Sykkeltrygghet

Syklist som har blitt påkjørt av bil

Sykkelveg adskilt fra fotgjengere og bilister i Amsterdam. Sykling i Nederland er utbredt og trygt på grunn av sammenhengende vegdesign som skiller sykkeltrafikk fra andre trafikanter.

Sykkeltrygghet er bruk av trafikksikkerhet for å redusere risiko forbundet med sykling. Risiko kan defineres som antall hendelser som oppstår for en gitt mengde sykling. Syklisters oppførsel og rammevilkårene deres er heftig omdiskutert, for eksempel hvilke typer sykkelinfrastruktur som er tryggest for syklister og fotgjengere. Fordelene ved å følge trafikklover og bruke sykkellys om natten er mindre kontroversielle. Bruk av sykkelhjelm kan redusere sjansen for hodeskade i tilfelle en kollisjon.

De fleste dødsulykker på sykkel skjer som følge av kollisjon med motorkjøretøy. Studier i flere land har funnet ut at sjåførene har skyld i mesteparten av disse ulykkene.

Til tross for at sykkelulykker har komplekse årsaker har risikoen for sykkelulykker vist seg å være lavest på adskilte landevegssykkelfelt og -ruter. Høyere risiko er assosiert med sykling på flerbruks ikke-adskilte anlegg uten dedikert sykkelinfrastruktur (altså fortau, gang- og sykkelveg, umerkede veger). Større gjennomfartsveger har også vist seg å være farligere for syklister enn mindre veger.

Kollisjoner

Årsakene til krasj varierer i henhold til lokale forhold. Vegforhold, vær, hastighet, bremser, synlighet, fotgjenger-, sykkel- og biltrafikk, berusning og distrahert kjøring er viktige faktorer. En analyse fra OECD i 2017 viste at risikoen ved sykling i utviklede land hadde gått jevnt nedover se siste 25 årene.

Mange sykkelulykker rapporteres ikke, og kommer derfor ikke med i offisiell statistikk. Av ulykkene som registreres er det også en skjevhet mellom ulike typer kollisjoner som vises i offisielle data (forskjeller i politi-, sykehus- og forsikringsdata). En internasjonal undersøkelse om underrapportering av de alvorligste sykkelkollisjonene fant rapporteringsrater mellom 0% (Israel) og 35% (Tyskland). Det er også kjent at kollisjoner hvor et motorisert kjøretøy ikke er involvert, altså ulykker mellom syklister og fotgjenger eller mellom syklister, har lavere sjanse for å bli politianmeldt. Selv kollisjoner med lav alvorlighetsgrad (inkludert de som ikke resulterer i tur på legevakten) kan medføre betydelige kostnader og langsiktige skader.

Sykling i blindsoner kan være medvirkende årsak til kollisjoner med lastebiler, biler, fotgjengere eller andre syklister.

Farlige langsgående slisser på et avløpsrist hvor syklister kan sette fast hjulene

Farer

Syklister demonstrerer sikker forbikjøringsavstand med bruk av flytepinner av skum som varselpinner

Farer for syklister inkluderer:

