Hopp til innhold

Sykkelvennlig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carfree Juist, Germany
Bilfritt område i Juist, Tyskland

Sykkeltilrettelegging[1] er utforming og tiltak som gjør det enklere, attraktivt og tryggere å sykle i trafikken. Viktige faktorer inkluderer byplanlegging, sykkelveger, parkering og garderobefasiliteter. Stigma mot folk som sykler og frykt for å sykle har blitt rapportert som en barriære mot klimavennlig transport som må forstås fullt ut dersom man skal fremme en sykkelvennlig kultur.[2]

Parkering og fasiliteter

[rediger | rediger kilde]

Syklistenes Landsforening har en sertifiseringsordning kalt «sykkelvennlig arbeidsplass» hvor arbeidsplasser kan få rådgivning om sykkelvennlig tilrettelegging,[3] inkludert trygg sykkelparkering, garderobe, tørkeskap og mekkeplass, hvilket legger til rette for sykling som klima- og miljøansvarlig pendling.[3] I 2021 ble Universitetet i Bergen sertifisert som Norges første sykkelvennlige universitet.[4] Miljøpakken i Trøndelag har også hatt sin egen kvalifisering av sykkelvennlige arbeidsplasser.[5]

Byplanlegging

[rediger | rediger kilde]

Det offentlige veinettet sin utforming, bygging og forvaltning har en betydelig innvirkning på nytten og sikkerheten til sykkel som transportmiddel. Folk foretrekker å komme seg raskt dit man skal, og byplanlegging og reguleringsplaner kan påvirke dette ved plassering av skoler, butikker, kollektivknutepunkter og andre reisemål innenfor rimelig sykkelavstand fra områdene der folk bor. I 1990 vedtok Nederland retningslinjer som spesifikt begrenser utvikling av infrastruktur som tiltrekker annen trafikk til en destinasjon dersom destinasjonen allerede er lett tilgjengelig for ikke-bilister.[6]

Sykkelinfrastruktur

[rediger | rediger kilde]
Destinations of CS7 in the style of a tube line, on a large upright sign.
Skilt for sykkelstamveg («sykkelmotorveg») ved utgangen av en tunnelbane i Colliers Wood , London

Sykkelinfrastruktur inkluderer sykkelveger, kart, skilt, signaler, beskyttede kryss og sykkelparkering. God utforming av kryss og knutepunkter kan minske konfliktnivået mellom syklister og andre trafikanter[7] og forebygge sykkelraseri (fra, mot og mellom syklister og andre trafikanter). Bilister vil gjerne ha god flyt mens syklister ønsker å føle seg trygge,[8] og grunnet hastighetsforskjeller kan delt veg mellom syklister og bilister være problematisk.[9] I 2023 som respons på Statens vegvesen sin holdningskampanje hvor ulike trafikantgrupper blir fremstilt i «parterapi» uttalte generalsekretær i Syklistenes Landsforening Eline Oftedal at den beste løsningen på lang sikt er «skilsmisse», altså å skille ulike typer trafikk som fotgjengere og syklister, syklister og bilister, og syklister og busser,[10] for å unngå konflikt.[11]

Trafikklys for syklister i Kina

Fordeler med sykkelvennlige samfunn

[rediger | rediger kilde]

Økt fysisk aktivitet som sykling kan forbedre innbyggernes helse, særlig med tanke på reduksjon av fedme og livsstilsykdommer.[12] Byer med bedre sykkelruter har en høyere prosentandel sykkelpendlere.[13] Studier har vist at selv moderate økninger i fysisk aktivitet kan ha en betydelig effekt på helsen, og sykling til jobb har vist seg å redusere dødeligheten med så mye som 40%.[14]

Bilkjøring kan i en del tilfeller erstattes med sykling. Biler kan oppfattes å gi økt mobilitet og bekvemmelighet for de reisende, men har også høye kostnader forbundet med skatter, forsikringer, drivstoff, vedlikehold, veibygging og reparasjoner, samt at de bidrar til luftforurensning. Når infrastrukturen er lagt til rette for at man kan velge mellom både bil og andre former for reise reduserer det samfunnets avhengighet av bil og muliggjør mer effisient transportvalg og arealbruk.[15]

Klimagassutslippene kan reduseres ved å sykle til skole og jobb i stedet for å kjøre bil. Ifølge Framtiden i våre hender utgjør nordmenns personbiltrafikk 9% av norske klimagassutslipp.[16]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Oslostandarden for sykkeltilrettelegging - Oslo kommune - Bymiljøetaten - 2017-02-27» (PDF). 
  2. ^ «Fear of Cycling 01 - Essay in five parts by Sociologist Dave Horton». Arkivert fra originalen 3. oktober 2022. Besøkt 17. juni 2023. 
  3. ^ a b «Bli en Sykkelvennlig arbeidsplass». Syklistforeningen. Besøkt 17. juni 2023. 
  4. ^ «UiB er Norges første sykkelvennlige universitet | Universitetet i Bergen (UiB)». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 17. juni 2023. 
  5. ^ «Hva er sykkelvennlig arbeidsplass?». Sykkelvennlig arbeidsplass. Besøkt 17. juni 2023. 
  6. ^ Legislative Tools for Preserving Town Centres and Halting the Spread of Hypermarkets and Malls Outside of Cities: Land Use Legislation and Controls of Conflicts of Interest in Land Use Decision Making, by Ken Baar, Ph.D. Institute for Transportation and Development Policy, New York NY 10001, 2002
  7. ^ «Gatebruksplan for Midtbyen: Delrapport 2 | Sykkel» (PDF). 
  8. ^ Redaksjon, Broom (24. juli 2018). «Det er 340 av dem på norske veier - og de virker». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 17. juni 2023. 
  9. ^ Hembrow, David. «Road rage on Dutch roads». Besøkt 17. juni 2023. 
  10. ^ «Her kan du sykle byen på tvers». KlimaOslo.no. 17. juli 2019. Besøkt 17. juni 2023. 
  11. ^ Lie, Kari (6. juni 2023). «reagerer på statens vegvesen kampanje syklister». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 17. juni 2023. 
  12. ^ Russell P Lopez and H Patricia Hynes. Obesity, physical activity, and the urban environment: public health research needs. Environmental Health: A Global Access Science Source. Vol. 5, pg. 25, 2006.
  13. ^ Arthur C. Nelson and David Allen. If You Build Them, Commuters Will Use Them: Association Between Bicycle Facilities and Bicycle Commuting. Transportation Research Record: Journal of the Transportation Research Board. Vol.1578, pg. 79-83, 1997.
  14. ^ Lars Bo Andersen, Peter Schnohr, Marianne Schroll and Hans Ole Hein. All-Cause Mortality Associated With Physical Activity During Leisure Time, Work, Sports, and Cycling to Work. Arch Intern Med, Vol. 160, pg. 1621–1628, 2000.
  15. ^ Todd Litman Felix Laube. Automobile Dependency and Economic Development. Victoria Transport Policy Institute. 2002.
  16. ^ «Reis klimavennlig til jobben». Framtiden i våre hender (på norsk). Besøkt 17. juni 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sykkelvennlig&oldid=24516779»