det året, etter å ha hærtatt den strategiske byen Valjevo og tvunget Den serbiske hær til å foreta en rekke tilbaketrekninger. Serberne trakk seg tilbake fra deres hovedstad, Beograd, den 29. og 30. november, som gjorde det mulig for Østerrike-Ungarn å hærta det. Den 2. desember kontret overraskende den serbiske hæren langs fronten. Valjevo og Užice ble tatt tilbake av serberne den 8. desember og styrkene til Østerrike-Ungarn trakk seg tilbake til Beograd, som den 5. armekommandøren Liborius Ritter von Frank syntes var uholdbart. Styrkene til Østerrike-Ungarn overga byen mellom den 14. og 15. desember og trakk seg tilbake inn i Østerrike-Ungarn, noe som gjorde at serberne kunne gjeninnta sin hovedstad den påfølgende dagen.

Både Østerrike-Ungarn og Serbia hadde tunge tap, med mer enn 20 000 døde på begge sider. Tapet ydmyket Østerrike-Ungarn, som hadde håpet å okkupere Serbia før 1914 var omme. Den 22. desember ble Potiorek og von Frank tatt fra sine respektive kommandoer og de 5. og 6. armeer ble slått sammen til en samlet 5. arme bestående av 95 000 menn.