• Sjåfører som ikke klarer å se eller forutse syklister. Dette skjer spesielt i vegkryss der syklister ofte blir tvunget til å sykle i sykkelfelt på høyre siden (i land med høyrekjøring), og dermed blir lite synlige for andre trafikanter i rundkjøringen. Store busser og lastebiler er spesielt farlige siden på grunn av lengde og blindsone, og syklisten kan falle under og bli klemt av hjulene på motorvognen. (Noen lastebiler er utstyrt med sidebeskyttelse for å hindre at syklister skal komme inn under).
• Døring: Når en kjøretøydør åpnes og en syklist kolliderer med døren. Dette er assosiert med gateparkering på utsiden av sykkelfelt og innsiden av fortauskanten, eller når man sykler mellom parkerte kjøretøy, eller filtrerer saktegående kø. Syklister kan beskytte seg mot døring ved å sykle utenfor dørsonen og aldri rett ved siden av parkerte biler (altså holde seg godt uti bilvegen).
• Å sette hjulet fast i uregelmessigheter i vegbanen, for eksempel store hull i vegen, jernbaneskinner, langsgående avløpsrist, ekspansjonsfuger på broer eller velte på grunn av høye kantsteiner. Dette kan føre til at sykkelen bråstopper mens syklisten går over styret, eller kan føre til at hjulet beveger seg i en annen retning enn resten av sykkelen slik at man velter sidelengs.
• Filtrering er lovlig og ofte nødvendig, men filtrering forbi stanset trafikk kan resultere i kollisjoner med kjøretøy som kjører inn eller ut av et vegkryss eller svinger. Møtende sykler vil kanskje ikke være synlige for sjåfører hvis andre kjøretøy som har stoppet hindrer dem fra å se syklister inntil siste øyeblikk.
• Sykling i regn eller snø kan redusere sikten betydelig hvis man bruker briller eller vindskjerm siden disse er uten vindusviskere
• Fall sidelengs på grunn av at det går for sakte eller at man bærer en tung og ubalansert last
• Fall på grunn av manglende veggrep på glatte overflater, for eksempel is, gjørme, brostein, kumlokk eller jernbanespor
• Trafikksinne: Noen bilsjåfører prøver å "straffe" syklister for det de oppfatter som egoistisk oppførsel ved å hindre de unødig eller passere for for tett, tute eller skjære skarpt inn når de kjører forbi. I Storbritannia fører slik kjøring til rettsforfølgelse hvis syklisten sender inn en video.

Syklister er ellers utsatt for alle de samme typer kollisjoner som kjøretøy. Til sammenligning har syklister ofte lavere hastighet, men mangler til gjengjeld sikkerhetsbur av metall som biler har.

Vegdesign

Historie

I 1940-årene var briten Herbert Alker Tripp ved London Metropolitan Police en talsperson for trafikktekniske løsninger som både letter passasjen av trafikk gjennom gatene, men også beskytter sårbare trafikanter. I hans bok Town Planning and Road Traffic hevdet han at fotgjengerskader kunne elimineres dersom de ble skilt fullstendig fra biltrafikken.

På samme måte har det vært tatt til orde for at syklister skal skilles fra øvrig trafikk, særlig på hovedfartsveger, og der det er gjort har det redusert den totale risikoen. I Irland i 1970-årene resulterte overgang til brede vegskuldre mellom byer i 50% nedgang i ulykker. I Danmark har man også funnet ut at separate sykkelveger fører til en reduksjon kollisjoner på landevegen.

Nederland

I 1970-årene gikk nederlenderne ut i gatene for å protestere mot det store antallet barnedødsfall på vegene. Noen år ble over 500 barn drept i bilulykker i Nederland. Denne protestbevegelsen ble kjent som Stop de Kindermoord (bokstavelig talt "Stopp barnemordet" på nederlandsk). Sammen med oljekrisen 1973–1974 var dette med på å endre nederlandsk politikk til å begrense motorkjøretøy og rette fokus mot sykkel for å gjøre byene tryggere, menneskevennlige og beboelige.

I dag er sykling som transportmåte svært vanlig i Nederland, og 36% oppgir sykkelen som hovedtransportmiddelet på en vanlig dag, mens bil står for 45% og offentlig transport for 11%. Sykling blir valgt som transportmiddel på 27% av alle reiser på landsbasis.

Den høye andelen sykkelreiser er gjort mulig av flat topografi, utmerket sykkelinfrastruktur med sykkelstier, sykkelveger, beskyttede vegkryss, rikelig med sykkelparkering og ved å gjøre sykkelruter kortere, raskere og mer direkte enn bilruter.

USA

Bekymring for nasjonal folkehelse og ønske om aktiv transport har inspirert amerikanske stater og kommuner til å revurdere dagens trafikkteknikk. I 2014 gikk en video laget av spillutvikleren Nick Falbo viralt, og beskyttede vegkryss etter nederlandsk stil fikk stor interesse hos amerikanske byplanleggere. I 2015 ble Davis i California, Salt Lake City i Utah og Austin i Texas de tre første amerikanske byene med beskyttede kryss.

