Hopp til innhold

Slagene ved Isonzo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettene med elvene Isonzo og Vipava rundt Gorizia er den viktigste passasjen fra det nordlige Italia til Sentral-Europa

Slagene ved Isonzo, eller slagene ved Soča ved en serie på tolv slag mellom Italia og Østerrike-Ungarn ved elven Isonzo ved den østlige delen av Italiafronten under første verdenskrig. Slagene ble utkjempet mellom juni 1915 og november 1917, og sto i den delen av området som i dag er en del av Slovenia, men også i dagens Italia.

Bakgrunn – områdets betydning

[rediger | rediger kilde]
Frontlinjen under Isonzoslagene 1915-1917
Italiafronten
Isonzo 1Isonzo 2Isonzo 3Isonzo 4Isonzo 5TrentinoIsonzo 6Isonzo 7Isonzo 8Isonzo 9Isonzo 10OrtigaraIsonzo 11CaporettoPiaveVittorio Veneto

Da første verdenskrig brøt ut i 1914 hadde Italia siden 1882) tilhørt Sentralmaktene, sammen med Tyskland og Østerrike-Ungarn. Til tross for dette, erklærte landet seg for nøytralt i krigen, men begge parter la et stort press på Italia for å få det til å slutte seg til deres side i krigen. Italia sluttet seg til Ententemaktene mot Sentralmaktene og håpet gjennom dette få tilbake provinsene Trentino, Sør-Tirol, Istria med havnebyen Trieste og Dalmatia. Dette var områder landet hadde rivalisert med Østerrike-Ungarn om siden Wienerkongressen i 1815 etter Napoleonskrigene. I Londonavtalen av 26. april 1915 gikk Italia over til Ententemaktene og fikk her støtte i sine territorielle krav.

3. mai fordømte Italia sentralmaktene og startet mobilisering og andre krigsforberedelser, til tross for at deres væpnede styrker var utkjørt og lav motivert etter Den italiensk-tyrkiske krig om Libya i årene 1911 og 1912). 23. mai 1915 ble det erklært krig mot Østerrike-Ungarn. Krigserklæring mot Tyskland ble ikke erklært før 28. august 1916. Dette førte til harde kamper om områder som var nesten umulig å erobre og senere kunne holde.

Grensen mellom Østerrike-Ungarn og Italia gikk hovedsakelig gjennom Alpene, så selv om det var kamper mellom disse to landene i alle grenseområder helt bort til Sveits, gjennom blant annet Trentino og Dolomittene, var den viktigste krigsskueplassen som også medførte de største tapene, langs Isonzo og videre ned til Adriaterhavet hvor terrenget gjorde krigshandlinger mer mulig. Italias militære øverstkommanderende var Luigi Cadorna som mente at det bare var ved Isonzo at krigen kunne vinnes. På den østerrikske-ungarske siden var Svetozar Borojević von Bojna øverstkommanderende på Isonzofronten, underlagt generalstabssjefen Franz Conrad von Hötzendorf.

Østerrikske-ungarske forsyninglinje over Vršič-passet i oktober 1917

Det var i praksis kontinuerlige kamper i området, slik at antall slag kan diskuteres. Særlig det siste var det kraftigste.

Slagene ved Isonzo kan sorteres til de følgende slagene:

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]