Skilt som advarer syklister om nedsenkede jernbanespor i Dunedin, New Zealand

Skilt og signaler for sykler og kjørende i et vegkryss i New York City

Utstyr og strategier

Hjelm

Utdypende artikkel: Sykkelhjelm

Brostein er utrygt og ubehagelig å sykle på, og derfor lite sykkelvennlig

Hjelmbruk er ikke påbudt i de fleste land til nyttesykling, men er påkrevd i de fleste sykkelritt. Det kan bidra til å forhindre hodeskader ved kollisjon, men påbudt hjelmbruk har også vist seg å motvirke sykling. Ironisk nok gjør dermed hjelmpåbud på et makronivå at sykling blir mindre utbredt, og derigjennom mindre trygt.

Bruk av refleks på gjør en sykkel mer synlig ved lite lys

Lys

Utdypende artikkel: Sykkellys

Frontlykt og baklys kan være montert på sykkelen for sykling på veg, eller på syklistens hjelm for sykling i terreng. Lykten bør belyse vegen godt, men skal ikke blende andre trafikanter. Sykkellys kan være batteridrevet med engangsbatteri eller oppladbart batteri, eller drevet eller ladet av dynamo som produserer elektrisk energi hjulenes roterer.

Lydsignal

Utdypende artikkel: Sykkelbjelle

Ringeklokker eller andre lydsignaler er påbudt i Norge og de fleste andre land.^{[trenger referanse]}

Tid på dagen

Å unngå å sykle i eller rundt skumring (halvmørket etter solnedgang) er en måte å redusere antallet alvorlige sykkelulykker på. Flertallet av dødelige ulykker mellom bil og sykkel skjer mellom kl. 18:00 og 21:00, sannsynligvis på grunn av lite lys eller lav sol, kombinert med at trafikken fortsatt er tung, særlig på ukedager.

Fortetting og antall syklister

En studie fra 2024 av amerikanske byer med lignende befolkninger fant at byer med tettere bykjerner og høyere sykkelfrekvens hadde lavere dødstall for biler og fotgjengere.

Opplæring

Barn trener som ferdigheter ved å sykle slalom

Opplæring av syklister

Det finnes gode atferdsmodeller for å aktivt håndtere risikoen av andre trafikanter. Ved sykling på bilveg hevder enkelte at gode strategier for syklister er selvsikker sykling og posisjonering i vegbanen. Dette gir syklistene god oversikt over vegen, gjør syklistene mer synlige for andre trafikanter, og gjør at andre trafikanter ikke oppmuntres til unødig risikoatferd. Den britiske sykkeleksperten John Franklin tar til orde for å sykle i midten av kjørefeltet når man skal sykle forbi farer.

Opplæring av bilister og gående

For å unngå døring (som er årsak til mange dødsfall) har det i flere lands føreropplæring blitt tatt inn en teknikk som kalles Dutch reach etter en nederlandsk modell, som går ut på at man lærer å åpne bildører innenfra med hånden lengst fra døren. Dette gjør at man naturlig vender overkroppen bakover og lettere vil se hvis det kommer en syklist bakfra som vil treffes hvis døren åpnes.

Distrahert kjøring som bruk av mobiltelefoner eller hodetelefoner blant bilister, syklister og gående har vært gjenstand for mange diskusjoner og kampanjer.

Trygghet på landeveger

Direkte påkjørsler bakfra med syklister er mer sannsynlig på landlige veger, og vil mest sannsynlig drepe syklisten. Data samlet inn av OECD indikerer at landeveger står for 35% eller mer av dødsulykkene på sykkel i Danmark, Finland, Frankrike, Storbritannia, Japan, Nederland og Spania.

Se også

• Trygg sykkelinfrastruktur, hvordan designvalg for sykkelveger og tilstøtende fortau, gangfelt og bilveger påvirker tryggheten for syklister og fotgjengere
• Sykling på bilveg, sykling i blandet trafikk sammen med biler
• Sykkelinfrastruktur, infrastruktur laget for syklister